St. loucia drept med kniv.

[AnonymBruker]

En 6-åring bør komme seg på do selv ja, ellers så er det noe alvorlig galt i utviklingen. Noe overbeskyttende foreldre burde tenke over!

Anonymous poster hash: 9e699...f6f [/i

seksåringer skvetter å har bremsespor når de er seks år. Barn reagrere ofte med tilbakefall i store omveltninger i livet som, søsken, flytting å skolestart. Syntes at det er skremmende at du omtaler det som ett utviklingsavvik hos barn, når det ofte bare er en hentydning på at det er mye for barnet.

Anonymous poster hash: a578a...311

[AnonymBruker]

Det jeg synes er problemet, er at det er liksom greit å servere barn groteske detaljer, og fortelle inngående om forferdelige hendelser - bare fordi det er historie og "kjempelenge" siden.

For et barn spiller det fint liten rolle at vi voksne har bestemt oss for at det er "såpass lenge siden, at det kan snakkes om helt vanlig nå".

Barnet ser for seg handlingen som om det skulle vært i går, eller tidligere i dag - og å fortelle 5-6-7 åringer om nokså groteske historier tror jeg er en skikkelig kunst, for at ingen av barna skal måtte henge seg opp i de verste detaljene for å bearbeide selv.

Hva om de hadde laget en film som omhandlet Lucia, og hvordan helgenen ble drept og etterpå brent. Med bilder som viste det hele..

Skulle denne filmen vært en naturlig del av førskolen, selv om fortellerstemmen var hyggelig og barnevennlig?

La barn være barn. De blir dessverre fort nok voksne allikevel.

Anonymous poster hash: 66616...c2c

[Gjest Dorey]

Helt uproblematisk. Jeg elsket makabre historier som barn.

[AnonymBruker]

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg ser ikke problemet. Vi ble fortalt om Norgeshistorien og at Finnmark brant da jeg var tidlig på barneskolen. Det resulterte bare i at vi lekte og hadde det gøy med det på fritida. Uten at vi tente på ting bare så det er sagt.

[Gjest Dorey]

Så innsiktsfull du er alle barn er jo ikke som deg!

Anonymous poster hash: 51600...397

[AnonymBruker]

TS må slutte å overbeskytte barnet sitt.

Anonymous poster hash: e2c7e...6d7

[AnonymBruker]

Nok en gang, en 6-åring - snart 7 åring bør klare å komme seg på do selv.. Overbskyttende foreldre bremser denne utvikligen. Sorry, men du er en av de.

Anonymous poster hash: 9e699...f6f

[Cordelia]

Det jeg synes er problemet, er at det er liksom greit å servere barn groteske detaljer, og fortelle inngående om forferdelige hendelser - bare fordi det er historie og "kjempelenge" siden.

For et barn spiller det fint liten rolle at vi voksne har bestemt oss for at det er "såpass lenge siden, at det kan snakkes om helt vanlig nå".

Barnet ser for seg handlingen som om det skulle vært i går, eller tidligere i dag - og å fortelle 5-6-7 åringer om nokså groteske historier tror jeg er en skikkelig kunst, for at ingen av barna skal måtte henge seg opp i de verste detaljene for å bearbeide selv.

Hva om de hadde laget en film som omhandlet Lucia, og hvordan helgenen ble drept og etterpå brent. Med bilder som viste det hele..

Skulle denne filmen vært en naturlig del av førskolen, selv om fortellerstemmen var hyggelig og barnevennlig?

La barn være barn. De blir dessverre fort nok voksne allikevel.

Anonymous poster hash: 66616...c2c

Men som andre her påpeker, så er barn veldig flinke til å lage sine egne versjoner av ting de er blitt fortalt og da. Man kan ikke ta et barns versjon helt bokstavelig. Kan liksågodt være unger som har spekulert videre etter å ha blitt fortalt noe.

