Hvordan vinne ham tilbake?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg jeg. Ble også slutt ganske brått med eksen. ( kan nesten ikke tro det er en eks plutselig. ) Og han ble taus. Jeg har holdt meg for god til å ta noe særlig kontakt. Jeg VET at det er det dummeste man kan gjøre. Har de tatt et valg, så er det ikke så mye å gjøre med det. Selv om man har tusen ting man skulle sagt. Det at han er taus, trenger jo ikke bety at han mener å såre deg, men for noen, så er det den enkleste løsningen. Det er noe feigt syntes jeg da, mens noen andre vil nok mene at man ikke trenger å prate. Er det slutt så er det slutt. MEN, tingene dine må du jo få. Jeg fikk mine ganske kjapt. De var lagt på utsiden i en pose. Kjølig som bare det. Men det er hans måte. Jeg er mer sensitiv utad, og liker å ha ordna forhold. Men nå fikk jeg det ikke sånn. og jeg gidder ikke jage etter ham. Jeg har forsøkt en gang å spør om vi ikke kunne ta en prat. Og en gang er nok! Så ikke gjør mer ut av det. Be ham for en siste gang om å legge tingene dine hos deg eller på utsiden hos ham, så DU kan gå videre. 

Siden du sier han plutselig ble en eks, kan jeg spørre hvorfor? Hva skjedde?

Var dette mannen i ditt liv? Kan dere finne tilbake til hverandre igjen?

 

Mener ikke avpore tråden, men er jo samme situasjon som ts, så kanskje hun og kan ta lærdom av det.

Anonymous poster hash: 19226...a79

[AnonymBruker]

Kommer ikke igjennom til ham, så får gi slipp. Har ventet disse ukene at tingene mine skulle stå utenfor døra her, men kanskje han bare har kastet dem, og dermed intet å gi tilbake. Jeg har jaget ham nok, han skal få styre på, med det han enn styrer med...jeg får ikke kontakt, får ikke sagt noe mer til ham, så da får jeg gi meg..

Hvor lenge var dere sammen og hvorfor ble det slutt?

 

Kanskje du plutselig hører fra han igjen?

Anonymous poster hash: 19226...a79

[Håpløs123]

Vi var kun sammen seks mnd, men de beste i mitt liv. Han var nettopp ferdig med en skilsmisse, og hadde nesten daglige krangler med sin x. Samt at han har en datter som kan være veldig krevende til tider. Ikke noe hun kan noe for, det er et eller annen syndrom.

Men jeg maste for mye, ang det med oss, boforhold osv. Samt at jeg ødela mye ved å ikke stole på ham. Jeg har litt issues etter noen dårlige forhold tidligere. Vi fikk skværet opp det meste, men tydeligvis ikke alt. Jeg ønsket bare å få vite hvor jeg sto i det hele, men klart, det er jo litt tidlig etter bare noen måneder sammen. Så jeg ødela alt, og han leter etter en som ikke lager så mye drama. Jeg har temperament, og ble frustrert noen ganger, og det likte han dårlig.

[Håpløs123]

Fikk mitt siste endelige svar i dag. Han sendte mld om tingene mine var lagt ut. Jeg svarte at jeg ikke kunne i dag, jeg hadde planer, men dro likevel. Hadde jeg sagt at jeg kom så hadde han nok låst seg inne. Så jeg vrengte inn på parkeringsplassen hans, og der sto han og mekker bil. Likte ikke at jeg kom likevel nei, hehe...

Ba om å få snakke med fem min, og det var greit. Kunne vel ikke avslå siden naboen sto på andre siden av gjerdet.

