Føler meg ikke hjemme på planeten

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært religiøs hadde jeg vært overbevist om at vi levde i helvete. Det handler ikke om å være deprimert eller pessimistisk, men realistisk og se på virkeligheten og verden som den faktisk er.

Jeg kunne virkelig tenkt meg å leve i en boble, uten å måtte tenke på alt det jævlige vi gjør mot planeten, dyr, og ikke minst hverandre.

Ignorence is bliss, sies det, og det stemmer nok i aller høyeste grad.

Anonymous poster hash: 91671...0d9

En av mine beste venner er gnostiker og sier at denne planeten regnes som stadiet over det som regnes som helvete, altså bare litt bedre da regner jeg med, eller altså nesten like ille.

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg tror vi alle kan si oss enig i at vi lever i en verden med mange utfordringer.

Noen mennesker opplever kontrastene sterkere enn andre. Å se alt du gjør er veldig bra, fordi det forteller noe om din mentale og emosjonelle kapasitet. Men, det gjør fryktelig vondt å kjenne på det. Det er klart at du føler deg fremmed, når du ser og kjenner på alt det du forteller om. Din naturlige tilstand er det motsatte, men det slipper ikke til når fokuset ditt handler om lidelsen.

Når man skal utvikle medfølelse for mennesker, må man ha store deler av fokuset på det i mennesket som er friskt, godt og livgivende. Man gjenkjenner problemene og lidelsen, men beveger fokuset over på det som er kan løfte mennesket.

Dersom man bare ser lidelsen i menneskeheten, synker man ned i den.

Sinnet virker slik at det man fokuserer på forstørrer og formerer seg. Derfor er det viktig at du endrer ditt fokus.

Å kutte ut alt det som mater deg med tragedier er veldig klokt. Se om du kan finne morsomme videoer, les hyggelige bøker, se på barn som leker, gå ut i naturen og gjør alt det du ikke forbinder med vold, lidelse, avmakt osv. Det vil gi deg fred i sinnet, bedre drømmer og mer energi.

Dette kan du gjøre helt til du kjenner at begeistringen flommer over i deg.

Jeg tror ikke at det er noe feil med deg

Jeg har perioder med sterk glede og inspirasjon også, jeg har tenkt på disse tingene men depresjonen kommer tilbake likevel like sterkt.

:/

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

[AnonymBruker]

Ser at det er en liten stund siden du skrev dette innlegget nå, håper ting går litt bedre for deg.

Jeg har alltid hatt det på samme måte som du beskriver over, men med alderen har jeg funnet mange måter å takle det på og måter å se fra andre perspektiv.

Det første som naturligvis bør gå er nyhetene! TV i det hele tatt er lite annet et forsøpling.

Anonymous poster hash: 1b456...0af

Ja en måte og takle det på uten å føle all smerten hadde vært fint, tester ut Lamictal nå, har 2 uker igjen før blodprøver.

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

[AnonymBruker]

Tusen takk til alle som svarte, det betydde mye for meg!!!

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

[peanut_juice]

Kjenner meg igjen i dette. Kan snakke om dette i timesvis, men i stede skal jeg poste et quote jeg liker veldig godt.

"Compassion hurts. When you feel connected to everything, you also feel responsible for everything. And you cannot turn away. Your destiny is bound with the destinies of others, You must either learn to carry the Univers or be crushed by it. You must grow strong enough to love the world, yet empty enough to sit down at the same table with its worst horrors" - Andrew Boyd

[Gjest Vux]

Ja. Beam me up Scotty!

[Gjest supernova_87]

Jeg trives ikke i det mentale klimaet på planeten vår, jorda.

Det er en veldig vakker planet og jeg synes det er trist at det er så dårlig mentalt klima her.

Jeg føler folk er stumper, de er helt avstumpet av røyk, alkohol, porno, perversiteter, overdreven shopping og materialisme, rus og dop, tv og trivialiteter. Jeg føler disse stumpene blokkerer hva det vil si å være et menneske og det å leve her på jorda.

At folk kriger og holdes i sirkler av makt, våpen, frykt og penger gjør det ikke noe bedre.

