Religiøse: diskuterer dere aldri?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er agnostiker og har sterke meninger innen religion generelt. Jeg er veldig kritisk til all form for religion og mener igrunn at det er veldig merkelig at det går an å tro på mye av det som blir fremstilt i Bibelen, Koranen osv.

Jeg er også veldig glad i å diskutere dette emnet, men jeg har enda til gode å finne religiøse mennesker som er villig til dette.

Hele min store svigerfamilie er SVÆRT kristne, og baserer sine liv på denne relilgionen. Da mener jeg: bibelskole, bibler oveeralt i huset (til og med på LYDBOK), religiøse malerier på veggene, kun religiøs littereatur i bokhyllene, går på "møter" ofte og har jobber innen dette emnet.

Men noe underlig har jeg merket - de diskuterer aldri! Hverken sin religion, eller ting i media. Er dette et fenomen som regjerer blandt de fleste religiøse eller er det kun disse her svigersene? Jeg kunne tenke meg å høre hva de tenker og hvorfor de tenker som de gjør, kun ut av nysgjerrighet. Ikke for å kritisere, eller for at de skal sitte og forsvare seg, men bare dele tanker og ha fornuftige diskusjoner.

Under bombiingen av Gaza i fjor satt vi og så nyheter sammen. Ikke ett ord fra deres munn. Jeg satt med åpen munn og kunne ikke begripe hvordan dette var mulig fra Israels side. Jeg vet jo at de er Israelvennlige, men hvorfor tar de ikke til motmæle? Hvorfor sier de ikke det de mener?

Så derfor, dere religiøse; har dere noe i mot diskusjon?

Anonymous poster hash: 63796...40e

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke hvorfor jeg skal diskutere min tro. Den er som den er.

Anonymous poster hash: 838a2...59e

[AnonymBruker]

Fordi det er interessant med andres synspunkt? Fordi gjennom diskusjon med andre lærer man både seg selv og andre bedre å kjenne? Fordi det er interessant å generelt diskutere, uavhengig om det er religion man diskuterer?

Anonymous poster hash: 63796...40e

[AnonymBruker]

Hvis det ikke var noen diskusjon innen kristenheten hadde alle vært katolikker den dag i dag.

Jeg diskuterer gjerne. Det har jeg gjort både med min familie, mine venner, kolleger, mine sognefedre, nonner og munker, og med ateister og agnostikere.

Men jeg gidder ikke å diskutere med respektløse mennesker som har bestemt seg for at min tro gjør meg til et kognitivt sviktende psykiatrisk tilfelle. Da får de sette seg inn i hva de kritiserer før de angriper, og møte meg med den samme respekt jeg møter dem med.

En åpen diskusjon er fint - men jeg finner meg ikke i å bli æreskjelt på grunnlag av min overbevisning.

Anonymous poster hash: 992a8...a3b

[AnonymBruker]

Kjenner mange kristne som diskuterer mye.

Anonymous poster hash: 75bfb...347

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke hvorfor jeg skal diskutere min tro. Den er som den er. Anonymous poster hash: 838a2...59e

Er det ikke spennende med nye synspunkter? En god diskusjon kan få deg til å endre synspunkter, lære noe nytt, og lære mer om deg selv.

Anonymous poster hash: 08162...847

[AnonymBruker]

Er det ikke spennende med nye synspunkter? En god diskusjon kan få deg til å endre synspunkter, lære noe nytt, og lære mer om deg selv.

Anonymous poster hash: 08162...847

Nei, jeg får ikke noe ut av "alle kristne er dumme" og slikt.. Derfor hever jeg meg over det ved å ikke diskutere min tro. Som sagt er den som den er og jeg trenger ikke et synspunkt på min tro.

Anonymous poster hash: 838a2...59e

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er agnostiker og har sterke meninger innen religion generelt. Jeg er veldig kritisk til all form for religion og mener igrunn at det er veldig merkelig at det går an å tro på mye av det som blir fremstilt i Bibelen, Koranen osv.

Jeg er også veldig glad i å diskutere dette emnet, men jeg har enda til gode å finne religiøse mennesker som er villig til dette.