Jeg prøver å forklare ham, ber om ny sjanse, stryker ham over armen, gjentatte ganger. Men han ser ikke på meg. Han sier like før jeg går at jeg må slutte å røyke, og jeg lover, for det skal jeg. Jeg ber om en klem, som jeg får, og jeg holder ham lenge, snuser inn lukten av ham og kysser ham på halsen, vet det er siste gang jeg ser ham. Han sier han ikke kan love noe, og jeg sier at jeg skjønner, selv om jeg ikke gjør. Så jeg tar tingene mine og går. Og får vite av ei venninne, som er på nett, at han har logget seg inn og vært der i evigheter. Hadde ikke tenkt at det skulle skje under, men heller ikke at han skulle gå på nett med en gang. Så det var vel hans måte å bli kvitt meg uten for mye drama

[himmeloghav]

Jeg vil gjerne ha min eks tilbake. Vi var ikke sammen lenge, men han her vil jeg ha, vi hadde det så bra sammen før vi ble uenige om bla boforhold.

Han svarer ikke på meldinger eller telefoner. Og er ute på vift igjen.

Jada, jeg vet at løpet er kjørt, at han har gått videre.

Men jeg vet at han elsket meg, og var klar for en fremtid med meg. Og jeg vil ha ham dit igjen.

Men hvordan få han til å snu? Uten å høres helt gal ut, men det må da være mulig? På et snedig vis få hans oppmerksomhet igjen?

Spør om dere skal være venner. Sørg for å se bra ut, pynt deg. Unngå krangler og konflikter. Men jeg skjønner ikke at du vil ha en mann som ikke vil ha deg.

[Håpløs123]

Jeg skjønner det ikke selv, hvorfor jeg vil ha ham. Har vel noe med at 99 % av tiden hadde vi det superbra. Men å være venner det går ikke, vil aldri klare å møte en ny kjæreste hos ham.

[AnonymBruker]

Fikk mitt siste endelige svar i dag. Han sendte mld om tingene mine var lagt ut. Jeg svarte at jeg ikke kunne i dag, jeg hadde planer, men dro likevel. Hadde jeg sagt at jeg kom så hadde han nok låst seg inne. Så jeg vrengte inn på parkeringsplassen hans, og der sto han og mekker bil. Likte ikke at jeg kom likevel nei, hehe...

Ba om å få snakke med fem min, og det var greit. Kunne vel ikke avslå siden naboen sto på andre siden av gjerdet.

Jeg prøver å forklare ham, ber om ny sjanse, stryker ham over armen, gjentatte ganger. Men han ser ikke på meg. Han sier like før jeg går at jeg må slutte å røyke, og jeg lover, for det skal jeg. Jeg ber om en klem, som jeg får, og jeg holder ham lenge, snuser inn lukten av ham og kysser ham på halsen, vet det er siste gang jeg ser ham. Han sier han ikke kan love noe, og jeg sier at jeg skjønner, selv om jeg ikke gjør. Så jeg tar tingene mine og går. Og får vite av ei venninne, som er på nett, at han har logget seg inn og vært der i evigheter. Hadde ikke tenkt at det skulle skje under, men heller ikke at han skulle gå på nett med en gang. Så det var vel hans måte å bli kvitt meg uten for mye drama

Det at han gikk inn på nettet trenger vel ikke ha noe ed deg å gjøre? Eller mistenker du at han har noe på gang med noen andre?

 

Ellers hørte møtet fint ut. Han hadde omtanke for deg da han sa at du må slutte å røyke.

 

Hadde du på følelsen av at han ikke var ferid med eksen da du kom inn i livet hans, siden han var i en skilsmisse? 

Anonymous poster hash: 19226...a79

[himmeloghav]

Jeg skjønner det ikke selv, hvorfor jeg vil ha ham. Har vel noe med at 99 % av tiden hadde vi det superbra. Men å være venner det går ikke, vil aldri klare å møte en ny kjæreste hos ham.

Det virket som om dere hadde et fint møte. Nå vet han at du vil mer så nå er det opp til han å vise interesse.

[Håpløs123]

Ferdig med xkona er han, sånn sett, men om han har noe nytt på gang vet jeg ikke.

Han var lei av mitt mas, xkonas mas, datterens mas, jobbens mas, mye annet utenom også, og jeg ser den. Men jeg mente aldri å mase.

