Gå til innhold

Lille jenta mi <3 Hvil i fred


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg måtte avlive hunden min i går. Nå føles alt bare tomt. Jeg er helt nummen og likegyldig. Det er så ubegripelig trist uten henne. Ballen hennes ligger på gulvet. Den bringer frem mange minner. Det er sårt. Jeg sitter fremdeles å håper på at hun skal komme inn døren, men det skjer jo ikke. Tror jeg lever litt i fornektelse. Jeg vil ikke ta innover meg at hun er borte. Denne uken kommer til å bli så tøff. Hvordan skal jeg klare å fungere? Hvordan skal jeg få sove om nettene? Er det noen som har noen råd å komme med? Trenger alle tips jeg kan få.



Anonymous poster hash: 67967...7e2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:hug: til deg. Man blir jo så knyttet til, og glad i disse firbente! :(

Prøv og finn på noe med venner eller familie, og ikke sitt hjemme alene så mye. Snakk med noen som forstår at du har mistet en god venn. Prøv å tenk på de gode stundene dere hadde, selv om det ikke er lett nå i begynnelsen. Etter hvert kan du kanskje tenke på en ny hund? Når du føler deg klar for det selvsagt.

Endret av flow
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta bort ting som gjør det vanskeligere nå, så kan du heller ta det frem senere og tenke over alle minnene.

Jeg "hørte" også hunden min i ukesvis etter at vi måtte avlive henne. Jeg vet jo at det var til de beste, hun var plutselig halvt blind og halvt lam etter et slag.

Har ikke noen tips sånn egentlig, det eneste er at du kommer jo aldri til å glemme henne, og det er sånn det er å ha hund... de gir så mye, og når de er borte så kan sorgen gjerne være større enn når et menneske går bort. Gråt når du må, men jeg satt ikke på et mørkt rom og dvelte ved alt hele tiden, jeg var mye alene, ville være alene, og ja, jeg druknet kanskje sorgen litt i mat og øl.

Klem!



Anonymous poster hash: 86bd6...96d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg føler med deg TS. Jeg vet godt hvordan det er, å kjenne på den tomheten, den vanen at "nå trapper hun inn døren", og så gjør hun det ikke. Jeg vet godt hvordan det er. Det går over, men det tar tid. Det vil bli en tøff uke ja. Prøv å gjøre ting som gjør at du ikke får tid til å tenke på det vonde. Sysselsett deg med hva som helst, så du slipper å tenke. Så du ikke får kjent så mye på savnet og smerten.



Anonymous poster hash: f25a9...5f2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest TinaT

Så trist å lese :(

Har selv en gammel hund og gruer meg til den dagen jeg ikke har han lenger. Det er nettopp det som er bakdelen med å ha kjæledyr. En dag er de her ikke lenger og da blir sorgen og savnet så stort. Men vi må prøve å være glad for den tiden vi har hatt med dem og at vi var så heldige at nettopp den hunden ble vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine ord.

Jeg har fortalt det til venninner, men virker ikke som de skjønner omfanget av hvor lei meg jeg er. Men sånn er det vel. Det overrasker meg at jeg klarte å handle riktig. Trodde aldri jeg skulle klare å avlive henne, da dagen var inne. Det var en liten lettelse jeg gikk ut med fra dyreklinikken. Jeg var lettet over at hun aldri skal føle smerte, eller ha det vondt igjen. Men på kvelden i går begynte det virkelig å synke inn. Tomheten, stillheten, minnene, kosen, leken, kjærligheten hun alltid ga, og hvor hengiven hun var. Den siste uken ble hun brått alvorlig syk. Hun klarte ikke å gå selv på det verste, smertene strålte gjennom hele kroppen hennes. Hun fikk en grusom sykdom. Jeg tror hun har skjult smertene for meg, siden hun alltid hadde lyst til å være flink, og gjøre meg glad. Jeg reagerte litt på at hun begynte å legge seg i buret, det har hun aldri gjort før, men tenkte hun kanskje var blitt glad i å ligge der. Nå tror jeg hun trakk seg tilbaket, fordi hun hadde det vondt:( Selv den siste tiden ville hun vært flink og rask. Gode jenta mi. Hun har vært en ubeskrivelig herlig hund.