Jeg gjentar til det kjedsommelige. Unger kan da fint forsette og være unger selv om de får en skummel historie, ærlig talt. En del av voksnes plikt er faktisk også og forberede de på voksenlivet, ikke stappe de inn i en bomullstilværelse for så å slippe de løs når de er

atten.

Å lage noen stor sak av dette blir for dumt, mener jeg. Og det der med filmeksempel blir overdramatisering rett og slett.

Endret 9. desember 2014 av Cordelia

[AnonymBruker]

Men som andre her påpeker, så er barn veldig flinke til å lage sine egne versjoner av ting de er blitt fortalt og da. Man kan ikke ta et barns versjon helt bokstavelig. Kan liksågodt være unger som har spekulert videre etter å ha blitt fortalt noe.

Jeg gjentar til det kjedsommelige. Unger kan da fint forsette og være unger selv om de får en skummel historie, ærlig talt. En del av voksnes plikt er faktisk også og forberede de på voksenlivet, ikke stappe de inn i en bomullstilværelse for så å slippe de løs når de er

atten.

Å lage noen stor sak av dette blir for dumt, mener jeg. Og det der med filmeksempel blir overdramatisering rett og slett.

Signerer denne!

Anonymous poster hash: 9e699...f6f

[AnonymBruker]

Synes det er skummelt faktisk. Jeg vil råde deg til å oppsøke hjelp. Du vil hemme din sønns utvikling både mentalt og fysisk skal du fortsette å være så ekstremt overbeskyttende som du er. Det er ikke bra for noen.

Anonymous poster hash: 9e699...f6f

[Myrte]

Eg er faktisk ganske sjokkert over tonen frå folk svarer i her!

Det går an å vere ueinig uten å slakte og gjere narr av den som spør!

Eg har faktisk aldri hørt ei detaljert skildring av det som hende med Lucia,

trur ikkje eg har gått glipp av noko...

Eg ser ikkje nødvendigheita for slik beskrivelse for ein 6 åring.

Klart kan de høyre verre beskrivelser frå jevnaldringar, men trenge de voksne starye det?

I ein 1.klasse er det mange ulike barn, og det er ulikt korleis dei reagerer på ting.

Foreldre veit som regel godt kva sitt eige barn toler å høyre, men å fortelje det i ein skulesituasjon vert annaleis.

Det er ikkje sikkert det barnet dom treng det mest har ein trygg vaksen som det kan snakke om det med etter skuletid.

Eg veit sjølv at ei slik beskriving hadde gått innpå meg som 6 åring.

Ein får tids nok høyre makabre historier, så ser ingrn grunn til å fortelje om slike detalja til ein 6 åring.

[AnonymBruker]

Da jeg var 6 år så spilte vi voldelige pc-spill og drepte hverandre med pistoler og kniver, og så på voldelige filmer. Kunne navnet på kanskje 20 ulike våpen. Og jeg er jente og snill som et lam.

Tror du skjermer 6-åringen din så mye at alle slike ting gjør veldig stort inntrykk. Kanskje han burde få vite forskjellen på hans liv og det som er en historie om noen andre.

Anonymous poster hash: 2f304...f8d

[Gjest Keikolina]

Husker jeg gikk igjennom svartedauden rommet på maihaugen, hadde mareritt i flere år etterpå. Fy faen. Gikk i 4 klasse. Det med Santa Lucia visste jeg ikke.

[Leanne]

Like greit å få det fortalt i 1. Klasse, for i norsk boka til min 2. klassing står det beskrevet - med bilder

Men det er en fengende/ interessant historie, hadde mange fine samtaler med min sønn rundt denne leseleksen.

[AnonymBruker]

Det er ett problem for meg ja. Min gutt har allerede store problemer med omveltning i livet om ikke han skal høre om mord i detaljer.

