Åpenhet på andres vegne?

[AnonymBruker]

"Det visste jeg ikke. Hvorfor har du ikke fortalt meg det før?"

Denne kommentaren fikk jeg da sønnen besvarte en av mine venninners spørsmål om han hadde kjæreste, og han fortalte at han hadde hatt fast følge med en jente i to år.

Denne kommentaren fikk jeg da mannen min fortalte en felles bekjent om noe privat.

Denne kommentaren fikk jeg da datteren fortalte en slektning at hun ikke kunne på barn på naturlig vis.

Og det fikk meg til å tenke, hvorfor skulle jeg fortalt det før?

Det som tilhører min familiemedlemmers privatliv er da opp til dem å bestemme hvem som skal få vite hva, og når.

Hvorfor forventes det at jeg skal være åpen og utleverede på deres vegne?

Selv blir jeg ille berørt når venner og slektninger utleverer andres privatliv.

Jeg behøver ikke vite at en venninnes mann sliter med potensen, eller at en kamerats kone sliter med å bli gravid.

Jeg trenger heller ikke å vite at tante sliter med søvnen fordi onkel må på do hver time natten igjennom.

Vil de at jeg skal vite dette, kan de fortelle det selv!

Jeg forstår ikke denne trangen til å utlevere andre.

Og jeg forstår ikke hvordan noen kan forvente at de skal få høre private ting gjennom 3.person.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[FrkHumle]

Den øverste er jeg enig i, hvorfor ikke fortelle at sønnen din har fått dame? Det er jo positive nyheter, som er helt naturlig å skryte av. (Du er jo stolt av at gutten har fått kjæreste, og at du har fått ei svigerdatter.)

[AnonymBruker]

Den øverste er jeg enig i, hvorfor ikke fortelle at sønnen din har fått dame? Det er jo positive nyheter, som er helt naturlig å skryte av. (Du er jo stolt av at gutten har fått kjæreste, og at du har fått ei svigerdatter.)

Positive nyheter, eller ikke.

Det kan jo hende at sønnen min ikke ønsket at jeg skulle fortelle det videre til andre enn den nærmeste familien før han var klar til det?

Men ditt svar besvarte ikke mitt spørsmål:

Hvorfor synes så mange det er akseptabelt å være åpen og utleverede på andres vegne?

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[FrkHumle]

Positive nyheter, eller ikke.

Det kan jo hende at sønnen min ikke ønsket at jeg skulle fortelle det videre til andre enn den nærmeste familien før han var klar til det?

Men ditt svar besvarte ikke mitt spørsmål:

Hvorfor synes så mange det er akseptabelt å være åpen og utleverede på andres vegne?

Anonymous poster hash: 2dff8...665

Det var det jeg forsøkte å poengtere, men ser jeg ikke skrev det spesifikt. At sønnen din har fått seg kjæreste er en positiv nyhet direkte for deg, det er ikke å utlevere andre. Du har fått en svigerdatter. Akkurat som at du ville fortalt det hvis du hadde fått et barnebarn.

Du deler ingen andres nyhet, det er også en nyhet for deg. At man ikke forteller ting med en gang før den det gjelder synes det er greit, og man vet at forholdet er seriøst kan jeg forstå. Men å la det gå to år uten å fortelle at man har et nytt familiemedlem?

Jeg hadde blitt lei meg som svigerdatter hvis jeg fant ut at min svigermors venner ikke visste om meg.

[Blåklokke]

Hjertelig enig med ts. En har ikke opplysningsplikt til noen. Selv har jeg ikke behov for å dele eller underholde andre med opplysninger fra min families private sfære, ei heller er jeg interessert i andres sladder.

[AnonymBruker]

Det var det jeg forsøkte å poengtere, men ser jeg ikke skrev det spesifikt. At sønnen din har fått seg kjæreste er en positiv nyhet direkte for deg, det er ikke å utlevere andre. Du har fått en svigerdatter. Akkurat som at du ville fortalt det hvis du hadde fått et barnebarn.

