en i klassen til sønnen min

[AnonymBruker]

Kameraten vil kun ha besøk og sønnen min må være hos han hvis de skal leke sammen. Kameraten kan ikke forlate huset, fordi da blir han redd hvis han ikke vet hvor foreldrene er hele tiden. Samtidig hvis moren har overtalt han til å være hos oss så må alt være slik han vil ha det. Dette ble også slik for sønnen min, han må bare gjøre akkurat slik denne klassekameraten vil.

Jeg fikk nok til slutt og og kuttet ut både foreldre og unge, følte at jeg bare måtte innrette meg 100 % etter dem. Prøvde jeg å si noe ble moren rasende, altså fikk slik "svart øyeblikk" og klikket på meg.

Men nå går hun rundt å sier at det er oss det er noe galt med..

Jeg blir sprø av sånt? er det virkelig vanlig av familier å være slik?

Barna som var sammen var 9 år.

Anonymous poster hash: 929c3...da5

[Gjest Gjest]

Høres ut som en BV sak for meg.

[Chizue]

Høres nesten ut som om det barnet kanskje har en underliggende psykisk sykdom?
Trenger jo ikke å være det..

Altså det som han er vant med, er det tryggeste og skjer det noe annet så blir det kaotisk?

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som om det barnet kanskje har en underliggende psykisk sykdom?

Trenger jo ikke å være det..

Altså det som han er vant med, er det tryggeste og skjer det noe annet så blir det kaotisk?

Dersom det er tilfellet burde kanskje moren sagt noe om det? Siden det blir så stor sak utav det liksom...

Anonymous poster hash: 419a2...b06

[sweety pie]

Høres ut som en BV sak for meg.

BV kortet blir dratt ut i hytt og pine...er det mulig?

[Gjest anonym2233]

Det du gjorde var uansett med gode hensikter, tross du fikk et "svært øyeblikk".

Når en omgås hverandre, så er det viktig med trivsel. Tror sønnen vil ha godt av det i lengden. Selvfølgelig kjipt at denne moren skal gå rundt og prate sjit, men samtidig hva foretrekker du?

Om du kunne velge?

Nå kan du, og først og fremst sønnen din ha det hyggelig.

Ganske tydelig den andre familien er av typen som bare tar og tar, men ikke flinke til å gi. I tillegg lite brysom når hun ikke har prøvd å finne en løsning eller si noe i sønnens/hennes forsvar.

Da er det bare å gi blanke

[Gjest Kariannne]

Virker nesten som denne gutten har spesielle behov. Kanskje han er under utredning og foreldrene ikke ønsker å si noe om det før de har fått vite mere.

Ville snakket med foreldrene jeg. Syntes ikke han skal holdes utenfor, men det er klart det er krevende å forholde seg til han og foreldrene når de reagerer som de gjør.

[AnonymBruker]

Det er viktig for alle å kunne være sammen med andre mennesker i andre hus enn sitt eget. Jeg også undres på om denne gutten har noen spesielle utfordringer/behov i hverdagen som er årsakene til at foreldrene reagerer slik de gjør?

Men trå varsomt om du spør foreldrene om det.

Anonymous poster hash: fa5ac...c83

[AnonymBruker]

om han har en sykdom det vet jeg ikke, det eneste jeg har merket er at han har en utadvendt og dominerene mor mens han selv er innadvent men får ikke lov til å være det, så moren pusher han avgårde på alt mulig som han syns er vanskelig fordi det innebærer også å være sosial, dessuten er moren veldig "opptatt med ting" som gjør at hun ikke har tid til han og faren er mye ute og reiser. Han reagerer på det virker det som, men broren som er 3 år mindre er utadvent og er helst på overnatting når han kan og har ikke disse problemene. Mor går ikke an å snakke med, hun har ikke bakkekontakt.. TS

Anonymous poster hash: 929c3...da5

[Gjest Blomsterert]

Kameraten vil kun ha besøk og sønnen min må være hos han hvis de skal leke sammen. Kameraten kan ikke forlate huset, fordi da blir han redd hvis han ikke vet hvor foreldrene er hele tiden. Samtidig hvis moren har overtalt han til å være hos oss så må alt være slik han vil ha det. Dette ble også slik for sønnen min, han må bare gjøre akkurat slik denne klassekameraten vil.

Jeg fikk nok til slutt og og kuttet ut både foreldre og unge, følte at jeg bare måtte innrette meg 100 % etter dem. Prøvde jeg å si noe ble moren rasende, altså fikk slik "svart øyeblikk" og klikket på meg.

