Hva sliter du med?

[AnonymBruker]

Sliter med omtrent alt akkurat nå. Jobb, bolig, mannen, familien. Alt er ganske feil akkurat nå. Og når energinivået er på bånn, skjønner jeg ikke hvordan jeg skal kunne hente krefter til den kalde årstiden (haaaaater vinter). I utgangspunktet skal jeg ikke klage på utseendet, men jeg har tatt av altfor mange kilo i det siste og er synlig sliten og gråblek med mørke ringer under øynene. Skulle gjerne gledet meg over å ha blitt tynn, men ville heller blitt tynn på en mer positiv måte.

Men jeg har "staying power" og en katt som jeg er glad i, så jeg kommer meg vel over denne kneika også....

Anonymous poster hash: 7e8f6...658

Dette kunne vært skrevet av meg, bortsett fra at jeg har hund og ikke katt. Satser på en skikkelig opptur snart!

Anonymous poster hash: f0e69...564

[AnonymBruker]

Sliter på studiet, er egentlig ikke veldig dum, men sliter med å stå opp, og komme meg av gårde. Sliter med at jeg hater deltidsjobben min. Orker ikke å være så sosial, er liksom lei av at folk er avhengig av meg eller omvendt. Overanalyserer alt. Mine hobbyer er blitt overflødige. Jeg dusjer sjeldnere enn før, fordi jeg ikke forlater huset med mindre jeg må. Psyken går ut over magen, mye luft og vondt og lei av mat. Alt er kaos

Anonymous poster hash: 11b8f...a6d

[AnonymBruker]

Sliter sosialt, vet ikke hvordan man blir kjent med folk.

Anonymous poster hash: 6f707...97f

[AnonymBruker]

Sliter med at jeg ikke klarer å bearbeide/forholde meg til mine egne følelser. Kommer ned i hull hvor det er som om jeg bare er hjelpeløs passasjer i eget følelses kaos.

Sier ja til alt mulig for at jeg ikke klarer skyldfølelsen det innebærer å si nei.

Har en avhengighet av onlinespill og sosiale medier.

Passiv aggressivitet.

Overvekt og dårlig form og sykdoms redsel

And so on..

Men har nå startet i terapi og prøver å jogge regelmessig og spise sunnere. Prøver å ta tak.

Anonymous poster hash: 5a2f5...2e5

[AnonymBruker]

stemmer. nesa mi er knekt etter et par solide smeller

Snerdig Fakka har som vanlig superintelligente og interressante innlegg...

Anonymous poster hash: e1cf1...82e

[AnonymBruker]

Jeg er introvert, innadvendt OG sjenert, og det gjør at jeg har veldig vanskelig for å bli kjent med nye mennesker.

I tillegg har jeg ikke så mange venner - de fleste bor i byen jeg studerer i (jeg pendler), og her hvor jeg bor så har jeg kjæresten min, men nesten ingen venner. Etter at det ble slutt med eksen min i fjor sommer så har han på en måte "fått" alle de felles vennene våre, mest fordi de kjenner ham bedre enn meg. Han er jo også veldig utadvendt og sosial (pluss at det var mine handlinger som førte til bruddet, for å si det sånn). Han og dama hans hater trynet mitt så det er enda en grunn til at jeg aldri får sett fellesvennene våre, og det er jo kjempeforståelig. Men de fleste av de vennene ville sikkert ikke hengt med meg uansett.

Generelt sett er jeg veldig ensom. Skulle ønske jeg klarte å få meg nye venner. Kommer garantert til å flytte, men vet ikke om det blir til sommeren eller sommeren etter det. Er så jævlig ferdig med den byen her, jeg _må_ komme meg vekk.

Anonymous poster hash: 59339...e19

[WubWub]

Snerdig Fakka har som vanlig superintelligente og interressante innlegg...

Anonymous poster hash: e1cf1...82e

Vet. Jeg pumper ut gullkorn som perler på snor.

WubWub = gullgruve.

[Gangerolv]

Alle mennesker har noe de sliter med. Enten det er kjærlighet og forhold, barn, familie, venner, angst, vekt, kropp, utseendet, rus osv.

