Hva sliter du med?

[QueenOfTheSidewalk]

Sliter med å komme overens med familie, vi er splittet og jeg står for tiden alene. Mye av skylden ligger på meg, da jeg ikke klarer å glemme ting som har skjedd og derfor er nærtagen for ting som blir sagt av dem.

Jeg føler aldri jeg vet helt om det er vondt ment eller ikke, jeg rådfører meg ofte med andre, de sier det var slemt sagt, men så føler jeg at jeg bare fremstiller det fra min side, så jeg er litt forvirra.

[AnonymBruker]

Sender ut et ubevisst signalt som gjør at folk ikke liker meg. Når jeg drar nye steder og tar kontakt for å bli kjent med folk så blir det aldri mer enn et par setninger også går de videre. Dersom jeg ikke tar kontakt med noen så er det heller ikke noen som tar kontakt med meg. Det er bare et eller annet ved hele meg som gjør at folk gennerelt ikke liker meg.

Anonymous poster hash: 5a11c...189

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom (epilepsi) som gjør livet mitt komplisert på veldig mange områder. Alt annet som er galt, kan vel egentlig føres tilbake til sykdommen og alle problemene den skaper.

Anonymous poster hash: d1ef0...f06

[AnonymBruker]

Kronisk sykdom.

Men man kommer lengre med et smil.

Jeg blir stadig overrasket hvor sure mange mennesker er. Hvis man dulter borti noen på butikken feks. Og smiler og ler litt og sier unnskyld, også får man et surt blikk tilbake. Slike ting opplever jeg av og til. Men som regel blir folk glade, smiler, og hilser raskere neste gang de ser meg.

Smil til verden, og den smiler tilbake 😄

Anonymous poster hash: 39031...4c3

[miaw]

Sliter med at jeg er uattraktiv. Hadde jeg vært feit eller noe hadde det vært greit, men jeg har rett og slett et uattraktivt genetisk utseende. Dårlig symetri, stygg nese, stygge tenner, stygge lepper, rar kroppsfassong. Altså ting jeg ikke får gjort noe med

Selv om jeg trener og tar godt vare på meg selv, kler meg i klær som passer meg er det alikevel et fåtall som viser interesse.

Anonymous poster hash: 43705...2eb

Har du en vakker personlighet skinner det igjennom og gjør hele deg vakker! På en måte silikon eller restylane aldri klarer! Pompøst sagt, i know, men det er så sant:)

[AnonymBruker]

Sliter med omtrent alt akkurat nå. Jobb, bolig, mannen, familien. Alt er ganske feil akkurat nå. Og når energinivået er på bånn, skjønner jeg ikke hvordan jeg skal kunne hente krefter til den kalde årstiden (haaaaater vinter). I utgangspunktet skal jeg ikke klage på utseendet, men jeg har tatt av altfor mange kilo i det siste og er synlig sliten og gråblek med mørke ringer under øynene. Skulle gjerne gledet meg over å ha blitt tynn, men ville heller blitt tynn på en mer positiv måte.

Men jeg har "staying power" og en katt som jeg er glad i, så jeg kommer meg vel over denne kneika også....

Anonymous poster hash: 7e8f6...658

[AnonymBruker]

Jeg sliter med en evig kamp med meg selv og sånn har jeg hatt det siden jeg var liten. Utad er jeg veldig positiv, smilende og omsorgsfull dame. Det går i perioder og jeg er flink til å sette pris på de små tingene i livet. Jeg er ensom innerst inne og har et forvrengt og skadet syn på meg selv/selvfølelsen.. Jeg har en vanskelig periode nå pga kjærlighetssorg, usikkerhet rundt jobb/økonomi, men jeg er samtidig en fighther selv om jeg er en følsom dame. Jeg har funnet ut at jeg har det best som singel. (Har barn fra før)

Jeg vil ikke plage andre med mine problemer. Jeg er flink til å hjelpe andre og jeg leser selvutvikling, men er nok ikke så flink til å ta vare på meg selv eller lytte til mine egne råd.. Uansett det er jo vi selv som styrer tankene våres som styrer følelsene våres, men det er enklere sagt enn gjort når man aldri har følt seg god nok eller hatt foreldre som aldri har vist følelser og omsorg for deg eller at man har opplevd mobbing/trakasering fra man er liten.

Anonymous poster hash: e1d95...41e

[AnonymBruker]

Jeg sliter med at alt oppleves komplett meningsløst. Familien og venner søker min bekreftelse når de trenger det, jobben min når det behøves, men det føles som min eksistens som individ er fullstendig ubetydelig.

Anonymous poster hash: d4206...dd7

[AnonymBruker]

Sliter med omtrent alt akkurat nå. Jobb, bolig, mannen, familien. Alt er ganske feil akkurat nå. Og når energinivået er på bånn, skjønner jeg ikke hvordan jeg skal kunne hente krefter til den kalde årstiden (haaaaater vinter). I utgangspunktet skal jeg ikke klage på utseendet, men jeg har tatt av altfor mange kilo i det siste og er synlig sliten og gråblek med mørke ringer under øynene. Skulle gjerne gledet meg over å ha blitt tynn, men ville heller blitt tynn på en mer positiv måte.

Men jeg har "staying power" og en katt som jeg er glad i, så jeg kommer meg vel over denne kneika også....

Anonymous poster hash: 7e8f6...658

Kjære deg!