Anonymous poster hash: a578a...311

Men dette er jo ikke barnehagen sin feil. Om det er andre ting som leder til at han ikke takler hverdagen på skolen, så er dette noe du får ta for deg men resten av klassen skal ikke innrette seg etter det.

Anonymous poster hash: 90bcc...20f

[Chizue]

At hun ble drept med kniv er jo virkelig ikke en grotesk detalj og såpass bør et barn tåle å høre. Når jeg var på samme alder fortalte læreren oss at Santa Lucia gravde ut sine egne øyne og ga til mannen som var forelsket i henne, og jeg tror ikke noen tok skade av det, enda det er hakket mer groteskt.

DET!

Også husker jeg læreren vårs fortalte i 4.klasse om lussinatten.

Vi hadde adventskalender og "kosestund" med stearinlys og lysene avslått.

Og 12.desember satt læreren og holdt ett stearinlys og fortalte oss historien om Lussinatten o_o

At Lussi var en vette som kom til å kidnappe slemme barn etter mørkets frembrudd

Så vi måtte huske på å dra rett hjem etter skolen og være inne hele dagen og natta til det ble 13.desember..

[AnonymBruker]

Noen barn kan ennå ikke komme seg på toalettet selv, kle på seg selv eller pusse tennene selv når de er 6 år, så da mener dere at mord er greit å få i detaljer? Hva slags kynisk og tankeløs verden lever dere i?

For 4 mnd satt flere av de der første skoledag å gråt med bamsen sin å mamma. Det er ikke bare mitt barn nei, det er slik snittet ligger i dag å første halvåret for barn er tøft. Han skal komme hjem å fortelle meg hva han har lært ikke om knivstikking. Du over ang bålet- Myten er at de prøvde å brenne henne på bålet, men hun ble ikke brent, så det er en myte jo. Sannheten er at vi vet ikke noe mer enn at hun døde martyrdød. Er ikke noe å spekulere i heller.

Anonymous poster hash: a578a...311

Synes du har en helt overdreven tankegang om hvor mye beskyttelse et barn skal ha.

De fleste barn på 6 år kan tingene du nevner. Det er foreldrenes ansvar at de kan dette. De fleste barn har også gått i barnehage, hatt tid borte fra foreldrene, blitt 'utsatt' for sosialisering og blitt forberedt på en skolehverdag. Det er foreldrenes oppgave å skape et positivt forhold til skole som noe de ser frem til, ikke dulle med dem fordi de synes det er like vondt å skilles fra barna som de synes det er å skilles fra mamma.

Det var ikke tårer og hyling da jeg startet på skolen - hverken for meg eller andre. Barn er jevnt over ivrige til å lære. Dersom gutten har ekstra utfordringer foreslår jeg at du tar en samtale med klasseforstander om dette.

Anonymous poster hash: 90bcc...20f

[AnonymBruker]

Men dette er jo ikke barnehagen sin feil. Om det er andre ting som leder til at han ikke takler hverdagen på skolen, så er dette noe du får ta for deg men resten av klassen skal ikke innrette seg etter det.

Anonymous poster hash: 90bcc...20f

Tenker at har denne sønnen så alvorlige problemer som TS skal ha det til når det kommer til å forholde seg til skolen, hverdagen osv, så bør man vel oppsøke både psykolog og foreldreveiledning før det er for sent.

Anonymous poster hash: 9e699...f6f

[Wit]

Jeg tror historien er noe videredramatisert av gjengen i klassen etterpå. Ja de lærte nok at hun ble knivstukket og brent på bålet, men mer inngående enne det var det nok ikke.

Historien er full av historier som ikke nødvendigvis er gode, og det er eventyrene også. Tenk på gutten som kappåt med trollet og fikk det til å skjære opp magen sin....

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver om gråtende barn som er redde på skolen i 1. klasse. Vi opplevde ikke det i klassen til min datter. Og alle der kunne gå på do og kle på seg lenge før de startet på skolen. Trodde faktisk dette var ganske vanlig?