Likekjønnet bryllup

[AnonymBruker]

Dersom man som motstander av ekteskap mellom likekjønnede blir invitert til et slikt bryllup (av et par som ikke kjenner til det at man er motstander) bør man

 

a) takke nei og si hvorfor

b) takke nei uten å si grunnen

 

eller 

 

c) gå i bryllupet og late som ingenting?

 

Hva ville dere som inviterer foretrekke, at man er ærlig om saken eller ikke? Jeg spør av nysgjerrighet fordi det å komme ut av "mot likekjønnet ekteskap"-skapet er i ferd med å bli det nye tabuet i våre dager. Må presisere at det ikke dreier seg om å fly rundt med helvetesprofetier eller slike ting man ser i ekstreme miljøer i feks USA. Men la oss si at du hadde invitert en person som har tenkt å stemme på bibeltro kandidater i kirkevalget feks. Ville du ønsket dem i bryllupet hvis du kjente til holdningen? Jeg snakker altså om folk som kan oppføre seg med normal folkeskikk både i bryllupet og ellers, men som da er prinsipiell motstander av likekjønnet ekteskap. En person som ville glede seg på deres vegne, men ikke anse dere som gift. 

Anonymous poster hash: af6a4...0ec

[AnonymBruker]

Min gamle farmor er svært religiøs og konservativ. Hun har en niese som er lesbisk og som skulle gifte seg. Farmor mente at det selvsagt var en vederstyggelighet, men valgte å gå. Etterpå var hun helt forbløffet for det hadde vært en så fin sermoni, vakkert og fint. Det var god mat og akkurat som et vanlig bryllup. Vet ikke helt hva farmor hadde sett for seg, men etter at hun hadde opplevd det endret hun syn på homofile og ekteskap.

 

Hun mener fortsatt at skillsmisse er en synd. Også for homofile

Anonymous poster hash: db805...bce

[SiMa]

 

Dersom man som motstander av ekteskap mellom likekjønnede blir invitert til et slikt bryllup (av et par som ikke kjenner til det at man er motstander) bør man

 

a) takke nei og si hvorfor

b) takke nei uten å si grunnen

 

eller 

 

c) gå i bryllupet og late som ingenting?

 

Hva ville dere som inviterer foretrekke, at man er ærlig om saken eller ikke? Jeg spør av nysgjerrighet fordi det å komme ut av "mot likekjønnet ekteskap"-skapet er i ferd med å bli det nye tabuet i våre dager. Må presisere at det ikke dreier seg om å fly rundt med helvetesprofetier eller slike ting man ser i ekstreme miljøer i feks USA. Men la oss si at du hadde invitert en person som har tenkt å stemme på bibeltro kandidater i kirkevalget feks. Ville du ønsket dem i bryllupet hvis du kjente til holdningen? Jeg snakker altså om folk som kan oppføre seg med normal folkeskikk både i bryllupet og ellers, men som da er prinsipiell motstander av likekjønnet ekteskap. En person som ville glede seg på deres vegne, men ikke anse dere som gift. 

Anonymous poster hash: af6a4...0ec

 

 

Går det inn under "normal folkeskikk" å si til brudeparet at "jeg synes ikke dere burde gifte dere"? Selv om det er av prinsippielle grunner? At personen gleder seg på brudeparets vegne og vil være med på en feiring av deres kjærlighet til hverandre og at de lover å være tro mot hverandre og holde sammen livet ut må da være helt ok at kommer i bryllupet? Det er jo det som er bryllup. At den aktuelle personen ikke "anser paret som gift" vet jeg ikke hva innebærer i denne situasjonen.

 

Min gamle farmor er svært religiøs og konservativ. Hun har en niese som er lesbisk og som skulle gifte seg. Farmor mente at det selvsagt var en vederstyggelighet, men valgte å gå. Etterpå var hun helt forbløffet for det hadde vært en så fin sermoni, vakkert og fint. Det var god mat og akkurat som et vanlig bryllup. Vet ikke helt hva farmor hadde sett for seg, men etter at hun hadde opplevd det endret hun syn på homofile og ekteskap.

 

Hun mener fortsatt at skillsmisse er en synd. Også for homofile

Anonymous poster hash: db805...bce

 

Det er jo virkelig religiøs aksept av homofilt ekteskap. Hva mener hun om vielse i kirken?

[AnonymBruker]

 

Det er jo virkelig religiøs aksept av homofilt ekteskap. Hva mener hun om vielse i kirken?

