2,5 åring legger seg i min seng hver natt.

[AnonymBruker]

Etter at min lille begynte i stor avdeling(samme bhg), har han vært litt urolig.

Har brukt en god måned på å gjøre han trygg igjen nå, fikk ikke gå ifra rommet i begynnelsen, nå går dette bra.

Men etter ny start, har det kommet noen ting som "Jeg er redd, trollet kommer og tar meg", "Krokodilleunder senga" etc etc.

Kommer konsekvent inn til meg hver natt og legger seg, jeg er alene-mamma og orker ikke ta den "gråte-kampen" midt på natta.

Er dette noe som vil gå over? Eller må jeg "ta i ett tak", og følge han inn i senga igjen?

Dette strider mot alt i meg, da jeg som liten var livredd både mørket og Gud vet.

Noen gode råd/gode ord?

Anonymous poster hash: f50f6...f38

[AnonymBruker]

Kan anbefale å ha en samtale og fortelle han at det ikke er noe å være redd for ved å sammen med han se at det ikke er noen krokodille under senga og evt. kjøpe en lesebok om snille troll og lese for han. Det kan være noe han har fanget opp i barnehagen av andre barn som prøver å skremme han... Kjøp en nattlys han kan ha på om natta, barn kan gjerne tolke skumle skapninger til mørket, siden de ikke ser noe.

Min datter slet og var mørkeredd og redd for hekser, men nattlyset hjalp henne veldig, hvor vi leste en bok om snille hekser (Pulverheksa). Hun våkner ikke lengre opp om natta. (3,5 år)

Håper tipsene kan hjelpe deg. Aldri greit når barna ikke føler seg trygge.

Anonymous poster hash: b5d56...43a

[AnonymBruker]

Ved å la barnet ligge i samme seng som deg, kan dette bli en vanesak som er vanskelig å snu. Kjenner noen som har et eldre barn med separasjonsangst (sover fremdeles til tider sammen med mamma, 10 år). For mor var det enklere at barnet sov sammen med henne, alenemamma hun også. Likevel kan dette være et ekstremtilfelle... men ikke la det gå for lenge er mitt råd.

Anonymous poster hash: b5d56...43a

[AnonymBruker]

Kan anbefale å ha en samtale og fortelle han at det ikke er noe å være redd for ved å sammen med han se at det ikke er noen krokodille under senga og evt. kjøpe en lesebok om snille troll og lese for han. Det kan være noe han har fanget opp i barnehagen av andre barn som prøver å skremme han... Kjøp en nattlys han kan ha på om natta, barn kan gjerne tolke skumle skapninger til mørket, siden de ikke ser noe. Min datter slet og var mørkeredd og redd for hekser, men nattlyset hjalp henne veldig, hvor vi leste en bok om snille hekser (Pulverheksa). Hun våkner ikke lengre opp om natta. (3,5 år) Håper tipsene kan hjelpe deg. Aldri greit når barna ikke føler seg trygge. Anonymous poster hash: b5d56...43a

[AnonymBruker]

Ved å la barnet ligge i samme seng som deg, kan dette bli en vanesak som er vanskelig å snu. Kjenner noen som har et eldre barn med separasjonsangst (sover fremdeles til tider sammen med mamma, 10 år). For mor var det enklere at barnet sov sammen med henne, alenemamma hun også. Likevel kan dette være et ekstremtilfelle... men ikke la det gå for lenge er mitt råd. Anonymous poster hash: b5d56...43a

[AnonymBruker]

Sikkert bare for en periode, du skriver jo selv at han byttet bhg-avdeling for ikke så lenge siden. Her har barna alltid hatt behov for å sove i vår seng i fbm store overganger som flytting, bhg-start osv. Bare vær lydhør for barnas behov og endre etter hvert som behovet endrer seg, ikke bare aksepter at barnet "for alltid" skal sove hos dere. Si ofte at "snart sover du i egen seng fordi du er så stor gutt/jente" osv. Sett gjerne en dato og ta barnet med på å kjøpe eget sengetøy og kanskje en bamse som kan gi trygghet og jage troll. Start gjerne med klistremerkeskjema for å sove natten gjennom i egen seng. I 2-årsalderen er det vel uansett vanlig at barna for langt mer livlige drømmer, verden blir stadig større og det er mye å ta inn. Nattlampe, åpen dør osv gir trygghet.