Det at han ikke ville se på meg sa sitt. Og ang røykingen så har jeg lovet å slutte for lenge siden, men motivasjonen har ikke vært der helt da jeg følte at ting ikke var som de skulle være...og etter at det bør slutt har jeg levd på kaffe og røyk, orker ikke mat. Så jeg så ut som det takraset i går, blek, mørke ringer under øynene, håret til alle kanter. Ingen god reklame

[Becka]

 

Siden du sier han plutselig ble en eks, kan jeg spørre hvorfor? Hva skjedde?

Var dette mannen i ditt liv? Kan dere finne tilbake til hverandre igjen?

 

Mener ikke avpore tråden, men er jo samme situasjon som ts, så kanskje hun og kan ta lærdom av det.

Anonymous poster hash: 19226...a79

 

 

Faktisk litt lik situasjon som TS sånn sett. Bare at hans sin skilsmisse er lenge siden. Mange år faktisk. Men han er ennå brent. Og nå vil han ikke ha noe form for drama. Så pga at han er så lett skremt, så blir det meste drama i hans hodet. For jeg er nemlig ingen drama queen. Men jeg sier i fra, og jeg er en følsom person. Jeg kan faktisk ikke se åssen han skal få seg et langvarig forhold i det hele tatt, så lenge han er så lettskremt. De fleste damer tror jeg ville reagert på ting han har sagt eller gjort, eller ikke gjort. Så lykke til mann. Er bare så fortvilende, for jeg forsøkte virkelig å forstå ham, tilpasse meg, og jobbe for forholdet selv om vil ikke helt passet sammen på mange områder. Dessverre, så gav han opp det hele etter vår siste krangel. Da ble det for mye for ham. Så egentlig, så er det vel ingen råd å gi til TS ut i fra min situasjon. Men det høres mye ut som TS sin mann, og min mann ( eks ) var ganske like og brente begge to. Og det er det jo ikke så mye å gjøre med! Man kan ikke bli noen andre. Man kan alltids bedre seg på ting man selv ikke liker ved seg selv. Men han måtte også begynt å se seg selv litt. Han innrømmet at han var lett skremt, men gjorde ikke så mye med det. Han valgte heller å ikke face det, sånn jeg ser det. 

 

Jeg kan bare si, menn som roper drama, må lære å se litt på seg selv også. Er det grunn til at det bli "drama"? Var det noe han sa, gjorde som skapte en reaksjon hos henne? Somregel JA! Det finnes selvfølgelig de som er ute etter drama. Men det var iallfall ikke tilfellet med meg. Jeg hatet det like mye som ham. 

 

Ts, jeg syntes du gav ham mer enn du burde ved møtet deres. Men det er bra at du iallfall ikke tryglet, men gikk. Jeg er nok litt mer stolt av meg. Jeg kunne aldri funnet på å be om en ny sjanse. Ikke så lenge jeg vet at det er ikke snakk om å gi MEG en ny sjanse, det hadde i såfall vært å gi OSS en ny sjanse. For jeg vet at det ikke bare er meg som har vært "teit". Det er viktig at du ikke tar på deg all skyld, men ser det hele utenfra. Det kan irritere deg grønt senere, om du ikke står opp for deg selv. Uansett å vondt jeg har det, og ja, jeg har vært på nippet mange ganger til å kontakte ham, så tar jeg meg i det. Jeg er faktisk litt irritert, og kan bli sint for måten han faktisk har behandlet meg på i etterkant. Han ville ikke snakke med meg å skvære opp med meg på en ordentlig og verdi måte. Da skal ikke jeg trygle og be om noe mer. 

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne ha min eks tilbake. Vi var ikke sammen lenge, men han her vil jeg ha, vi hadde det så bra sammen før vi ble uenige om bla boforhold.

Han svarer ikke på meldinger eller telefoner. Og er ute på vift igjen.

