Tusen spørsmål om Aspergersyndrom

[AnonymBruker]

Har et barn i barneskolen som skal utredes for Aspergersyndrom. Han har noen av de typiske trekkene, men ikke alle. Han har alltid vært litt spesiell, men fungerer sånn ganske bra i hverdagen. Jeg skal ikke legge skjul på at det er litt utfordrende å håndtere. Særlig tålmodigheten får testet seg.

Det jeg savner er mye mer konkret informasjon, tips om hva man skal vektlegge og trene ekstra på, og hva man aldeles ikke bør gjøre etc.

Jeg har sikkert tusen spørsmål som jeg gjerne skulle hatt svar på. Er det sånn at noen har en ”lite” versjon av aspergersyndrom? Kan man vokse av seg mange av problemene og leve tilnærmet normalt som voksne? Kan man trene på sosiale ferdigheter eller blir det bare et skuespill? Kan man lære å vise empati? Finnes det medisinering, og i så fall, hvordan virker den? Bivirkninger? Hva med depresjoner? Kosthold? Fysisk trening?

Savner også forskning på området. Er den noen som jobber med disse tingene? Finnes det forskningsprosjekter hvor man tester ut ulike teknikker for å dempe komplikasjonene?

Jeg tenker for eksempel på at mange Aspergere viser abnormt gode evner til å lære seg meget kompliserte ting innenfor interesseområdene, samtidig som de ikke klarer å lære seg å løse helt vanlige hverdagsutfordringer. Hva trigger læremuskelen? Burde det ikke være mulig å ”lure” dem til å lære/huske andre ting enn akkurat det som fascinerer dem?

Noen som vet noe om dette? Litteratur? Organisasjoner? Terapi? Erfaringer? Er interessert i alt som kan vært til nytte for å forstå, og for å ”gjøre noe” for at gutten skal få et litt enklere liv.

Anonymous poster hash: 53b2b...8c7

Anonymous poster hash: 53b2b...8c7

[Gjest Hold the door]

-

Endret 7. mars 2017 av Hold the door

[Lalunaa]

Kan anbefale deg å lese på autismeforeningen sin side og se dokumentaren "er jeg autist"? Den er på nrk sine internettsider.

[Guybrush]

Støtter overnevnte. Snakk med interesseforeningen som har erfaring med å informere og støtte.

[liv]

på nett fins det en del forum, bokstavbarna.com er vel et av de, vet om en del facebook-grupper også

[Celtic Heart]

Har selv en sønn med asperger syndrom i lettere grad. Han har i tillegg ad/hd.

Alle spørsmålene du har, vil du lettest få svar på på bokstavbarna eller autismeforeningen som nevnt over.

Ingen med diagnosen er like. For eksempel har min sønn empati med andre i aller største grad. Han er også litt plump av seg og sier det han mener om det passer seg eller ikke. Han kan forklare tekniske ting som mange ingeniører ville slitt med å følge med i, men at man skifter underbukse hver dag, det må vi nok minne ham på til den dagen vi eller han dør.

Han lever et tilnærmet normalt liv, men han er annerledes og han er veldig klar over det. Det er nok litt sårt i de øyeblikkene han virkelig tenker over det.

Hvordan du best kan hjelpe ditt barn, vil du få bedre svar på av utrederne.

Men det kan hverken medisineres bort eller trenes vekk. Man vokser heller ikke av seg problemene, man lærer å mestre dem.

Anbefaler på det sterkeste bokstavbarna, der er det mer enn en håndfull mennesker å spørre til råds.

[Kanutte]

Diagnoser innenfor autismespekteret favner vidt. Noen er godt fungerende, andre mindre godt fungerende. Typisk for de barna jeg har møtt med en av disse diagnosene er at de sliter med det sosiale samspillet. De klarer typisk ikke å automatisk lese ansiktsuttrykk eller stemninger i et rom og må øve mye på å håndtere det sosiale. Noen av barna har hatt problemer med kroppskontakt, andre er mer ukritiske. Det som også ofte kjennetegner de barna jeg har vært borti (jobber i skolen og har møtt en del barn med ulike diagnoser) er at de trenger forutsigbarhet og gode systemer. De må forberedes godt på nye situasjoner og selv da er det ikke alltid ting fungerer.

Det er viktig at dere får veiledning fra fagpersoner. Da vil de se konkret på ditt barns situasjon og hvordan man best kan hjelpe/strukturere/trene osv. Litt avhengig av hvor dere bor har kommunen ulike kompetansesentre. I Oslo er det Nordvoll skole som kurser lærere og veileder foreldre.

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å se på serien Parenthood. Kan sees på nett og amerikansk netflix. Evt kjøpes. Karakteren Max i serien er bygget på serieskaperens egen sønn som har Asbergers.