Du deler ingen andres nyhet, det er også en nyhet for deg. At man ikke forteller ting med en gang før den det gjelder synes det er greit, og man vet at forholdet er seriøst kan jeg forstå. Men å la det gå to år uten å fortelle at man har et nytt familiemedlem?

Jeg hadde blitt lei meg som svigerdatter hvis jeg fant ut at min svigermors venner ikke visste om meg.

Du kommer med veldig mange antakelser her.

Jeg kommer ikke til å gå i detalj om hvem, hva, hvorfor, og hvordan, men paret, representert gjennom sønnen min, ønsket ikke at forholdet skulle bli kjent ut over nærmeste familie, og de har sine grunner til dette.

Du understreker egentlig poenget mitt på en god måte, der du forventer at jeg skal utlevere deres forhold til mine venner.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[FrkHumle]

Du kommer med veldig mange antakelser her.

Jeg kommer ikke til å gå i detalj om hvem, hva, hvorfor, og hvordan, men paret, representert gjennom sønnen min, ønsket ikke at forholdet skulle bli kjent ut over nærmeste familie, og de har sine grunner til dette.

Du understreker egentlig poenget mitt på en god måte, der du forventer at jeg skal utlevere deres forhold til mine venner.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

Vel, jeg mener du understreker mitt poeng. Det er helt naturlig å spørre hvorfor du ikke har fortalt det før, det er sjelden noen ønsker å holde et forhold hemmelig. Hva er feil med å spørre hvorfor?

Det vanlige er å være stolt og glad over et forhold og ønske å fortelle det siden dere nå har en til i familien.

Og da som DIN nyhet, ikke for å utlevere de.

Hva hvis de hadde fått barn? Hadde du følt at det var naturlig å fortelle at du hadde blitt bestemor? Etter din logikk er det å utlevere andre, og noe du dermed ikke burde sagt før de selv sa det til dine venninner.

[Petra75]

Hjertelig enig med ts. En har ikke opplysningsplikt til noen. Selv har jeg ikke behov for å dele eller underholde andre med opplysninger fra min families private sfære, ei heller er jeg interessert i andres sladder.

Men hvor går grensen? Ved at man har født, at sønnen har kommet inn på skole, at mor har tatt lappen og kjøpt seg bil...?

Skal man ikke kunne fortelle noe til andre, da?

[AnonymBruker]

Vel, jeg mener du understreker mitt poeng. Det er helt naturlig å spørre hvorfor du ikke har fortalt det før, det er sjelden noen ønsker å holde et forhold hemmelig. Hva er feil med å spørre hvorfor?

Det vanlige er å være stolt og glad over et forhold og ønske å fortelle det siden dere nå har en til i familien.

Og da som DIN nyhet, ikke for å utlevere de.

Hva hvis de hadde fått barn? Hadde du følt at det var naturlig å fortelle at du hadde blitt bestemor? Etter din logikk er det å utlevere andre, og noe du dermed ikke burde sagt før de selv sa det til dine venninner.

Du hang deg veldig opp i dette.

Paret ville ikke dele forholdet med andre enn familien. Hvorfor de ikke ville dele forholdet er en privatsak.

Jeg er av den formening at jeg får vite ting når andre vil at jeg skal få vite det. Hvis noe har blitt hemmeligholdt i en tid, så regner jeg med at det er en grunn til det, respekterer det, og spør ikke mer om den saken.

Jeg hadde håpet å møte samme respekt tilbake, at folk aksepterer at det er en grunn til at de ikke får vite alt, og at det ikke er min jobb å utlevere andres privatliv.

Men du viser jo med all tydelighet at det å håpe på å bli møtt med samme respekt tilbake er å forvente for mye.

Og du viser med all tydelighet at om du hadde vært min venninne, så hadde du forventet at jeg utleverte min sønn og hans kjæreste, til tross for at de ba meg la det være.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[AnonymBruker]

Men hvor går grensen? Ved at man har født, at sønnen har kommet inn på skole, at mor har tatt lappen og kjøpt seg bil...?

Skal man ikke kunne fortelle noe til andre, da?

De fleste har vel en ganske klar formening om hva som tilhører privatlivet, og ikke.

