Åpenhet på andres vegne?

[AnonymBruker]

Kommentaren "hvorfor sa du det ikke tidligere" kommer som regel i situasjoner der det er relevant informasjon ang. noe man ellers har diskutert. Ingen forventer at man skal dele alt, alltid. Men dersom noe har blitt et tema og man lenge etterpå deler noe som forandrer situasjonen totalt er det jo klart at mange vil reagere med "det kunne du sagt tidligere".

Anonymous poster hash: dc27e...6d9

Jeg er enig med TS her.

De som spør om hvorfor man ikke fortalte noe tidligere er etter mitt syn bare selvsentrerte. Alt som opptar dem, er at de må bekreftet at de er så viktige for meg som de synes de bør være. Ikke hva slags vanskelige og alvorlige grunner jeg kan ha hatt til å unnlate å fortelle dem (og alle andre) noe tungt eller sensitivt.

Anonymous poster hash: ed446...f97

[AnonymBruker]

Er du fra et mindre sted?

Jeg har aldri opplevd at en slektning har kommet opp til meg og sagt at onkelen min sliter med potensen. De fleste voksne mennesker har grenser der.

Kommentaren "hvorfor sa du det ikke tidligere" kommer som regel i situasjoner der det er relevant informasjon ang. noe man ellers har diskutert. Ingen forventer at man skal dele alt, alltid. Men dersom noe har blitt et tema og man lenge etterpå deler noe som forandrer situasjonen totalt er det jo klart at mange vil reagere med "det kunne du sagt tidligere".

Anonymous poster hash: dc27e...6d9

Nei, jeg bor i en middels stor by med ca 70 000 innbyggere.

Jeg har heller ikke hørt at onkel sliter med potensen, det er (uønsket) intime betroelser fra venner, men at onkel holder tante våken på grunn av prostata ble høylytt informert om under siste familieselskap, til onkels store fortvilelse.

Angående siste avsnitt lar jeg innlegget under tale for meg:

Jeg er enig med TS her.

De som spør om hvorfor man ikke fortalte noe tidligere er etter mitt syn bare selvsentrerte. Alt som opptar dem, er at de må bekreftet at de er så viktige for meg som de synes de bør være. Ikke hva slags vanskelige og alvorlige grunner jeg kan ha hatt til å unnlate å fortelle dem (og alle andre) noe tungt eller sensitivt.

Anonymous poster hash: ed446...f97

Det er dette inntrykket jeg har også.

Jeg trodde tidligere det handlet om nysgjerrighet, men har etterhvert innsett at dette ofte handler om behov for bekreftelse om hvor viktige de er i livet mitt.

Den bekreftelsen vil jeg heller gi på andre måter enn å dele sensitiv informasjon om andre.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[AnonymBruker]

Nei, jeg bor i en middels stor by med ca 70 000 innbyggere.

Jeg har heller ikke hørt at onkel sliter med potensen, det er (uønsket) intime betroelser fra venner, men at onkel holder tante våken på grunn av prostata ble høylytt informert om under siste familieselskap, til onkels store fortvilelse.

Angående siste avsnitt lar jeg innlegget under tale for meg:

Det er dette inntrykket jeg har også.

Jeg trodde tidligere det handlet om nysgjerrighet, men har etterhvert innsett at dette ofte handler om behov for bekreftelse om hvor viktige de er i livet mitt.

Den bekreftelsen vil jeg heller gi på andre måter enn å dele sensitiv informasjon om andre.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

Da forstår jeg. Jeg opplever imidlertid sjelden dette, at folk genuint mener jeg skulle ha opplyst dem om ting tidligere.

Anonymous poster hash: dc27e...6d9

[altflyter]

Syntes folk ofte prater og forteller om ting de ikke har noen rett til å fortelle andre om. Dine eksempler er ikke de verste jeg har hørt, men jeg er enig. Ingen burde være åpen på andres vegne. Det blir bare feil

[Petra75]

De fleste har vel en ganske klar formening om hva som tilhører privatlivet, og ikke.

Fin min del mener jeg at helseproblematikk ofte er noe som tilhører privatlivet, det samme gjelder økonomi, sexlivet tilhører i aller høyeste grad intimsfæren.

