Gå til innhold

Hva fælt har du gjort mot babyen din?


FrkRose

Anbefalte innlegg

Man bør ikke bruke neglesaks/negleklipper på spedbarn. Bit av neglene til babyen, f eks mens dere ammer. Er ikke meningen å kritisere noen. Denne tråden beviser jo at klipping av negler ikke er så lurt.

Jeg fikk til dette i starten, da neglene var myke. Men etter et par-tre måneder, syns jeg dette var veldig vanskelig. Så jeg ser saks som den eneste måten å få klippet de vanvittig hurtigvoksende neglene på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Og jeg har selvsagt klart å dunke hodet på babyen da han var noen uker gammel. Klarte å hekte fast det ene håndtaket til vognbagen i hjørnet på en dør, og dro hele døra mot oss da jeg dyttet på bagen med foten. Døra smalt rett i skolten på lillemann, og han hylte i smerte. Heldigvis hadde vi lette dører, og jeg var glad da han ikke fikk noe merke.

Ja, og så har jeg kjeftet og smelt på en liten baby som ikke ble fornøyd med noen ting enkelte kvelder. Sannsynligvis hadde han vondt i magen, evt. var veldig trøtt fordi han ikke klarte å sove nok på dagen innimellom. Merket at slik gråt har vært mye enklere å takle når jeg har hatt en klar teori om hva det kan være, enn når det nesten føles som om han har gjort det bare for å terge. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle skylle rompa til lillegutt i vasken hos moren min da han var 2 mnd, Glemte å sjekke temp og det var iskaldt! Lillegutt hylte helt forferdelig da låret traff vannet. For 2 uker siden slo hode hans borti kanten på vogga da jeg løfta ham opp i halv søvne, ble litt gråt da og gitt..

Selv ble jeg låst inne på et rom i kjelleren i over 2 timer av søskenbarnet mitt før noen fant meg, utmattet av gråt da jeg var 3 år. Det sitter vist som et digert sår i hjertet til moren min ennå, det forstod jeg virkelig godt først nå som jeg har blitt mamma selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg glemmer ikke da minstejenta tok sine første skritt......hadde slengt fra meg en avis på gulvet i farta, jenta klarte å gå på avisa, den skle unna og hun trynte rett i gulvet og kleiv leppebandet...... Blodet sprutet! Hadde verdens sorteste samvittighet......

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sønnen min hadde ofte sånne "ammeblemmer" på overleppa. Etter en stund tørket de helt inn, og da pleide jeg å plukke bort den tørre skinnfilla som var igjen. En gang den visst ikke helt tørket inn likevel, så han begynte å hylgråte og fossblø da jeg røsket en hudflik av leppa hans. :sjenert::grine:

Anonym poster: d50381d290014c02b29f7a7d4f4cb8d9

AU! :(

Vi lå på siden og ammet i halvsøvne en stille natt, skulle se hva klokken var da jeg mistet iphonen rett i tinningen på babyen :grine:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babyen min fikk ikke nok mat de første dagene... Kombinasjon av mageknip pga medisiner og en nybakt, uerfaren mor med for lite melk, som ikke tolket signalene godt nok gjorde at babyen vekselsvis hadde så vondt i magen og var såpass sulten at den ikke klarte å roe seg ned ved puppen.

Det river i meg å vite at ungen ikke fikk nok mat, og i flere dager etterpå overkompenserte jeg ved å fylle på mat til det rant over.

(Det er ikke barebare å ha tid til å lete etter svar på nett når man er på sykehus med en skrikende, rosa bylt...)

Anonym poster: dada1eb5bbc286628fdf5a87f25c982b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sklei på isen med barnevogna når jentungen var bare et par mnd gammel, vogna tippa og jeg var livredd. hun lå like fint i vogna og gråt ikke eller noe, men jeg begynte jo å gråte å hadde verdens verste samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babyen min fikk ikke nok mat de første dagene... Kombinasjon av mageknip pga medisiner og en nybakt, uerfaren mor med for lite melk, som ikke tolket signalene godt nok gjorde at babyen vekselsvis hadde så vondt i magen og var såpass sulten at den ikke klarte å roe seg ned ved puppen.