Hele min store svigerfamilie er SVÆRT kristne, og baserer sine liv på denne relilgionen. Da mener jeg: bibelskole, bibler oveeralt i huset (til og med på LYDBOK), religiøse malerier på veggene, kun religiøs littereatur i bokhyllene, går på "møter" ofte og har jobber innen dette emnet.

Men noe underlig har jeg merket - de diskuterer aldri! Hverken sin religion, eller ting i media. Er dette et fenomen som regjerer blandt de fleste religiøse eller er det kun disse her svigersene? Jeg kunne tenke meg å høre hva de tenker og hvorfor de tenker som de gjør, kun ut av nysgjerrighet. Ikke for å kritisere, eller for at de skal sitte og forsvare seg, men bare dele tanker og ha fornuftige diskusjoner.

Under bombiingen av Gaza i fjor satt vi og så nyheter sammen. Ikke ett ord fra deres munn. Jeg satt med åpen munn og kunne ikke begripe hvordan dette var mulig fra Israels side. Jeg vet jo at de er Israelvennlige, men hvorfor tar de ikke til motmæle? Hvorfor sier de ikke det de mener?

Så derfor, dere religiøse; har dere noe i mot diskusjon?

Anonymous poster hash: 63796...40e

Hm, tenk om folk hadde begynt å måpe daglig av terroristene på Gaza, det hadde jo vært litt rettferdig da...

Da var vel gåten løst - jeg er kristen. Og jeg diskuterer OFTE med venner, familie, jobb, menigheten osv om samfunnet rundt oss. Ofte er vi relativt enige, men ikke alltid. Innad blant det kristne samfunnet jeg tilhører diskuterer vi ikke så mye i forskjellige retninger angående hva vi tror - vi tror jo det samme! Men vi er enige om at hver må leve sitt liv etter den forståelsen man har. Men samfunnsdiskusjoner, om vi har det? Oh yeah!

Anonymous poster hash: 757fb...180

[Ingvild Iversen]

Jeg tror ikke jeg kan kalle meg en kristen, men jeg er veldig åpen til det. Jeg vokste opp som en kristen og har senere blitt veldig usikker når jeg vokste opp. Siden jeg ble oppdratt som en kristen har jeg en del kunnskap om emnet og havner ofte i den situasjonen at jeg holder med kristendommen i diskusjoner om det, nettop fordi jeg ser på meg selv som ganske kunnskapsrik på det området.

Jeg diskuterer gjerne religion, og jeg mener at selv om jeg ikke helt klarer å separere tro og "logikk" så vil jeg kalle meg selv en noenlunde relegiøs person. Selv om jeg ikke defineres av meg selv som en kristen

[Gjest Egiett]

Jeg er kristen, og diskuterer gjerne min tro. Likevel gjør jeg det sjelden, fordi erfaringen min ofte er at folk har enormt mange fordommer, og overhodet ikke har kunnskap om flere ting de uttaler seg om, noe som gjør at det er vanskelig å få til en saklig diskusjon. Men jeg har også hatt gode samtaler og diskusjoner om dette, hvor folk har vært oppriktig interessert i min tro, og ikke bare vært ute etter å gå til angrep på den

[Haru]

Både religiøse og ateister har en tendens til å bli aggressive i slike samtaler.

Det er ikke så viktig å diskutere ens tro. Lik som vi unngår å snakke om sex og tabu osv

[AnonymBruker]

Både religiøse og ateister har en tendens til å bli aggressive i slike samtaler.

Det er ikke så viktig å diskutere ens tro. Lik som vi unngår å snakke om sex og tabu osv

Jeg er enig. På min VGS var det en del muslimer som var sterke i sin tro. De diskuterte høylytt og aggressivt om sin egen religion.

Jeg har for øvrig flere andre venner som er muslimer som synes religion er kjempespennende og diskuterer dette på en saklig og nysgjerrig måte. Jeg har aldri møtt en som er så interessert i religion som hun ene venninnen min. Hun er også veldig åpen, og synes også det er interessant å høre hvordan jeg, som ikke-religiøs, tenker om ulike religioner.

