Gå til innhold

Sove separat pga barn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest C'est la vie:)

Det er rett og slett tullball for det kan ikke bevises at barn absolutt trenger å skape sitt eget rom fra 2 års alderen. Hvis barnet er trygg og syntes det er greit å sove på eget rom så for all del, men det finnes urolige barn og mørkredde barn som ville tatt stoooor skade av og presses til å sove alene! Barn skal være trygge og det er vi som foreldre som skal sørge for det!

Jeg ville hatt traumer idag om ikke mamma og pappa lot meg sove på madrass hos dem,da jeg var ekstremt mørkredd og nattredd! Min mann delte rom med tre brødre i hele oppveksten og han kan aldri huske han noen gang var redd eller nervøs og han har ikke tatt skade av det!

Vi har tre små barn under 4 år og her sover pappa på et rom med mellomste og jeg på rom med de to andre! Det er praktisk, trygt og godt for alle...

Skjønner nå hvorfor du følte deg truffet av innlegget med hva du forteller. Ikke meningen å tre over andres følelser. Jeg mener bare at barn skal få ha et eget rom å sove på og at foreldre ikke burde sove på samme rom som dem.

Det er snakk om å utvikle ulike sider av barna, som selvstendighet, føle at de har et rom som er deres og skape en trygghet med seg selv. At foreldre skal være til stedet for barna om de er utrygge, er en annen sak. Frykt for mørket og mareritt? Klart at foreldre skal kunne være der for dem... men ikke sove på samme rom som dem. Heller sitte med dem, trøste dem/synge for dem frem til de sovner igjen. Søsken som deler rom er en annen sak, samtidig som det er forsket på at barn har behov for et eget fristed som de kan trekke tilbake til når de har behov for det.

Klart trygghet for barna er viktig. Like enig på det utsagnet! Har barn selv, som en periode var redd for mørket. Dette ble fint ble borte gjennom samtaler om hva mørket er, samt ei natt-lampe eller lys på rommet ved siden av frem til hun ikke lengre hadde behov for det. Det er ikke snakk om å presse barna, men være der for dem og gjøre det som skal til for å skape trygghet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er merkelig at de "må" splitte seg og sove med barna hver for seg, men kanskje barna sover så godt som du beskriver nettopp fordi de sover på rom sammen med en til? Hadde latt ungene dele rom jeg, og sove sammen i køyeseng! Det gjorde søsteren min og jeg til vi var 8 og 10 år gamle, gud så mye moro vi hadde det :danse:

Det er for øvrig fullt mulig å ha seg som kaniner selv om man ikke deler soverom på natten med ektefellen, bare så du vet det, TS ;) Og at foreldre liker å snakke om barna sine, det er ganske så naturlig. Når jeg er samen med andre småbarnsforeldre så er nok 80 % småbarnsprat, selv om vi prøver så godt vi kan å skjerpe oss når vi snakker med venner uten barn.

Anonymous poster hash: 7e716...958

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et barn på fire år skal sove på eget rom. Barn kan tidligst sove på eget rom mellom 1-2 år, utfra utviklingen. Barn har behov for å skape "eget rom" som det kalles, noe han blir fratatt dersom han ikke sover alene på rommet. Jo lengre tiden går, jo vanskeligere vil det bli. Så nei, dette er ikke normalt, og vil gå ut over barnet på sikt dessverre.

Dersom dette er på grunnlaget av forholdet til venneparet, burde de løse saken på en annen måte enn å skape utfordringer for sitt eget barn...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da ikke stilt noe spørsmål Tim hvorvidt de har seg eller ikke. Har ingenting med saken og gjøre hvorvidt de tar seg mulighet til å ha seg som kaniner. Det er ikke det saken handler om! Og at jeg nevnte at hun pratet mye om barna var for å nevne det som en del av grunnlaget jeg har for å si at barna er friske og uredde. Ikke får å klage på at hun prater om de! Jeg synes ikke det virket sunt for fireåringen og det har ingenting med sexlivet til foreldrene å gjøre. Ts

