Gå til innhold

Provoserende dumme humanister.


Anbefalte innlegg

Det er ekstremt vanskelig for meg å se hva du egentlig mener med alt dette.

Det er jo åpent og ærlig at du deler det. Hvis du trekker fram de stedene hvor du syns det er mange måter å tolke setningene på, så skal jeg se om jeg kan hoste opp noen eksempler. Men det kan bli litt senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Et system (f.eks et system av takster og lønnsbetingelser) av økonomiske incentiver som skal løse alle problemer og regulere all atferd er sannsynligvis ikke mulig. Blant annet fordi det er vanskelig å se for seg alle eventualiteter og lage regler som fanger dem opp.

Veldig spesielt å se en sosialdemokrat innrømme dette. Det er jo svart på hvitt en innrømmelse om at en regulering for rettferdighet er nødt til å skape urettferdige loopholes, og urimelige incentiver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spesielt å se en sosialdemokrat innrømme dette. Det er jo svart på hvitt en innrømmelse om at en regulering for rettferdighet er nødt til å skape urettferdige loopholes, og urimelige incentiver.

Hva er det som er så spesielt med det? Det er så til de grader gårsdagens nyheter at det er vanskelig å lage regler som treffer der man ønsker at de skal, og at forsøk på å detaljstyre med økonomiske incentiver veldig lett får utilsiktede konsekvenser. Det fins det mange eksempler på. Det er ganske enkelt vanskelig å ta høyde for absolutt alle virkninger et regelverk vil kunne ha.

Folks innstilling til å utnytte regelverket til egen fordel er forøvrig noe som endrer seg over tid. Før var det ofte slik at folk var stolte over å bidra til fellesskapet. "Nullskatteyter" var fortsatt et skjellsord i min tidlige ungdom. Man så ned på dem som manipulerte regnskapene sine og sørget for å gå i null. Alle var fullstendig klar over at det de gjorde var lovlig, teknisk sett, og like klar over at det var misbruk av loven, og rent snylteri av folk som hadde mer enn nok penger fra før, om de ikke skulle stjele fra fellesskapet på toppen av alt. En nullskatteyter ble sett på som en tyv som ikke kunne rammes av loven.

Sånn er det ikke nå lenger. Og som en konsekvens har vi nå et stramt ligningssystem som vet alt om alle.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo åpent og ærlig at du deler det. Hvis du trekker fram de stedene hvor du syns det er mange måter å tolke setningene på, så skal jeg se om jeg kan hoste opp noen eksempler. Men det kan bli litt senere.

Det er eksemplene som er problemet. Kanskje du heller skulle forsøke å ganske enkelt si hva du mener i stedet for å "illustrere" med et fargerikt eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er eksemplene som er problemet. Kanskje du heller skulle forsøke å ganske enkelt si hva du mener i stedet for å "illustrere" med et fargerikt eksempel.

Ok.

Folks holdninger og adferd kommer stort sett ikke av moralsk forståelse.

Folk har holdninger og adferd ut ifra hva de har fordel av sosialt, materielt osv.

Folk lager "prinsipper" for å begrunne og rettferdiggjøre sine ståsteder sosialt. Disse "prinsippene" er stort sett inkonsekvente og lekker som en sil. Folk vektlegger forskjellige "prinsipper" alt ettersom hva de ser passer dem.

Folk lar seg manipulere sosialt av prinsipielle argumenter. Folk tenker da "hva burde jeg mene, og hvem burde jeg holde med, for at de menneskene jeg bryr meg om skal se på meg som en god person, hvem burde jeg holde med for at det skal passe med min innstilling og såkalt moral i andre sammenhenger. Det strekker seg ikke veldig langt, det gjelder stort sett der hvor egeninteressene ikke er sterke. Dvs nede i prioriteringsrekkefølgen. Ellers smis moralen som den passer deg.