TinaT: Ja, du må kose deg masse med han!

TS



Anonymous poster hash: 88e94...a87
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Føler med deg..

Det er utrolig trist å måtte ta farvel med sine kjære dyr. Opplevde selv å måtte avlive hunden min, min beste venn gjennom 14 år, i november. Det er det værste jeg noen sinne har vært med på... Den første tiden gråt jeg HELE tiden.. Greide ikke å sove, ikke å spise... Folk sa "det går over.. tiden leger alle sår"... Jeg ble irritert over at det kunne si noe slikt... Men de hadde faktisk litt rett! Jeg savner han utrolig mye fortsatt, tenker ofte på han! Men den store sorgen har gått over. Nå greier jeg å se tilbake på alle de gode minnene med han, se på bilder uten å gråte en hel foss... Han er i hjertet mitt, og der skal han være for alltid.. Så tenker jeg at han har det godt der han er nå.. I hundehimmelen, sammen med alle de andre hundene og hopper fra sky til sky :hjerte:

Sender deg en god klem :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig vondt å miste hunden sin, har en gammel hund som ikke har så lenge igjen jeg heller. Vondt å tenke på.

Vil egentlig bare gi deg en god klem, men må bare si; du må ikke bebreide deg selv for at hun evt. Hadde det vondt. Hunder er "flinke" å skjule det. Vi kan bare gjør det beste vi kan for dem, og det er å være glad i dem og ta dem med til dyrlegen når vi fatter mistanke om noe. Og det har jo du gjort <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Takk for fine ord.

Jeg har fortalt det til venninner, men virker ikke som de skjønner omfanget av hvor lei meg jeg er. Men sånn er det vel. Det overrasker meg at jeg klarte å handle riktig. Trodde aldri jeg skulle klare å avlive henne, da dagen var inne. Det var en liten lettelse jeg gikk ut med fra dyreklinikken. Jeg var lettet over at hun aldri skal føle smerte, eller ha det vondt igjen. Men på kvelden i går begynte det virkelig å synke inn. Tomheten, stillheten, minnene, kosen, leken, kjærligheten hun alltid ga, og hvor hengiven hun var. Den siste uken ble hun brått alvorlig syk. Hun klarte ikke å gå selv på det verste, smertene strålte gjennom hele kroppen hennes. Hun fikk en grusom sykdom. Jeg tror hun har skjult smertene for meg, siden hun alltid hadde lyst til å være flink, og gjøre meg glad. Jeg reagerte litt på at hun begynte å legge seg i buret, det har hun aldri gjort før, men tenkte hun kanskje var blitt glad i å ligge der. Nå tror jeg hun trakk seg tilbaket, fordi hun hadde det vondt:( Selv den siste tiden ville hun vært flink og rask. Gode jenta mi. Hun har vært en ubeskrivelig herlig hund.

TinaT: Ja, du må kose deg masse med han!

TS

Anonymous poster hash: 88e94...a87

Ingen som har hatt et nært forhold til et kjæledyr forstår hvor nært det står en, og hvor mye en firbent kan bety - og gleden den gir oss i hverdagen! Tenk på alle de gode minnene dere hadde! Sender deg en klem :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

I dag er det to år siden våre veier skiltes. Det har ikke gått en eneste dag uten at jeg har tenkt på deg, lille. Min lille firbente skatt <3 Selvom du ikke er her fysisk lengre, så er du alltid med meg i hjerte mitt. Jeg håper du har det bra der du er nå. Sender deg gode tanker. Tente lys for deg i dag, så bilder og tenker tilbake på alle gode minner. Takk for at du var verdens beste hund.

Anonymous poster hash: 88e94...a87

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...