Gå til innhold

Veggdyrets mindre entusiastiske prøvedagbok


Veggdyret

Anbefalte innlegg

Førstkommende mandag blir jeg og mannen prøvere.

For å få faktaene på bordet først:

Jeg liker ikke babyer eller små barn.

Jeg ser absolutt ikke frem til å bli gravid.

Jeg gjør dette for min manns skyld.

Dersom du finner noe av dette støtende, vær så snill ikke kommentér i min dagbok, dette er der jeg planlegger å skrive ned de av mine frustrasjoner, observasjoner og gleder som jeg ikke føler jeg kan dele med min mann. Men jeg vil veldig gjerne ha kontakt med andre i noenlunde samme situasjon som meg.

Jeg har en mann som fyller 40 neste år. Vi har vært sammen i 5 år, kjent hverandre i 10, og jeg har visst hele tiden at han ønsket seg barn. Han har visst like lenge at jeg ikke gjorde det. Men med årene har jeg sett blikkene han sender småbarn, smilene, gleden hans ved å holde andres unger, og jeg har innsett at han taper mer på å ikke få barn, enn jeg gjør på å få dem.

Vi har snakket seriøst om barn - hvis, når, hvor, hvordan - de siste to årene, og nå i høst har vi plutselig kommet til et punkt i livet der alt ligger til rette for barn. Mandag er den store dagen, da slutter vi med all prevensjon.

Mannen er overlykkelig.

Jeg?

Foreløpig føles det hele for usannsynlig til at panikken helt har fått tak.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg bare lurer på hvor gammel du er?

Jeg synes dette høres kjipt ut, for deg. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å strekke meg så langt for mannen min.

Jeg er selv veldig usikker på om jeg vil ha barn. Men jeg har det ikke sånn at jeg ikke liker barn. Synes de er helt okey, og ser for meg at om jeg nå skulle bli mor, så ville jeg vært fornøyd.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si? Lykke til?

Endret av fridr
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Takk for svar fridr! Jeg er 30 og har tenkt over dette i 3-4 år nå. Fremdeles ikke overbevist om at jeg har gjort det rette valget, men jeg tror ikke jeg gjør noen alvorlig feil heller.

Jeg har flere (mannlige) venner som har fått barn eller prøvd å få barn med sine samboere til tross for at de ikke ønsket barn selv, og de har vært veldig klare på at det alltids fins alternativer hvis det går helt galt - jeg har selv sagt til samboeren min at "går det helt galt, blir du alenefar" - og han har godtatt det.

Jeg er glad i litt større barn, synes det er veldig koselig med barn når de kommer til det stadiet der de klarer å snakke noenlunde bra og gå på do selv. Og jeg elsker tenåringer (noe som tilsynelatende er ganske uvanlig). Så kommer vi oss greit igjennom de første årene så tror jeg vi blir en meget lykkelig familie.

Anyways... 4 dager til testing. Eller ikke. Litt ømme brystvorter men ingen andre symptomer (jeg er ikke engang sikker på om det er et symptom). Skulle vel i teorien hatt mensen i dag dersom jeg har en 28 dagers syklus - men jeg har ikke hatt mensen på årevis, så det aner jeg faktisk ikke. Så tenker jeg tester på lørdag om ikke noe annet skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Vil gjerne følge deg her jeg :) Høres ut som en litt kjip situasjon, men alikevel syns jeg deter fint å se at du er litt positiv da :) Sånn med tanke på når de blir litt større:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid koselig å ha noen som følger med! :)

Jeg testet negativt på lørdag, 3-4 dager på overtid dersom jeg hadde hatt 28 dagers syklus (og det er vel det man helst skal ha?). Fikk ikke antydning til symptomer heller, så ble ikke helt overrasket da jeg fikk mensen i går kveld.