Prinsippene folk lar seg manipulere av er ufullstendige og ofte absurde, men grunnet manglende intelligens, så ser ikke folk hvordan de blir lurt. Å appellere til intelligens kan være en måte smarte manipulerende mennesker kan høste støtte for sine syn. De gjør det da ved å lage en kunstig link mellom noe du har interesse av, og noe du ikke egentlig bryr deg om, for så å skape en egeninteresse av å følge denne "moralen." Tankefeilen er at det ikke er noe prinsipp, og at du ikke er garantert gjensidighet når det blir snakk om de sakene hvor du hadde hatt fordel av samme innstilling.

Alt dette unngås om du hele tiden tenker på dine egeninteresser, hvordan du syns det er fordelaktig å omgås mennesker i hverdagen, på jobb, hvem du har interesse av å støtte, hvem det er viktig å sympatisere med, og ikke lar tankerekken besudles av såkalte "prinsipper" og moral.

Endret av slemgutt81
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverdagen min domineres av religiøse mennesker, enten de er kristne som tar stor plass, eller det er humanister som tar stor plass. Alle snakker rosende om seg selv, og sitter pent på den høye hesten sin og snakker om rett og galt. Kristne er det bare å gi opp. Men humanister provoserer meg noe helt for jævlig, rettere sagt de humanistene som er hardcore, tror at dette livet er alt, tror det ikke fins "noe mer." Samtidig går de rundt og skal være moralske rettesnorer. "Det går an å tro på rett og galt selv om man ikke tror på Gud" breker de. Bææææ. Ja, tydeligvis, MEN DET BURDE IKKE GÅ.

Det er jo innlysende hvorfor dette er tull. Hvis verden lar seg beskrive ut ifra generelle prinsipper, og all materie følger fysiske lover - ja, da er vi ikke annet enn en haug klinkekuler av atomer som danner et makroskopisk bilde av et menneske på et tidspunkt, før klinkekulene spres til helvete når du dauer. Si meg, har en klinkekule noe moralsk ansvar for hvilken vei den fyker? Har en haug klinkekuler noen skyld i hva slags nevrokjemiske prosesser som settes igang før et aksjonspotensial dannes, andre klinkekuler flytter på seg, som til syvende og sist får fingeren din til å bevege seg, og trekke av pistolen som ligger i hånda di?

Selvfølgelig kan hverken mening, rett, galt, ingenting folk snakker om i hverdagen, eksistere objektivt når alt bare er klinkekuler. Vi kan ikke noe som helst for en dritt, alt flyter ut til en tilstand av mer uorden i universet, og ingen kan gjøre noe med det. Når en slik konstellasjon som kaller seg menneske, med merkelappen "humanist" finner ut at de skal snakke om rett og galt, så kan det være en forestilling produsert av klinkekulene i topplokket, et slags fenomen, som fungerer som en livsløgn ala vilanden. Et bedrag så du fungere godt i flokken av andre klinkekulemennesker. Så kjære klinkekule-atom-hauger, hadde det ikke vært bedre om vi alle kuttet ut å prate bedragersk til hverandre? "Jeg og de jeg bryr meg om har fordel av x og y." Så kan humanistpisset og alle etikknissene flyte ut i kosmos.

Så for å si det enkelt, du tror det må finnes en større mening enn at vi tilfeldige klinkekuler bare skal leve livene våre på denne ene klinkelulen i universet? Synes det holder i bøtter og spann jeg :)

Og tips til deg, slutt å abonnere på tidsskriftet Astronomi. Du har tydeligvis ikke godt av det. Ta deg en tur i skogen, bruk litt tid sammen med barn eller dyr og drit i alle selvhøytidelige besserwissere du tydeligvis prater litt for mye med....

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ok.

Folks holdninger og adferd kommer stort sett ikke av moralsk forståelse.

Folk har holdninger og adferd ut ifra hva de har fordel av sosialt, materielt osv.

Folk lager "prinsipper" for å begrunne og rettferdiggjøre sine ståsteder sosialt. Disse "prinsippene" er stort sett inkonsekvente og lekker som en sil. Folk vektlegger forskjellige "prinsipper" alt ettersom hva de ser passer dem.

