Sove separat pga barn

[AnonymBruker]

Jeg har ett vennepar som har noe jeg ser på som en spesiell ordning når det kommer til nattetimene. Selv har jeg ikke barn, skal innrømme at jeg er litt "grønn". Derfor spør jeg dere

De har en på ett og et halvt år, og en på fire. Siden minsten kom, har foreldrene sovet på separate rom. Med hver sitt barn. Heller ikke den på fire kan sove alene, og de bruker det som unnskyldning for at mor og far ikke skal sove på samme rom. Altså mor og far og minsten kan ikke sove på ett rom, de må separere seg i to par. Jeg og min mann skulle passe de, og da sa vi at vi ønsket å sove på samme rom, men det likte de ikke så det endte med at vi måtte separere oss vi og. Vi var på ferie med de så vi kunne ikke "gjøre som vi ville". Vi fikk beskjeden at vi måtte tåle å være litt i fra hverandre vi og.

Barna sov gjennom hele natten, minsten våknet en gang men sovnet med engang han fikk respons fra oss at vi var her. Sammen med mor så griner han non stop, og hun er alltid hysterisk! Hadde skjønt at de sov på forskjellige rom hvis de hadde byttet på minsten slik at de fikk søvn. Jeg bare skjønner ikke hvor det kommer inn at fireåringen ikke kan sove alene!!?? Han er trygg, frisk og tøff. Ikke noe mørkredd eller silkt.

Når starter barn å sove alene? er det sunt at foreldrene sover på separate værelser for å sove med hvert sitt barn heller? Kan jo nevne at de slitter som regel lag i ferier og!

Anonymous poster hash: 19397...45c

[AnonymBruker]

Enda et foreldrepar som gjør sitt beste for å ødelegge barna!

Anonymous poster hash: 1eb45...43d

[AnonymBruker]

Det hørtes veldig spesielt ut. Nå har jeg ikke barn, men når knøttet vårt kommer om noen måneder planlegger vi at jeg og knøttet sover på hans rom om natten når far skal på jobb om morgenen. Ene og alene for at far skal få sove greit om nettene! Det er ikke en ønsket situasjon, men slik vi ser det nå, den greieste løsningen. Så får vi se på sikt om det er det lureste... Det skal på ingen måte bli noen permanent løsning, og etter nattammingen er over, løser vi det på en annen måte. Vi voksne skal jo sove på samme rom, og barna på sitt. Å sove sammen med en 4-åring håper jeg ikke blir nødvendig, og vi skal forsøke å ikke skape slike vaner for våre barn. Når det er sagt er det vanskelig å vite andres situasjon, og det kan jo kanskje ligge noe mer bak enn det du vet?

Anonymous poster hash: b6ac5...6c9

[AnonymBruker]

Ja, det er mulig det ligger noe mer bak, men de er både gode venner og nær familie av oss. Moren er nært beslektet. Så vi kjenner de ganske godt, og får det meste av detaljer ang barna servert hele tiden. De liker å prate om barna. I tillegg har både jeg og mannen min et nært forhold til barna og kjenner dem godt. Jeg synes jo og det er rart at ett barn på ett og ett halvt år ikke kan sove på eget rom.. De har faktisk sovet på to forskjellige rom i nesten to år pga barna ikke kan sove alene.

Anonymous poster hash: 19397...45c

[Gjest Gjest_Piiiip]

Ikke vær fordømmende før dere kjenner hele bakgrunnen til hvorfor de sover separat. Vi gjorde det en periode. Hadde barn som var veldig urolig om natta og med en mann som skulle fungere på jobben så var det til det beste. Vi deler rom nå som ungene er blitt så store, men i en overgang var det veldig greit. Mange bedrevitere der ute. Uansett hvorfor bry seg med hvordan deres sovesituasjon er? Fungerer det for dem så er jo det bra.

[AnonymBruker]

Det hørtes veldig spesielt ut. Nå har jeg ikke barn, men når knøttet vårt kommer om noen måneder planlegger vi at jeg og knøttet sover på hans rom om natten når far skal på jobb om morgenen. Ene og alene for at far skal få sove greit om nettene!

Anonymous poster hash: b6ac5...6c9

Her i huset byttet vi på å passe barnet om natta de første månedene selv om far skulle på jobb og jeg var hjemme. Det var veldig tøffe netter, og skulle jeg hatt det fulle ansvaret hver eneste natt, ville jeg ikke hatt krefter til å passe barnet alene om dagene.

Barn er så forskjellige. Noen sover raskt natta igjennom, andre våkner og trenger trøst hver time. Om de i det hele tatt sover.

Til TS: Egentlig synes jeg det er rart å starte en tråd der en henger ut et vennepars måte å organisere nettene sine på. Hvorfor gidder du bruke tid på det?