Anonymous poster hash: 19397...45c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Tror ikke dette er helt uvanlig. Det er vel blitt noe de gjør for å få nok søvn. Uten søvn blir alle sure og irritable og hverdagen blir vanskelig. Men det kan selvsagt hende de gjør deg selv en bjørnetjeneste, en eller annen gang må det jo ta slutt. Jeg tror mange opplever det som litt vanskelig når de får barn nummer to - hvis den eldste ligger på sitt eget rom, og babyen på foreldrenes. Da trenger man ikke være et geni for å forstå at den eldste fort kan bli sjalu på babyen - den eldste må ligge alene mens lillebror/søster får ligge sammen med foreldrene. Kan godt hende det er dette som har ført til dine venners løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg bare klarer ikke å forstå hvorfor vi også måtte splitte oss når vi skulle passe dem. Som sagt så prøvde vi å spørre hvorfor men vi fikk to beskjeder: dere må tåle å være litt fra hverandre dere og! Og: dere skal bare gjøre slik som dere blir fortalt! Derfor spør jeg her. Vi ba jo bare om at vi alle fire kunne sove sammen, det var mer enn nok plass på rommet og sengeplass. Men vi måtte splitte oss to og to for å passe barna.

Anonymous poster hash: 19397...45c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan hende, men da kunne de ha sagt det istedetfor. Men de har jo ikke prøvd å sove sammen, det var en permanent ordning i nesten to år med parvis i separate rom. Vi kunne jo ha testet det ut for dem. Nei, jeg vet ikke.. De har nok sine grunner. Håper bare de ikke gjør det vanskeligere for seg selv og eldstemann når han en dag må sove alene..

Anonymous poster hash: 19397...45c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare klarer ikke å forstå hvorfor vi også måtte splitte oss når vi skulle passe dem. Som sagt så prøvde vi å spørre hvorfor men vi fikk to beskjeder: dere må tåle å være litt fra hverandre dere og! Og: dere skal bare gjøre slik som dere blir fortalt! Derfor spør jeg her. Vi ba jo bare om at vi alle fire kunne sove sammen, det var mer enn nok plass på rommet og sengeplass. Men vi måtte splitte oss to og to for å passe barna.

Anonymous poster hash: 19397...45c

Det er tydeligvis en grunn til at de gjør dette, så kanskje du burde spørre foreldrene selv? Du kan jo "kamuflere" det i at du er nysgjerrig da dere kanskje skal ha barn en dag...

Anonymous poster hash: df3e5...38f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men vi fikk så sure svar da spurte der og da at jeg vil ikke spørre henne noe mer. Hun har fra før av en ganske nedlatende tone ofte når vi prater om barn. Er hele tiden hvor lite vi vet og hvor behagelige liv vi har som ikke har barn. Hun har også sagt at hun gleder seg til vi får barn fordi hun synes vi har det for behagelig uten og hun unner oss det ikke. Vil at vi skal få barn av skadefro. Så jeg vil ikke prate mer med henne om det.. Det kommer ikke noe bra ut av.

Anonymous poster hash: 19397...45c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men vi fikk så sure svar da spurte der og da at jeg vil ikke spørre henne noe mer. Hun har fra før av en ganske nedlatende tone ofte når vi prater om barn. Er hele tiden hvor lite vi vet og hvor behagelige liv vi har som ikke har barn. Hun har også sagt at hun gleder seg til vi får barn fordi hun synes vi har det for behagelig uten og hun unner oss det ikke. Vil at vi skal få barn av skadefro. Så jeg vil ikke prate mer med henne om det.. Det kommer ikke noe bra ut av.

Anonymous poster hash: 19397...45c

Hørtes ut som ei ordentlig trivelig dame og god venninne 😳😁😣😤😠

Anonymous poster hash: df3e5...38f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere måtte "tåle å være litt fra hverandre dere og"? Dette hadde for meg vært grunn nok til å IKKE stille som barnevakt med mindre det gjaldt liv eller helse. Makan.., aner at de antakelig har problemer i ekteskapet, å sove separat på slikt vis hadde aldri vært aktuelt i mitt hjem.

Anonymous poster hash: 986d7...e80

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vår jente begynte å sove alene på naborommet fra 4mnd, det er det beste vi har gjort noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baserer dette på en førskolelærerutdannelse om barns utvikling og behov. Hva er grunnen til at du mener dette er tullball?

Vel, jeg er også førskolelærer, og er enig i at det du sier er tullball. Tilknytning jobber man med i våken tilstand, om natten må barna lære seg gode sovevaner, og det gjør man best ved å bruke litt sunn fornuft. At man mener et barn på 4 år ikke skal sove alene, er hysteri. Jeg tror at å til en hver tid sette barns behov foran egne, er oppskriften på et dårlig samliv/samlivsbrudd, og vi er vel alle enig i at det er til barns beste at mor og far har det godt sammen.