Jada, jeg vet at løpet er kjørt, at han har gått videre.

Men jeg vet at han elsket meg, og var klar for en fremtid med meg. Og jeg vil ha ham dit igjen.

Men hvordan få han til å snu? Uten å høres helt gal ut, men det må da være mulig? På et snedig vis få hans oppmerksomhet igjen?

Send han ei dirty melding å si at han har med å komme å pule deg neste lørdag kl. 15.00. Finn frem dominaen i deg å vær bestemt. Da hadde han kommet logrende med halen mellom bena. Kle deg i noe skikkelig sexy og forfør han. Gjør dette ofte i starten, så vipps så har du han i din hule hånd. Du må bruke pussy-power👊

Anonymous poster hash: c3769...5a2

[Håpløs123]

Faktisk litt lik situasjon som TS sånn sett. Bare at hans sin skilsmisse er lenge siden. Mange år faktisk. Men han er ennå brent. Og nå vil han ikke ha noe form for drama. Så pga at han er så lett skremt, så blir det meste drama i hans hodet. For jeg er nemlig ingen drama queen. Men jeg sier i fra, og jeg er en følsom person. Jeg kan faktisk ikke se åssen han skal få seg et langvarig forhold i det hele tatt, så lenge han er så lettskremt. De fleste damer tror jeg ville reagert på ting han har sagt eller gjort, eller ikke gjort. Så lykke til mann. Er bare så fortvilende, for jeg forsøkte virkelig å forstå ham, tilpasse meg, og jobbe for forholdet selv om vil ikke helt passet sammen på mange områder. Dessverre, så gav han opp det hele etter vår siste krangel. Da ble det for mye for ham. Så egentlig, så er det vel ingen råd å gi til TS ut i fra min situasjon. Men det høres mye ut som TS sin mann, og min mann ( eks ) var ganske like og brente begge to. Og det er det jo ikke så mye å gjøre med! Man kan ikke bli noen andre. Man kan alltids bedre seg på ting man selv ikke liker ved seg selv. Men han måtte også begynt å se seg selv litt. Han innrømmet at han var lett skremt, men gjorde ikke så mye med det. Han valgte heller å ikke face det, sånn jeg ser det. 

 

Jeg kan bare si, menn som roper drama, må lære å se litt på seg selv også. Er det grunn til at det bli "drama"? Var det noe han sa, gjorde som skapte en reaksjon hos henne? Somregel JA! Det finnes selvfølgelig de som er ute etter drama. Men det var iallfall ikke tilfellet med meg. Jeg hatet det like mye som ham. 

 

Ts, jeg syntes du gav ham mer enn du burde ved møtet deres. Men det er bra at du iallfall ikke tryglet, men gikk. Jeg er nok litt mer stolt av meg. Jeg kunne aldri funnet på å be om en ny sjanse. Ikke så lenge jeg vet at det er ikke snakk om å gi MEG en ny sjanse, det hadde i såfall vært å gi OSS en ny sjanse. For jeg vet at det ikke bare er meg som har vært "teit". Det er viktig at du ikke tar på deg all skyld, men ser det hele utenfra. Det kan irritere deg grønt senere, om du ikke står opp for deg selv. Uansett å vondt jeg har det, og ja, jeg har vært på nippet mange ganger til å kontakte ham, så tar jeg meg i det. Jeg er faktisk litt irritert, og kan bli sint for måten han faktisk har behandlet meg på i etterkant. Han ville ikke snakke med meg å skvære opp med meg på en ordentlig og verdi måte. Da skal ikke jeg trygle og be om noe mer.