Ellers mener jeg også at man skal respektere at noe andre ikke ønsker å offentliggjøre ikke skal offentliggjøres, selv om man selv er en del av bildet.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

Ja, og det at min nevø eller niese har fått kjæreste eller venter barn er ikke noe som hadde ramlet meg inn å ikke fortelle videre (etter at de nærmeste har blitt informert, selvfølgelig). Det er jo - normalt sett - en gledelig nyhet man ønsker å dele med alle. Eller hvis et familiemedlem har vært syk og endelig blitt friskmeldt.

Derfor er jeg litt nysgjerrig på hvor grensen går.

[Gjest Sprettballen]

Ja, og det at min nevø eller niese har fått kjæreste eller venter barn er ikke noe som hadde ramlet meg inn å ikke fortelle videre (etter at de nærmeste har blitt informert, selvfølgelig). Det er jo - normalt sett - en gledelig nyhet man ønsker å dele med alle. Eller hvis et familiemedlem har vært syk og endelig blitt friskmeldt.

Derfor er jeg litt nysgjerrig på hvor grensen går.

Jeg synes du fikk ganske greie svar fra Blåklokke og trådstarter på dette.

Ting som omfatter andres intimsfære/privatliv er ikke greit å dele, og når det gjelder trivialiteter må det likevel være greit for de det angår før du deler nyheter som omhandler dem.

Er du i tvil om hvor grensen går, så spør.

I 99% av tilfellene er det greit å fortelle at noen har fått seg kjæreste, eller er gravide, dette er vanligvis offentlig kjent, men så er det tilfellene der du får beskjed om at det ikke er greit. (som hos trådstarter)

Da må det vel være viktigere å respektere at de ikke ønsker at forholdet skal bli kjent utenfor familien inntil de selv sier det er greit, enn å ta hensyn til eget behov for å fortelle, eller å ta hensyn til venninners behov for bekreftelse.

[Petra75]

Ja, for all del, men når folk ikke vet at man har fått beskjed om at man ikke skal si noe, skjønner jeg at man kan lure. Det er jo et spesielt tilfelle, mener jeg.

Det å få seg en kjæreste er jo en del av ens private sfære, men de færreste ville ha sett på det som en hemmelighet. Og før jeg leste tråden hadde jeg ikke vært i tvil om akkurat den grensen.

Endret 28. september 2014 av Petra75

[Gjest Evans]

Det er ingen som har opplysningsplikt, men jeg tror at venner ofte forventer en viss åpenhet. I vennskap snakker man ofte om private ting, som at sønnen har fått seg kjæreste. Hvis det kommer frem at kun den ene parten gjør dette, åpner seg, mens den andre sitter med kortene tett, vil den åpne kanskje føle seg litt lurt/holdt for narr? Det kan hende de blir skuffet eller såret fordi du ikke har turt å åpne seg til dem, at de føler at blir et misforhold i vennskapet osv.

Når det gjelder helseopplysninger og opplysninger som noen klart ønsker at skal være hemmelig, så er det selvsagt ingen som vil forvente at du opplyser om det.

Men når du først gjør det, og det er en ”vanlig ting” å opplyse om, og om de ikke vet hvorfor det har måtte vært hemmelig, så er det naturlig at de stiller spørsmål om hvorfor du ikke har sagt noe før. De vet jo ikke at for eksempel forholdet skulle være hemmelig i to år, eller hvorfor. Det er kanskje ikke naturlig for de, og de har kanskje fortalt om alle sine barns forhold med stor iver (som det ikke har vært noen grunn til å holde sjult).

Jeg tror altså at ubalanse i vennskapet og en naturlig nysgjerrighet er svaret.

[Gjest Evans]

Syntes folk ofte prater og forteller om ting de ikke har noen rett til å fortelle andre om. Dine eksempler er ikke de verste jeg har hørt, men jeg er enig. Ingen burde være åpen på andres vegne. Det blir bare feil

Heller ikke når det gjelder positive nyheter?