Dette er noe jeg føler på så ofte at jeg blir rett og slett dypt deprimert. Jeg føler meg annerledes og jeg blir redd av dette avstumpede som jeg møter på daglig.

Er det noen flere som føler som meg?

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

Jeg ser på utsagnet ditt som utrolig feilaktig. Din konklusjon at det er jordens mentale klima du ikke takler blir feil. Du har nok ikke bodd i hele verden, eller en gang alle verdensdeler, og du kan dermed ikke avskrive hele jordens mentale klima som fælt. Det kan godt hende det finnes steder på jorda der livet er sånn du skulle ønske deg at det var. Der de tingene du verdsetter er i fokus. Mennesker lever livene sine på veldig forskjellige måter, med forskjellige verdisett, atferdsmønster, meninger, og holdninger, det må finnes ét sted der du ville kjenne deg hjemme.

Når dét er sagt, og jeg antar at du mente at det mentale klimaet der du bor, så skjønner jeg godt hva du mener. Relasjonene vi har til andre mennesker har forandret seg fra å være nære forhold, til flyktige bekjente. Materialismen i Norge blir bare større og større, og mange er så opptatt av å være på at de knapt enser livet og verden rundt seg. Jeg hører hva du sier. Men jeg lover deg at det er flere enn deg som ønsker fokus på andre ting enn rus, porno, tv osv. Det er håp her i verden. Prøv å omgi deg med mennesker som verdsetter de samme tingene som deg.

(Ser nå at det er lenge siden du har skrivi dette, men la gå!)

[AnonymBruker]

Ja. Beam me up Scotty!

Hva betyr det?

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

[Djungelvrål]

Jeg trives ikke i det mentale klimaet på planeten vår, jorda.

Det er en veldig vakker planet og jeg synes det er trist at det er så dårlig mentalt klima her.

Jeg føler folk er stumper, de er helt avstumpet av røyk, alkohol, porno, perversiteter, overdreven shopping og materialisme, rus og dop, tv og trivialiteter. Jeg føler disse stumpene blokkerer hva det vil si å være et menneske og det å leve her på jorda.

At folk kriger og holdes i sirkler av makt, våpen, frykt og penger gjør det ikke noe bedre.

Dette er noe jeg føler på så ofte at jeg blir rett og slett dypt deprimert. Jeg føler meg annerledes og jeg blir redd av dette avstumpede som jeg møter på daglig.

Er det noen flere som føler som meg?

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

Er jo bare å reise til bushen og bo med en stamme nedi Umbalumbaland. Hva stopper deg?

[AnonymBruker]

Ja. Beam me up Scotty!

Ok googlet det og det betyr at du vil fraktes i romskipet tilbake til moderstjernen? Fra star trek, ok.

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

[AnonymBruker]

Er jo bare å reise til bushen og bo med en stamme nedi Umbalumbaland. Hva stopper deg?

At jeg ikke forventer å oppleve det annerledes der? Fremmedgjøring, eksistensiell angst og at jeg er virkelig knyttet til et knippe mennesker i Norge som er det viktigste i livet mitt?

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

[kvinneguide]

At jeg ikke forventer å oppleve det annerledes der? Fremmedgjøring, eksistensiell angst og at jeg er virkelig knyttet til et knippe mennesker i Norge som er det viktigste i livet mitt?

Anonymous poster hash: d8ce7...abd

Er vel ikke veldig mye uberørte samfunn igjen her på planeten. Og du kommer aldri unna miljøpåvirkningene vår livsstil utsetter planeten for. En annen ting er at man setter seg i en veldig forsvarsløs situasjon om man slutter seg til en liten stamme i jungelen.

Et godt råd som er kommet her er å ikke se så mye på nyheter. Jeg skulle ønske at det fantes en avis kun med det viktigste du bør vite. Vi får servert altfor mange depressive unyttige nyheter. Til og med etter nyttår så kunne ikke journalistene nøye seg med å glede seg over at ingen ble skadet av fyrverkeri i Norge, nei da kommer det skaderapport fra utlandet. Vi MÅ ikke vite om all slags elendighet i verden, det gjør bare at det er vanskelig for oss å vurdere risiko for fare og mange får angst og tenker at verden er farligere enn den er.