Fin min del mener jeg at helseproblematikk ofte er noe som tilhører privatlivet, det samme gjelder økonomi, sexlivet tilhører i aller høyeste grad intimsfæren.

Ellers mener jeg også at man skal respektere at noe andre ikke ønsker å offentliggjøre ikke skal offentliggjøres, selv om man selv er en del av bildet.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[Blåklokke]

Men hvor går grensen? Ved at man har født, at sønnen har kommet inn på skole, at mor har tatt lappen og kjøpt seg bil...?

Skal man ikke kunne fortelle noe til andre, da?

Vel, det du nevner her kommer naturlig frem når man har jevnlig kontakt med NÆRE venner og familie. Halvkjente, litt fjernere venner og bekjente er en annen sak.

[AnonymBruker]

Vel, det du nevner her kommer naturlig frem når man har jevnlig kontakt med NÆRE venner og familie. Halvkjente, litt fjernere venner og bekjente er en annen sak.

Helt enig.

Hvilken relasjon man har til de ulike menneskene har også stor betydning for hva man deler.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[AnonymBruker]

Jeg forventer (og håper) at min mor videreforteller til familie og kjente at:

Jeg har blitt mor

Jeg har fått drømmejobben

Jeg skal gifte meg

Jeg har funnet meg et flott hus

Dette er jo gode nyheter, der jeg forventer at hun er glad og stolt på mine vegne, og at hun derfor vil dele det med andre hun btyt seg om.

Jeg forventer at hun ikke forteller intime eller flaue ting, som at:

Jeg revnet kraftig under fødselen, og np sliter med å holde på luft

Jeg mistet jobben

Mannen har vært utro

For de fleste er det nok på samme måte. At det de fleste anser som godt nytt/noe å være stolt over deles, og at man holder kjeft om de tingene som ikke er noe greit.

Det at sønnen er i et fast forhold, har funnet en jente han er lykkelig sammen med og ser ut til å kunne holde sammen med, er da godt nytt? Jeg hadde også lurt på hvorfor det ble holdt hemmelig. Hadde det vært noen nære meg som holdt slikt hemmelig hadde jeg nok lurt veldig på hvorfor, og lurt på om jeg tok feil av mitt forhold til dem (om jeg anser oss som nærmere enn det de anser at vi er).

Anonymous poster hash: 452db...276

[AnonymBruker]

Det at sønnen er i et fast forhold, har funnet en jente han er lykkelig sammen med og ser ut til å kunne holde sammen med, er da godt nytt? Jeg hadde også lurt på hvorfor det ble holdt hemmelig. Hadde det vært noen nære meg som holdt slikt hemmelig hadde jeg nok lurt veldig på hvorfor, og lurt på om jeg tok feil av mitt forhold til dem (om jeg anser oss som nærmere enn det de anser at vi er).

Anonymous poster hash: 452db...276

Nå kommer jeg ikke til å fortelle årsaken til hemmeligholdet her inne, men jeg kan stille deg et spørsmål.

Tenk deg at du har kommet deg ut fra et voldelig ekteskap. Bruddet er ikke et pent brudd. Du blir trakkasert, får voldsalarm, og bor på en hemmelig adresse.

Du møter etterhvert en hyggelig mann som blir din kjæreste.

Men denne mannen har en tilknytning til hjemplassen din, og du vet at hvis forholdet blir kjent der, så vil både ditt og kjærestens liv og helse være i fare.

Du vurderer det slik at jo flere som vet om dette forholdet, jo større sannsynlighet for at noen glipper ut med hemmeligheten, og ønsker derfor å holde forholdet hemmelig.

Vil du da

1: syntes det var greit at "svigermor" eller noen andre fortalte denne hemmeligheten videre, fordi det "angikk dem i like stor grad som deg"?

2: syntes det var greit at "svigermor" eller noen andre i etterkant hadde utlevert ditt voldelige forhold som forklaring på hvorfor forholdet ble hemmeligholdt i utgangspunktet?