Anonymous poster hash: 3ac55...5ab

[AnonymBruker]

Mitt vennepar har 3 barn. Når minste kom, begynte mamma å sove sammen med barnet i sin seng. Pappa flyttet til gutterommet og har en 3. seng der.

Jeg ville aldri gjorn noe sånt, men det fungerer for dem.

Anonymous poster hash: e309e...bdf

[AnonymBruker]

Er slettes ikke meningen å "henge ut" noen. En av grunnene til å være anonym. Men; som jeg skriver i starten, lurer jeg på om det er mange som gjør det slik? som jeg sier, er jeg grønn på området og synes måten de gjorde det på er merkelig.

Hadde nok aldri tenkt over det om det ikke hadde vært for at vi selv fikk streng beskjed om å sove på separate rom om vi skulle passe barna. Noe de hadde bedt oss om. Jeg synes og det er merkelig mtp på alder på barna. Kjenner mange som sover separat kanskje det første halvåret, men som etterhvert lærer barna å sove alene.

Det er da grunnene til at jeg "bryr" meg om andres sovesituasjon. Er det ikke derfor vi bruker forumet? for å få andres synspunkter og hjelpe hverandre med forståelse?

Anonymous poster hash: 19397...45c

[AnonymBruker]

Det må jo være forferdelig ødeleggende for samlivet, tenker jeg da, men er vel ikke verre enn de som sover hele familien i en stor seng, finnes en del av de også.

Det er mange måter å løse soving på, og enhver får gjøre som de selv vil. Men å gjøre ungene så vant til å sove sammen med en voksen vil jo fort gi et stort "avvenningsproblem" en gang, for de kan jo ikke fortsette sånn til ungene er tenåringer heller...

Anonymous poster hash: 7b451...67f

[KvinneguidenBruker]

Vi hadde separat soving når vesla var kolikkbarn frem til 8 ukers alder, hun sov på eget rom fra 6 mnd, og jeg sov på rommet hennes og i ca en måned ved mareritt i 2 årsalderen. Det var bare enklere enn å stå opp kl 02 og 04...

[AnonymBruker]

Enda et foreldrepar som gjør sitt beste for å ødelegge barna!

Anonymous poster hash: 1eb45...43d

I tillegg til å gjøre sitt beste for å ødelegge ekteskapet...

Anonymous poster hash: 14364...bf8

[AnonymBruker]

Vi har en nyfødt og en på tre.

Her har vi alle vært syke, jeg har da alene på nettene tatt mini.

Ellers har pappaen noen ganger lagt seg hos eldstemann fordi han er den som kjører i barnehage - tiiiiidlig. I tillegg til at jeg legger meg senere fordi babyen har en våkenperiode mellom 22 og 00.

Det vil ikke vare for alltid, men er en meget god løsning når ting ikke er helt på stell.

Kvalitet fremfor kvantitet. Jeg teller ikke antall netter jeg får sove alene - jeg teller antall netter jeg faktisk får sove.

Anonymous poster hash: beafd...4ef

[Allegodetinger3]

Hvis et ekteskap ikke overlever å sove separat i en periode så er det jammen ikke et godt ekteskap...... Det sier nå jeg.. Noen ganger er det viktigste å faktisk få sove og da bryr man seg ikke om hvor eller med hvem....

[Gjest C'est la vie:)]

Et barn på fire år skal sove på eget rom. Barn kan tidligst sove på eget rom mellom 1-2 år, utfra utviklingen. Barn har behov for å skape "eget rom" som det kalles, noe han blir fratatt dersom han ikke sover alene på rommet. Jo lengre tiden går, jo vanskeligere vil det bli. Så nei, dette er ikke normalt, og vil gå ut over barnet på sikt dessverre.

Dersom dette er på grunnlaget av forholdet til venneparet, burde de løse saken på en annen måte enn å skape utfordringer for sitt eget barn...

[Allegodetinger3]

Et barn på fire år skal sove på eget rom. Barn kan tidligst sove på eget rom mellom 1-2 år, utfra utviklingen. Barn har behov for å skape "eget rom" som det kalles, noe han blir fratatt dersom han ikke sover alene på rommet. Jo lengre tiden går, jo vanskeligere vil det bli. Så nei, dette er ikke normalt, og vil gå ut over barnet på sikt dessverre.

Dersom dette er på grunnlaget av forholdet til venneparet, burde de løse saken på en annen måte enn å skape utfordringer for sitt eget barn...

Hørt sånn tullball....

[Gjest C'est la vie:)]

Hørt sånn tullball....

Hørt sånn tullball....

Baserer dette på en førskolelærerutdannelse om barns utvikling og behov. Hva er grunnen til at du mener dette er tullball?

[AnonymBruker]

Ikke vær fordømmende før dere kjenner hele bakgrunnen til hvorfor de sover separat. Vi gjorde det en periode. Hadde barn som var veldig urolig om natta og med en mann som skulle fungere på jobben så var det til det beste. Vi deler rom nå som ungene er blitt så store, men i en overgang var det veldig greit. Mange bedrevitere der ute. Uansett hvorfor bry seg med hvordan deres sovesituasjon er? Fungerer det for dem så er jo det bra.

