Kvinner er mer voldelige mot sin partner enn menn

[Gjest Chomolungma]

Det er fordi dette temaet er veldig sårt for meg, og at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal få til å ordlegge det jeg har erfart.

[Gjest Evel]

Det vil alltid finnes en kvinne som er blitt psykisk misshandlet av sin mann på lik linje som det er menn som er blitt psykisk misshandlet av sin kvinne. Tingen er jo at media oftere tar for seg kvinnen i offerrollen fremfor menn, og det kan man jo egentlig også forstå. Som mann er det et nederlag å innrømme at man er blitt psykisk misshandlet av ei kvinne. Vi skal jo være de sterkeste, de som aldri gråter, og de som skal støtte opp under samme hva det er - bærebjelken om du vil, så da vil det også naturlig nok være flere menn som er på den mørke siden av statestikken.

Du skal uansett ha creds for at du klarte å komme deg ut av et slikt forhold, men jeg håper at du ser at verden ikke er svart/hvit av den grunn. De fleste mennesker er faktisk gode og oppegående og er ikke slik som din ex-mann.

Jeg håper, at enhver som etterhvert forstår at partneren manipulerer de, klarer å bryte ut av forholdet. Problemet er jo, at idag så fokuseres det noe enormt på at ektepar, partnere og barnefamilier skal holdes sammen. Koste hva det koste vil. Dessverre går dette ut over den ene parten som opplever vold. Ente fysisk, eller psykisk. Og i mange tilfeller hvor en kvinne har slått eller drept en mann, blir det ikke snakket så høyt om hva som lå bak. Jeg tror dette gjelder en del menn også, men ikke alle. Slik jeg har sett det, og som det også er synlig her på kg, så er det liksom ok at en mann er negativ mot sin partner. Ellers ville det vel ikke vært så mange innlegg her om kvinner som klager på hvordan mannen behandler henne.

Jeg vet ikke hvordan en kan få et menneske som liker å være stygg mot andre mennesker til å forstå at det er galt. Jeg vet ikke hvordan du kan få et menneske som vet at det lyver, manipulerer og er utro, til å innrømme dette for sin partner. Fordi dette mennesket frykter slik å miste ansikt.

Jeg vet ikke.

Jeg dømmer ikke mennesker jeg ikke kjenner på bakgrunn av hva jeg selv opplever privat med andre mennesker. Takk.

[Gjest Evel]

Jeg er TS

Jeg merker at dette er personlig for deg og det muligens trigger noe hos deg. Kanskje dette ikke er tråden for deg? For denne gangen vil jeg veldig gjerne debattere kvinners vold mot menn, ikke motsatt, selv om jeg annerkjenner problemet, og det får også stor plass i samfunnsdebatten. Voldsutsatte menn blir oversett i stor grad, jeg vil at tråden skal handle om de.

Anonymous poster hash: a34c5...841

Ja, det er personlig. Men jeg mener det er vanskelig å diskutere et slikt tema uten å ta med alle skyggesider. Jeg tror nok at menn som har opplevd psykisk vold vil kjenne seg igjen i mine beskrivelser.

[absinthia]

Jeg redigerte posten, slik at den også tar for seg den "usynlige volden".

"Vold mot menn er dermimot noe som ikke taes alvorlig, ettersom det uansett ikke "gjør vondt", og for å være ærlig trur jeg kvinner kan være mye flinkere med psykisk vold enn det menn er hvis man uansett skal sammenligne dem. Se på barnestadiet f.eks, der er da mobbing ganske tydelig forskjellig fra mobbing mellom gutter og gutter og kvinner og kvinner. Menn mobber med fysisk mobbing, mens kvinner går på det mentale og mobber mentalt og psykisk. "

-Timza

Jeg var litt av en raring som yngre, og stengte meg selv inne pga ting jeg ikke skal gå inn på, og jeg husker at det var mobbing fra jentene som stakk dypest, og ikke fra guttene som uansett var noe jeg kunne forsvare meg imot da jeg var ganske sterk, så der stoppet jeg mobbingen selv - og ikke gjennom vold. Det var nok å legge guttene i bakken og holde dem fast, og vise dem på den måten at hvis jeg ville så hadde jeg også vunnet en voldelig slosskamp.