Og, hvis du var i svigermors sko, ville du ikke satt pris på at det ble respektert at hun hadde sin grunn til å ikke fortelle om forholdet til andre, uten at hun behøvde utdype denne grunnen?

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[AnonymBruker]

Nå kommer jeg ikke til å fortelle årsaken til hemmeligholdet her inne, men jeg kan stille deg et spørsmål.

Tenk deg at du har kommet deg ut fra et voldelig ekteskap. Bruddet er ikke et pent brudd. Du blir trakkasert, får voldsalarm, og bor på en hemmelig adresse.

Du møter etterhvert en hyggelig mann som blir din kjæreste.

Men denne mannen har en tilknytning til hjemplassen din, og du vet at hvis forholdet blir kjent der, så vil både ditt og kjærestens liv og helse være i fare.

Du vurderer det slik at jo flere som vet om dette forholdet, jo større sannsynlighet for at noen glipper ut med hemmeligheten, og ønsker derfor å holde forholdet hemmelig.

Vil du da

1: syntes det var greit at "svigermor" eller noen andre fortalte denne hemmeligheten videre, fordi det "angikk dem i like stor grad som deg"?

2: syntes det var greit at "svigermor" eller noen andre i etterkant hadde utlevert ditt voldelige forhold som forklaring på hvorfor forholdet ble hemmeligholdt i utgangspunktet?

Og, hvis du var i svigermors sko, ville du ikke satt pris på at det ble respektert at hun hadde sin grunn til å ikke fortelle om forholdet til andre, uten at hun behøvde utdype denne grunnen?

Anonymous poster hash: 2dff8...665

Da kan jeg spørre tilbake. Hvis det var problemstillingen, hva er planen videre? Skal man virkelig holde forholdet hemmelig resten av livet? Hvordan skal man gjøre det, rent praktisk, når man i fremtiden skal reise et sted, får barn, gifter seg, skal alt foregå i stillhet og hemmelighet, og alle som tror de er deres families nære venner skal bare ekskluderes og holdes utenfor uten å få vite noen grunn?

Anonymous poster hash: 452db...276

[AnonymBruker]

Da kan jeg spørre tilbake. Hvis det var problemstillingen, hva er planen videre? Skal man virkelig holde forholdet hemmelig resten av livet? Hvordan skal man gjøre det, rent praktisk, når man i fremtiden skal reise et sted, får barn, gifter seg, skal alt foregå i stillhet og hemmelighet, og alle som tror de er deres families nære venner skal bare ekskluderes og holdes utenfor uten å få vite noen grunn?

Anonymous poster hash: 452db...276

Og hvorfor mener du at det er i din rett, i egenskap av å være mors venninne, å få informasjon om grunnen til at hennes sønn med kjæreste ikke vil at andre skal få vite om deres forhold før de selv er klare til å dele det?

Og på hvilken måte påvirker dette deg, og ditt liv?

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[AnonymBruker]

Og hvorfor mener du at det er i din rett, i egenskap av å være mors venninne, å få informasjon om grunnen til at hennes sønn med kjæreste ikke vil at andre skal få vite om deres forhold før de selv er klare til å dele det?

Og på hvilken måte påvirker dette deg, og ditt liv?

Anonymous poster hash: 2dff8...665

Det påvirker i den grad at det tydelig viser at moren, som jeg trodde var en nær venninne, ikke stoler på meg. Hadde hun stolt på meg kunne hun sagt så mye som at "Per har fått kjæreste, de har vært sammen i to år og jeg liker henne veldig godt. Det er imidlertid ikke offisielt, og grunnen til det ønsker de ikke blir oppgitt."

Det hadde holdt i massevis. Jeg hadde ikke mast for å få vite grunnen, og hadde gledet meg på morens vegne for at hun har fått en svigerdatter hun liker.

Enten stoler man på noen ellers gjør man det ikke. Man kan ikke "stole litt" på noen. Så om min venninne hadde holdt en såpass stor ting hemmelig for meg så hadde det vist at hun ikke stolte på meg - i og med at hun ikke kunne si det jeg skrev over en gang.