Folk lar seg manipulere sosialt av prinsipielle argumenter. Folk tenker da "hva burde jeg mene, og hvem burde jeg holde med, for at de menneskene jeg bryr meg om skal se på meg som en god person, hvem burde jeg holde med for at det skal passe med min innstilling og såkalt moral i andre sammenhenger. Det strekker seg ikke veldig langt, det gjelder stort sett der hvor egeninteressene ikke er sterke. Dvs nede i prioriteringsrekkefølgen. Ellers smis moralen som den passer deg.

Prinsippene folk lar seg manipulere av er ufullstendige og ofte absurde, men grunnet manglende intelligens, så ser ikke folk hvordan de blir lurt. Å appellere til intelligens kan være en måte smarte manipulerende mennesker kan høste støtte for sine syn. De gjør det da ved å lage en kunstig link mellom noe du har interesse av, og noe du ikke egentlig bryr deg om, for så å skape en egeninteresse av å følge denne "moralen." Tankefeilen er at det ikke er noe prinsipp, og at du ikke er garantert gjensidighet når det blir snakk om de sakene hvor du hadde hatt fordel av samme innstilling.

Alt dette unngås om du hele tiden tenker på dine egeninteresser, hvordan du syns det er fordelaktig å omgås mennesker i hverdagen, på jobb, hvem du har interesse av å støtte, hvem det er viktig å sympatisere med, og ikke lar tankerekken besudles av såkalte "prinsipper" og moral.

Når du sier "du" i innlegget over, refererer du da til meg, eller mener du folk generelt?

Anyway, jeg tror faktisk at du tar feil på alle punkter ovenfor.

Man skulle tro at du på ramme alvoret mener at du er det eneste mennesket som har evne til selvstendig tenking, mens alle andre er manipulert (og jeg skulle like å vite hvem du mener det er som manipulerer dem).

Det er forsåvidt ofte slik at folk ikke klarer å leve opp til sine egne idealer, men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke har dem, eller at idealene kun er rasjonaliseringer og rettferdiggjøringer av handlinger som er gjort av lavere motiver.

Men vi ser kanskje litt forskjellig på folk. Der du ser en manipulert person som tydeligvis har latt seg lure til å tro at moral betyr noe, så ser jeg en reflektert person som har kommet til erkjennelse av at moral faktisk betyr noe.

Sug litt på den, og si meg hvordan det smaker.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Corto Maltese

Jeg forstår meg ikke på at så mange mennesker lar seg provosere over bagateller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hverdagen min domineres av religiøse mennesker, enten de er kristne som tar stor plass, eller det er humanister som tar stor plass. Alle snakker rosende om seg selv, og sitter pent på den høye hesten sin og snakker om rett og galt. Kristne er det bare å gi opp. Men humanister provoserer meg noe helt for jævlig, rettere sagt de humanistene som er hardcore, tror at dette livet er alt, tror det ikke fins "noe mer." Samtidig går de rundt og skal være moralske rettesnorer. "Det går an å tro på rett og galt selv om man ikke tror på Gud" breker de. Bææææ. Ja, tydeligvis, MEN DET BURDE IKKE GÅ.

Det er jo innlysende hvorfor dette er tull. Hvis verden lar seg beskrive ut ifra generelle prinsipper, og all materie følger fysiske lover - ja, da er vi ikke annet enn en haug klinkekuler av atomer som danner et makroskopisk bilde av et menneske på et tidspunkt, før klinkekulene spres til helvete når du dauer. Si meg, har en klinkekule noe moralsk ansvar for hvilken vei den fyker? Har en haug klinkekuler noen skyld i hva slags nevrokjemiske prosesser som settes igang før et aksjonspotensial dannes, andre klinkekuler flytter på seg, som til syvende og sist får fingeren din til å bevege seg, og trekke av pistolen som ligger i hånda di?

Selvfølgelig kan hverken mening, rett, galt, ingenting folk snakker om i hverdagen, eksistere objektivt når alt bare er klinkekuler. Vi kan ikke noe som helst for en dritt, alt flyter ut til en tilstand av mer uorden i universet, og ingen kan gjøre noe med det. Når en slik konstellasjon som kaller seg menneske, med merkelappen "humanist" finner ut at de skal snakke om rett og galt, så kan det være en forestilling produsert av klinkekulene i topplokket, et slags fenomen, som fungerer som en livsløgn ala vilanden. Et bedrag så du fungere godt i flokken av andre klinkekulemennesker. Så kjære klinkekule-atom-hauger, hadde det ikke vært bedre om vi alle kuttet ut å prate bedragersk til hverandre? "Jeg og de jeg bryr meg om har fordel av x og y." Så kan humanistpisset og alle etikknissene flyte ut i kosmos.