Det er sant. Er forsket en del på dette og gutter som klarer seg godt fysisk er mindre utsatt for mobbing enn de som er mer pinglete. Har erfaring med det samme, da guttene i klassen lot seg imponere av at jeg kunne legge dem i bakken så lett som bare det og trodde i lange tider at jeg kunne en eller annen form for kampsport, fordi jeg var mye bedre enn dem.

Jentene var skikkelig ekle og drev med en del intriger, små små detaljer mm og jeg kunne jo ikke legge dem i bakken eller slåss med dem, fordi de ikke drev på med slikt.

En av de vanligste mobbertypene ( i følge nyere forskning) er en skoleflink, oppegående jente med bra sosial kompetanse, mange venner og som de voksne liker- disse er kjempegode på å manipulere omgivelsene fordi de har den sosiale kompetansen som skal til å skjønne hvordan ting fungerer.

For gutter er det faktisk viktig å få lekeslåss og herjet nok som barn. Gutter som fikk nok av slik type lek som barn, blir mindre voldelige, har større empatiske evner, kjenner sine egne og andres grenser bedre, klarer seg bedre i utdanning og blir mer "voksne" i form av at de tar ansvar når de blir voksne.

Barn lærer mye sosial kompetanse gjennom å herje, måle styrke, lekeslåss, mm.

Endret 24. mai 2014 av absinthia

[Gjest Evel]

Det er sant. Er forsket en del på dette og gutter som klarer seg godt fysisk er mindre utsatt for mobbing enn de som er mer pinglete. Har erfaring med det samme, da guttene i klassen lot seg imponere av at jeg kunne legge dem i bakken så lett som bare det og trodde i lange tider at jeg kunne en eller annen form for kampsport, fordi jeg var mye bedre enn dem.

Jentene var skikkelig ekle og drev med en del intriger, små små detaljer mm og jeg kunne jo ikke legge dem i bakken eller slåss med dem, fordi de ikke drev på med slikt.

En av de vanligste mobbertypene ( i følge nyere forskning) er en skoleflink, oppegående jente med bra sosial kompetanse, mange venner og som de voksne liker- disse er kjempegode på å manipulere omgivelsene fordi de har den sosiale kompetansen som skal til å skjønne hvordan ting fungerer.

For gutter er det faktisk viktig å få lekeslåss og herjet nok som barn. Gutter som fikk nok av slik type lek som barn, blir mindre voldelige, har større empatiske evner, kjenner sine egne og andres grenser bedre, klarer seg bedre i utdanning og blir mer "voksne" i form av at de tar ansvar når de blir voksne.

Barn lærer mye sosial kompetanse gjennom å herje, måle styrke, lekeslåss, mm.

Vil bare tilføye en ting. Det er også viktig å lære barn hvor grensen går. Lekesloss er ok, men i noen tilfeller går det langt over streken og ingen sier ifra. Dette er noe de voksne må passe på og lære barna.

[Timza]

Vil bare tilføye en ting. Det er også viktig å lære barn hvor grensen går. Lekesloss er ok, men i noen tilfeller går det langt over streken og ingen sier ifra. Dette er noe de voksne må passe på og lære barna.

Jeg trur de fleste barn leker til de selv opplever at ting er gått for langt. Det blir som å se kattunger lekesloss når de er mindre, de klorer og biter det de kan helt til den andre katten kommer med "jeg gir meg skriket", og dermed har også den andre katten erfart hvor hardt man kan bite før motparten sier ifra - eventuelt at de må gi seg selv engang for å oppleve det selv, og slik er det jo for unger også. Plutselig ser man en bror slå den andre broren med en kopp rett og slett pga han ikke vet bedre, men man ser også at det går opp for ungen at dette ikke var ok når broren starter å grine.

[absinthia]

Ang. Psykisk vold, så er det jo interessant hvor vi skal sette grensene.

Min eks, som utsatte meg for en del fysisk vold mente at jeg fortjente å bli dratt ned trapper etter håret, sparket ned trapp, slengt andre tilfeldige steder, slått mm, om jeg:

- ikke ville ha sex en kveld,

-om han plutselig fikk for seg at jeg så rart på ham,

-om han fikk for seg at jeg tenkte at jeg var smartere enn ham.

- om han fikk for seg at folk så på meg som mer intelligent og at de gjorde dette fordi jeg forsøkte å få ham til å virke dum, ved å " leke smart"

-om han feks plutselig begynte å tenke på at en annen fyr var forelsket i meg noen år før og at jeg burde sagt til den andre at han skulle holde seg langt unna meg ( selv om vedkommende aldri tok initiativ til noe, aldri fortalte meg om det og vi aldri hadde hatt noe på gang).