"Nevøen min har nettopp fått drømmejobben!" "Dattera mi har nettopp kjøpt seg nytt hus med samboeren!" "Evans og kjæresten har nettopp blitt mammaer!"- er det å være for åpen på andres vegne? Jeg syns ikke det. Det er glad-informasjon som jeg ikke ser feilen med å fortelle til andre.

[Gjest Sprettballen]

Ja, for all del, men når folk ikke vet at man har fått beskjed om at man ikke skal si noe, skjønner jeg at man kan lure. Det er jo et spesielt tilfelle, mener jeg.

Det å få seg en kjæreste er jo en del av ens private sfære, men de færreste ville ha sett på det som en hemmelighet. Og før jeg leste tråden hadde jeg ikke vært i tvil om akkurat den grensen.

Nettopp fordi det er så uvanllig å hemmeligholde noe slikt, burde vel egentlig alle forstå at det er en spesiell grunn til hemmeligholdelsen når det først skjer, og dermed ikke ta det som en personlig fornærmelse at de ikke har blitt informert.

[Petra75]

Nettopp fordi det er så uvanllig å hemmeligholde noe slikt, burde vel egentlig alle forstå at det er en spesiell grunn til hemmeligholdelsen når det først skjer, og dermed ikke ta det som en personlig fornærmelse at de ikke har blitt informert.

Tja, jeg syns vel ikke det er like naturlig å trekke den konklusjonen som du gjør.

[Gjest Sprettballen]

Tja, jeg syns vel ikke det er like naturlig å trekke den konklusjonen som du gjør.

Kanskje ikke, men jeg har selv opplevd å bli ufrivillig utlevert av andre selv om jeg spesifikt ba om at informasjonen skulle holdes innen gruppen jeg valgte å fortelle til.

De så ikke poenget med å holde informasjonen skjult, selv om jeg hadde forklart dem hvorfor. Det var jo hyggelige nyheter, og det var jo ikke noe problem.

De tenkte ikke på at den eller de som de fortalte "min" nyhet til, skulle gjøre som de selv gjorde: fortelle det videre til tross for at de selv hadde bedt dem om å holde nyheten for seg selv fordi "den var ikke offentlig ennå".

Da konsekvensene kom hjalp det meg lite at de sa at de beklaget, at de ikke innså konsekvensene av å fortelle det videre, og at de ikke skulle gjøre det flere ganger.

Skaden hadde allerede skjedd.

På grunn av dette vet jeg at det vanligvis ligger gode grunner bak hemmeligholdelse av normalt sett "åpne" nyheter, og jeg tar det ikke som en personlig fornærmelse, eller som en bekreftelse på at jeg ikke er ansett å være en nær venn, selv om det tar noen uker, måneder, eller år før jeg får vite om ting.

Jeg vet at det handler ikke om meg!

Endret 28. september 2014 av Sprettballen

[Cata]

Veldig enig med deg, TS. Å fortelle om andres private ting er rett og slett ufint, selv om det i utgangspunktert er positive ting det er tale om. Den som opplever det bør fortelle det selv, og gjøre det nok hvis han/hun mener det bør fortelles.

Selv er jeg (kanskje i overkant) åpen om meg og mitt, men det irriterer meg likevel når min mor plumper ut med "mine ting" til venninner og familie. Ofte har hun misforstått et eller annet, slik at det kommer ut i en litt endret variant i forhold til det som egentlig skjer hvilket av og til kan bli en smule pinlig. Resultatet av dette er selvsagt at jeg nå er meget restriktiv med hva jeg forteller min mor.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vidt forskjellige opplevelser av hva som er privat.

Jeg anser det absolutt ikke som privat at noen har fått seg ny jobb, fått barn, endelig blitt friskmeldt fra kreft eller sånne ting. Det synes tydeeligvis TS. Så det er kanskje der problemet ligger, i hva vi anser som privat?

Anonymous poster hash: 255e9...b2b

[altflyter]

Heller ikke når det gjelder positive nyheter?

"Nevøen min har nettopp fått drømmejobben!" "Dattera mi har nettopp kjøpt seg nytt hus med samboeren!" "Evans og kjæresten har nettopp blitt mammaer!"- er det å være for åpen på andres vegne? Jeg syns ikke det. Det er glad-informasjon som jeg ikke ser feilen med å fortelle til andre.