[Jegern Puahate]

It would be better if there were nothing. Since there is more pain than pleasure on earth, every satisfaction is only transitory, creating new desires and new distresses, and the agony of the devoured animal is always far greater than the pleasure of the devoured

-Arthur Schophenhauer

Naked and alone we came into exile. In her dark womb we did not know our mother's face, from the prison of her flesh we came into the unspeakable and incommunicable prison of this Earth

-Thomas Wolfe

Nothing is better proof of how far humanity has regressed than the impossibility of finding a single nation, a single tribe, among whom birth still provokes mourning and lamentations

A civilization begins to decline the moment Life becomes its sole obsession.

No one recovers from the disease of being born, a deadly wound if there ever was one

The real, the unique misfortune: to see the light of day. A disaster which dates back to aggressiveness, to the seed of expansion and rage within origins, to the tendency to the worst which first shook them up

Consciousness is nature's nightmare

-Emil Cioran

The existential differences between a human and an insect are so ridiculously small when you put the superficial things aside. Just take a look at the life of a fly for example. It suddenly comes into existence, wastes some time in the shit until death arrives, and that's it. So ridiculously similar to that of a human, huh? Or wait, maybe you are so self-important that you think that the things that you do to fill your lifetime with, matter at all? You think that all those hours that you unconsciously spend in bed recovering energy to absurdly repeat the same shit as the day before once again, are important somehow? That the hours that you spend in your silly little job, to buy silly little things, in order to continue experiencing your silly little life, are relevant to anything or anyone outside yourself? We are nothing else than a more advanced, self-conscious form of insect that it's idiotically and pointlessly, wasting some time on a tiny little rock that it's flying through space for no apparent reason whatsoever. If humanity were to disappear from the face of the earth everything else would flourish. All the other creatures after two or three generations, won't even miss us, or remember us anymore. It would all continue like if nothing ever happened, except that for most of them, it would be the best thing to have ever happened. The earth doesn't need anything from us, we need everything from the earth. So even flies are more important than us in that sense. Ah, don't you love it when reality slaps you in the face with the harsh cold truth?

-Matthias Jablonka

Once you accept the truly desperate situation that man is in, you come to see not only that neurosis is normal, but that even psychotic failure represents only a little additional push in the routine stumbling

along life’s way

-Ernest Becker

As the majority of us transform into mindless office drones for the next 30 to 40 years, it’ll become very easy to understand that we are not special. Each of us will be a cubicle amidst a thousand others, all competing for mediocrity and marginal career mobility

-Rust Cohle (True Detective)

if children were brought into the world by an act of pure reason alone, would the human race continue to exist? Would not a man rather have so much sympathy with the coming generation as to spare it the burden of existence, or at any rate not take it upon himself to impose that burden upon it in cold blood

-Arthur Schopenhauer

Evolution, a natural force of mutation and selection that is a powerful creative agent of design, is blind to any sense of right or wrong. Evolution is amoral. It is apathetic to a species’ quality of life, and callous towards the suffering of the life forms that it moulds

-Steven Hussey

Nowhere in the universe is there evidence of charity, of kindness, of mercy toward beasts or amongst them, and still less consideration amongst men. Man is only a part of nature, and his conduct is not substantially different from that of all animal life. But for man himself there is little joy. Every child that is born upon the earth arrives through the agony of the mother. From childhood on, the life is full of pain and disappointment and sorrow. From beginning to end it is the prey of disease and misery; not a child is born that is not subject to disease. Parents, family, friends, and acquaintances, one after another die, and leave us bereft. The noble and the ignoble life meets the same fate. Nature knows nothing about right and wrong, good and evil, pleasure and pain; she simply acts. She creates a beautiful woman, and places a cancer on her cheek. She may create an idealist, and kill him with a germ. She creates a fine mind, and then burdens it with a deformed body. And she will create a fine body, apparently for no use whatever. She may destroy the most wonderful life when its work has just commenced. She may scatter tubercular germs broadcast throughout the world. She seemingly works with no method, plan or purpose. She knows no mercy nor goodness. Nothing is so cruel and abandoned as Nature. To call her tender or charitable is a travesty upon words and a stultification of intellect. No one can suggest these obvious facts without being told that he is not competent to judge Nature and the God behind Nature. If we must not judge God as evil, then we cannot judge God as good. In all the other affairs of life, man never hesitates to classify and judge, but when it comes to passing on life, and the responsibility of life, he is told that it must be good, although the opinion beggars reason and intelligence and is a denial of both.