Jeg har gitt det jeg har kunnet gi. For jeg vet at han ville det skulle være oss. Og vi har fått snakket ut om de virkelige store tingene, og jeg sa at det ikke var mer å lage "drama" om. Jeg ville ikke gi opp uten å ha prøvd en siste gang, da ville jeg ha gått og tenkt. Men nå vet jeg at han er ferdig, og jeg må prøve å bli ferdig selv. Han er ikke klar for noe nytt forhold etter skilsmissen, ikke så raskt inn i noe seriøst som han selv trodde og som han ga uttrykk for måned etter måned. Jeg skal ta med meg de gode minnene, prøve å koble han ut for godt. Men noe mer trygling er forbi, bygge opp selvrespekten igjen

[Becka]

Jeg har gitt det jeg har kunnet gi. For jeg vet at han ville det skulle være oss. Og vi har fått snakket ut om de virkelige store tingene, og jeg sa at det ikke var mer å lage "drama" om. Jeg ville ikke gi opp uten å ha prøvd en siste gang, da ville jeg ha gått og tenkt. Men nå vet jeg at han er ferdig, og jeg må prøve å bli ferdig selv. Han er ikke klar for noe nytt forhold etter skilsmissen, ikke så raskt inn i noe seriøst som han selv trodde og som han ga uttrykk for måned etter måned. Jeg skal ta med meg de gode minnene, prøve å koble han ut for godt. Men noe mer trygling er forbi, bygge opp selvrespekten igjen

 

Veldig bra. Nå vet du iallfall at du har prøvd alt. Ser den. Kan sitte med tanker at jeg ikke har prøvd alt selv, men som jeg sa, han har nødt å se seg selv også om det skulle funket mellom oss. 

 

Jeg jobber også med å bygge meg opp, og komme meg over. Det vil gå bedre etterhvert skal du se. Første steg er jo aksept. Så du er på rett vei. 

[AnonymBruker]

Vi var kun sammen seks mnd, men de beste i mitt liv. Han var nettopp ferdig med en skilsmisse, og hadde nesten daglige krangler med sin x. Samt at han har en datter som kan være veldig krevende til tider. Ikke noe hun kan noe for, det er et eller annen syndrom.

Men jeg maste for mye, ang det med oss, boforhold osv. Samt at jeg ødela mye ved å ikke stole på ham. Jeg har litt issues etter noen dårlige forhold tidligere. Vi fikk skværet opp det meste, men tydeligvis ikke alt. Jeg ønsket bare å få vite hvor jeg sto i det hele, men klart, det er jo litt tidlig etter bare noen måneder sammen. Så jeg ødela alt, og han leter etter en som ikke lager så mye drama. Jeg har temperament, og ble frustrert noen ganger, og det likte han dårlig.

Ser du legger all skyld på deg selv. Er han virkelig så perfekt? Gjorde han ingenting galt?

Anonymous poster hash: 5c91d...463

[Håpløs123]

Jeg trodde virkelig at det var mer takhøyde for ting enn det det var. Jeg er en ganske åpen person, og har følelser som vil ut. Men at det skal tolkes som drama fordi jeg sier at jeg er lei av å leve i bag, og at han ikke gir meg plass til å legge igjen toalettsaker i det minste...at det var datteren hans og ikke han selv som ordnet en roteskuff ute i gangen til meg...han mente det ikke var noe å bli sur for.... Jeg sa ikke at jeg ble sur, men skuffet, for alt det gnellet hans om samboerskap, så er det en 12-åring som må fikse litt plass til meg... Er slike småting som han mente ble drama, mens han bare gjorde meg frustrert og trist...

Jeg vet at alt ikke er min feil. Jeg ser at han hadde sine sider også, som gjorde at det ble krøll.

Siste samtale vi hadde ordentlig så sa han at han hadde blitt veldig såret fordi jeg en gang hadde sagt at jeg kun var en besøksvenninne som kom når det passet ham. Hvordan kunne han bli såret av den kommentaren?? Det er jo slik jeg følte meg de siste mnd...