Rett og galt handler i stor grad om å innse konsekvenser og ha et egoistisk syn på seg selv og verden. En person som mangler evnen til dette vil gjerne ansees som uempatisk, psykopatisk, selvdestruktiv og uforutsigbar.

De aller fleste skjønner at det å drepe, svindle, stjele osv fra andre medfører negative assosiasjoner, at folk hater deg, unngår deg, vil utøve vold mot deg og i ytterste konsekvens sikre at du aldri vil få muligheten til å utføre den type handlinger mot dem. Dette har ingenting med tro på Gud eller religiøs tilhørighet å gjøre. Man trenger ikke et "bigger picture" for å se slike sammenhenger. Selv små barn i barnehagen gjør dette. Så personer mer kriminelle tendenser skjønner stort sett at den kortsiktige vinningen av å stjele naboens bil - på sikt vil føre til at de taper på det.

Om et lite barn har gjort en oppgave og blit lovet en is etterpå, og deretter opplever at et annet barn kommer, dytter denne bort og tar isen - da føles dette feil. Den var din, du fikk den hederlig og rederlig fra noen som selv hadde tjent penger og betalt den som lagde isen. Altså all annen handling frem til tyveriet hadde vært frivillig. Essensen i rett og urett er frivillighet.

Voldelig seksualitet er ulovlig om det ikke er frivillig (SM-miljøer) osv. Man trenger ikke å gjøre det komplisert.

Personlig anser jeg en altruistisk holdning hvor "alt jeg gjør i dette livet spiller ikke så stor rolle fordi jeg blir tilgitt/har et bedre liv forann meg" er farligere enn "dette er livet jeg har, og jeg bør derfor jaggu ta godt vare på det".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi ser kanskje litt forskjellig på folk. Der du ser en manipulert person som tydeligvis har latt seg lure til å tro at moral betyr noe, så ser jeg en reflektert person som har kommet til erkjennelse av at moral faktisk betyr noe.

Sug litt på den, og si meg hvordan det smaker.

Helt greit. Men gitt at du har rett, det er noe som er moralsk riktig og noe som er moralsk galt - hvorfor kan ikke jeg bare drite i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt greit. Men gitt at du har rett, det er noe som er moralsk riktig og noe som er moralsk galt - hvorfor kan ikke jeg bare drite i det?

Selvsagt kan du drite i det. Hva skulle hindre deg i det? Moral handler om valg, og vi kan alle gjøre valg.

Endret av Mann 42
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter Human-Etikere. Humanister er akademikere. :opplyser:

Bygones, fortsett med prekenen. :bond:

Endret av Cordelia
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett og galt handler i stor grad om å innse konsekvenser og ha et egoistisk syn på seg selv og verden. En person som mangler evnen til dette vil gjerne ansees som uempatisk, psykopatisk, selvdestruktiv og uforutsigbar.

De aller fleste skjønner at det å drepe, svindle, stjele osv fra andre medfører negative assosiasjoner, at folk hater deg, unngår deg, vil utøve vold mot deg og i ytterste konsekvens sikre at du aldri vil få muligheten til å utføre den type handlinger mot dem. Dette har ingenting med tro på Gud eller religiøs tilhørighet å gjøre. Man trenger ikke et "bigger picture" for å se slike sammenhenger. Selv små barn i barnehagen gjør dette. Så personer mer kriminelle tendenser skjønner stort sett at den kortsiktige vinningen av å stjele naboens bil - på sikt vil føre til at de taper på det.

Om et lite barn har gjort en oppgave og blit lovet en is etterpå, og deretter opplever at et annet barn kommer, dytter denne bort og tar isen - da føles dette feil. Den var din, du fikk den hederlig og rederlig fra noen som selv hadde tjent penger og betalt den som lagde isen. Altså all annen handling frem til tyveriet hadde vært frivillig. Essensen i rett og urett er frivillighet.

