Gå til innhold

Hvorfor være ulykkelig, når man kan være lykkelig?


Testosteron

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hvorfor være lykkelig, når man kan være ulykkelig?

Er det dumt å si? Blir lykkelige provosert av dette synspunktet?



Anonymous poster hash: 7ec88...992
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dumt å si? Blir ulykkelige provosert av dette synspunktet?

Jeg syns ikke det er dumt å si det.

Det er vel alltid noe som skjer i livet som kan gjøre en ulykkelig, men det er jo ofte litt hvordan man velger å se på tingene.

Jeg velger bevisst å ha en litt "shit happens" -holdning og at livet går videre og jeg er stort sett alltid glad og lykkelig! :)

Anonymous poster hash: c57e1...8d5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lillelarve

Jeg tenker... at man ikke fullt kan bestemme det selv. Eller, ikke alle. Noen er født eller tvingt en verden med bare elendighet og ikke finner veien ut. For noen er det faktisk ikke en vei ut selv om de ønsker det.

Men jeg som ikke blir tvangsholdt i et forhold (bare sånn f.eks); jeg kan egentlig bestemme selv hva jeg vil gjøre så lenge det ikke er umulig. Jeg kan bestemme meg for å flytte til USA og jobbe med dyr (som er drømmen) og faktisk gjennomføre det. Hvis jeg bare vil.

og hvis noe dårlig skjer, kan jeg velge å se på det med andre øyne. Men det er vel ikke alltid like lett.

det finnes unntak.

edit: skrivefeil

Endret av lillelarve
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en viktig ting å si. Selvsagt kan vi erfare traumer og forferdelige ting i livet som vi ikke kan styre, og da er det lov å falle i kjelleren.

Men utenom dette så er det faktisk vi selv som er herre i eget liv, og vi kan bestemme vår egen lykke ganske mye utfra vår egen holdning og våre egne valg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en viktig ting å si. Selvsagt kan vi erfare traumer og forferdelige ting i livet som vi ikke kan styre, og da er det lov å falle i kjelleren.

Men utenom dette så er det faktisk vi selv som er herre i eget liv, og vi kan bestemme vår egen lykke ganske mye utfra vår egen holdning og våre egne valg.

Det er det jeg også tenker. Det heter jo at man er sin egen lykkes smed, og det er jo ingen som har så stor innflytelse over ens eget liv som en selv. Man vet jo selv hva som gjør man lykkelig og hva som fører til det motsatte, men kanskje grunnleggende ting som ensomhet ikke er så enkelt å gjøre noe med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De som er rammet av grunnleggende ensomhet, veldig vanskelige livssituasjoner eller reelle depresjoner faller nok utenfor målgruppa for den påstanden, ja.

Men ellers, for alle oss vanlige som har en vanlig dose av ups and downs, så tror jeg det du sier er helt riktig. Hvis noen blir veldig provoserte av en slik påstand kan det være fordi du har tråkket på en øm tå ;) For jammen er det mange som insisterer på å se det verste i alt, henge seg opp i bagateller eller gjenta egne negative mønstre om igjen og om igjen. Men sannheten er jo at vår egen innstilling har veldig mye å si.



Anonymous poster hash: 69863...e28
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg også tenker. Det heter jo at man er sin egen lykkes smed, og det er jo ingen som har så stor innflytelse over ens eget liv som en selv. Man vet jo selv hva som gjør man lykkelig og hva som fører til det motsatte, men kanskje grunnleggende ting som ensomhet ikke er så enkelt å gjøre noe med?

For det første, så kan vi anta at folk er som de er, fordi alt er gitt, og vi har ingen innflytelse over det som får atomene til å bevege seg i kroppen vår, alt skyldes input utenfra, og måten "vi" er formet ved fødsel.

På et makronivå, så er det slik at noen mennesker har egenskaper som gjør dem mindre egnet til å takle negative ting fra omgivelsene. Noen er mer nevrotiske, mer utrygge mer redde, mer pinglete osv. Jo mindre bra egenskaper man får, jo mindre bra respons fra omgivelsene. Da er det naturlig å ikke tenke positivt om omgivelsene.

Så svaret er at ikke alle kan være lykkelige. Vi driver uungåelig mot en personlighetstilstand som gis av fysiske lover. De som vil tro på lykke og som generelt er lykkelige, trenger ikke tenke på slikt, for de har det godt allikevel.

Det blir som en preken i kirken. Det er bare påtatte, dumme og overforenklede holdninger som kommer til uttrykk, krampaktig positive taler, som er ment for at de som i utgangspunktet har det bra, skal kunne lukke øynene sine for at andre ikke kan ha det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...