Litt skuffet faktisk. Det hadde egentlig vært utrolig dårlig timing om vi hadde fått det til denne måneden, da vi har nær familie som gifter seg i juli. Og jeg har "jukset" med prøvingen nettopp av den grunn - ble lite sex denne måneden (men ett forsøk som nok kunne ha truffet riktig tid). Og grunnen til at jeg allikevel ble skuffet? Fordi jeg følte at JEG er vel en slik ekte superfruktbar kvinne som blir gravid om mannen så mye som ser på meg. Men nei, det er jeg tydeligvis ikke :fnise:

Da har jeg vel en syklus på 37-38 dager, om det ikke endrer seg til neste gang. Deilig å kunne ta meg en drink eller to i helgen, det er det jo. Men neste gang jeg kan teste blir jo til nyttår! Det ble sannerlig lenge å vente på...

Utålmodig, jeg? :plystre:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest jente8923

Huff, det hørtes ut som en vanskelig situasjon, men håper alt ordner seg til det beste =) Det kan jo hende at det endrer seg helt når du går gravid eller får barnet =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

Oppdaterer her for å holde oversikt, prøver å få en oversikt over når jeg har eggløsning / kan begynne å vurdere testing.

Veldig ømme pupper før jeg fikk mensen den uka her, så da er iallefall dét strøket av listen over mulige graviditetstegn.

Veggdyret - 30 år - B1 - PP1 - EL ??? - IKM ca 15.11. - NT 17.11. - TR 21.11.

Veggdyret - 30 år - B1 - PP2 - EL ??? - IKM ca 20.12. - TR 19.12.

Veggdyret - 30 år - B1 - PP3 - EL ca. 02.01. - IKM ca 16.01.

Da blir det mye nyttårssex! :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
  • 1 måned senere...

Veggdyret - 30 år - B1 - PP4 - EL ca 31.01 -TR 15.02

Veggdyret - 30år - B1 - PP5 - EL ca 02.03. - IKM 16.03

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 dagers syklus og har fått mensen om morgenen hver gang, men ikke spor av noe i dag.

Har også sovet 10-12 timer de siste 3 nettene, som i teorien skal kunne være et symptom.

Har hatt 2 omganger med utrolig ømme bryster dagene før mensen (ikke gravid) og en med rar matlyst og kvalme (ikke gravid), så det hadde forsåvidt vært rart om jeg IKKE hadde et symptom den måneden her også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Testet positivt på fredag!

Følte meg ganske overbevist om at jeg måtte være gravid siden forrige søndag, men siden jeg fikk mensen en uke på overtid i PP1 bestemte jeg meg for å vente til det hadde gått en uke over før jeg testet den gangen her. Og klarte det nesten!

Så da blir det en liten en, akkurat i tide til jul.

Mannen er hoppende glad og har allerede startet nedtellingen til vi kan se hvilket kjønn det er :fnise:

Kjøpte med et par nøster nydelig mykt garn mens jeg stakk innom sentrum etter en graviditetstest, så nå skal jeg lære meg å strikke babylue!

------------------------------------------------------------------------------------------------

Veggdyret - 30år - B1 - PP5 - EL ca 02.03. - IKM 16.03 - TB 22.03.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

  • 1 måned senere...
Annonse

[1] Category widget

Tusen takk for gratulasjoner! :)

Skriver ned litt random ting her for fremtidig referanse (om jeg trenger det - neste baby, etc).

Jeg har ikke hatt noen endringer i følelser enda, kanskje det kommer når man blir "mer" gravid?

Foruten en positiv graviditetstest har jeg igrunnen lite symptomer... Har tidvis litt problemer med å tro på at jeg faktisk er gravid, og da får jeg litt dårlig samvittighet for alle de som gleder seg til ungen - mannen er fremdeles utrolig begeistret og ligger og stryker meg på magen stadig vekk, og både min og hans nærmeste familie fikk vite det ca uke 8 (måtte fortelle det til min søster av praktiske grunner, det føltes feil å fortelle henne det før foreldrene mine, så da fikk alle vite det).

Symptomer så langt:

Jeg var veldig trøtt de første ukene etter IKM men det har sånn ca gått seg til nå.

Ømme bryster siden ca uke 8.

Har siden ca uke 7 blitt helt ødelagt hvis jeg ikke får mat med èn gang når jeg er sulten - og sulten blir jeg veldig ofte. Jeg hadde nesten håpet på litt svangerskapskvalme siden jeg er overvektig - isteden må jeg spise mer enn normalt med mindre jeg har lyst til å sitte og skjelve og føle at jeg er i ferd med å besvime.

