Noen som har hatt utbytte av pause fra menn?

[AnonymBruker]

Jeg var på sist date i juli. Og har etter det gitt opp. Så jeg har pause. Og skal i hvert fall ha pause til jul, helst til sommeren.

Men jeg sliter litt med at jeg har følelser for bestekompisen min og. Men vi har ikke sex, kysser eller noe sånt. Han skal jo aldri ha sex eller få seg kjæreste igjen. Så skjer nok ingenting der. I hvert fall ikke før jul.

Anonymous poster hash: f5724...e37

[FruRaeder]

Denne gangen er det uten noen form for kontrakt. Ei heller med seksuell fristillelse. Denne gangen kommer det til å bli adskillig vanskeligere enn første gang å finne veien tilbake til "the dating game", da grunnlaget er et helt annet.

Å ta din såkalt utkårede i akten og han er iført dameklær mens en annen mann driver og tar han bakfra kan maltraktere deg ganske mye. Å få vite at din såkalte bedre halvdel har smittet deg med en rekke kjønnssykdommer kan være temmelig angstfyllende. Å være tvunget til å tilbringe måneder i uvisshet hvorvidt du har HIV eller ikke kan være sjelelig sterkt belastende. Og å lese - svart på hvitt - at du ikke fortjener noen form for beklagelse eller unnskyldning kan være særdeles ydmykende. Å bli behandlet så nederdrektig på så mange plan kan være utslettende hva tillit og evne til å stole på andre kan angå.

Jeg mangler ord. At noen kan være så egoistisk!

[Gjest Zeitgeist]

Sterk historie - jeg håper det går enklere enn du ser for deg, nå når disse 4 månedene tar slutt!

Du har min dypeste medfølelse.lJeg er totalt i mot vold, men i dette tilfellet tror jeg at jeg hadde klikket.

Anonymous poster hash: 1f85d...963

Jeg mangler ord. At noen kan være så egoistisk!

Tusen takk for støtten.

Mitt rasjonelle jeg sier at jeg kommer til å komme meg gjennom dette. At det kommer til å ordne seg. At risikoen for å treffe på et like forkvaklet menneske nok en gang er så å si ikke-eksisterende. Mitt følelsesmessige jeg derimot, holder tidvis et helvete. Libidoet har ikke vært til stede siden denne hendelsen fant sted, da jeg har utviklet en irrasjonell angst om at større fysisk kontakt med en mann vil resultere i kjønnssykdommer. Selvsagt vet jeg hvordan jeg kan beskytte meg - full sjekk hos lege og kondom. Men det er som sagt en irrasjonell angst som kun eksisterer hos mitt emosjonelle jeg.

Hvis det viser seg at jeg fortsatt plages av denne frykten selv ett år etter hendelsen, kommer jeg til å søke profesjonell hjelp. Inntil da beskjeftiger jeg meg videre med meg selv og spørsmålet hvordan jeg kunne være så naïv og godtroende - og det i en alder av +30 år. For i regnskapet over dette forholdet, så er det det som er min gjeldspost.

En liten gla'-beretning på slutten: Han som var grunnen til mitt første singel-år, er i dag en av mine nærmeste venner. Han og jeg kommer aldri til å bli sammen igjen - vi fungerer simpelthen ikke som kjærester, og bringer bare frem det verste i hverandre. Men med en platonisk følelsesmessig distanse mellom oss er vi perfekte. Han har uten forbehold vært en fenomenal støtte gjennom alle disse månedene, noe jeg er veldig takknemlig for.

[AnonymBruker]

Tusen takk for støtten.

Mitt rasjonelle jeg sier at jeg kommer til å komme meg gjennom dette. At det kommer til å ordne seg. At risikoen for å treffe på et like forkvaklet menneske nok en gang er så å si ikke-eksisterende. Mitt følelsesmessige jeg derimot, holder tidvis et helvete. Libidoet har ikke vært til stede siden denne hendelsen fant sted, da jeg har utviklet en irrasjonell angst om at større fysisk kontakt med en mann vil resultere i kjønnssykdommer. Selvsagt vet jeg hvordan jeg kan beskytte meg - full sjekk hos lege og kondom. Men det er som sagt en irrasjonell angst som kun eksisterer hos mitt emosjonelle jeg.

Hvis det viser seg at jeg fortsatt plages av denne frykten selv ett år etter hendelsen, kommer jeg til å søke profesjonell hjelp. Inntil da beskjeftiger jeg meg videre med meg selv og spørsmålet hvordan jeg kunne være så naïv og godtroende - og det i en alder av +30 år. For i regnskapet over dette forholdet, så er det det som er min gjeldspost.

En liten gla'-beretning på slutten: Han som var grunnen til mitt første singel-år, er i dag en av mine nærmeste venner. Han og jeg kommer aldri til å bli sammen igjen - vi fungerer simpelthen ikke som kjærester, og bringer bare frem det verste i hverandre. Men med en platonisk følelsesmessig distanse mellom oss er vi perfekte. Han har uten forbehold vært en fenomenal støtte gjennom alle disse månedene, noe jeg er veldig takknemlig for.

Du er sterk

Anonymous poster hash: 1f85d...963

[AnonymBruker]

jeg var på ponyclubmøte i mars og fikk dødelig lungebetennelse på den guselige hestekueselgeitinnavlstedet kalt tromøen i arendal kommune

DET Endte med at jeg drakk 4 gin og tonic på 6 mnd og begynte å røuke igjen.

Og jeg ble veldig trett dypt inne i meg.

nå tror jeg snart at jeg må spise kveldsmat.

Anonymous poster hash: aef81...5a6

[Faina]

Jeg holdt meg unna hankjønn i 3 år, og så var det på han igjen -samme kjøret og samme knuste hjerte. Så nei, det funker ikke uansett hvor lange pauser man tar.