Bitter dame hetser tidligere mobber på nett!

[Jolene]

Du er vel ikke malen på et mobbeoffer? Jeg har skrevet flere innlegg i tråden, bl.a. at jeg ble mobbet helt til vgs startet både "uskyldig" hvor det kanskje ville holdt med et foreldremøte, og litt mer grove tilfeller hvor jeg kunne fått erstatning. Jeg ser det er andre som også har skrevet her og fått samme kommentar om at de kanskje ikke ble mobbet eller noe lignende. Hvorfor er det så umulig at man har det, men ikke er evig bitter? Jeg ønsker ikke å gi overgriperne fra noen tid mer makt enn hva de hadde i øyeblikket. Jeg har tilgitt og gått videre. Ikke for dem og ikke engang til dem men for meg selv.

Og nei, jeg var heller ikke et av de "bare barn barna" annet enn sporadiske rampestreker men jeg har jobbet nok med barn og unge til å ha sett selv den forandringen som skjer kun ved alder og modning alder hjernen.

Anonymous poster hash: eefbf...676

Har ikke påstått at jeg er noen mal på et mobbeoffer heller. Dessuten memorerer jeg ikke AB-koder.

Jeg er ikke evig bitter på alle mine mobbere, men jeg tar likevel ikke å unnskylder mobbere med at de kun var barn. Fordi barn forstår langt mer enn det. Er jo en grunn til at blant annet Piaget og Erikson forsket mye på den kognitive utviklingen. Dermed kan man se ved hjelp av bla slike teorier hva som det forventes at barn bør kunne forstå ved ulike aldre.

Til hverdags ofrer jeg ikke mine tidligere mobbere en tanke, med unntak av én; han som har gitt meg en kronisk skade i ryggen. Den skaden merker jeg HVER ENESTE DAG. Om jeg er bitter for det? Selvsagt. Om jeg ønsker hevn for det? Selvsagt. Kommer jeg noen gang til å tilgi den personen, om jeg så hadde tilgitt for min egen del? Aldri. Hadde kunne tilgitt dersom hevn hadde vært involvert. Da hadde saken vært gjort opp i mine øyne. Ikke før.

[AnonymBruker]

Har ikke påstått at jeg er noen mal på et mobbeoffer heller. Dessuten memorerer jeg ikke AB-koder.

Jeg er ikke evig bitter på alle mine mobbere, men jeg tar likevel ikke å unnskylder mobbere med at de kun var barn. Fordi barn forstår langt mer enn det. Er jo en grunn til at blant annet Piaget og Erikson forsket mye på den kognitive utviklingen. Dermed kan man se ved hjelp av bla slike teorier hva som det forventes at barn bør kunne forstå ved ulike aldre.

Til hverdags ofrer jeg ikke mine tidligere mobbere en tanke, med unntak av én; han som har gitt meg en kronisk skade i ryggen. Den skaden merker jeg HVER ENESTE DAG. Om jeg er bitter for det? Selvsagt. Om jeg ønsker hevn for det? Selvsagt. Kommer jeg noen gang til å tilgi den personen, om jeg så hadde tilgitt for min egen del? Aldri. Hadde kunne tilgitt dersom hevn hadde vært involvert. Da hadde saken vært gjort opp i mine øyne. Ikke før.

Fikk inntrykket av at du var det når folk som forklarer (forsvarer mobbere?) Får beskjed om at de kanakje er mobbere / ikke vet noe om det fordi de ikke er blitt mobbet. Du virker sint i det jeg har lest , noe som for all del er helt ok men alle andre Må ikke føle det likt. Jeg forstår heller ikke hvorfor forklaring er blitt til forvaring av mobbere. Det er to veldig forskjellige ting.

Jeg mente heller aldri at de ikke forstår noe, men at evnen til å handle for den forståelsen ikke er der. Som sagt forstår de mye i ettertid ved skam osv. Selvfølgelig vet de at det er galt. Men det er nå sånn at voksne og barn stiller ikke på lik linje hva gjelder impulskontroll og mentalisering blant mange andre ting.

Forstår jeg deg rett nå; hvis du tar hevn, gjør noe som kan skade en av dine mobbere, DA kan du tilgi h*n? Jeg finner ingen mening der. Spesielt ikke hvis det er for deg selv.

Husk at det er stor forskjell på å si de var bare barn og på å forklare forskjellen på barn og voksne, du er for rask til å kaste ut *mobbesympatiasør*

Anonymous poster hash: eefbf...676

[Sandie]

Hvorfor er hun bitter? Skal man liksom synes synd på at en mobber blir satt på plass?