Voldelig seksualitet er ulovlig om det ikke er frivillig (SM-miljøer) osv. Man trenger ikke å gjøre det komplisert.

Personlig anser jeg en altruistisk holdning hvor "alt jeg gjør i dette livet spiller ikke så stor rolle fordi jeg blir tilgitt/har et bedre liv forann meg" er farligere enn "dette er livet jeg har, og jeg bør derfor jaggu ta godt vare på det".

Jeg tror du har misforstått ett og annet om både psykopati og altruisme. Og moral.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Selvsagt kan du drite i det. Hva skulle hindre deg i det? Moral handler om valg, og vi kan alle gjøre valg.

Moral handler om hva du SKAL og BØR gjøre. Hvis jeg vel så greit kan gi faen, hvis det ikke er noen grunn til å bry seg, hvordan kan det være kompatibelt med en oppfatning om at det er noe jeg BØR gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moral handler om hva du SKAL og BØR gjøre. Hvis jeg vel så greit kan gi faen, hvis det ikke er noen grunn til å bry seg, hvordan kan det være kompatibelt med en oppfatning om at det er noe jeg BØR gjøre?

Det er ingen som tvinger deg til å ha en moral, det er faktisk noe du må velge å ha. Særlig hvis du ikke tror på en allmektig Skybert. Det er ingen som kan påføre deg integritet mot din vilje. Så hvis du vil basere dine valg i livet utelukkende på hva som tjener dine interesser så langt du kan formulere hva dine interesser er, så er det opp til deg å gjøre det.

Det finnes mange gode grunner til å bry seg, og det finnes også mange gode grunner til å sette egne kortsiktige interesser til side og handle basert på en oppfatning av hva som tjener et større gode. Men det eksisterer ikke annen tvang her enn den du påfører deg selv.

Ja, da ser jeg selvsagt bort fra at samfunnet beskytter seg mot psykopater og mer banale egoister ved hjelp av lovverk, politi og fengsel.

Endret av Mann 42
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har misforstått ett og annet om både psykopati og altruisme. Og moral.

Argumenter er fine dyr.

Jeg legger meg nok ikke i selen og tar en lang akademisk vurdering av hva psykopatiske trekk innebærer. Men jeg antar at den allmenne oppfattelsen er brukbar nok for å få frem poenget.

Om du ikke besitter evnen til å se en handling fra flere sider. Ikke ser den direkte konsekvens for deg selv med tanke på folks reaksjoner. Og rett og slett ikke bryr deg om hvordan dine handlinger påvirker andre - det var det jeg mente.

Altruisme er å gjøre noe såkalt uselvisk. Altså du gjør noe uten at du selv tjener på det. Som praktisk sett er ekstremt vanskelig da du isåfall må gjøre det motsatte. Altså skade deg selv.

Hvis filosofien dikterer at du ikke tjener på det selv og du utfører en handling fordi det gjør at du føler deg bedre enn om du valgte alternativet. Vel da har du ikke vært altruistisk. Altruisme har i stor grad blitt brukt av totalitære nasjoner og religioner for å lure massene til å begå handlinger for "det felles gode". Med forferdelige resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Argumenter er fine dyr.

Jeg legger meg nok ikke i selen og tar en lang akademisk vurdering av hva psykopatiske trekk innebærer. Men jeg antar at den allmenne oppfattelsen er brukbar nok for å få frem poenget.

Om du ikke besitter evnen til å se en handling fra flere sider. Ikke ser den direkte konsekvens for deg selv med tanke på folks reaksjoner. Og rett og slett ikke bryr deg om hvordan dine handlinger påvirker andre - det var det jeg mente.

Altruisme er å gjøre noe såkalt uselvisk. Altså du gjør noe uten at du selv tjener på det. Som praktisk sett er ekstremt vanskelig da du isåfall må gjøre det motsatte. Altså skade deg selv.

Hvis filosofien dikterer at du ikke tjener på det selv og du utfører en handling fordi det gjør at du føler deg bedre enn om du valgte alternativet. Vel da har du ikke vært altruistisk. Altruisme har i stor grad blitt brukt av totalitære nasjoner og religioner for å lure massene til å begå handlinger for "det felles gode". Med forferdelige resultat.