Man kan selvfølgelig bruke skjønn ser ikke problemet med positive nyheter, men mange deler mer enn de burde av andres privatliv

[AnonymBruker]

Heller ikke når det gjelder positive nyheter?

"Nevøen min har nettopp fått drømmejobben!" "Dattera mi har nettopp kjøpt seg nytt hus med samboeren!" "Evans og kjæresten har nettopp blitt mammaer!"- er det å være for åpen på andres vegne? Jeg syns ikke det. Det er glad-informasjon som jeg ikke ser feilen med å fortelle til andre.

Det kan jo hende at drømmejobben, det nye huset, fødsel er noe de selv har lyst til å fortelle andre, når det passer dem selv.

http://www.dagbladet.no/2013/12/12/tema/foreldre/mammanett/familieliv/aller/30789071/

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[kapteinNorge]

Jeg er enig i at det ikke er alt som trenger eller skal deles, men ting som at sønnen har hatt fast følge i 2 år er en ting jeg ser på som helt normalt å dele under normale omstendigheter. Ts sin situasjon med sønnen som har fått kjæreste, høres ikke ut til å falle inn under normale omstendigheter ettersom det er ganske vanlig å være stolt over å ha fått kjæreste og man ønsker å dele det med så mange som mulig. Etter to år pleier det å være litt mer "Ja vi er kjæreste og det er det samme for oss hvem som vet det" holdning.
Det er klart at man ikke skal prakke slike nyheter på noen, men dersom man kan skyte det inn naturlig i samtalen så ser jeg ingen grunn til å ikke fortelle det? Dette gjelder forøvrig ikke ts eller lignende situasjoner, men slike gladnyheter som forekommer under mer normale omstendigheter.

Jeg er forøvrig helt for å ikke skulle utlevere noen, men jeg føler meg litt kneblet i en samtale om jeg ikke har lov til å snakke om noe som angår andre enn meg selv. Dessuten ville jeg følt meg veldig selvsentrert og ubehagelig om jeg bare har lov å snakke om meg selv.

[Gjest Evans]

Man kan selvfølgelig bruke skjønn ser ikke problemet med positive nyheter, men mange deler mer enn de burde av andres privatliv

Ok, da er vi enige

[Gjest Evans]

Det kan jo hende at drømmejobben, det nye huset, fødsel er noe de selv har lyst til å fortelle andre, når det passer dem selv.

http://www.dagbladet.no/2013/12/12/tema/foreldre/mammanett/familieliv/aller/30789071/

Anonymous poster hash: 2dff8...665

Hvis det er det, og at det er veldig viktig for en, så tenker jeg nesten at man må si i fra? Hadde jeg ringt mamma og sagt at jeg har fått ny jobb, hadde jeg helt klart måtte si i fra at hun ikke måtte si det videre, for det er en positiv nyhet som de fleste ikke vil se feilen med å dele.

Edit: Ser du har lika til facebook fødsler. Det er litt spesielt, og at det er mange som har sterke meninger/følelser om akkurat det, så når det kommer til fødsler så er det ikke vits i å skrive det på facebook. Men om jeg fødte for en uke siden, så ser jeg ikke feilen med at noen forteller det videre. Ei heller i går. Men akkurat der har kanskje folk veldig sterke meninger. Og særlig skriving på facebook.

Endret 29. september 2014 av Evans

[AnonymBruker]

Det kan jo hende at drømmejobben, det nye huset, fødsel er noe de selv har lyst til å fortelle andre, når det passer dem selv.

http://www.dagbladet.no/2013/12/12/tema/foreldre/mammanett/familieliv/aller/30789071/

Anonymous poster hash: 2dff8...665

For meg er det en gedigen forskjell på å fortelle det i en samtale med en person, enn å brette det ut på facebook hvor man ikke aner hvilke kontakter den det gjelder har.

Hvilke av tingene skulle tråden handle om? Eksemplene i hovedinnlegget har ingenting med facebook å gjøre.

Anonymous poster hash: 208c5...23e