Synes det var helt greit at hun svarte ham som hun gjorde, men hun burde helst gjort det privat.

Det at et barn eller en ungdom ikke alltid skjønner følgene av hva de gjør når de mobber er en ting,men han ser jo heller ikke i voksen alder ut til å har skjønt at han var en mobber.

Meldingen han skrev er lite ydmyk, og det er selvfølgelig provoserende når folk fra fortiden som har gjort livet ditt til et helvete, tar kontakt slik som om ingenting har hendt. Det ville vi alle følt.

Om man var mobber, fikk selvinnsikt og angret på de man hadde gjort ville man ikke skrevet en slik melding som han gjorde. Og hvis man valgte å sende en slik forespørsel ville man i det minste vært litt mer forsiktig og ydmyk i tilnærmingen. Skjønner godt hun grep sjansen til å få sagt hva hun mente, for det i seg selv kan være terapeutisk. Karma kalles det

Endret 29. september 2014 av Sandie

[AnonymBruker]

Har ikke påstått at jeg er noen mal på et mobbeoffer heller. Dessuten memorerer jeg ikke AB-koder.

Jeg er ikke evig bitter på alle mine mobbere, men jeg tar likevel ikke å unnskylder mobbere med at de kun var barn. Fordi barn forstår langt mer enn det. Er jo en grunn til at blant annet Piaget og Erikson forsket mye på den kognitive utviklingen. Dermed kan man se ved hjelp av bla slike teorier hva som det forventes at barn bør kunne forstå ved ulike aldre.

Til hverdags ofrer jeg ikke mine tidligere mobbere en tanke, med unntak av én; han som har gitt meg en kronisk skade i ryggen. Den skaden merker jeg HVER ENESTE DAG. Om jeg er bitter for det? Selvsagt. Om jeg ønsker hevn for det? Selvsagt. Kommer jeg noen gang til å tilgi den personen, om jeg så hadde tilgitt for min egen del? Aldri. Hadde kunne tilgitt dersom hevn hadde vært involvert. Da hadde saken vært gjort opp i mine øyne. Ikke før.

Fikk inntrykket av at du var det når folk som forklarer (forsvarer mobbere i dine øyne?) Får beskjed om at de er mobbere / ikke vet noe fordi de aldri blitt mobbet. Og det jeg har lest fra deg virker du sint, noe som for all del er helt ok men alle andre Må ikke føle det likt. Jeg forstår heller ikke hvorfor forklaring er blitt til forvaring av mobbere. Det er to veldig forskjellige ting.

Jeg mente heller aldri at de ikke forstår noe, men at evnen til å handle for den forståelsen ikke er der. Som sagt forstår de mye i ettertid ved skam osv. Selvfølgelig vet de at det er galt. Men det er nå sånn at voksne og barn stiller ikke på lik linje hva gjelder impulskontroll og mentalisering blant mange andre ting.

Forstår jeg deg rett nå; hvis du tar hevn, gjør noe som kan skade en av dine mobbere, DA kan du tilgi h*n? Jeg finner ingen mening der. Spesielt ikke hvis det er for deg selv.

Husk at det er stor forskjell på å si de var bare barn og på å forklare forskjellen på barn og voksne, du er for rask til å kaste ut *mobbesympatiasør*

Anonymous poster hash: eefbf...676

[Gjest BettyBoop]

Ja voksne kan være minst like ille, men den evnen til å styre sine impulser den har ikke barn og unge på samme måte som de fleste voksne. De er ikke ferdig utviklet og kan bare ikke stilles like høye krav til som oss. Noen stygge ting gjør veldig mange barn som for eksempel kaste snøballer på ukjente som går forbi også er det glatt på isen og lett å falle. Færre voksne ville gjort dette mot ukjente selvom det er morsomt for dem, men de klarer å stoppe opp og tenke konsekvens og har empatien i orden.

Jeg tror ikke man nødvendigvis mener alt vondt fordi det kommer ut på en vond måte eller skade andre. Det var det du mente eller? At barna vet hvor skadelig mobbing er og har intensjoner om å ødelegge livet "ditt"

Nå vet jeg ingenting om deg som person, men om du tenker tilbake til barneskolen og nå tid. Hadde du like mye samvittighet da? Jeg vet at jeg brydde meg om andre da jeg var barn men kunne gjøre mye mer frekke / slemme ting mot andre uten å få dårlig samvittighet enn det jeg kan nå.

Det siste du sier tror jeg er kjempe viktig. Foreldre har SÅ mye makt når det kommer til dette med mobbing. Man blir jo ikke født med en lyst til å terrorisere andre?