Selvfølgelig anbefaler jeg også å følge de andre som har svart sine råd og sjekke informasjon og interessegrupper, men jeg synes serien gir ett fint og nyansert syn på Asbergers og hjalp meg mye. Broren min har asbergerssyndrom og han er en herlig fyr med sine ting. Som nevnt er det et helt spekter og ingen "tilfeller" er like.

Anonymous poster hash: 2bdd9...b02

[AnonymBruker]

Det er en veldig bra gruppe med folk med aspekter og deres pårørende. Tror du kan søke den opp ved å bare skrive Aspekter syndrom. Gruppa er lukket men alle som sender forespørsel blir akseptert

Anonymous poster hash: addff...924

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode tips. Setter pris på det

TS

Anonymous poster hash: 53b2b...8c7

[Gjest supernova_87]

"Er det sånn at noen har en ”lite” versjon av aspergersyndrom?"

Ja, aspergerdiagnosen har blitt tatt vekk i DSM-5, og de snakker nå om autismespekterlidelse, og de varierte gradene av disse. Så absolutt kan man ha en "light"-versjon av Aspergers, eller være veldig høytfungerende.

"Kan man vokse av seg mange av problemene og leve tilnærmet normalt som voksne?"

Jeg vil ikke si at man vokser av seg problemene, men man kan absolutt lære seg å mestre store deler av utfordringene, og leve tilnærmet normalt som voksne. Problemet som voksen blir ofte at man får tilleggslidelser. Mennesker med AS har lettere for å få depresjoner, noe som igjen vil gjøre utfordringene vanskeligere å håndtere. Er man deprimert, og har det vondt, og er sliten, vil det man har lært være vanskelig å ta i bruk, og man kan ha lettere for å få "meltdowns" og sanseoverveldelse. (Jeg tenker at noe av det viktigste man kan gjøre er å gjøre dem trygge på seg selv: et godt selvbilde, og en god selvfølelse vil hjelpe enormt på å stå imot en depresjon i ungdomsåra, og voksenalder.) Jeg tror at friske mennesker med Asperger kan leve oppmot normalt, og iallefall fullverdige liv, selv om de kanskje er annerledes enn de rundt seg.

"Kan man trene på sosiale ferdigheter eller blir det bare et skuespill?"

Ja, man kan trene på sosiale ferdigheter, men jeg tror det fremdeles alltid vil være et skuespill (på en måte). Det vil si at det vil aldri falle naturlig, man vil alltid bruke ekstra energi på å være "normal". Dess tidligere man begynner å lære de sosiale ferdighetene, dess mer naturlig vil det falle, men jeg tror aldri det vil være som magefølelsen, eller automatisk som hos andre. Slik som jeg nevnte ovenfor vil depresjoner eller perioder der man sliter psykisk gjøre at de sosiale ferdighetene man har lært blir verre, man får mindre energi til å bruke på å huske på det man har lært. Men dette betyr ikke at de med AS tenker over at "nå må jeg smile og si takk til dama på butikken", sånne ting blir en vanesak. Og det med at det er et skuespill betyr ikke at man går rundt og skaper seg, og later som man er noen man ikke er, det betyr bare at man kanskje må tenke mer over, eller bruke flere sanser på å oppfatte hva som skal skje neste.

"Kan man lære å vise empati?"

Det er en myte at de med Aspergers ikke har empati, eller ikke klarer å vise empati. Noen aspergere har problem med dette, men ikke alle. Når det gjelder de som virker som har lite empati, vet jeg rett og slett ikke. Jeg tror at det finnes måter å lære seg empati. F.eks om man er bevisst på at andre mennesker har andre følelser, og at man selv minner seg på dette. At man har såpass selvinnsikt at man vet at man sliter med empati og at man husker på at i interaksjon med andre så må jeg aktiv gå igjennom empati. Det kan gå ut på at man tenker gjennom hvordan det hadde føltes dersom noen gjorde det med meg, og så innse at den negative følelsen jeg hadde fått, har den andre, når jeg gjør det mot han. Men det å lære seg empati, er kanskje enklere når personen er gammel nok til å ønske det selv. For hvorfor skal han være empatisk egentlig? Har man ikke empati er det også vanskelig å forstå hvorfor man skal ha empati. Men dette handler også om hvilke verdier man vokser opp til å ha, dersom man vektlegger å bry seg om andre og å ha omtanke, så vil også barn som det ikke faller naturlig for lære seg å bry seg. "Finnes det medisinering, og i så fall, hvordan virker den?"

Det finnes ingen medisin mot Asperger. Asperger er ikke en sykdom, men en utviklingsfeil/forstyrrelse i hjernen og kan ikke forandres ved hjelp av medisinering. Det blir likevel brukt diverse antipsykotiske medisiner for noen av utfordringene som ofte følger med diagnosen. Abilify er kanskje særlig mye brukt, men passer ikke på alle. Den kan bli brukt for å minke tankespinn, og roe ned hyperaktivitet i hjernen, og mot irritabilitet.