Det river i meg å vite at ungen ikke fikk nok mat, og i flere dager etterpå overkompenserte jeg ved å fylle på mat til det rant over.

(Det er ikke barebare å ha tid til å lete etter svar på nett når man er på sykehus med en skrikende, rosa bylt...)

Anonym poster: dada1eb5bbc286628fdf5a87f25c982b

Om du var på sykehuset, så burde der vel være pleiere som kunne hjelpe?

Ingen er eksperter som førstegangsmor :klem:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklei på isen med barnevogna når jentungen var bare et par mnd gammel, vogna tippa og jeg var livredd. hun lå like fint i vogna og gråt ikke eller noe, men jeg begynte jo å gråte å hadde verdens verste samvittighet.

:klemmer: :klemmer:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du var på sykehuset, så burde der vel være pleiere som kunne hjelpe?

Ingen er eksperter som førstegangsmor :klem:

Man skulle tro det, men pleieren jeg spurte, helt spesifikt "hvor mye skal ungen ha?", regnet feil og oppga en mengde som bare var halvparten av det reelle behovet (og godt under det babyen faktisk fikk). Dermed antok de også at det var snakk om mageknip, frem til morgenen etterpå, hvor det viste seg at babyen hadde gått ned i løpet av natta..

Ikke spesielt fin følelse for et helt ferskt mammahjerte... :overrasket:

Anonym poster: dada1eb5bbc286628fdf5a87f25c982b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mistet babyen min ut av bilsetet. Løftet det opp og så viste det seg at jeg hadde glemt å sette på selene.

Har falt på isen med han på armen.

Har stukket han i øyet med fingeren min når jeg skulle sette på lua hans.

Satt og så på at han satt på en sånn gåbil i nærheten av en trapp i bakgården, og tenkte for meg selv at" han kjører vel ikke utfor trappa", men det gjorde han altså..

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoi, jeg har gjort en del ting som har fått mammahjertet mitt til å blø og djevelen på skuldra mi til å skrike ukvemsord i øret mitt.

Det som har svidd mest må være den gangen jeg og sønnen min lekte på gulvet, jeg krabbet etter ham og kilte ham og vi hadde det kjempegøy, helt til jeg kortslutta fullstendig og bestemte meg for å kile ham på innsida av lårene mens han krøp.

Resultatet var at han lo så hardt at han deisa i bakken med munnen først, og slo hull i overleppa så blodet, snørret og tårene fossa om hverandre. Han hyylte i det som føltes som en evighet, selvfølgelig en gråt jeg tolket som rein mammahvordankunnedugjøredettemotmmeg-skuffagråt. :fnise:

Følte meg som det dummeste og slemmeste mennesket på jorda der og da, men heldigvis tilgav han meg fort og ville leke videre - til tross for verandaleppa herfra til månen. :)

Haha, uffda! Dette gjorde jeg også mot ungen jeg paste på. Vi krabbet rundt en sofa også krøp hun oppi og da jeg også gjorde det så krøp hun mot endene av sofaen og trynte rett i gulvet.. Off, dårlig samvittighet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff, jeg var veldig uerfaren som nybakt mamma.

Vi pleide å filme og ta massevis av bilder når guttungen var nyfødt- og et av filmsnuttene viser hvordan vi bader, tørker og kler ungen i et rolig tempo mens ungen hyler av sult...(der og da trodde jeg han gråt fordi han var småkald, eller ikke likte å få bodyen over hodet.)

Da han var et par dager gammel badet vi han i balja, hadde mye vann oppi, og ungen var glatt av badeolje. Mista grepet og hele ungen kom under vann. Han panikkskrek da jeg fikk ham opp igjen...