Etter at han hadde slått, sa han at ovenstående " illgjerninger" var psykisk mishandling fra min side.

Vedkommende utøve stor grad av kontrollerende adferd, da han var fryktelig sjalu.

( Vi er utrolig nok gode venner i dag, mannen visste egentlig at han var ute på viddene og sa for første gang unnskyld da forholdet var over etter 12 år og at han hadde behandlet meg dårlig. Jeg klarte meg rimelig godt i forhold til de fleste andre i slike forhold, fordi jeg visste at det i utgangspunktet var han som hadde problemer og ikke jeg)

Kunne ha skrevet mer og litt mer strukturert,men får visst ikke tid.

[Gjest Evel]

Jeg trur de fleste barn leker til de selv opplever at ting er gått for langt. Det blir som å se kattunger lekesloss når de er mindre, de klorer og biter det de kan helt til den andre katten kommer med "jeg gir meg skriket", og dermed har også den andre katten erfart hvor hardt man kan bite før motparten sier ifra - eventuelt at de må gi seg selv engang for å oppleve det selv, og slik er det jo for unger også. Plutselig ser man en bror slå den andre broren med en kopp rett og slett pga han ikke vet bedre, men man ser også at det går opp for ungen at dette ikke var ok når broren starter å grine.

Ja, men svært mange barn opplever også voldelige overgrep fra sine lekekamerater og eldre søsken. Derfor er det viktig at de voksne setter en grense og viser dette barnet at de ser hva som skjer. Det fører til at barnet blir trygg på hva som er rett og galt. Forhåpentligvis.

[Gjest Evel]

Takk

[Gjest Evel]

Ang. Psykisk vold, så er det jo interessant hvor vi skal sette grensene.

Min eks, som utsatte meg for en del fysisk vold mente at jeg fortjente å bli dratt ned trapper etter håret, sparket ned trapp, slengt andre tilfeldige steder, slått mm, om jeg:

- ikke ville ha sex en kveld,

-om han plutselig fikk for seg at jeg så rart på ham,

-om han fikk for seg at jeg tenkte at jeg var smartere enn ham.

- om han fikk for seg at folk så på meg som mer intelligent og at de gjorde dette fordi jeg forsøkte å få ham til å virke dum, ved å " leke smart"

-om han feks plutselig begynte å tenke på at en annen fyr var forelsket i meg noen år før og at jeg burde sagt til den andre at han skulle holde seg langt unna meg ( selv om vedkommende aldri tok initiativ til noe, aldri fortalte meg om det og vi aldri hadde hatt noe på gang).

Etter at han hadde slått, sa han at ovenstående " illgjerninger" var psykisk mishandling fra min side.

Vedkommende utøve stor grad av kontrollerende adferd, da han var fryktelig sjalu.

( Vi er utrolig nok gode venner i dag, mannen visste egentlig at han var ute på viddene og sa for første gang unnskyld da forholdet var over etter 12 år og at han hadde behandlet meg dårlig. Jeg klarte meg rimelig godt i forhold til de fleste andre i slike forhold, fordi jeg visste at det i utgangspunktet var han som hadde problemer og ikke jeg)

Kunne ha skrevet mer og litt mer strukturert,men får visst ikke tid.

Kjenner meg igjen i mye av dette. Kred til dere begge to for å ha oppnådd forståelse og vennskap!

[absinthia]

Vil bare tilføye en ting. Det er også viktig å lære barn hvor grensen går. Lekesloss er ok, men i noen tilfeller går det langt over streken og ingen sier ifra. Dette er noe de voksne må passe på og lære barna.

Det er det som er så fint med å strukturere det litt og avtale regler. Når de har øvd seg litt i barnehagen og første par skoleår, er de flinke til å sette grenser selv.

Edit: denne lekegormen gjelder jo ikke bare slåssing, men også å løpe rundt i skogen og få rope høyt, klatre i høye trær og ta litt fysiske risikoer.

Endret 24. mai 2014 av absinthia

[AnonymBruker]

Og i mange tilfeller hvor en kvinne har slått eller drept en mann, blir det ikke snakket så høyt om hva som lå bak. Jeg tror dette gjelder en del menn også, men ikke alle. Slik jeg har sett det, og som det også er synlig her på kg, så er det liksom ok at en mann er negativ mot sin partner. Ellers ville det vel ikke vært så mange innlegg her om kvinner som klager på hvordan mannen behandler henne.