Da tror jeg ikke vi hadde vært venner lengre, bare bekjente. Tillit er utrolig viktig for meg, og jeg er ikke interessert i et "venneforhold" til folk jeg ikke kan stole på eller som ikke stoler på meg.

Anonymous poster hash: 452db...276

[AnonymBruker]

Det påvirker i den grad at det tydelig viser at moren, som jeg trodde var en nær venninne, ikke stoler på meg. Hadde hun stolt på meg kunne hun sagt så mye som at "Per har fått kjæreste, de har vært sammen i to år og jeg liker henne veldig godt. Det er imidlertid ikke offisielt, og grunnen til det ønsker de ikke blir oppgitt."

Det hadde holdt i massevis. Jeg hadde ikke mast for å få vite grunnen, og hadde gledet meg på morens vegne for at hun har fått en svigerdatter hun liker.

Enten stoler man på noen ellers gjør man det ikke. Man kan ikke "stole litt" på noen. Så om min venninne hadde holdt en såpass stor ting hemmelig for meg så hadde det vist at hun ikke stolte på meg - i og med at hun ikke kunne si det jeg skrev over en gang.

Da tror jeg ikke vi hadde vært venner lengre, bare bekjente. Tillit er utrolig viktig for meg, og jeg er ikke interessert i et "venneforhold" til folk jeg ikke kan stole på eller som ikke stoler på meg.

Anonymous poster hash: 452db...276

Så du synes det er viktigere at hun viser deg at du er en god venn, enn at hun beholder sønnens og svigerdatterens tillit.

Jeg er sjokkert over hvor åpne det er forventet at noen skal være på andres vegne.

Noen som forventer at jeg skal svikte mine barns tillit for å tilfredsstille deres nysgjerrighet er ikke gode venner i mine øyne, så da er det like greit at vennskapet opphører.

Anonymous poster hash: 2dff8...665

[Gjest Sprettballen]

Det påvirker i den grad at det tydelig viser at moren, som jeg trodde var en nær venninne, ikke stoler på meg. Hadde hun stolt på meg kunne hun sagt så mye som at "Per har fått kjæreste, de har vært sammen i to år og jeg liker henne veldig godt. Det er imidlertid ikke offisielt, og grunnen til det ønsker de ikke blir oppgitt."

Anonymous poster hash: 452db...276

Hvis noen hadde sagt noe slikt til meg, hadde jeg tenkt "hvorfor forteller du meg dette når de ikke ønsker at forholdet blir offentliggjort?" og "Når man ikke kan stole på familien, hvem kan man da stole på?"

Jeg hadde ikke turt å stole på at ting jeg fortalte henne ble mellom oss to hvis hun delte andres private informasjon med meg, uten annen grunn enn å "vise meg at hun stolte på meg".

Og når det gjelder å dele andres "gleder" bruker jeg å spørre den det gjelder om det er greit at andre får vite det, eller om de vil fortelle det selv.

Da sønnen min skulle kjøre opp, spurte jeg om det var greit at jeg fortalte det til noen, om han helst ville fortelle det selv, eller om han ville holde det for seg selv.

Han hadde ingen problemer med at jeg sa det til noen, og da ble det også til at jeg fortalte det til de det var naturlig å dele det med.

Da datteren fikk seg kjæreste stilte jeg de samme spørsmålene, og hun ville helst fortelle det selv til de hun ønsket skulle vite det.

Da fortalte jeg det ikke til noen.

Endret 27. september 2014 av Sprettballen

[AnonymBruker]

Er du fra et mindre sted?

Jeg har aldri opplevd at en slektning har kommet opp til meg og sagt at onkelen min sliter med potensen. De fleste voksne mennesker har grenser der.

Kommentaren "hvorfor sa du det ikke tidligere" kommer som regel i situasjoner der det er relevant informasjon ang. noe man ellers har diskutert. Ingen forventer at man skal dele alt, alltid. Men dersom noe har blitt et tema og man lenge etterpå deler noe som forandrer situasjonen totalt er det jo klart at mange vil reagere med "det kunne du sagt tidligere".

Anonymous poster hash: dc27e...6d9