Jeg hadde vært ute hos noen venninner uten babyen, mannen var hjemme. Da jeg nærmet meg leiligheten vår rundt midnatt, glad og fornøyd, hørte jeg en veldig kjent babygråt...panisk, utmattet og veldig sulten gråt. Kom meg inn fort som faen, ser mannen ligger og snorke på sofaen i stua, og babyen hadde tydeligvis ligget ei meget god stund og hylskreket, sulten som han var. Fikk fryktelig dårlig samvittighet da, men hvordan kunne jeg vite at mannen ikke vil våkne av høylydt barnegråt? (Gutten ble både ammet og fikk flaske, altså)

Da han var 4-5 mnd gammel tok vi turen ut bare for å tusle litt i byen. Vi tok ikke med barnevogn, hadde tenkt å ta en del kollektivtransport og da var det like greit å bare bære ungen i bæresjal. Ungen var kun kledd i body, det var sommer og varmt ute. Da vi var et stykke hjemmefra endret vindretningen seg, det ble mye kjøligere og sola forsvant bak en sky. Ungen hadde nesten ikke klær, ikke hadde vi vogna og i stellebagen var det kun bleier og våtservietter...

Da ungen begynte å småsutre og det nuppet seg på lårene hans-vi foreldrene hadde ikke mye klær heller, singlet og shorts- sprang jeg inn på nærmeste butikk og kjøpte et par varmende klesplagg.

Jaja, man lærer mens man lever, og ungen er i beste velgående i dag altså ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff... Lista mi er langt som et vondt år!!

Jeg klarte ikke å se signalene om at lillegutt var utsultet etter vi kom hjem fra sykehuset. Ammet og ammet, og han ble sintere og sintere, tynnere og tynnere (det så ikke jeg) og ikke fikk han sove heller, for han våknet jo hele tiden av at han var så utrolig sulten. Da han var en uke var helsesøster på hjemmebesøk og mente han kanskje hadde gått ned litt mye (700 gram, veide 3200 da han ble født), så jeg måtte amme så ofte som mulig i to dager før jeg skulle komme til helsestasjonen (burde jo bare begynt med NAN med en gang), etter to døgn med amming 24/7 (ja han lå faktisk på puppen hele tiden) hadde han gått ned 250 gram til! Forferdelig at jeg ikke forsto hvor ille det sto til med han...

Han har falt med panna rett ned av senga på gjesterommet vårt da vi leka i senga og jeg ikke fulgte heelt med på de hurtige bevegelsene.

Han har falt ned trappa. Jeg aner ikke hvordan det skjedde, men jeg VET at jeg lukka grinda da jeg gikk ned for å hente en klesvask. Han krabba rundt på gulvet, og plutselig hlrte jeg dunk, dunk, dunk, snudde meg rundt og så han falle mellom trinnene... De fem meterne jeg løp virka LANGE! Tror nok at han har stått og hoppa med hendene på grinda og sånn fått dytta bort knappen og løfta opp grinda....:(

Helt forferdelig opplevelse, men heldigvis gikk det bra!

Har hatt han i gåstolen på verandaen vår som er ca 30 cm over bakken. Skulle bare inn å hente noe og storesøster skulle passe på at han holdt seg unna kanten. Det er også stoppere på stolen som gjør at han ikke skal tippe om han kommer til en kant, men mens jeg var inne hørte jeg et ekstremt hyl og der lå han i stolen. som lå velta over på siden... Heller ikke en skramme her, var vel heller sjokket! Stakkar gullet mitt!

I tilegg kommer små dultinger med hodet inni veggen, dørkarmen osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk til TS for denne tråden. Virkelig! Plutselig følte jeg meg som en 100% normal mamma :)

-Glemt babycall/feil kanal et par ganger. Å finne barnet hikstende av gråt er fysisk vondt altså..

-Veldig moro lek med mammaen endte i et blåveis med grønt, lilla, gult og rødt i seg, samt opphovnet rundt øye og et lite kutt. Fikk så mange bekymrede blikk på butikken at jeg holdt oss hjemme til det gikk over.

-Skulle bite negler, bet fingeren. Ingen reaksjon da, men huff for en følelse!