Tuller du eller? I omtrent hvert jævla innlegg der en mann har vært negativ på noen som helst inbilt måte mot damen burde han dumpes og helst straffest, mens når situasjonen er snudd burde han slutte å syte så jævlig. Det er iaffall alt jeg sitter igjen med etter å ha lest utallige tråder om det.

Det er leit at du har blitt utsatt for psykisk vold, det som også er leit er at du gjennom hele tråden prøve å, til tross for dokumenterte beviser, vri det over til at kvinnene er oftere offre og mannen er den store, stygge ulven.

Anonymous poster hash: 2f338...0da

[Teeden]

Absinthia har dokumentert sine påstander, hvor er dine kilder?

Dersom du ser i dokumentet absinthia linker til, ser du også at type vold ikke blir definert ut fra skade, men ut fra hvordan den utføres - f.eks et slag med åpen hånd vs et slag med knyttneven.

Jeg gidder ikke lese gjennom en flersiders studie der man ikke tar hensyn til handling og årsak, men utfall. Selvfølgelig står menn for størsteparten av den grove volden, men dette handler mer om evner og ikke høyere aggresjon eller økt behov for å kontrollere partner gjennom vold og frykt.

http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Nyheter/Mildere_voldsformer_Kvinner_slar_oftere_enn_menn_i_parforhold/1224698392755

Kvinner slår oftere, de tyr oftere til psykisk mishandling og de er mer opptatt av å kontrollere og dominere partnerne sine enn det menn gjør. Det abstinensa prøver å overskygge nettopp dette ved å fokusere på den lille brøkdelen av vold i partnerforhold som er veldig alvorlig og selvfølelig oftest er representert av menn.

[Gjest Evel]

Tuller du eller? I omtrent hvert jævla innlegg der en mann har vært negativ på noen som helst inbilt måte mot damen burde han dumpes og helst straffest, mens når situasjonen er snudd burde han slutte å syte så jævlig. Det er iaffall alt jeg sitter igjen med etter å ha lest utallige tråder om det.

Det er leit at du har blitt utsatt for psykisk vold, det som også er leit er at du gjennom hele tråden prøve å, til tross for dokumenterte beviser, vri det over til at kvinnene er oftere offre og mannen er den store, stygge ulven.

Anonymous poster hash: 2f338...0da

Du misforstår tydeligvis alt jeg skriver.

[Timza]

Det er det som er så fint med å strukturere det litt og avtale regler. Når de har øvd seg litt i barnehagen og første par skoleår, er de flinke til å sette grenser selv.

Edit: denne lekegormen gjelder jo ikke bare slåssing, men også å løpe rundt i skogen og få rope høyt, klatre i høye trær og ta litt fysiske risikoer.

Min mor og min far hadde fått hjerteinfarkt om de viste hva vi drev på med da vi var yngre. En av lekene vi likte godt var å klatre opp i tynne trær, der konkurransen handlet om hvor langt man kunne klatre før treet gav etter og startet å bøye seg ned mot bakken med oss hengene i tuppen av treet. Som oftest når dette skjedde, så bøyde treet seg helt ned, slik at vi til slutt fikk en rolig ferd ned til bakken igjen, men ofte så valgte vi for tjukke trær, slik at når treet hadde bøyd seg, så hang vi i tuppen av treet 2-4 meter over bakken. I de tilfellene hvor det kun var 2 meter, så var det jo bare å sleppe seg ned og få en hard landing, men når det var oppmot 4 meter, så måtte vi jo svinge oss frem og tilbake og rett og slett hoppe inn mot treet igjen, rett og slett tryne inn i treet og prøve å holde oss fast - eventuelt bare ramle nedover greinene og satse på at greinene sakket farten ned mot bakken.

[Gjest brutal_mann]

Min mor og min far hadde fått hjerteinfarkt om de viste hva vi drev på med da vi var yngre. En av lekene vi likte godt var å klatre opp i tynne trær, der konkurransen handlet om hvor langt man kunne klatre før treet gav etter og startet å bøye seg ned mot bakken med oss hengene i tuppen av treet. Som oftest når dette skjedde, så bøyde treet seg helt ned, slik at vi til slutt fikk en rolig ferd ned til bakken igjen, men ofte så valgte vi for tjukke trær, slik at når treet hadde bøyd seg, så hang vi i tuppen av treet 2-4 meter over bakken. I de tilfellene hvor det kun var 2 meter, så var det jo bare å sleppe seg ned og få en hard landing, men når det var oppmot 4 meter, så måtte vi jo svinge oss frem og tilbake og rett og slett hoppe inn mot treet igjen, rett og slett tryne inn i treet og prøve å holde oss fast - eventuelt bare ramle nedover greinene og satse på at greinene sakket farten ned mot bakken.

