Likekjønnet bryllup

[Gjest Morello]

Hadde ikke villet ha noen som var imot bryllupet mitt i bryllupet mitt, nei. Ikke i livet mitt heller, for den saks skyld. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke villet ha noen som var imot bryllupet mitt i bryllupet mitt, nei. Ikke i livet mitt heller, for den saks skyld.

Store sjanser for at du får slike folk i livet ditt, enten du vil eller ikke. I arbeidslivet, i familietreff, i sosiale sammenkomster. Er ikke alle som buser ut med det de mener.

Anonymous poster hash: ccfd2...9ba

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gått i et bryllup om jeg mente at brudeparet ikke burde gifte seg. Det kan være det samme om det er mann og kvinne eller likekjønnede som gifter seg. Jeg mener at ekteskap er for alle uansett hetrofil eller homofil. Likevel ville jeg ikke gått i et bryllup der jeg f.eks. viste at den ene har vært utro og partneren ikke vet om det. Eller jeg hadde ment at de to ikke burde gifte seg av en eller annen grunn. Jeg hadde da bare takket nei og ikke sagt noe mer. 

Anonymous poster hash: c639d...f65

[AnonymBruker]

Jeg blir så lei meg av noen av svarene.

Å elske er en menneskerett.

Så fordi jeg er en jente som tilfeldigvis forelsker meg i jenter så kan vi ikke få gifte oss som alle andre?

Føler at noen ser på oss homofile som en annen art.

Jeg er fortsatt meg, sminker meg, har en normal jobb, normale venner og er generelt helt normal. Jeg bare liker jenter bedre enn menn.

Kjærlighet er kjærlighet. Uansett hvem man forelsker seg i.

Ser virkelig ikke noe ondt i det, og blir lei meg over at så mange gjør det:,(

Anonymous poster hash: 3442f...f82

[Gjest Blondie65]

Interessante etiske dilemmaer her. Du vet at en av dem er utro, og mener derfor de ikke bør gifte seg. Bør du gå i brylluppet?

Denne trangen til å mene noe om andres liv, om de bør gifte seg eller ei, hvem de har sex med. Hvor kommer den fra?

[Gjest Morello]

Store sjanser for at du får slike folk i livet ditt, enten du vil eller ikke. I arbeidslivet, i familietreff, i sosiale sammenkomster. Er ikke alle som buser ut med det de mener.

Anonymous poster hash: ccfd2...9ba

 

Det er jeg smertelig klar over.. Hadde fremdeles ikke invitert dem i bryllupet mitt. 

[minister-mio]

c - og forhåpentligvis jobbe litt med seg selv og holdningene sine

[Hedda-78]

De spurte meg vel vitende om at jeg er ateist. Så da tenker jeg det er greit. men jeg skal spre memoen din til mine medsammensvorne slik at vi kan skamme oss i fellesskap.

 Jeg er også fadder, selv om jeg informerte foreldrene på forhånd at jeg slett ikke kom til å bidra til noe religiøs oppdragelse. Tvert imot, at jeg kom til å motarbeide det. Jeg er medlem i HEF, og alt dette visste de. Men mente at det ikke gjorde noe, de skulle jo ikke oppdra barnet i noen kristen tro uansett.

Jeg var for øvrig ikke tilstede i dåpen heller, men barnet hadde tre andre faddere, så det gikk fint.

Vi får skamme oss sammen, frysdog.

 

For øvrig synes jeg det er normal høflighet å ikke utbasunere sine holdninger og ødelegge dagen for brudeparet. Enten takker du nei uten begrunnelse, eller så møter du opp og gratulerer dem høflig. Det spiller absolutt ingen rolle hva du mener om likekjønnet ekteskap, det forandrer ingenting til det bedre for brudeparet å vite det.

Endret 29. juni 2015 av Hedda-78

[Ginny]

 

Jeg synes virkelig folk i din situasjon burde ha respekt nok for kirken til å takke nei til rollen som fadder. Alt for mange som gir blaffen i den rollen sin mening.

Anonymous poster hash: 3f662...318

 

Aksepterer kirken, men respekterer den ikke. På linje med alle religioner.

Det jeg derimot respekterte var at to mennesker som jeg er veldig glad i, ville at jeg skulle ha en spesiell rolle i livet til barnet deres. De visste veldig godt at jeg ikke er kristen og heller er sterk motstander av religion, men så er heller ikke foreldrene spesielt religiøse. De døpte barnet sitt for at besteforeldrene skulle være fornøyde, og fordi det var tradisjon. Jeg var meget klar på at jeg ikke kommer til å bidra med å oppdra barnet i kristen tro, men heller lære det alt jeg kan om naturfag, og det syntes foreldrene var supert. Jeg er eneste kvinnelig fadder på dette barnet, og jeg prøver så godt jeg kan å være der. Hadde vært der uansett, da dette er mennesker jeg har valgt å ha mye i livet mitt, men jeg setter stor pris på at foreldrene ville ha meg der "på papiret". 

 

Folk har ofte veldig sterke meninger og prinsipper som går litt i glemmeboken når det gjelder deres egne. 

Hvis de som gifter seg er mennesker du er glad i, eller som du hvertfall liker godt og ønsker alt godt, så bør det overvinne tanken din om at det er feil med likekjønnet bryllup. Hvis dette er perifere mennesker du ikke egentlig har noe med å gjøre, kan du jo bare la vær å gå. 

 

Det man hvertfall ikke skal gjøre er å gå i bryllupet og være ufin, eller å takke nei med begrunnelsen at man ikke liker ekteskap mellom to av samme kjønn. Folk må gjerne ha sine meninger, men hvorfor være ufin? 

 

En person som ikke anser meg som gift hvis jeg gifter meg bryr jeg meg i grunn ikke om. Du kan gjerne anse det som både det ene eller det andre, men det endrer ikke fakta. 

[monstergospel]

.

[Sannerlig]

.

 

?

[Sannerlig]

 

Dersom man som motstander av ekteskap mellom likekjønnede blir invitert til et slikt bryllup (av et par som ikke kjenner til det at man er motstander) bør man

 

a) takke nei og si hvorfor

b) takke nei uten å si grunnen

 

eller 

 

c) gå i bryllupet og late som ingenting?

 

Hva ville dere som inviterer foretrekke, at man er ærlig om saken eller ikke? Jeg spør av nysgjerrighet fordi det å komme ut av "mot likekjønnet ekteskap"-skapet er i ferd med å bli det nye tabuet i våre dager. Må presisere at det ikke dreier seg om å fly rundt med helvetesprofetier eller slike ting man ser i ekstreme miljøer i feks USA. Men la oss si at du hadde invitert en person som har tenkt å stemme på bibeltro kandidater i kirkevalget feks. Ville du ønsket dem i bryllupet hvis du kjente til holdningen? Jeg snakker altså om folk som kan oppføre seg med normal folkeskikk både i bryllupet og ellers, men som da er prinsipiell motstander av likekjønnet ekteskap. En person som ville glede seg på deres vegne, men ikke anse dere som gift. 

Anonymous poster hash: af6a4...0ec

 

Om noen nå er slik at de er motstandere av dette, og blir av en eller annen grunn bedt i et slikt bryllup, håper jeg de på en respektfull måde kontakter dem og tar en prat om det. Kanskje man kan komme til flere løsninger.