Slik jeg ser det handler altruisme om å handle til fordel for andre, selv om det skulle være til skade for en selv. Det er ikke akkurat nødvendig at handlingen har negative konsekvenser for en selv, men det oppfattes ofte som selve garantimerket for at handlingen virkelig ER altruistisk. Jeg mener at det er en feilaktig forestilling at altruisme må inne bære at man selv taper på det. Hele poenget med altruisme er at alle vinner. Hvis vi alle var altruister og tok mer hensyn til hverandre enn til oss selv, så ville verden antakelig være et mye bedre sted. Det er en mye mer konstruktiv modell enn det nullsum-spillet som verden drives etter for øyeblikket, iallfall.

Men problemet med altruisme i stor skala er selvsagt at det ikke fungerer så godt hvis det er for mange egoister, kynikere, drittsekker og rene psykopater i flokken. Da ender man bare opp med en saueflokk som gjetes av ulver. Og alle unntatt ulvene taper.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter Human-Etikere. Humanister er akademikere. :opplyser:

Bygones, fortsett med prekenen. :bond:

Humanist brukes i begge betydninger, og historisk har man godt kunnet være religiøs og humanist samtidig. Tenk f.eks. på Erasmus.

Slemgutt, du avviser at det finnes noen moral, men du kommer likevel med en rekke normative utsagn som viser at du også forholder deg til en moral. Du skriver for eksempel om "urettferdige loopholes", men kan et ord som rettferdighet gi noen mening hvis man ikke kan felle moralske dommer? Det samme gjelder denne bolken:

Når samfunnet er lurt til å tro på moral og lurt til å tro på rett og galt, så lar snille og sosialt konforme mennesker seg manipulere av sleske og sleipe folk med agenda, som bruker såkalte "prinsipper" til å mele egen kake.

Begreper som "snill", "slesk" og "sleip" er verdiladede, og hvis du ikke mener at noe er rett eller galt, kan det umulig bry deg at folk blir utnyttet.

I HI gir du uttrykk for et deterministisk, 100 prosent mekanistisk verdensbilde:

Hvis verden lar seg beskrive ut ifra generelle prinsipper, og all materie følger fysiske lover - ja, da er vi ikke annet enn en haug klinkekuler av atomer som danner et makroskopisk bilde av et menneske på et tidspunkt, før klinkekulene spres til helvete når du dauer.

Det er en nærliggende tanke at alt er forutbestemt og at naturvitenskapen underbygger dette synet. Du starter imidlertid med hvis, og det er ikke uten videre gitt at alle godtar premissene. Jeg er slett ikke så sikker på at alt lar seg beskrive ut fra generelle prinsipper. Det er hauger av ting som ikke er forklart ennå, eller som kanskje viser seg å måtte forklares på en helt annen måte enn vi gjør i dag, og selv om fenomener som "sjel" og "vilje" ofte avfeies som metafysisk vås, betyr ikke det at de ikke eksisterer. Og vær så snill å ikke sammenligne det med å tro på gud.

Uansett, takk for en tankevekkende tråd. :)

Endret av Pawn Hearts
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Humanist brukes i begge betydninger, og historisk har man godt kunnet være religiøs og humanist samtidig. Tenk f.eks. på Erasmus.

Slemgutt, du avviser at det finnes noen moral, men du kommer likevel med en rekke normative utsagn som viser at du også forholder deg til en moral. Du skriver for eksempel om "urettferdige loopholes", men kan et ord som rettferdighet gi noen mening hvis man ikke kan felle moralske dommer? Det samme gjelder denne bolken:

(..)

Det er en nærliggende tanke at alt er forutbestemt og at naturvitenskapen underbygger dette synet. Du starter imidlertid med hvis, og det er ikke uten videre gitt at alle godtar premissene. Jeg er slett ikke så sikker på at alt lar seg beskrive ut fra generelle prinsipper. Det er hauger av ting som ikke er forklart ennå, eller som kanskje viser seg å måtte forklares på en helt annen måte enn vi gjør i dag, og selv om fenomener som "sjel" og "vilje" ofte avfeies som metafysisk vås, betyr ikke det at de ikke eksisterer. Og vær så snill å ikke sammenligne det med å tro på gud.