Om barna våkner mye om natten en periode, står man opp og beroliger barnet i dets egen seng. Alle mennesker sover best i egen seng, både store og små. Jeg tenker at en må prøve å finne en gyllen middelvei her. Man trenger ikke samsove til ungene blir konfirmert, men man skal sørge for at ungene blir trygge nok til å sove i egen seng ganske tidlig.

Anonymous poster hash: cc00b...640

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest C'est la vie:)

Vel, jeg er også førskolelærer, og er enig i at det du sier er tullball. Tilknytning jobber man med i våken tilstand, om natten må barna lære seg gode sovevaner, og det gjør man best ved å bruke litt sunn fornuft. At man mener et barn på 4 år ikke skal sove alene, er hysteri. Jeg tror at å til en hver tid sette barns behov foran egne, er oppskriften på et dårlig samliv/samlivsbrudd, og vi er vel alle enig i at det er til barns beste at mor og far har det godt sammen.

Om barna våkner mye om natten en periode, står man opp og beroliger barnet i dets egen seng. Alle mennesker sover best i egen seng, både store og små. Jeg tenker at en må prøve å finne en gyllen middelvei her. Man trenger ikke samsove til ungene blir konfirmert, men man skal sørge for at ungene blir trygge nok til å sove i egen seng ganske tidlig.

Anonymous poster hash: cc00b...640

Jeg er helt enig i det du skriver her, og har egentlig ikke uttrykt noe annet? Tilknytning er klart noe en jobber med i våken tilstand. Jeg snakker om at barnet tidlig burde sove alene og skape gode vaner. Hysteri om at barnet ikke kan sove alene i en alder av fire er absolutt tull.

Det foreldrene gjør her, som TS beskriver, mener jeg er å skape en dårlig vane for barnet på fire. Flere foreldre klarer fint å sove i samme seng, hvor de har barnet som er stor nok til å være på eget rom, og har den minste på samme rom frem til det er klart for å skape egne sovevaner. Jeg skjønner at det kan være en utfordring med søvn, men de har et lite barn, hva annet kan de forvente av nattesøvn en periode da? Barn våkner om natta og jeg ser ikke problemet med at foreldrene kunne hatt en annen løsning. Som du sier, alle sover best i sin egen seng.

Men ja, det gjelder å finne en gylden middelvei. Foreldrene skal også ha det godt sammen for at barna skal føle trygghet.

Endret av C'est la vie:)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men vi fikk så sure svar da spurte der og da at jeg vil ikke spørre henne noe mer. Hun har fra før av en ganske nedlatende tone ofte når vi prater om barn. Er hele tiden hvor lite vi vet og hvor behagelige liv vi har som ikke har barn. Hun har også sagt at hun gleder seg til vi får barn fordi hun synes vi har det for behagelig uten og hun unner oss det ikke. Vil at vi skal få barn av skadefro. Så jeg vil ikke prate mer med henne om det.. Det kommer ikke noe bra ut av.

Anonymous poster hash: 19397...45c

Høres ut som reale energityver. At dere gidder å ofre tid og energi på samme bitre og smålige mennesker?

Anonymous poster hash: 7e716...958

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her.. Hun er ikke så veldig god venninne nei, hun har sagt flere direkte stygge til både meg og mannen min, men de kan få en egen tråd en annen gang! Det som skjedde i dette barnevakt-tilfellet var at ca en uke inn i en ganske lang ferie, oppdaget jeg at hun var sliten og tilbød oss å passa barna. Da kom det fram fra både dem og andre i reisefølget at "det var på tide at vi tilbød oss" og at de hadde forventet at vi skulle ta barna mer siden vi er barnløse. Jeg prøvde å få fram at vi burde få passe de på egne premisset og sove sammen, men mannen min feiget ut og valgte å ikke backe meg opp, selv om han var enig med meg. Hun er en rimelig hissig kvinne og kan plutselig begynne å kjefte eller bli hysterisk på hvem som helst. Hun irriterer seg mye over andre.. Nå sporer jeg veldig av fra hva jeg startet tråden med..

Anonymous poster hash: 19397...45c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...