Hender det du gir etter?

[AnonymBruker]

Man skal i følge de lærde aldri gi etter for mas fra barna, fordi de da vil begynne å mase om alt.

Jeg er ikke helt av samme oppfatning. Det avhenger av situasjonen. Som her en dag. Jeg sa at jeg skulle lese eventyr fordi mannen min var sliten. Barnet protesterte å ville at pappaen skulle lese. Jeg sa først nei en gang, men så sa jeg greit, og det ble slik. Det hender hun vinner slike små kamper. Men selv om hun gjør det, så er hun fullstendig klar over at dersom jeg eller pappaen sier: "sånn blir/er det, ferdig med den saken" så nytter det ikke å diskutere/mase/protestere mer.

Så jeg tror ikke det lager de helt store problemene å la hun vinne noen kamper med hennes protester. Jeg er av den mening at enkelte ting må de små også få igjennom. Og i vårt tilfelle så evner hun å se forskjell på når vi virkelig ikke gir etter for mas, og når vi er mer ettergivende.

Anonymous poster hash: 37ba6...b71

[Iron Butterfly]

Tja, det skjer vel her også. Kommer jo litt an på alder på barna, settingen og hvilke "krav" de stiller, samt på hvilken måte. Surking og trass fører ikke frem her i gården, sånn oppførsel gidder jeg ikke belønne, men om kravet ikke er urimelig og de spør/ber/"maser" i en noenlunde sivilisert og hyggelig tone, er sjansen større for gjennomslag😉

Enig i at de skal få vinne noen kamper, lære seg å forhandle, det har selvtilliten godt av! Man trenger jo ikke tvinge igjennom alt bare "fordi mamma/pappa sier det" Man må velge sine kamper😃

[Gjest Normalfordeling]

Det hender at jeg innser at jeg har vært urimelig og et nei blir til ja. Da forklarer jeg hvorfor. Jeg tviholder ikke på et nei bare fordi jeg avviste det i starten. Jeg som mamma trår også feil. Kampene tar jeg på viktige ting og da betyr et nei et nei.

[KvinneguidenBruker]

Å la barna få oppleve ting de ønsker er ikke dårlig oppdragelse, tenker jeg. Altså at en bestemt skal lese en bok er helt greit her hjemme. Men mas om kake, is osv er blankt nei. Det er forbeholdt bursdagsfest eller lignende.

Jeg prøver å se hva som er viktig. Å få velge klær selv når man er to er stas, og ingen i barnehagen reagerer på at det ikke matcher. Å velge pysj selv, av de som er rene osv. Det må jo være litt medbestemmelse, men etter alder.

Har jeg vært for streng, eller tatt feil sier jeg unnskyld. Mine barn fortjener den respekten, selv om jeg er en av lederne i familien.

Og er det noe som skal rekke, så sier vi det "vi må skynde oss, derfor tar mamma/pappa over påkledning selv om du liker å gjøre det selv".

[AnonymBruker]

Det hender at jeg innser at jeg har vært urimelig og et nei blir til ja. Da forklarer jeg hvorfor. Jeg tviholder ikke på et nei bare fordi jeg avviste det i starten. Jeg som mamma trår også feil. Kampene tar jeg på viktige ting og da betyr et nei et nei.

[kisskissbangbang]

Det hender at jeg innser at jeg har vært urimelig og et nei blir til ja. Da forklarer jeg hvorfor. Jeg tviholder ikke på et nei bare fordi jeg avviste det i starten. Jeg som mamma trår også feil. Kampene tar jeg på viktige ting og da betyr et nei et nei.