Nei enig, det er ikke gitt at alt følger et sett med regler. Men om det ikke skulle være tilfelle i vår egen kropp, og hodet vårt, så byr alternativet på noen solide problemer. Når input til hjernen fra omverdenen kan beskrives med regler/fysikk, og output kan beskrives med regler, og koblingen mellom input og output ikke forutsetter mellomledd, hvordan griper da den ikke-regelbundene verdenen inn i det som fint følger regler?

Om du kan observere et dominospill i hjernen, hvordan kan det eksistere en sjel, og hvilken rolle spiller den når brikkene allerede faller på samme måte? (Nå, jeg sier ikke at vi er så langt at vi har fulgt alle enkeltnevroner i menneskelig hjerne, alle sanseseller samtidig, og har en total oversikt over hva som skjer, men vi kjenner godt til enkeltkomponentene, og det blir stadig vanskeligere å tro at det er noe mer. Men jeg ser ikke hvordan jeg kan utelukke det. I ytterpunktene ser jeg ingen vei utenom solipsisme. ;-) (Er det noen som gjør det?)

Bruken av ordet "urettferdig" er en måte å påvirke andre på følelsesmessig, ved å bruke et språk de skjønner. Det er videre en måte å være selvmedlidende med meg selv på, når jeg er frustrert og skal legitimere det ovenfor meg selv. At jeg er en selvbedragersk dust, utelukker ikke at måten vi er skrudd sammen på gjør moralske absolutter vanskelig. Det er fellestrekk i hva jeg kaller rettferdig og urettferdig, men jo nærere man går inn på dette, jo mer forsvinner det moralske, og jo mer står man tilbake med forskjellige måter å være spiller i spillet "livet" på. Noen spiller mer hensynsløst, andre er rigget inn til mer samarbeid, noen klarer ikke bestemme seg eller bli komfortable med et sett mønster. Det er vanskelig å hoppe fra et mønster til et annet, pga subjektiv samvittighet, pga sosialisering og risiko for å "blow your cover" om du den ene dagen hjelper gamle damer over veien, neste dag raner bensinstasjoner.

Jeg fungerer stort sett mer tit-for-tat, men jeg ser hele tiden folk som individuelt, eller i grupper, oppfører seg som tit-for-1000tat, som om de fortjener mer. Det er logisk at det provoserer noen som har valgt en tit-for-tat som strategi for å nyttemaksimere tilværelsen sin. "Gjensidighet" er en del av en samarbeidsinnstiling. Du kan overføre det til politikk også, men slik jeg ser det, så bryter de fleste systemene mot gjensidighet. Vårt system per idag, belønner det å være hensynsløs, blant annet pga hemmelig valg. Når en som er for kristne privatskoler, samtidig kan stemme nei til muslimske privatskoler, blir det umulig for en tit-for-tat muslim å skulle samarbeide for at begge typer privatskoler skal kunne opprettes. Se også på alle yrkesgrupper som forsøker å skaffe seg særfordeler på bekostning av hva andre grupper har fordel av, f.eks importvern. I samfunnet har hver og en så liten oversikt, og så lite å si ved valg, at den rasjonelle måten å spille systemet på, er å ikke være samarbeidende, men drive lobbyvirksomhet for særfordeler. Dermed forsvinner dette "fellesskapet" som Mann42 i så mange år har snakket om, og vi sitter bare igjen med et tynt ferniss av innbilt fellesskap.

Endret av slemgutt81
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Humanist brukes i begge betydninger, og historisk har man godt kunnet være religiøs og humanist samtidig. Tenk f.eks. på Erasmus.

Jo, men det gjør det ihvertfall enklere å inndele hvis man bruker de to begrepene forskjellig. Humanisme som tankeretning og som studieretning kan fort blandes samtidig som de er mye av det samme. I dette innlegget tolket jeg det som ts snakket om Human-Etikere.

Endret av Cordelia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...