Passivitet

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har funnet en viktig årsak til at jeg har gått singel i mange år. Jeg er en ganske passiv person. Selv om jeg fungerer på overflaten. Jeg går på jobben, går av og til på fritidsaktiveter og treffer av og til venner. Men jeg er ikke flink til å få ting gjort. Venter med husarbeid, orker ikke matlaging, er mye i sofaen, med internett og TV. Jeg skulle gjerne hatt mer orden på livet mitt, men det er bare som om jeg ikke orker. Det høres kanskje ut som jeg har en depresjon. Men jeg er også innimellom glad og håpefull. Likevel har jo ikke tingene forbedret seg. Er det flere som har det slik?

Anonymous poster hash: 94b41...eef

[Teddybjørn]

Ja, det er bare å innse at soffaen er ikke din venn. Jo før du kommer deg opp jo bedre.

[AnonymBruker]

Når jeg får en skuffelse, slik som nå sist at jeg var på en date som gikk dårlig og jeg ble avvist, så blir jeg bare mer passiv. Det er som om det ikke er noen vits å anstrenge seg, på en måte. Energien bare forsvinner.

Anonymous poster hash: 94b41...eef

[Lizabeth]

Ja. Kanskje det er pga av årstiden også?

Endret 22. november 2014 av Lizabeth

[AnonymBruker]

Ja. Kanskje det er pga årstiden også?

Nei, selvsagt vil jeg ha sol og varme, men kulde og gråvær er ikke noe problem sammenlignet med å oppleve en avvisning eller ha manglende selvtillit.

Anonymous poster hash: 94b41...eef

[Lizabeth]

Oki. Selv blir jeg ihvertfall mer passiv om høsten og vinteren enn jeg er på sommeren f.eks.

[AnonymBruker]

Kunne like gjerne vært meg som skrev HI, jeg har det på samme måte.

Jeg går omtrent i koma om sommeren da det er for varmt, men går i hi når det blir kaldt og vinter.

Anonymous poster hash: 6f239...ff6

[Okapi]

Er sånn selv. Å ta initiativ er et kjempetiltak, og om jeg så blir avvist blir nederlaget så stort at det blir evigheter til neste gang. Ikke godt å si hva man skal gjøre med det, kanskje like greit å forsone seg med at det bare er et personlighetstrekk.

[Cuckold]

Jeg tror jeg har funnet en viktig årsak til at jeg har gått singel i mange år. Jeg er en ganske passiv person. Selv om jeg fungerer på overflaten. Jeg går på jobben, går av og til på fritidsaktiveter og treffer av og til venner. Men jeg er ikke flink til å få ting gjort. Venter med husarbeid, orker ikke matlaging, er mye i sofaen, med internett og TV. Jeg skulle gjerne hatt mer orden på livet mitt, men det er bare som om jeg ikke orker. Det høres kanskje ut som jeg har en depresjon. Men jeg er også innimellom glad og håpefull. Likevel har jo ikke tingene forbedret seg. Er det flere som har det slik?

Anonymous poster hash: 94b41...eef

Det er veldig vanlig å bli påvirket av erfaringer, det å erfare at man lykkes er med på å gi større pågangsmot og lyst til å handle. Ikke bare i forholdet til det annet kjønn, men i livet generelt. Trikset er å sette seg mål som er oppnåelige og gjøre det som skal til for å få en positiv erfaring av mestring. Feilen man gjør er at man lett setter seg mål som er så vanskelig å nå eller som ligger så langt frem i tid at man ikke får erfaring med at målene man setter seg er innen rekkevidde. Å føle at det er relativt kort vei fra å ønske noe til å oppnå det er den beste medisin mot slik tiltaksløshet. Og det kan man faktisk bidra til selv ved å sørge for å skaffe seg positive erfaringer. I dette tilfellet med det annet kjønn.