At du, TS, har for deg at religiøse aldri diskuterer er helt latterlig. Uansett er religion et tema en bør holde seg unna når det gjelder trygge samtaleemner, spesielt når det er store motsetninger, slik som din kristne svigerfamilie og deg som agnostiker. Det blir antakeligvis ikke en hyggelig diskusjon, og spesielt ikke når hver part har så sterke meninger på hver sin kant. Uansett er heller ikke alle mennesker så opptatt av å få frem sin mening om absolutt alt. Jeg synes man skal være forsiktig å komme med så sterke meninger når det gjelder politikk og religion. Jeg synes det er viktig å være tolerant og vise respekt overfor andre religioner (og politiske synspunkter), og ikke prakke på andre sine egne meninger og holdninger.

Når det gjelder bombingen i Gaza er dette helt forferdelig, men stillhet uttrykker jo også så mangt. Jeg var på bildeutstilling av noen av ofre av bombingen. Ingen sa noe, og det passet seg heller ikke. Hele situasjonen er helt forferdelig, og jeg er enig i at det Israel gjør og har gjort er helt forkastelig. Likevel har en sak alltid to sider, og det er en grunn til at konflikten i det hele tatt begynte. For min del retter jeg som oftest fokuset mitt mot de uskyldige ofrene, og da passer det seg ikke alltid å snakke om Israel eller Palestina som motparter, og det er ikke alltid jeg ønsker det heller.

Jeg forstår heller ikke hvorfor du skriver "lydbok" med store bokstaver. Du er tydelig nedlatende overfor religiøse mennesker. Mennesker er forskjellige, og du kan ikke skjære alle religiøse over en kam kun på grunn av at svigerfamilien din, som er religiøse, er sånn.

Anonymous poster hash: f26ca...fa7

[AnonymBruker]

Er det ikke spennende med nye synspunkter? En god diskusjon kan få deg til å endre synspunkter, lære noe nytt, og lære mer om deg selv.

Anonymous poster hash: 08162...847

Jeg er enig, men det forutsetter jo, som du sier, at diskusjonen er god og saklig. Det er ufattelig mange diskusjoner som går på religion som er meget usaklige og kunnskapsløse. Dersom man kun har den erfaringen er det ikke rart at en ikke ønsker å diskutere ens tro med andre mennesker. Men at en god diskusjon kan få en til å endre synspunkter, lære noe nytt og lære mer om en selv er jeg enig i.

Anonymous poster hash: f26ca...fa7

[Gjest Horatio Hornblower]

Jeg diskutere ofte da jeg var religiøs.

Jeg er ikke religiøs lenger. Men jeg liker fremdels og diskutere religion.

Men jeg gidder ikke diskutere med mennesker som ikke kan holde seg rolige og sakelige.

Endret 15. januar 2015 av Corto Maltese

[Pampusse]

Jeg liker ikke å diskutere med kristne, de kommer ofte med bibelen som om det var en faktabok. Ingen har påvist at guder eksisterer, så Bibelen er ikke sann når den utgir seg for å være en guds ord.

Det blir vanskelig å bryte igjennom.

Is God willing to prevent evil, but not able? Then he is not omnipotent!
Is he able, but not willing? Then he is malevolent!
Is he both able and willing? Then whence cometh evil?
Is he neither able nor willing? Then why call him God?

Epicurus, Greek philosopher ( ca 350 b.o.t - 270 b.o.t.)

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å diskutere med kristne, de kommer ofte med bibelen som om det var en faktabok. Ingen har påvist at guder eksisterer, så Bibelen er ikke sann når den utgir seg for å være en guds ord.

Det blir vanskelig å bryte igjennom.

Is God willing to prevent evil, but not able? Then he is not omnipotent!

Is he able, but not willing? Then he is malevolent!

Is he both able and willing? Then whence cometh evil?

Is he neither able nor willing? Then why call him God?

Epicurus, Greek philosopher ( ca 350 b.o.t - 270 b.o.t.)