Anonymous poster hash: d8a54...76c

[Toolose]

Sliter med det samme med sønnen min på 2,5 år.. Han kommer inn til meg hver natt pga mareritt osv.. Jeg har latt han sove hos meg en periode, men siste måneden, så har jeg lagt meg enten i sengen hans på rommet sitt for at han skal føle seg trygg, og deretter sovet på en madrass ved siden av sengen hans, litt for å bevise at det ikke er noe skummelt under sengen hans som han påstår og at det er trygt å sove på eget rom. Nå etter 1 mnd så sover han til kl 07 og kommer inn på rommet mitt for å vekke meg da han er klar for å begynne dagen! Håper noen av tipsene du har fått her inne fungerer 😊

[AnonymBruker]

Er det egentlig et problem at han kommer inn til deg? Hvis det ikke er det så ville jeg heller satsa på at det går over av seg selv. Han kommer neppe til å sove hos deg som konfirmant!

Men fortsett å snakke om at det ikke er farlige ting under senga, bøker er fint. Samboeren min har en strategi som går ut på å ikke si "det finnes ikke troll", men å forklare at det ikke er troll under senga, for de bor i skogen (som eksempel, man trenger ikke gjøre barn redde for skogen heller ). Det har funka ganske bra her. En gang forklarte 2-åringen meg at monsteret ikke var under senga lenger, for det var på ferie.

Anonymous poster hash: 25a1c...125

[AnonymBruker]

Er det egentlig et problem at han kommer inn til deg? Hvis det ikke er det så ville jeg heller satsa på at det går over av seg selv. Han kommer neppe til å sove hos deg som konfirmant!

Men fortsett å snakke om at det ikke er farlige ting under senga, bøker er fint. Samboeren min har en strategi som går ut på å ikke si "det finnes ikke troll", men å forklare at det ikke er troll under senga, for de bor i skogen (som eksempel, man trenger ikke gjøre barn redde for skogen heller ). Det har funka ganske bra her. En gang forklarte 2-åringen meg at monsteret ikke var under senga lenger, for det var på ferie. Anonymous poster hash: 25a1c...125

Haha, jeg gjør faktisk det samme. Finner på ting som "trollet er ute og trener på ski i kveld han, også skal han hjem til mammaen sin etterpå, så han er ikke her"

Neida, det er egentlig ikke så farlig, det største problemet er jo at man blir vekket hver eneste natt.

Men jeg satser på at det er en fase, og at han snart sover hele natta igjennom. Han sovner som sagt greit på rommet sitt, men kommer inn til meg så fort han våkner.

Takk for tips

TS

Anonymous poster hash: f50f6...f38

[AnonymBruker]

Jeg har også ei som er redd for å sove alene. Hun sover i min seng, ingen problmer med det. Egentlig ganske greit. Hun sover best i min seng, men sover i perioder i egen seng.

Når hun sover hun andre sover hun i egen seng der. Ingen problemer med det.

Hva er egentlig problemet med at han er i senga di?

Anonymous poster hash: f5b49...2e0

[Tante-Sofie]

Det hadde ikke bekymret meg. Min gutt kom konsekvent inn til meg hver natt og sluttet pltuselig av seg selv da han var 3,5. Nå kommer han sporadisk, det er snakk om mange uker mellom hver gang.

[AnonymBruker]

Trollboka av Rolf Lidberg er veldig koselig.

Her lar vi 4-åringen komme og gå som hun vil om natta. De vokser det av seg, er vår filosofi.

Anonymous poster hash: 8f64c...cd5