Anonymous poster hash: eefbf...676

Unnskyld meg men tror du den styggeste mobbinga består av snøballkasting? Nei. Den består av å snike rundt og holde utenfor og baksnakke og med vilje fnise og le og se stygt på offeret når det går fprbi. Det går og på å spre fæle rykter, nå til dags skrive stygge ting på facebook. Det kan være ting som hvis f.eks mobbeofferet er forelsket i en gutt som er den mest populære gutten og den populære gjengen finner på en plan for å ydmyke personen på verst mulig måte... her har du typisk ungdomsskole jentemobbing. Og de vet nøyaktig hva de gjør. Du ser det på holdninga og det skadefro fliret. Og så har du den fysiske type mobbingen der man gruer seg hver dag til å gå på skolen i frykt for å bli banket opp, sparket, spyttet på og hånet av den fæke gjengen... pha du snakker om snøballkasting. Gå og legg deg

[Gjest BettyBoop]

Legger og til at mobbing skjer ikke på impuls. Så dette handler lite om impulshandlinger

[Gjest BettyBoop]

Veldig mange mobbeofre blir selv mobbere når de får en sjanse til det. Er ikke dette utrolig selvmotsigende?

Unge mennesker har en veldig underutviklet hjerne, der evnen til å forstå konsekvenser ikke er ferdig utviklet før en er rundt 25 år. Barn og unge er veldig primitive vesener, som er veldig egoistiske. De kan være englebarn hjemme, med stor omsorg for søsken, dyr, foreldre og gode venner, men samtidig veldig opptatt av egoistiske ting; å bli likt, å hevde seg selv, i "flokken" med de andre som er like primitive. Da går det som regel ut over en uskyldig tredjepart, som ikke evner å hevde seg selv på samme måten. Man ser det overalt i dyrelivet - noen blir ledere av flokken, andre blir jaget, underkuet og må innordne seg som lavest på rangstigen. Jeg sier ikke at barn er dyr, men mennesket er faktisk et pattedyr, og den måten vi lever på i dag er i stor grad tillært.

Mobbing foregår i alle samfunn i alle verdens hjørner. Det er noe som ligger i mennesket. Som voksen vet man at man skal undertrykke slike følelser, fordi man vet hva det kan gjøre med et annet menneske. Barn vet ikke dette, fordi deres kognitive evner er svært underutviklet, og selv om de blir fortalt at det er galt, så forstår de ikke følgene av det. Til og med mennesker som selv har blitt mobbet, blir mobbere. De skulle jo egentlig både vite og forstå hvordan det påvirker det andre mennesket. Men egoismen står dessverre alt for høyt hos et ungt menneske. Det er vel antakeligvis noe biologisk i oss som gjør det, for å sikre egen overlevelse, eller noe sånt.

Anonymous poster hash: 8cfe5...664

nå snakker du om små barn. Hva med ungdommer?

[AnonymBruker]

Unnskyld meg men tror du den styggeste mobbinga består av snøballkasting? Nei. Den består av å snike rundt og holde utenfor og baksnakke og med vilje fnise og le og se stygt på offeret når det går fprbi. Det går og på å spre fæle rykter, nå til dags skrive stygge ting på facebook. Det kan være ting som hvis f.eks mobbeofferet er forelsket i en gutt som er den mest populære gutten og den populære gjengen finner på en plan for å ydmyke personen på verst mulig måte... her har du typisk ungdomsskole jentemobbing. Og de vet nøyaktig hva de gjør. Du ser det på holdninga og det skadefro fliret. Og så har du den fysiske type mobbingen der man gruer seg hver dag til å gå på skolen i frykt for å bli banket opp, sparket, spyttet på og hånet av den fæke gjengen... pha du snakker om snøballkasting. Gå og legg deg

Slapp av snøballkasting er et eksempel på en handling hvor barn ikke tenker gjennom konsekvensen på samme måte som en voksen.

Mye av mobbingen jeg ble utsatt for så jeg i situasjoner handlet om impuls jo. Det var ikke akkurat fordi at jeg hadde drept bestemoren til han kule gutten som alle likte så han og gjengen skulle ta igjen ved å ødelegge hver eneste dag for meg.

Det var mye at noen skulle tøffe seg i en situasjon. At det alltid gikk utover meg og en til. At det alltid var en kjerne av de samme som gjorde det. Det etter skolen eller på veien hjem ser jeg også på som ting som skjedde på impuls. De stod ikke der og ventet men de stod alltid der og hang. Jeg måtte forbi og da var det kult/gøy å bli fysiske. Jeg møtte ofte på disse guttene alene og da skjedde det ingenting.