"Bivirkninger?"

De fleste medisiner har bivirkninger, også Abilify. Noen føler også at de blir verre med medisinering.

"Hva med depresjoner?"

Som sagt, har en ekstra sårbarhet for depresjoner. Aspergere er ofte rigide i sitt tankemønster og det kan gjøre det vanskeligere å komme ut av en depresjon når man først har kommet inn i den. Man vil holde fast i de negative tankemønsterene, og kan bli rigide i sin negative oppfatning av livet, seg selv og fremtiden. Man kan letter få en opplevelse av adskilthet fra folk flest, siden man er annerledes, og har større fare for å bli utsatt for mobbing, begge disse er også noe som kan føre til depresjon. Det er viktig å gi barnet ditt en trygghet på at de er verdifulle, og verdsatt, og at til tross for deres annerledeshet, og at noen misliker dem, så er de verdsatt og elsket i hjemmet, og likt for den de er.

"Kosthold?"

Nyere forskning viser til at Aspergers kan ha sammenheng med mage- og tarmsystem. De som argumenterer for dette er veldig opptatt av at kosthold kan påvirke hvordan problemene gjør seg gjeldene. De argumenterer for at et tilpasset kosthold vil gi mindre utfordringer, og hjelpe på de problemene som er knyttet mot Aspergers. Noen tror at et gluten- og melkefritt kosthold vil gjøre at man vil få mindre utslag av sine asperger-trekk.

"Fysisk trening?"

Så langt jeg vet så er det ikke gjort noen konkret forsking på fysisk trening og AS, men for den fysiske og mentale helsa er det alltid viktig med fysisk trening. Fysisk trening vil føre til en sterkere psyke, noe som igjen vil være bra for å stå i mot depresjoner.

"Savner også forskning på området. Er den noen som jobber med disse tingene? Finnes det forskningsprosjekter hvor man tester ut ulike teknikker for å dempe komplikasjonene?"

Ja, det finnes forskning på området. En nyere forskning sier f.eks at Aspergers handler mer om sanseintrykkene og oversensitivitet enn sosiale problemer. F.eks når et barn sliter i barnehagen, så er det ikke fordi de ikke klarer å være sammen med de andre barna i utgangspunktet, men fordi de på grunn av støynivå og mye som skjer i synsbildet, og mange lukter, smaker, lyder blir overstimulert og derfor ikke klarer å ta inn det de skal, dette fører igjen til at de ikke lærer seg det samme som de andre barna gjør, og etter hvert vil de ha vanskeligheter når det skal være sosiale.

Håper du fikk litt svar på noe av det du lurte på.

Jeg anbefaler deg å lese noen bøker om dette. Jeg tror du kan finne ganske mye stoff om det, men det er viktig å være kritisk, og ikke prøve å passe barnet inn i alle stereotypiene. Mye av det beste stoffet er dessverre ikke oversatt til norsk, men leser du engelsk, skal det være mulig å finne noe som er tilpasset ditt kunnskapsnivå, og dine interesser.

[AnonymBruker]

Tusen takk Rainstorm, for saklige informative svar.

Jeg leste et sted at denne diagnosen gis til ca ett av tusen barn i Norge, som skulle tilsi at det finnes omkring ti tusen foreldre der ute med lignende utfordringer.

For meg har det ført til en sorgprosess å oppdage/erkjenne at mitt barn har tilstekkelig nok av disse trekkene til at hverdagen blir litt utfordrende. For folk flest der ute som min gutt må forholde seg til, naboer, venner, familie, lærere, andre barn, er dette en usynelig problemstilling. De viser naturligvis liten forståelse for at akkurat dette barnet trenger ekstra tydelige beskjeder eller beskyttelse fra en del av det andre barn takler på naturlig vis. Akkurat dette barnet kan si og gjøre ting som virker frekt, korttenkt eller tullete, uten at det trenger å bety at han er verken frekk eller dum. Man kan liksom ikke bare sette opp en plakat og si: være vennlig å gi min gutt litt ekstra slack, siden han sliter med å forholde seg til andre mennesker og til praktiske oppgaver han ikke har innøvd.

Det føles veldig urettferdig. Uten sammenligning for øvrig, vil et barn i rullestol vil aldri få kjeft fordi de ikke kan klatre opp i et tre, men lignende utfordringer blir aspergerbarn utsatt for daglig, både på skolen og fritiden. Det er sårt å tenke på, og virker litt håpløst å komme gjennom.

Sukk fra TS

Anonymous poster hash: 53b2b...8c7