Når man ikke har rett til å sørge

[AnonymBruker]

For omtrent ett år siden døde en ex av meg i ei bilulykke. Det var 3 år siden vi var sammen, å vi hadde vel det man kan kalle et turbulent forhold. Men jeg elsket han den tiden vi var sammen. Selv om jeg ikke lenger elsket han da dette skjedde var han kjæresten min i to år, å over to år med kjærlighet setter spor i deg. Jeg ville ikke være kjæresten hans, å jeg syntes det var greit at vi ikke hadde kontakt. Men det er hardt for meg at alle mener dette betyr at jeg ikke har lov til å sørge.

 

Til å begynne med når folk spurte hvordan jeg hadde det svarte jeg oppriktig at det var helt jævlig. En stund var han den viktigste personen i livet mitt, å nå er hans liv plutselig over. Når jeg hadde sagt det spurte folk med en gang "savnet du han? Ville du ha han tilbake?" Jeg savnet han ikke på den måten nei. Jeg ville ikke ha han tilbake. Alt jeg ønsket var at vi en dag, når vi hadde fått alt på avstand, kunne bli venner igjen. Sånn som vi var til å begynne med. Men når jeg sier dette til folk blir de nesten sinte på meg. Som om jeg heller burde lyve å si at "ja, jeg skulle ønske jeg fikk tilbringe resten av livet med han." Alle vet jo at det ikke var dette jeg følte. Hvorfor skal jeg si at det var det da?

 

Jeg vil ikke ha sympati for hans død. Det trenger jeg ikke. Men jeg trenger å få lov til å føle det jeg føler. Jeg trenger ikke trøst, men det hadde vært fint om noen kanskje ville la meg snakke om hvordan jeg har det. Og godtar at jeg ikke egentlig har det bra. Og jeg trenger at han ikke blir tatt opp som et stykke saftig sladder i sosiale sammenkomster. Det gjør vondt. Jeg trenger ikke høre hva alle i gjengen gjorde når de fikk nyheten. Jeg trenger i alle fall ikke høre det over et glass vin mens vi har karaoke-kveld. Jeg trenger ikke at kollegaer på jobb i lunsjen forteller historien om den ene gangen de møtte han på byen og han fortalte en morsom vits. For meg gjør det vondt. For meg er det ekte. Jeg vet ikke en gang hva jeg vil med dette. 

Anonymous poster hash: 9199d...e9a

[minister-mio]

Du har rett til å tenke å føle hva du tenker og føler

[AnonymBruker]

Bare du vet hva du kjenner inni deg, og ingen kan styre dine følelser. Bed sorg er det viktig i tidlig fase å få snakket seg tom for sorg og følelser, det høres ikke ut som om du har fått mulighet til det?

Sorg oppstår ikke uten kjærlighet, og omvendt. Har der ikke vært noen kjærlighet og noe godt, så vil der heller ikke være noe sorg.

Kan du få en henvisning til en psykolog eller finne en prest du kan snakke med for å få satt følelsene dine på plass hos mennesker som forstår deg og din situasjon?

Anonymous poster hash: 510f2...f9d

[Haru]

om du ønsker å ha rett til å sørge, trenger du ikke å opprette en tråd for å se om andre sier seg enig. ikke spør om andres tillatelse eller slikt, ikke sant?

 

vil du sørge, så sørg!

Endret 11. august 2015 av Haru

[Rosewood]

Synes ikke har noen som helst rett til å diktere om andre skal få lov til å sørge eller ikke. Man kan ikke noe for det man føler.

[Dr. A. Kula]

om du ønsker å ha rett til å sørge, trenger du ikke å opprette en tråd for å se om andre sier seg enig. ikke spør om andres tillatelse eller slikt, ikke sant?

 

vil du sørge, så sørg!

Synes du kunne latt være med denne kommentaren.

TS føler hun ikke kan fortelle om sin sorg med venner/familie fordi (hun føler) de "dømmer henne".

Derfor deler hun sine følelser på KG forum.

Ikke for å få tillatelse til å sørg, men for å få sagt det hun ikke helt får til med menneskene rundt seg.

 

TS er i sorg, og så kommer du med slikt.

(Jeg syntes dette innlegget var meget negativt, muliig din hensikt var annerledes, da får du ha meg unnskyldt, og heller se på det som at andre kan oppfatte det en skriver forskjellig fra det en mener).

 

TS trenger litt støtte, og det kan vi gi henne.

Sorg er individuelt og personlig.

Det finnes ikke feil måte å sørge på, bare forskjellig.

 

TS, ta gjerne rådet over med å forsøke å få snakket med psykolog/prest om ingen i din omgangskrets tåler å ta del i sorgen din.

 

Oppfatter deg som et omtenktsomt menneske. Ta vare på deg selv - og bruk gjerne rådene her.

[Millimani]

Alle har rett til å sørge. Kjenn på dine egne følelser. Selv om dere ikke var kjærester lenger så var dere en del av hverandres liv, og sånn vil det alltid være. Klart du har rett til å sørge Og når du kanskje ikke blir forstått av de rundt deg er det helt flott at du oppretter en tråd her, så får du litt sympati

[AnonymBruker]

om du ønsker å ha rett til å sørge, trenger du ikke å opprette en tråd for å se om andre sier seg enig. ikke spør om andres tillatelse eller slikt, ikke sant?

vil du sørge, så sørg!

ja. Så klart men hva hvis folk ikke lar en sørge? Når folk skal overgå hverandre... "Jeg har det verre enn deg". Eller de som fokuserer på helt andre ting i en begravelse. Hvor ond er man da?

Anonymous poster hash: 41851...3e7

[Haru]

ja. Så klart men hva hvis folk ikke lar en sørge? Når folk skal overgå hverandre... "Jeg har det verre enn deg". Eller de som fokuserer på helt andre ting i en begravelse. Hvor ond er man da?

Anonymous poster hash: 41851...3e7

 

ganske simpelt egentlig: drit i det de sier

 

simple. problem solved

[AnonymBruker]

Ingen kan eller skal gi deg "lov" til å sørge. Ingen har rett til å fortelle deg hva du føler eller skal føle.

Du har heller ingen folkaringsplikt for andre selv om de spør. Synes det er dårlig gjort å komme med kommentarer som du skriver om i startinnlegget. Selv om dere ikke var et par så betyr det ikke at det gjør mindre vondt når noen blir borte. Jeg tenker at det sier med om dem enn om deg.

 

Er det noen du kan snakke med som du kan ha tillit til? Som er "nøytral"?

Anonymous poster hash: 13019...517