Jeg klarer bare ikke finne det hatet og sinnet som jeg ser mange fortsatt har.

Anonymous poster hash: eefbf...676

[Jolene]

Fikk inntrykket av at du var det når folk som forklarer (forsvarer mobbere?) Får beskjed om at de kanakje er mobbere / ikke vet noe om det fordi de ikke er blitt mobbet. Du virker sint i det jeg har lest , noe som for all del er helt ok men alle andre Må ikke føle det likt. Jeg forstår heller ikke hvorfor forklaring er blitt til forvaring av mobbere. Det er to veldig forskjellige ting.

Jeg mente heller aldri at de ikke forstår noe, men at evnen til å handle for den forståelsen ikke er der. Som sagt forstår de mye i ettertid ved skam osv. Selvfølgelig vet de at det er galt. Men det er nå sånn at voksne og barn stiller ikke på lik linje hva gjelder impulskontroll og mentalisering blant mange andre ting.

Forstår jeg deg rett nå; hvis du tar hevn, gjør noe som kan skade en av dine mobbere, DA kan du tilgi h*n? Jeg finner ingen mening der. Spesielt ikke hvis det er for deg selv.

Husk at det er stor forskjell på å si de var bare barn og på å forklare forskjellen på barn og voksne, du er for rask til å kaste ut *mobbesympatiasør*

Anonymous poster hash: eefbf...676

Nei, har aldri påstått at jeg er noen mal. Selvsagt opprører mobbing meg, noe annet hadde vært rart. Jeg blir sint når noen sitter å forsvarer mobbere, enten det er via nett eller ei. Mange vet dessuten ikke hva mobbing er fordi de aldri har kjent det på kroppen.

Igjen, les deg opp litt mer rundt kognitiv utvikling. Barn forstår mer enn man tror, spesielt dersom skolene faktisk tar tak i mobbing på et tidlig stadie.

Hevn for en kronisk skade mener du? Får jeg muligheten, klart jeg kommer til å ta den. Tilgi kommer jeg derimot aldri til å gjøre.

Nei jeg mener jeg ikke er rask til å kaste ut *mobbersympatisør* som du kaller det. Jeg kaller en spade for en spade, de som har et behov for å forklare mobbing har gjerne en grunn til det behovet.

[Gjest BettyBoop]

Slapp av snøballkasting er et eksempel på en handling hvor barn ikke tenker gjennom konsekvensen på samme måte som en voksen.

Mye av mobbingen jeg ble utsatt for så jeg i situasjoner handlet om impuls jo. Det var ikke akkurat fordi at jeg hadde drept bestemoren til han kule gutten som alle likte så han og gjengen skulle ta igjen ved å ødelegge hver eneste dag for meg.

Det var mye at noen skulle tøffe seg i en situasjon. At det alltid gikk utover meg og en til. At det alltid var en kjerne av de samme som gjorde det. Det etter skolen eller på veien hjem ser jeg også på som ting som skjedde på impuls. De stod ikke der og ventet men de stod alltid der og hang. Jeg måtte forbi og da var det kult/gøy å bli fysiske. Jeg møtte ofte på disse guttene alene og da skjedde det ingenting.

Jeg klarer bare ikke finne det hatet og sinnet som jeg ser mange fortsatt har.

Anonymous poster hash: eefbf...676

Hah det var ikke på impuls vedder på at de så deg på avstand og venta på deg. Jeg ble mobba på den måten jeg beskrev over. Da er det snakk om utspekulerthet og man er ikke utspekulert på impuls

[AnonymBruker]

Slapp av snøballkasting er et eksempel på en handling hvor barn ikke tenker gjennom konsekvensen på samme måte som en voksen.

Mye av mobbingen jeg ble utsatt for så jeg i situasjoner handlet om impuls jo. Det var ikke akkurat fordi at jeg hadde drept bestemoren til han kule gutten som alle likte så han og gjengen skulle ta igjen ved å ødelegge hver eneste dag for meg.

Det var mye at noen skulle tøffe seg i en situasjon. At det alltid gikk utover meg og en til. At det alltid var en kjerne av de samme som gjorde det. Det etter skolen eller på veien hjem ser jeg også på som ting som skjedde på impuls. De stod ikke der og ventet men de stod alltid der og hang. Jeg måtte forbi og da var det kult/gøy å bli fysiske. Jeg møtte ofte på disse guttene alene og da skjedde det ingenting.

Jeg klarer bare ikke finne det hatet og sinnet som jeg ser mange fortsatt har.