-Mot slutten av ammeperioden på nettene var jeg så innimellom så trett, så trett. Sovnet engang mens babyeb lå ytterst i sengen. Hørte svakt godlyder og babling, etterfulgt av et ekkelt dunk og et hyl. DEN glemmer jeg aldri.. Det var nok jeg som hadde det verst, hylingen gikk over samme minutt jeg fikk babyen opp i fanget, mens jeg var overbevist resten av dagen at jeg var verdens verste mor..

-Forrige uke plukket jeg henne ut av bilen, og dunket hodet i dørkanten på bilen. Ingen lyd, men den kan ikke ha vært god.

-Klort henne med nyklipte, ufilte negler et par ganger.

-Overtrett og sulten, utslitt mamma mistet tålmodigheten og sa i en meeget sint tonefall hva hun mente om oppførselen til ungen som ikke ville la mammaen lage middag uten å se på..

-Hatt aaaltfor mye klær på, inni vinterposen i varmegrader ute. Det ble drukket en del vann etterpå ja..

-Det første døgnet som mamma gikk fint. Men dagen etter fødsel ble jeg kjempe forvirret da de spurte om hvor mye melk babyen hadde fått. "Melk? Fra meg mener du? Skulle JEG plassere babyen til puppene mine? Trodde dere hadde kontroll, jeg...."

Jeg er ikke den som så for meg at jeg skulle få barn, er ikke vant til småbarn eller babyer, og lærer ennå.. Og vips poster jeg som AB, ble en lang liste..<br /><br /> Anonym poster: 2bb3c6df173229c556671a14c42ae99b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Må nok bekjenne litt jeg også ja......

På føden løftet jeg babyen opp, litt høyt for å få med meg enden av teppet hun var tullet inn i...dunket henne rett oppi en lampe!

Har glemt å feste henne i bilstolen to ganger :( :( :( Deilig å bytte til fastmontert bilstol så man eliminerer tjangsen for dette!

har dunket henne i dørkarmer, vugga og bildørkarmen..

Har ikke kjent bæsjelukt så hun gikk nok med den alt for lenge.

Har glemt å gi henne mat, kommet på det etter maaaange timer! (type 6 timer :( )

Vert så trett og fortvilet at jeg nesten har ristet henne i søvn :(

Jeg bet neglene de første 4 mnd, så ble de for harde. da prøvde jeg meg forsiktig med negleklipperen og tok en tupp jeg også gitt....men blødde heldigvis ikke da :)

Men det jeg syns er godt å trnkr på er at jeg aldri har mistet henne ned! Har vert min store frykt, både på stellebordet og i sengen vår. Men sålangt har det gått fint og nå er hun over året :)

Anonym poster: d8923a3508d22cc7ca66da53c71cdc5f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, stygt sagt av meg, men jeg er lettet over å lese disse tingene..!

Rett og slett fordi jeg er redd for ikke bli bra nok mor..

Anonym poster: 9bdd8c92fc125725c6cad1f49359f7c3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang jeg har gjort noe jeg har innsett ikke har vært optimalt, minner jeg meg selv om at det er helheten som teller. Om barnet er sulten for lenge en gang, går med en bleie litt for lenge en gang i blant, får seg noen dunk osv, betyr det lite i den store sammenhengen og for hvor trygt og godt barnet har det. Med mindre ting skjer virkelig stadig vekk, er ikke disse småtingene noe som fester seg hos barnet eller gjør skade.

Jeg kom på at jeg også har mistet iphonen i hodet på babyen nattestid. Og i går klarte mannen min å dunke hodet til gutten i en skapdør. Det er ikke morsomt for noen, men så tenker jeg på alle de fall og skrubbsår i årene som kommer, og tenker at sånne ting helt sikkert går bra. Man skal så klart passe på det man kan og ta forholdsregler, men ingen er ufeilbarlige, og det nytter ikke å gå og være engstelig for at ting skal skje hele tiden heller.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Starlit

Uff, stygt sagt av meg, men jeg er lettet over å lese disse tingene..!

Rett og slett fordi jeg er redd for ikke bli bra nok mor..

Anonym poster: 9bdd8c92fc125725c6cad1f49359f7c3

Enig :) Her lærer man vertfall hva en ikke skal gjøre som kommende mor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...