Det er en del ateister jeg synes det er slitsomt å diskutere med fordi de tar utgangspunkt i at religion er en vitenskapelig teori, og ikke en tro. Da blir premissene gale, og intet godt kan komme ut av en slik diskusjon.

Anonymous poster hash: 992a8...a3b

[Emmerdale]

 

Hei.

Jeg er agnostiker og har sterke meninger innen religion generelt. Jeg er veldig kritisk til all form for religion og mener igrunn at det er veldig merkelig at det går an å tro på mye av det som blir fremstilt i Bibelen, Koranen osv.

Jeg er også veldig glad i å diskutere dette emnet, men jeg har enda til gode å finne religiøse mennesker som er villig til dette.

Hele min store svigerfamilie er SVÆRT kristne, og baserer sine liv på denne relilgionen. Da mener jeg: bibelskole, bibler oveeralt i huset (til og med på LYDBOK), religiøse malerier på veggene, kun religiøs littereatur i bokhyllene, går på "møter" ofte og har jobber innen dette emnet.

Men noe underlig har jeg merket - de diskuterer aldri! Hverken sin religion, eller ting i media. Er dette et fenomen som regjerer blandt de fleste religiøse eller er det kun disse her svigersene? Jeg kunne tenke meg å høre hva de tenker og hvorfor de tenker som de gjør, kun ut av nysgjerrighet. Ikke for å kritisere, eller for at de skal sitte og forsvare seg, men bare dele tanker og ha fornuftige diskusjoner.

Under bombiingen av Gaza i fjor satt vi og så nyheter sammen. Ikke ett ord fra deres munn. Jeg satt med åpen munn og kunne ikke begripe hvordan dette var mulig fra Israels side. Jeg vet jo at de er Israelvennlige, men hvorfor tar de ikke til motmæle? Hvorfor sier de ikke det de mener?

Så derfor, dere religiøse; har dere noe i mot diskusjon?

Anonymous poster hash: 63796...40e

 

Religion- og ideologier kan ofte være en form for massepsykose.

[AnonymBruker]

Jeg er kristen, og diskuterer gjerne min tro. Likevel gjør jeg det sjelden, fordi erfaringen min ofte er at folk har enormt mange fordommer, og overhodet ikke har kunnskap om flere ting de uttaler seg om, noe som gjør at det er vanskelig å få til en saklig diskusjon. Men jeg har også hatt gode samtaler og diskusjoner om dette, hvor folk har vært oppriktig interessert i min tro, og ikke bare vært ute etter å gå til angrep på den

Samme her. Mange jeg har diskutert med kommer med så dumme argumenter når de ikke har noe godt svar også.

"Det sier du bare fordi du er hjernevasket av religion" f.eks.

Anonymous poster hash: 88a92...6af

[Emmerdale]

 

Samme her. Mange jeg har diskutert med kommer med så dumme argumenter når de ikke har noe godt svar også.

"Det sier du bare fordi du er hjernevasket av religion" f.eks.

Anonymous poster hash: 88a92...6af

 

Det gjør jeg aldri, men ser ikke lett-omvendelig ut så ingen har gjort annet enn par tafatte forsøk. Men vi kan selvsagt prate om religion, men helst på et historisk grunnlag. Jeg er også nysgjerrig og vil vite. Man kommer langt med resekt.

[AnonymBruker]

 

 

Det gjør jeg aldri, men ser ikke lett-omvendelig ut så ingen har gjort annet enn par tafatte forsøk. Men vi kan selvsagt prate om religion, men helst på et historisk grunnlag. Jeg er også nysgjerrig og vil vite. Man kommer langt med resekt.

Lett-omvendelig?

Hva har det med saken å gjøre? Jeg går aldri inn i en diskusjon for å omvende noen. Såpass respekt har jeg da for folks livsanskuelse. Om noen skal omvendes må det være fordi de selv reflekterer over hva som er kommet frem i diskusjonen og finner det riktig å anta en tro.

Tror du alle kristne er ute etter å omvende de de diskuterer med?

Anonymous poster hash: 992a8...a3b