-Clarrence Darrow

[Djungelvrål]

”We are going to die, and that makes us the lucky ones. Most people are never gonna die because they are never gonna be borne. The potential people that could have been here in my place, but who would in fact never se the light of day, outnumbers the sand grains of Sahara. Certainly, those unborn ghosts include greater poets than Kees, scientists greater than Newton. We know this, because the set of possible people allowed by our DNA so massively outnumbers the set of actually people. In the teeth of these stupefying odds it is you and I, in our ordinariness, that are here. We privilege few, who won the lottery of birth against all odds, how dare we whine at our inedible return to that prior state for which the vast majority have never stirred.”

- R. Dawkins

[AnonymBruker]

Uff. Det høres ut som du sliter noe voldsomt. Jeg mener ikke dette spydig i det hele tatt, men for meg høres det ut som om du burde søke hjelp. Snakk med fastlegene din om det du sliter med. Kanskje h*n kan henvise deg til en psykolog/psykiater som er spesialist i nettopp de tankene som du har.

Anonymous poster hash: 350e7...480

Hvorfor skulle TS trenge psykolog for dette? Slik jeg ser det, setter vedkommende ord på alt som faktisk er feil med verden. Det er alle vi andre, som bare går bevisstløst rundt og godtar at "alt bare er sånn" og det er ingenting man kan gjøre med det, som bidrar til at alt som er skjevt i verden, bare kan fortsette å være skjevt.

Anonymous poster hash: 85bfc...6ab

[Jegern Puahate]

”We are going to die, and that makes us the lucky ones. Most people are never gonna die because they are never gonna be borne. The potential people that could have been here in my place, but who would in fact never se the light of day, outnumbers the sand grains of Sahara. Certainly, those unborn ghosts include greater poets than Kees, scientists greater than Newton. We know this, because the set of possible people allowed by our DNA so massively outnumbers the set of actually people. In the teeth of these stupefying odds it is you and I, in our ordinariness, that are here. We privilege few, who won the lottery of birth against all odds, how dare we whine at our inedible return to that prior state for which the vast majority have never stirred.”

- R. Dawkins

Ikke legit. Dawkins er en priveligert mann som skjønnmaler naturen og evolusjonen fra sine trygge omgivelser. How dare we whine? Hvordan våger han å snakke på vegne av menneskeheten der brorparten har levd miserable liv kun for å drive denne meningsløse evolusjonen videre

[Gjest minta]

Skjønner godt hva du mener ts, jeg tenker og føler mye av det samme som deg. I tillegg er jeg også høysensitiv.

Jeg blir virkelig satt ut av nyhetene og prøver å unngå å se dem for mye. Vår egen hverdag her i Norge er foreløpig stabil og harmonisk, sammenlignet med andre deler av hverden. Men jeg har en ekkel følelse av at det kan endre seg om ikke så lenge. Det jeg synes er helt utrolig er at det virker som mange her til lands går rundt i en egen boble, og bare ser nåtid og nære omgivelser. Alt det fæle som har skjedd opp gjennom historien, og som utspiller seg i andre land, det kan fort skje her også, og skje nettopp med oss. Men det virker som ingen tenker over det, det snakkes i hvert fall ikke om.

Endret 5. februar 2015 av minta

[AnonymBruker]

Det jeg synes er så merkelig er det korte tidsperspektivet vi mennesker tenker med. Vi klarer liksom ikke å planlegge eller tenker mer enn en mannsalder frem - altså vår egen levetid. 100 usle år.

Og de fleste klarer bare å tenke max. 5 år fram i tid. Hva er det for noe da?

Vi burde da være opptatt av levekårene for de som kommer etter oss også!

Anonymous poster hash: e0d6d...554