Dette høres ut som en depresjon! Du trenger ikke ha noen god grunn, du kan komme deg ut av dette uansett. Ta kontakt med fastlegen! Klem og lykke til!

Anonymous poster hash: d4206...dd7

[AnonymBruker]

Sliter med angst for å ikke få puste. Det er innimellom mer invalidiserende enn det høres ut.

Anonymous poster hash: 10b69...494

[AnonymBruker]

Sliter med omtrent alt akkurat nå. Jobb, bolig, mannen, familien. Alt er ganske feil akkurat nå. Og når energinivået er på bånn, skjønner jeg ikke hvordan jeg skal kunne hente krefter til den kalde årstiden (haaaaater vinter). I utgangspunktet skal jeg ikke klage på utseendet, men jeg har tatt av altfor mange kilo i det siste og er synlig sliten og gråblek med mørke ringer under øynene. Skulle gjerne gledet meg over å ha blitt tynn, men ville heller blitt tynn på en mer positiv måte.

Men jeg har "staying power" og en katt som jeg er glad i, så jeg kommer meg vel over denne kneika også....

En del av det samme her. Bortsett fra at jeg ikke har mann. Og jeg har gått opp i vekt av dårlige middager, masse godteri osv. Noen ganger føler jeg meg helt teit som har så mye "staying power", men så priser jeg meg happy over å i hvert fall ha dèt...

Anonymous poster hash: fe73a...c74

[AnonymBruker]

Sliter også med følelsen av meningsløshet. At livet mangler mye mening. Tror det henger sammen med at jeg er singel, en situasjon jeg ikke takler så bra tydeligvis, og at jeg kjeder meg. Samtidig så trives jeg ikke så godt i studiebyen. Alle sier at 20-årene, og studietiden var "den beste i livet", men for meg vil jeg bare at den skal være over! Dessverre er det mange år igjen...

Anonymous poster hash: 79d57...b20

[AnonymBruker]

Og selv har jeg tenkt at mine issues også er depresjon. Til slutt ble det så ille at jeg måtte ty til medikamentell hjelp, og det hjalp. Det var en fantastisk følelse; når jeg begynte å glede meg over de små ting igjen, når jeg begynte å få energi...men så...jeg er fremdeles ensom, og hvem gives a fuck i forhold til det jeg forsøker å bidra med i verden..?

Anonymous poster hash: d4206...dd7

[AnonymBruker]

Sliter med angst for å ikke få puste. Det er innimellom mer invalidiserende enn det høres ut.

Anonymous poster hash: 10b69...494

Holy crap! Jeg tror jeg skjønner hvor invalidiserende dette må være. Jeg har det sånn i panikkanfall, men heldigvis ikke hele tiden. På den positive siden, pleier jeg å tenke for meg selv, så betyr det i alle fall at jeg virkelig setter pris på å leve..?

Anonymous poster hash: d4206...dd7

[AnonymBruker]

Kjære deg!

Dette høres ut som en depresjon! Du trenger ikke ha noen god grunn, du kan komme deg ut av dette uansett. Ta kontakt med fastlegen! Klem og lykke til!

Anonymous poster hash: d4206...dd7

Takk for omtanken

Jeg vet at jeg er deprimert. Men dette er ikke "lege/psykolog-greier". Tror jeg da. Det meste er rent praktiske ting som jeg rett og slett ikke takler lenger. Etter å ha prøvd å være sterk og tøff i årevis.

Anonymous poster hash: 7e8f6...658

[AnonymBruker]

Lykke til med å gjøre noe med det, ulykkelig forelskelse er ikke noe gøy... Veldig bra av deg å ta tak!

Kan jeg spørre hvorfor det er kjedelig å ikke ha så mye jobb? Jeg tenker på at det er mange som klager på at de jobber for mye og skulle gjerne hatt mer fri, mens andre gjerne skulle jobbet mer. Prøver å forstå hva grunnene er?

Anonymous poster hash: 85585...d17

Takk for det! Stoler på magefølelsen nå og håper at det ordner seg

Hovedgrunnen til at jeg vil ha mer jobb er bedre økonomi. Litt kjipt å ikke vite når jeg skal jobbe framover (vikar) og hvor mye lønn jeg får hver mnd. Går jo som regel greit, men f.eks. sparing kan jeg se langt etter for tiden. Hvis jeg skal si noe positivt, så er jo fridagene midt i uka litt herlig av og til

Anonymous poster hash: fe21c...721

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det at jeg ikke får menn som jeg liker, samt at jeg aldri klarer å bestå mellomfasen. Jeg dreiv nylig på med en fyr, men etter mye destruktiv tenking kom jeg plutselig fram til at denne mannen ikke ville ha meg, så jeg ødela en date med å reise meg samt bare dra...

Jeg har også opplevd omsorgsvikt så jeg takler ikke nærhet. Eneste gangen jeg har taklet nærhet var med min ekskjæreste, men han stakk for 3 år siden.

Ellers er jeg veldig fornøyd!

Anonymous poster hash: d696a...55f

[AnonymBruker]

Tør ikke å nevne det her, med så "lite" som dere sliter med ifh til meg!

Anonymous poster hash: 7563f...033

[SRC]

Depresjon, insomnia, selvbilde, evig tankekaos. Jeg føler meg gal, som om jeg virkelig er i ferd med å miste grepet på virkeligheten.

[AnonymBruker]

Vekta, psykisk syk og kontrollerende mann, depresjon, mannen tåler ikke min familie...

Anonymous poster hash: ee1df...9fa