 

Det har jeg ikke spurt henne om, men jeg heller mot å tro at hun ville likt det. Farmor er svært opptatt av at alle burde gå i kirken og få Guds velsignelse. Etter at hun endret syn på homofile og ekteskap tror jeg, slik jeg kjenner farmor, at hun villle likt at det var en velsignelse i kirken.

 

Anonymous poster hash: db805...bce

[AnonymBruker]

Går det inn under "normal folkeskikk" å si til brudeparet at "jeg synes ikke dere burde gifte dere"? Selv om det er av prinsippielle grunner? At personen gleder seg på brudeparets vegne og vil være med på en feiring av deres kjærlighet til hverandre og at de lover å være tro mot hverandre og holde sammen livet ut må da være helt ok at kommer i bryllupet? Det er jo det som er bryllup. At den aktuelle personen ikke "anser paret som gift" vet jeg ikke hva innebærer i denne situasjonen.

 

 

Se på det på samme måte som om man går i en humanistisk konfirmasjon, selv om man mener det burde hete noe annet enn konfirmasjon og at man ikke er å regne som konfirmert etterpå. Spørsmålet er, vil et feks lesbisk par ønske å trekke invitasjonen dersom de får vite at en gjest er mot likekjønnet ekteskap? Eller vil de ønske at man skal møte og late som ingenting. 

Anonymous poster hash: af6a4...0ec

[SiMa]

 

Se på det på samme måte som om man går i en humanistisk konfirmasjon, selv om man mener det burde hete noe annet enn konfirmasjon og at man ikke er å regne som konfirmert etterpå. Spørsmålet er, vil et feks lesbisk par ønske å trekke invitasjonen dersom de får vite at en gjest er mot likekjønnet ekteskap? Eller vil de ønske at man skal møte og late som ingenting. 

Anonymous poster hash: af6a4...0ec

 

Å være konfirmert har ingen praktiske eller juridiske konsekvenser, så jeg ser ikke helt hvordan den sammenligningen er relevant. Hva vil det i praksis si at en person ikke "anser paret som gift"? Juridisk er de like mye gift som heterofile par. Blir ikke den homofile ektefellen/samboeren invitert i familiesammenkomster på lik linje med heterofile?

 

Jeg vet ikke hvor god sammenligningen er, men vi giftet oss borgerlig og en av de inviterte sa klart å tydelig at det "ikke er noen vits" med borgerlig vielse. I starten såret det meg, men jeg ville ikke ønsket at vedkommende takket nei til invitasjonen.

[SiMa]

 

Det har jeg ikke spurt henne om, men jeg heller mot å tro at hun ville likt det. Farmor er svært opptatt av at alle burde gå i kirken og få Guds velsignelse. Etter at hun endret syn på homofile og ekteskap tror jeg, slik jeg kjenner farmor, at hun villle likt at det var en velsignelse i kirken.

 

Anonymous poster hash: db805...bce

 

Jeg har sans for farmoren din.

[AnonymBruker]

Jeg har sans for farmoren din.

 

Jeg også

Anonymous poster hash: db805...bce

[Gjest Margit Spat]

Alternativ c. Gå i bryllupet og hold holdningene dine for deg selv.

 

Det er revnende likegyldig for brudeparet hva din personlige mening om homofilt ekteskap er. De blir akkurat like legalt gift som om de var heterofile, selv om du personlig ikke anerkjenner det. De har verken glede eller nytte av at du deler holdningen din, og jeg forstår ikke helt hva målet ditt med å si det (eller å boikotte seremoni og selskap) skulle være. 

 

Selv om man mener noe om en ting, er det ikke tvingende nødvendig å dele meningene sine om enhver sak til enhver tid. I alle fall ikke dersom det ikke spiller noen rolle fra eller til om du deler dette. 

 

Personlig er jeg motstander av barnedåp. Jeg har likevel gått i dåp til tantebarn og andre vi har vært invitert til. At andre har et annet syn enn meg selv må jeg bare respektere, og det er ikke min sak. Slik mener jeg det også er med ekteskapseksempelet ditt. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gått, men holdt grunnen for meg selv. Har bedre ting å bruke dagene på enn å dra i seremonier jeg føler strider i mot min moral.

Anonymous poster hash: 810b8...037

[AnonymBruker]

Blir man bedt, så takker man ja eller nei. Du trenger ikke gi begrunnelse for nei

Jeg har blitt bedt i bryllup, hvor jeg viste det ikke kunne gå med de to. Det sier man ikke. Takket ha, og tre år etterpå var de skilt.