[AnonymBruker]

Jeg trodde virkelig at det var mer takhøyde for ting enn det det var. Jeg er en ganske åpen person, og har følelser som vil ut. Men at det skal tolkes som drama fordi jeg sier at jeg er lei av å leve i bag, og at han ikke gir meg plass til å legge igjen toalettsaker i det minste...at det var datteren hans og ikke han selv som ordnet en roteskuff ute i gangen til meg...han mente det ikke var noe å bli sur for.... Jeg sa ikke at jeg ble sur, men skuffet, for alt det gnellet hans om samboerskap, så er det en 12-åring som må fikse litt plass til meg... Er slike småting som han mente ble drama, mens han bare gjorde meg frustrert og trist...

Jeg vet at alt ikke er min feil. Jeg ser at han hadde sine sider også, som gjorde at det ble krøll.

Siste samtale vi hadde ordentlig så sa han at han hadde blitt veldig såret fordi jeg en gang hadde sagt at jeg kun var en besøksvenninne som kom når det passet ham. Hvordan kunne han bli såret av den kommentaren?? Det er jo slik jeg følte meg de siste mnd...

Høres ikke ut som noe godt forhold dette her. Skjønner at dere ikke hadde d sånn hele tiden, men det har tydeligvis vært litt konflikter på den korte tiden dere møttes.

Anonymous poster hash: 5c91d...463

[Håpløs123]

Høres ikke ut som noe godt forhold dette her. Skjønner at dere ikke hadde d sånn hele tiden, men det har tydeligvis vært litt konflikter på den korte tiden dere møttes.Anonymous poster hash: 5c91d...463

Det har vært det, konflikter. Men det er det som frustrerte meg, hvorfor si én ting og mene noe annet....bedre å si det som det er enn å late som at alt er ok, når det ikke er.

Ønsker ham lykke til, med alt sitt rot, kaos og sine fetisher, hehe :D

[AnonymBruker]

Det har vært det, konflikter. Men det er det som frustrerte meg, hvorfor si én ting og mene noe annet....bedre å si det som det er enn å late som at alt er ok, når det ikke er.

Ønsker ham lykke til, med alt sitt rot, kaos og sine fetisher, hehe :D

Det er alltid noe å lure på etter et brudd. Noe man er frustrert over eller ønsker svar på. Det beste ee å godta at det ble slik og gå videre. Hvis ikke blir du bare letende etter nye svar som du ikke blir klok på.

Anonymous poster hash: 5c91d...463

[Håpløs123]

Det er alltid noe å lure på etter et brudd. Noe man er frustrert over eller ønsker svar på. Det beste ee å godta at det ble slik og gå videre. Hvis ikke blir du bare letende etter nye svar som du ikke blir klok på.Anonymous poster hash: 5c91d...463

Det får være nok nå. Tenkt så mange netter, mistet nattesøvn, matlyst...ikke vits, bortkastet tid. Får dra ut på litt shopping i stedet, handle det jeg har lyst på uten en kritisk stemme bak ryggen min

[Becka]

Det har vært det, konflikter. Men det er det som frustrerte meg, hvorfor si én ting og mene noe annet....bedre å si det som det er enn å late som at alt er ok, når det ikke er.

Ønsker ham lykke til, med alt sitt rot, kaos og sine fetisher, hehe :D

 

Virket som han selv kanskje hadde litt problemer med å vite hva han egentlig ville. Greit nok når han hadde "kontrollen". Men så fort du begynte å stille litt " krav", så ble det for mye for ham. I starten var han sikkert forelsket og bergtatt av deg, og da er det sikkert fort å bli revet med. Men så...Kom hverdagen litt fort, kanskje? 

 

Med oss var jeg veldig forsiktig med å gå få fort. Jeg husker bare jeg ønsket å definere oss etter en stund. Og det gjorde vil. Men jeg tok aldri opp å flytte sammen etter så kort tid. ( vi var også sammen i et halvt års tid. ) Så kanskje det ble litt mer seriøst for deg enn ham. Men uansett så er det ikke noe å dvele ved nå. Dere har forskjellige behov for et forhold nå. Og det er ikke noe galt i det. 

 

SO next time, ingen nyskilt mann.