Men nå går hun rundt å sier at det er oss det er noe galt med..

Jeg blir sprø av sånt? er det virkelig vanlig av familier å være slik?

Barna som var sammen var 9 år.

Anonymous poster hash: 929c3...da5

Nei,det er ikke vanlig,og du har ikke gjort noe som helst galt.

Det kan være at denne gutten hadde noe problemer,en diagnose eller noe?

Men da burde jo moren ha sagt fra. Senk skuldrene.

[Gjest Blomsterert]

BV kortet blir dratt ut i hytt og pine...er det mulig?

Les Hi og les godt. Moren klikker uten en eneste god grunn. Hvis denne gutten ikke feiler noe,så er dette drøyt.

[globalagogo]

BV kortet blir dratt ut i hytt og pine...er det mulig?

Heller én gang for mye...

[Gjest Blomsterert]

om han har en sykdom det vet jeg ikke, det eneste jeg har merket er at han har en utadvendt og dominerene mor mens han selv er innadvent men får ikke lov til å være det, så moren pusher han avgårde på alt mulig som han syns er vanskelig fordi det innebærer også å være sosial, dessuten er moren veldig "opptatt med ting" som gjør at hun ikke har tid til han og faren er mye ute og reiser. Han reagerer på det virker det som, men broren som er 3 år mindre er utadvent og er helst på overnatting når han kan og har ikke disse problemene. Mor går ikke an å snakke med, hun har ikke bakkekontakt.. TS

Anonymous poster hash: 929c3...da5

Du er ikke problemet her. Det er kjipt om hun baksnakker deg! Men jeg tror nok de fleste gjennomskuer dette. :-) Hun er sikkert ikke sånn bare mot deg,for å si det sånn.

Ikke la deg psyke ned av dette! Vær som vanlig,og ikke la hennes noe merkelige oppførsel prege dagene dine :-)

[sweety pie]

Les Hi og les godt. Moren klikker uten en eneste god grunn. Hvis denne gutten ikke feiler noe,så er dette drøyt.

Leste godt, du. Men alle familier er ikke like. Trenger ikke bety at gutten har noen diagnose. For alt vi vet så går de til behandling. Alikvel dumt å melde til bv bare Pga mor blir sur når hun tar det opp med henne. Kanskje er det touchy emne for henne? At hun vet at gutten ikke er helt "normal". Endret 17. desember 2014 av sweety pie

[AnonymBruker]

Heller én gang for mye...

Sikkert ikke gøy med en gang for mye for de som har alt på stell men som mister nattesøvnen fordi de går å tenker på at de har fått bekymringsmelding.

Anonymous poster hash: 876c2...d82

[Chizue]

Leste godt, du. Men alle familier er ikke like. Trenger ikke bety at gutten har noen diagnose. For alt vi vet så går de til behandling. Alikvel dumt å melde til bv bare Pga mor blir sur når hun tar det opp med henne. Kanskje er det touchy emne for henne? At hun vet at gutten ikke er helt "normal".

Er jo også barn som ikke blir utredet og aner ingenting før oppi tenårene

Og likevel da ante ikke foreldrene noe som helst, fordi mange lever i ei boble og mener at barn er forskjellig.

Jo barn er forskjellig, men det er ofte i tenårene hvor de finner ut at det er noe "galt" med barnet. Om det ikke har blitt utredet før det Og mange ganger skjer det jo ingenting før barnet er blitt voksent, fordi alle trodde at barnet var normalt.

[Wildberry]

Hvis det er snakk om et barn med spesielle behov, enten barnet har fått diagnose eller ikke, så er det helt forståelig at mor gjør alt hun kan for å legge opp til at ting skal gå bra. Da kan det nok være ekstremt sårt, og det skal kanskje ikke så mye til for å vippe mor av pinnen.

Alt som tilrettelegges for dette barnet gjør i allefall at jeg tenker at det er ting som ikke er helt som det skal, spesielt siden hun samtidig pusher han, og prøver å gjøre han mer selvstendig. Det synes jeg er ganske klare tegn på at gutten sliter med noe.

[globalagogo]

Sikkert ikke gøy med en gang for mye for de som har alt på stell men som mister nattesøvnen fordi de går å tenker på at de har fått bekymringsmelding.

Anonymous poster hash: 876c2...d82

Sikkert ikke godt for nattesøvnen for "varsleren" dersom det er noe ille på gang, og man sa fra en gang for lite. Det går begge veier.