Anonymous poster hash: 4b8a7...acb

[frysdog]

Jeg også er motstander av barnedåp. Men sto pent og pyntelig i en kirke som fadder til et tantebarn for noen uker siden. Det er da ikke meg det handler om. Akkurat som dette bryllupet ikke handler om deg, TS.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et homofilt bryllup der jeg likevel følte jeg hadde klumpen oppe i halsen under selve seremonien da jeg følte at dette ikke var riktig. Jeg sa det selvsagt ikke til noen. Dette var da mest på grunn av mine egne religiøse verdier. Ikke så veldig lang tid etter bryllupet fikk de nygifte ordnet det slik at de ble foreldre til et barn. Kort tid etter barselperioden (føltes det som) skilte de seg. Jeg og min mann sitter igjen med den oppfatningen at disse to bare brukte ekteskapets rammer som et middel for å få lov til å bli foreldre. 

 

Nå har det seg slik at vi kanskje kommer til å bli invitert i noen flere homofile bryllup i fremtiden da vi kjenner flere homofile par. Jeg kommer nok til å tenke meg mer nøye om da om jeg kommer til å takke ja, eller nei.

 

Jeg vil bare presisere at jeg er helt i mot at homofile må fengsles på grunn av deres legning slik det er i noen land her i verden. Jeg er også sterkt i mot vold mot dem. Men akkurat det med ekteskap mellom dem klarer jeg bare ikke å juble for. Kan hende det hadde vært annerledes om de jeg nevnte i første avsnitt hadde vært gift fremdeles?

Anonymous poster hash: 3f662...318

[AnonymBruker]

Jeg også er motstander av barnedåp. Men sto pent og pyntelig i en kirke som fadder til et tantebarn for noen uker siden. Det er da ikke meg det handler om. Akkurat som dette bryllupet ikke handler om deg, TS.

Jeg synes virkelig folk i din situasjon burde ha respekt nok for kirken til å takke nei til rollen som fadder. Alt for mange som gir blaffen i den rollen sin mening.

Anonymous poster hash: 3f662...318

[Gjest Blondie65]

Jeg ville personlig aldri vært fadder i en barnedåp. Det ville for meg vært hyklersk. Jeg kan da virkelig ikke stå og love å oppdra barnet i noe jeg ikke tror på?

Deltakelse som gjest i konfirmasjon eller barnedåp har foreløpig ikke vært et tema, så her ville jeg tenkt gjennom hva det betydde i hvert enkelt tilfelle.

Nå er jeg for homofilt ekteskap, men hvis jeg hadde vært i mot hadde jeg holdt det for meg selv og hvis jeg kunne takket nei. Men det mener jeg ikke man kan med svært nærtstående familie, så da måtte jeg hevet meg over min mening og gjort det beste ut av situasjonen. Jeg tror det ville gjeldt barnedåp og konfirmasjon også (unntatt det å være fadder, for det handler faktisk om å respektere andres religion).

[estrella]

Hvis noen av de vi inviterer til vårt bryllup neste år mener at vi ikke bør gifte oss fordi vi er lesbiske og de står mellom de alternativene? Da ville jeg anbefalt dem å gå for nummer to, for da er jeg ikke interessert i å ha dem der. Hadde noen takket nei og sagt grunnen så tror jeg at jeg hadde droppet dem generelt. 
 

[Gjest O___o]

Hva mener du med at det er tabubelagt?

Et av regjeringspartiene er i mot
Et av koalisjonspartiene er i mot
Ca 45% av Kirke-Norge er i mot

Greit at det er et mindretall enn de som er for.
Men faen heller. Ikke si at det er tabubelagt.

Endret 28. juni 2015 av O___o

[frysdog]

 

Jeg synes virkelig folk i din situasjon burde ha respekt nok for kirken til å takke nei til rollen som fadder. Alt for mange som gir blaffen i den rollen sin mening.

Anonymous poster hash: 3f662...318

 

De spurte meg vel vitende om at jeg er ateist. Så da tenker jeg det er greit. men jeg skal spre memoen din til mine medsammensvorne slik at vi kan skamme oss i fellesskap.

[SiMa]

Jeg også er motstander av barnedåp. Men sto pent og pyntelig i en kirke som fadder til et tantebarn for noen uker siden. Det er da ikke meg det handler om. Akkurat som dette bryllupet ikke handler om deg, TS.

Hvorfor sa du ja til å være fadder? Satte du deg inn i hva fadderens oppgaver er?

[SiMa]

De spurte meg vel vitende om at jeg er ateist. Så da tenker jeg det er greit. men jeg skal spre memoen din til mine medsammensvorne slik at vi kan skamme oss i fellesskap.

Da synes jeg både du og foreldrene viste lite respekt for religionen.