Det er godt å vite at man ikke er alene.

Del med oss hva DU sliter med, gjerne som anonym bruker.

Anonymous poster hash: 85585...d17

Hei

Jeg sliter med at kona mi levde et dobbelliv med en kollega i 2-3 år og at jeg ikke helt stoler på henne ennå. Hun ble tatt et par ganger og har delvis innrømmet hva de har drevet på med. Hun nekter på at de har hatt sex sammen men jeg tror det bare er tull (de har vært sammen på fester, turer i utlandet, hytteturer i Norge). Endring av seksualvaner, sinne og mange meldinger på telefonen med ymse innhold sa sitt. Tror hun har gitt seg men han dukker opp på sosiale medier med jevne mellomrom me4d meldinger til henne..

Begge tjener vi ganske godt, har flott hus og mange gode venner... og vi har det egentlig fint sammen.

Dette var sist gang c.a. ett år siden og den ekle klamme tanken om at det er fortsatt "liv" mellom dem plager meg. Har mange ganger selv tenkt tanken og skille meg men tanken på de tre mindreårige barna våre gjør det vanskelig. Tar gjerne imot råd og erfaringer fra andre i samme situasjon.

Klem fra en som trodde han var verdens heldigste....

[Gjest Tamsi]

Jeg har utrolig dårlig råd, og dersom neste lønning ikke er større enn forrige får jeg ikke betalt husleige. Har nå 500 kr å leve på frem til neste lønning, som er over tre uker til. Det tar litt på.

[Gjest Guanin]

Jeg sliter med å stole på folk etter at en kollega diktet opp rykter av meg og satt ut på arbeidsplassen. Og jeg sliter med å tilgi ham. Han knekte meg fullstendig med det han gikk rundt og fortalte.

Endret 29. oktober 2014 av Adenin

[Okapi]

Å få tida til å gå. Har liksom ikke så mye kontakt med gamle venner lenger, og treffer ingen nye heller. Kjeder meg åtte timer på jobb, og så går jeg hjem og kjeder meg mer der. Blir så demotivert av at det skal være så vanvittig vanskelig å treffe noen som faktisk har tid til meg.

[Gjest Hummels]

Sliter med rus og mørk fortid. Klarer ikke helt å komme meg videre uansett hvor hardt jeg prøver

Endret 15. oktober 2014 av Hummels

[kapteinNorge]

Here goes.

Etter å ha fucket opp monumentalt så får jeg ikke studiestøtte fra lånekassen, jeg har allerede failet så jeg ikke kan gå opp til eksamen i år, jeg får ikke jobb til tross for at jeg søker på alt som er aktuellt og jeg har egentlig ikke penger til denne månedens husleie eller mat.

Jeg har alltid tenkt at jeg kommer til å gifte meg osv og at alt blir bedre, men etter å ha fått litt mer selvinnsikt og et litt bedre bilde på hvordan verden fungerer, så har jeg innsett at jeg det ikke kommer til å skje. Hvordan kan noen like meg når jeg ikke engang liker meg selv? I tillegg er jeg introvert, har utrolig lav selvtilitt som skinner kraftig igjennom, er litt flink i det meste, men ikke flink nok i noe til at det hjeper noe. Jeg har ingen interesser som peker seg ut og jeg tilbringer mesteparten av tiden alene. Jeg blir kjent med folk, men får aldri skikkelige venner.

[Gjest SummerJudith]

Jeg sliter med å akseptere min situasjon.

[Gjest Rhaegar Targaryen]

Jeg sliter med og få folk til å fortå at jeg faktisk liker meg best alene.

[Gjest Minesveiper]

Hm, det som jeg kanskje plager meg mest nå for tiden er at jeg har få folk i livet mitt som jeg virkelig "connecter" med. Er en jeg snakker med som er ganske lik, og det er kjekt, men skulle gjerne hatt noen flere.

[AnonymBruker]

Sliter med selvbilde og selvfølelse. Syns jeg er stygg, alle er penere enn meg....