Veide forøvrig ca 67 kg da jeg ble gravid, vekta viste 68 i dag tidlig - så heldigvis ikke noen stor endring. Men man skal vel helst ikke opp i vekt i det hele tatt de første 3-4 månedene? Er på 10+2 nå ifølge terminkalkulator.

Jeg har ikke hatt det aller minste murring eller rare følelser i mageområdet, ingen "menssmerter", spottet sånn ca 2 dråper med mørkt blod èn gang, ingen kvalme, ingen rare matlyster (sånn foruten at jeg ikke orker tanken på kaffe lenger)...

Har bestilt time til lege om en uke, det eneste jeg kunne tenke meg å gjøre er å teste for Downs og det er jeg vel for ung til - så aner ikke hva jeg skal dit etter, men min mor mente det var en god idé.

Vi har kjøpt endel søte babyklær på loppemarked, samt litt utstyr - budsjett-baby dette. Får litt panikk hver gang jeg tenker på at det skal en baby inn i de klærne og at JEG må holde den, stelle den, mate den - så klærne ble veldig fort gjemt bort i et hjørne på loftet.

Er iallefall overbevist om at h*n får verdens beste far, og det hjelper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Kopierer fra terminklubbtråden for å holde litt oversikt:

16+1 i dag, foreløpig termin 24.11.13. Har ikke vært på tidlig ultralyd og knapt nok på noen form for svangerskapsundersøkelse, legen min fylte bare ut skjema + sjekket lungene og blodtrykket mitt. Ingen lytting etter hjertelyd på ungen (eller graviditetstest på urin/blod for den saks skyld).

Symptomer så langt: fremdeles ekstra trøtt og sulten, ømme bryster. Kjennes ut som magemusklene helt nederst i magen er stive og lite medgjørlige når jeg feks. reiser meg opp fra sofaen. Og jeg har gått opp 3-4 kg alt, 90% på magen og litt på puppene (hadde E-cup fra før av, så føler meg som ei ku nå). Men buksene mine passer fremdeles :danse:

Vi fortalte nærmeste familie i ca uke 8 (foreldrene mine spredde det videre med stor glede), gode venner rundt uke 12-14 og nå vet "alle" det.

Har masse klær nå - kjøpt store mengder på loppemarked + arvet (min mor har alt av tøy jeg og mine søsken brukte liggende, pluss at flere venninner har sagt vi kan få låne klær og utstyr av dem) + at min mor har strikket flere ting allerede og engasjert mine tanter i prosjektet også. Vi har også kjøpt brukt lekegrind og endel leker, pluss en kjempefin gammel seng mannen driver og pusser opp. Mannen har også fått ansvaret for å kjøpe vogn og bilsete, noe han allerede har brukt timesvis med research på (skal til utlandet i sommerferien så satser på å kjøpe det billigere der).

Jeg vet at uke 16 er tidlig, men jeg har forsøkt å kjenne etter bevegelser de siste dagene (noe som føles ut som en liten fisk eller sommerfugl) - i går hadde jeg en rar følelse på omtrent riktig sted men det kjentes mer ut som noe som rullet rundt. Beskrev det til mannen og han mente det måtte være babyen, men jeg er veldig i tvil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei fridr! :)

Formen er god, følelsene ellers hopper litt frem og tilbake. Var innom en butikk med babyutstyr på fredag og fikk omtrent noia, mannen ble litt irritert over at jeg ikke klarte å svare fornuftig på hva slags vogn vi skal kjøpe, bilsete, stellebord, og så videre... Han har nok brukt mye mer tid på å tenke på det enn jeg har.

Tror jeg har kjent babyen 2 ganger nå, forrige søndag (17+0) føltes det som om jeg hadde en ål eller meitemark som lå og vred seg frem og tilbake i ca et minutt, jeg vet det "skal" føles som en liten fisk eller sommerfugl, men er rimelig sikker på at det var babyen.

I går (17+6) kjente jeg 4 små men tydelige spark mens jeg satt og spiste middag.

Ultralyd neste uke, håper virkelig vi får vite kjønn "sikkert" i tilfelle det er en gutt, for guttenavn sliter vi virkelig med å finne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...