Enig! Vi gjorde dette fordi pappaen skvatt sånn hver gang babyen våknet og skremte babyen. Da var det bedre at han sov et annet sted. På fireåringens rom (som var det eneste tilgjengelige).

Hvis et ekteskap ikke overlever å sove separat i en periode så er det jammen ikke et godt ekteskap...... Det sier nå jeg.. Noen ganger er det viktigste å faktisk få sove og da bryr man seg ikke om hvor eller med hvem....

SÅÅÅÅÅ enig!

Et barn på fire år skal sove på eget rom. Barn kan tidligst sove på eget rom mellom 1-2 år, utfra utviklingen. Barn har behov for å skape "eget rom" som det kalles, noe han blir fratatt dersom han ikke sover alene på rommet. Jo lengre tiden går, jo vanskeligere vil det bli. Så nei, dette er ikke normalt, og vil gå ut over barnet på sikt dessverre.

Dersom dette er på grunnlaget av forholdet til venneparet, burde de løse saken på en annen måte enn å skape utfordringer for sitt eget barn...

Jaha ja? Dette må jeg ha gått glipp av når jeg tok pedagogikk. Det viktigste er jo at barna er trygge?

Anonymous poster hash: ada99...504

[Gjest C'est la vie:)]

Enig! Vi gjorde dette fordi pappaen skvatt sånn hver gang babyen våknet og skremte babyen. Da var det bedre at han sov et annet sted. På fireåringens rom (som var det eneste tilgjengelige).

SÅÅÅÅÅ enig!

Jaha ja? Dette må jeg ha gått glipp av når jeg tok pedagogikk. Det viktigste er jo at barna er trygge?

Anonymous poster hash: ada99...504

(Førskolelærerutdanning, barns utvikling er et stort fokus der...) Dersom dette er noe som fungerer for foreldrene, er det viktig at de får en god natts søvn og har en løsning på soverutiner som passer dem. Likevel er jeg skeptisk til at barnet ikke få rom til å skape en god soverutine. For alt jeg vet, kan det hende at barnet ikke blir påvirket, der er de forskjellige, men sannsynligheten for å skape et negativt behov for en "trygghet" i rommet av foreldre i fremtiden er stor når denne rutinen blir borte.

[SmallTalk]

Jeg synes ikke dette høres helt normalt ut, TS, så jeg skjønner at du stusser...

Hadde det vært snakk om veldig små barn her, hadde det vært en ting, men en 1,5 åring og en 4 åring bør kunne sove i egen seng.

Ikke vær fordømmende før dere kjenner hele bakgrunnen til hvorfor de sover separat. Vi gjorde det en periode. Hadde barn som var veldig urolig om natta og med en mann som skulle fungere på jobben så var det til det beste. Vi deler rom nå som ungene er blitt så store, men i en overgang var det veldig greit. Mange bedrevitere der ute. Uansett hvorfor bry seg med hvordan deres sovesituasjon er? Fungerer det for dem så er jo det bra.

Men dette blir jo noe annet enn det TS skisserer i sitt innlegg?

Jeg tror f.eks det er ganske så vanlig å sove på separate rom de første ukene med et nyfødt barn i hus hvor det er mye nattevåk, men det er stor forskjell på å sove på forskjellige rom i en slik periode og å sove på separate rom i 1,5 år fordi ingen av barna er vandt til å sove alene. En 4-åring bør f.eks klare å sove alene på natten, og det samme gjelder for et barn på 1,5 år. Dersom problemet er antall soverom i huset, så bør jo heller løsningen være at barna deler rom og foreldrene deler rom, fremfor at foreldrene sover på hvert sitt som.

[Allegodetinger3]

Baserer dette på en førskolelærerutdannelse om barns utvikling og behov. Hva er grunnen til at du mener dette er tullball?

Det er rett og slett tullball for det kan ikke bevises at barn absolutt trenger å skape sitt eget rom fra 2 års alderen. Hvis barnet er trygg og syntes det er greit å sove på eget rom så for all del, men det finnes urolige barn og mørkredde barn som ville tatt stoooor skade av og presses til å sove alene! Barn skal være trygge og det er vi som foreldre som skal sørge for det!

Jeg ville hatt traumer idag om ikke mamma og pappa lot meg sove på madrass hos dem,da jeg var ekstremt mørkredd og nattredd! Min mann delte rom med tre brødre i hele oppveksten og han kan aldri huske han noen gang var redd eller nervøs og han har ikke tatt skade av det!

Vi har tre små barn under 4 år og her sover pappa på et rom med mellomste og jeg på rom med de to andre! Det er praktisk, trygt og godt for alle...