Hvis du hadde sett meg nå

[AnonymBruker]

Det er noen år siden nå, jeg kan fremdeles kjenne håret ditt når jeg lukker øynene. Kan høre latteren din når jeg er glad og skriket ditt når jeg er trist. Du hadde blitt så sint hvis du hadde sett meg nå. Og trist.

Jeg snakker ikke lengre med noen av våre venner, drar ikke lengre til stedene vi var så glad i. Jeg gjør ingen ting av de tingene vi gjorde. Faktisk så snakker jeg ikke lengre med noen som helst nå.

Jeg blir lett sint og sårer andre. Du kjenner jo meg, jeg ble jo aldri sint eller sur.

Roter alt til for meg selv og andre.

Innerst inne så har jeg likt å tenke på at når slutten kommer så skal jeg komme til deg. Tenker ikke på det lenger nå, du vil ikke like den jeg har blitt. Klarer heller ikke å snu, blir verre for hver dag nå.

Håper at du kan tilgi meg. Elsker deg!

Anonymous poster hash: fa853...434

[Gjest SunflowerPenguin]

Fint dikt. Ogsá trist, men en kan se det vakre i det triste ogsá. Spessielt gjennom dikt.

[AnonymBruker]

Det var ment som et slags brev. Ikke et dikt. Synes ikke det at det er spesielt vakkert.

Vet ikke helt til hvem. Kanskje til meg selv egentlig.

Anonymous poster hash: fa853...434

[Gjest SunflowerPenguin]

Äh ok. Vel, det kunne jo ogsá ha vaert et slags dikt. Dikt trenger ikke á rime. Synes det ble fint formulert.

[AnonymBruker]

Å jeg synes dette var så fint å lese.

Virkelig poetisk og ektefølt. Kjærligheten er slik at den noen gang gir og noen ganger tar bort igjen. Sånn er det man må gjøre det beste ut av det.

Anonymous poster hash: 5407a...20c

[estrella]

Tråden er ryddet for hets.

Estrella, mod.