Sliter med barndomsminner og emosjonell omsorgssvikt... en mor som var fraværende, aldri var tilstede mentalt og som ikke viste noe kjærlighet. Redd for å bli som henne. Tror den dårlige selvfølelsen og selvtilliten henger mye sammen med mangel på kjørlighet og bekreftelse fra mor. Hun gav alltid uttrykk for at jeg var tykk, og gjør fremdeles det. Jeg er 1.65 og veier 59 kilo, jeg har nok noen kilo for mye, men jeg føler meg diger.

Sliter mye med mat, skyldfølelse osv.

Sliter med usikkerhet. Dette plager meg i sosiale situasjoner, folk merker det og behandler meg deretter, på et vis. Jeg blir underlegen, uten at jeg ønsker.

Er introvert. Liker best å være alene, ikke hele tiden selvfølgelig. Men etter jobb trenger jeg hvile og henter energi best ved å ikke være sosial. Detter forstår ikke folk rundt meg.

Har slitt med depresjon, og merker jeg er utsatt for det og må bevisst jobbe med tankene mine for å ikke bli deprimert igjen.

Sliter med feil yrkesvalg. Fullførte fordi jeg følte meg måtte....for ikke å skuffe noen. Så nå sitter jeg her og mistrives i jobben også og drømmer om hvordan livet kunne vært...

Men alt i alt er livet godt :-) hjelper å være positiv.

Anonymous poster hash: a9a73...a60

[Gjest The damned]

Edit: Velger å skrive noe her allikevel, men ikke så rotete.

-Sliter med sosial angst. Den er ganske sterk i enkelte situasjoner, men bedre i andre. Jeg jobber med den, men det tar tid.

- I perioder har jeg vært veldig deprimert, og har også dystimi. Det er langvarig mild depresjon, så jeg føler meg aldri skikkelig glad.

- Jeg er ensom. Ja, jeg har samboer og er glad for det, men det er ikke nok alltid. Spesielt ikke når han er eneste personen jeg har, men noen mener jo at man tydeligvis ikke har noe å klage på hvis man har samboer. Ikke misforstå. Han er en enorm støtte for meg og min beste venn, men jeg kan allikevel føle meg ensom og savne det å ha venner.

-Dårlig forhold til familien. Vil ikke gå så mye nærmere inn på det, utenom at de aldri har klart å godta meg for den jeg er.

- Har dårlig selvtillit, så derfor føler jeg meg mislykket.

- Sliter med å stole på og åpne meg for andre.

-Sliter litt med at jeg shopper litt for mye. Det er ikke høye summer, men når man allerede har lite penger så merkes det fort.

Endret 22. oktober 2014 av The damned

[AnonymBruker]

Jeg har en alvorlig sinnslidelse og dårlig økonomi.

Jeg studerte realfag, hadde mann og barn og jobbet deltid. Fremtiden så lys ut. Så døde et nært familiemedlem og jeg tok det veldig tungt. Ikke lenge etter endte jeg opp tvangsinnlagt på psykiatrisk. Jeg var innlagt i flere måneder. Psykiateren der mente at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse og at jeg ikke trengte medisiner. Jeg var fryktelig dårlig. Jeg klarte ikke gå ut og jeg klarte ikke å håndtere inntrykk, så det ble slutt på slike ting som besøk og tv hjemme. Etter mange år ble det oppdaget at diagnosen hadde vært feil hele tiden. Med medisiner fungerer jeg nogenlunde. Jeg klarer å være mor nå, men ikke jobbe. De fleste vennene mine er borte. Økonomien er forferdelig dårlig. (Jeg får 85% av minstepensjon og intet barnetillegg fordi jeg bare jobbet deltid før jeg ble syk og fordi samboeren min har inntekt.) Jeg prøver å tenke positivt. Det går tross alt mye bedre og jeg er ikke deprimert lenger.

Anonymous poster hash: cbd3d...abc

[Wilmus]

Jeg sliter med dårlig samvittighet.

Jeg er ikke romantisk og kosete og jeg elsker alenetid. Jeg syns det er dødskjedlig å leke med treåringen min.

Jeg burde være en bedre samboer og mamma, men jeg får helt klaustrofobi..