Og slik blir gutter menn! Ikke i de overbeskyttende barnehagene vi har i dag... Det er virkelig for få brudd og hjernerystelser hos unger i dag.

[Gjest BettyBoop]

Jeg har blitt så sint at jeg har slått til kjæresten i armen.. han klarer derimot ikke ta det så seriøst da jeg er mye mindre enn han. Men jeg syns det er forferdelig at jeg faktisk ble så sint at jeg gjorde det, selv om det ikke gjorde så vondt for han. Bare det å vite at jeg mistet besinnelsen gjør vondt.

Anonymous poster hash: 54f92...bb0

Jeg klabbet og til en kjæreste en gang i sinne. Fikk jævlig dårlig samvittighet etterpå. Har bare gjort det en eneste gang i mitt liv og det blir første og siste.

[Gjest Blomsterert]

http://www.sinnetshelse.no/artikler/kvinner_mish.htm

Artikkelen er 10 år gammel, men det har sikkert ikke skjedd stort med problemet siden da.

Jeg som TS er kvinne, og spør:

har du mishandlet din mann, eller har du som mann blitt mishandlet? (les artikkelen først, for å se hva som ligger i begrepet).

Anonymous poster hash: a34c5...841

Sorry. Orket ikke lese hele artikkelen.

Lesbiske er mer voldelige i parforhold enn andre har jeg lest.

Jeg sparket til en eks av meg etter at han uten videre slo meg. Jeg traff ham i ansiktet ettersom han satt på huk foran bilen. Jeg glemmer ALDRI lyden av sparket. Så jeg kunne aldri ever mishandlet noen. Skjønner overhodet ikke at noen klarer. Ett slag..er ille nok det.

Det erfarte jeg. Men da og fortsette?

Veldig sykt.

[Teeden]

Sorry. Orket ikke lese hele artikkelen.

Lesbiske er mer voldelige i parforhold enn andre har jeg lest.

Jeg sparket til en eks av meg etter at han uten videre slo meg. Jeg traff ham i ansiktet ettersom han satt på huk foran bilen. Jeg glemmer ALDRI lyden av sparket. Så jeg kunne aldri ever mishandlet noen. Skjønner overhodet ikke at noen klarer. Ett slag..er ille nok det.

Det erfarte jeg. Men da og fortsette?

Veldig sykt.

Du har jo allerede mishandlet noen. Hva er det med alle dere kvinner som unnskylder dere med dårlig samvittighet og mener at det dere har gjort før er en indikasjon på at dere aldri kan gjøre det igjen?

Ikke at jeg er overrasket. Har aldri vært i et forhold på lengre enn tre-fire måneder der jeg ikke har opplevd og enten bli fika til, kløpet eller sparket i leggen.

Endret 24. mai 2014 av Teeden

[Gjest Whitestripes]

Vold mot menn er fortsatt tabubelagt, da de fleste menn vil føle skam ved å innrømme at dama slår dem. Det de ikke tar med til sitt forsvar, er at de aller fleste menn i denne situasjonen ikke slår tilbake, da det er noe de har lært og tatt til seg at menn ikke skal gjøre. Husker jeg hørte et radiointervju med en mishandlet mann en gang, og han var fortsatt sammen med kona si. Han forklarte veldig godt hvordan han opplevde å bli mishandlet, og at han hadde søkt hjelp. Dessverre ble hans historie bagatellisert, og han mistet motet til å gå videre med det.

Jeg tror det er en del mørketall her, da det som sagt er tabu å innrømme at kona slår. Det samme med psykisk mishandling (som jeg tror er mer vanlig fra kvinners side). En mann blir betraktet som svak, tøffel, uten ryggrad og stakkarslig hvis han lar seg behandle sånn av en kvinne. De menn som lar dette pågå, vil heller ikke ta igjen eller bryte ut, da de er både knekt og kuet.

Psykologiske ringvirkninger hos mishandlede kvinner og menn er nok ikke så forskjellige som vi kan tro.