Det går fint an å leke seg med det annet kjønn, ha uforpliktende seksuelle relasjoner, og de fleste kan få seg midlertidige seksualpartnere om man ikke er for kresen. Spesielt lett er det hvis du er kvinne. Det er ikke fullt så enkelt for menn utenfor det mest populære segment, for sexrelasjonsmarkedet er kvinnens marked, men jeg tror likevel det skulle være mulig å få seg noen positive erfaringer om man greier å forholde seg til sin egen markedsverdi, nesten alle menn puler «nedover», og det må også menn i midtsjiktet forsone seg med. Så grip mulighetene som byr seg selv om jenta ikke er en kandidat for et livslangt forhold. Få positive erfaringer, og du skal merke at lysten på å prøve på nye områder kommer tilbake.

Endret 22. november 2014 av Cuckold

[AnonymBruker]

Broren min er enda mer passiv enn deg på de dagligdagse tingene der, selv om han har alt annet på stell som deg. Det finnes menn der ute som deler din passivitet, hehe.

Anonymous poster hash: 7e0ee...80f

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å bli påvirket av erfaringer, det å erfare at man lykkes er med på å gi større pågangsmot og lyst til å handle. Ikke bare i forholdet til det annet kjønn, men i livet generelt. Trikset er å sette seg mål som er oppnåelige og gjøre det som skal til for å få en positiv erfaring av mestring. Feilen man gjør er at man lett setter seg mål som er så vanskelig å nå eller som ligger så langt frem i tid at man ikke får erfaring med at målene man setter seg er innen rekkevidde. Å føle at det er relativt kort vei fra å ønske noe til å oppnå det er den beste medisin mot slik tiltaksløshet. Og det kan man faktisk bidra til selv ved å sørge for å skaffe seg positive erfaringer. I dette tilfellet med det annet kjønn.

Det går fint an å leke seg med det annet kjønn, ha uforpliktende seksuelle relasjoner, og de fleste kan få seg midlertidige seksualpartnere om man ikke er for kresen. Spesielt lett er det hvis du er kvinne. Det er ikke fullt så enkelt for menn utenfor det mest populære segment, for sexrelasjonsmarkedet er kvinnens marked, men jeg tror likevel det skulle være mulig å få seg noen positive erfaringer om man greier å forholde seg til sin egen markedsverdi, nesten alle menn puler «nedover», og det må også menn i midtsjiktet forsone seg med. Så grip mulighetene som byr seg selv om jenta ikke er en kandidat for et livslangt forhold. Få positive erfaringer, og du skal merke at lysten på å prøve på nye områder kommer tilbake.

Takk for råd, men jeg er dame. Og uforpliktende seksuelle relasjoner er ikke noe som interesserer meg i dag, selv om jeg har prøvd det da jeg var yngre. Jeg vil ha et forhold. Men akkurat nå føler jeg meg ikke klar for forhold, da jeg er såpass passiv for tiden. Men det er ikke bare å trykke på en knapp og forbedre seg heller. Skulle ønske jeg hadde litt inspirasjon.

Anonymous poster hash: 94b41...eef

[Teethgrinding]

Livet er til for å leves! Tenk så kort tid vi har alle sammen. At man sitter inne og sturer er jo intet annet enn en tragedie. Det beste jeg vet er friheten ved å bevege seg for egen maskin gjennom skogen. Gjerne med en god venn på slep som man kan filosofere om livet med.

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måten. Men jeg sturer absolutt ikke. Jeg synes det er deilig å slappe av på sofaen helt alene, eller gå en lang tur i skogen bare sammen med hunden. Har opplevd mye dramatikk i livet, både privat og på jobb. Jeg trenger ikke mer spenning. Jeg liker at livet er rolig og forutsigbart.

Savner noen ganger en partner, men fordi jeg har blitt så sær tror jeg det blir vanskelig å finne en som passer sammen med meg. Uforpliktende sex er jeg ikke interessert i. Derfor er jeg alene, og trives bra med det.

Anonymous poster hash: d58a7...eee