Anonymous poster hash: eefbf...676

Her er jeg faktisk enig med Betty! Det er ikke så ofte.

Men altså: Den type impulshandlinger du insisterer på, og som du øyensynlig ble utsatt for som barn, AB, det er for meg på grensen til å ikke være mobbing. Det er erting.

Det jeg forstår som mobbing er systematisk, over tid, av den eller de samme personene retter mot ett utvalgt offer. Og mobbingen er nettopp som Betty sier utspekulert, dvs nøye uttenkt for å ramme verst mulig, enten fysisk eller psykisk (som jentemobbing oftest er) - eller begge deler.

Selv ble jeg mobbet gjennom et par år på barneskolen av en jentegjeng ført an av min beste venninne i klassen, som la meg for hat i løpet av en skoleferie. Hvorfor vet jeg ikke helt sikkert til denne dag - det var et av mitt livs første store sjokk. Jeg var tilslutt helt venneløs og traumatisert, med et svært skadet selvbilde. Fordi ex-venninnen kjente meg så godt var det enkelt for henne å skreddersy mobbingen slik at den rammet så hardt som overhodet mulig. Vi var begge 9 år da dette startet.

Så kom ikke og snakk til meg om impulsstyrte barn som ikke vet bedre.

Anonymous poster hash: 15969...b54

[AnonymBruker]

Her er jeg faktisk enig med Betty! Det er ikke så ofte.

Men altså: Den type impulshandlinger du insisterer på, og som du øyensynlig ble utsatt for som barn, AB, det er for meg på grensen til å ikke være mobbing. Det er erting.

Det jeg forstår som mobbing er systematisk, over tid, av den eller de samme personene retter mot ett utvalgt offer. Og mobbingen er nettopp som Betty sier utspekulert, dvs nøye uttenkt for å ramme verst mulig, enten fysisk eller psykisk (som jentemobbing oftest er) - eller begge deler.

Selv ble jeg mobbet gjennom et par år på barneskolen av en jentegjeng ført an av min beste venninne i klassen, som la meg for hat i løpet av en skoleferie. Hvorfor vet jeg ikke helt sikkert til denne dag - det var et av mitt livs første store sjokk. Jeg var tilslutt helt venneløs og traumatisert, med et svært skadet selvbilde. Fordi ex-venninnen kjente meg så godt var det enkelt for henne å skreddersy mobbingen slik at den rammet så hardt som overhodet mulig. Vi var begge 9 år da dette startet.

Så kom ikke og snakk til meg om impulsstyrte barn som ikke vet bedre.

Anonymous poster hash: 15969...b54

ja jeg skrev jo at det var over tid, 11 skoleår, av storsett samme personer. men det var fordi det var de samme personene (byttet jo ut på ungdomsskolen) som var mobber typer og jeg og noen fler var "de svake" som sikkert var lette å ta. men i gangen på skolen da, når man venter på en lærer da vil ofte noen hevde seg litt og lage litt støy. da kunne noen av guttene gjerne bruke meg til det ved stygge ord/et spark/ klaps. men disse fulgte jo ikke etter meg hjem. de fant jo ikke ut hvor jeg bodde. de dreit i meg hvis de holdt på med noe annet. jeg føler ikke at de la meg for hat, slik du beskrev. i perioder gikk det verre utover en annen jente i klassen også.

men som jeg har skrevet før så mener jeg ikke at unge ikke skjønner at de gjør noe galt, at andre blir såret eller at de er uvitende om hva de skal gjøre for å såre enda mer. men jeg står på at det er en forskjell på barn og voksne og hvordan vi reagerer. for eksempel sjalusi er vel vanlig på barneskolen/ungdomsskolen. et barn blir sint når det kjenner sjalusi. med sinnet kommer en impuls om å skade/plage. dette holder til en start. også gjør mobbeofferet noe som provoserer mobberen som h*n igjen blir sint for tilslutt blir h*n sint ved kun synet av personen. denne typen impulser. Jeg går ut ifra at det kan være slik som beskrevet her i hvert fall. jeg har vært mye sjalu selv og det har ofte gjort meg sint på personen uten at jeg har trengt å handle noe på det, som voksen kan jeg forstå at det ligger i meg. uansett, det er ikke noe forsøk på å forsvare at noen mobber andre, men et forsøk på å forklare hva jeg mener.

jeg vil gå utifra at om man legger en person for hat så er det noe man irriterer seg over som går over i sinne og da blir det egentlig det samme. Selvom det blir en følelse, men impulser kommer av følelser så det blir vel ikke så ulikt.

De unge skjønner masse, men jeg forstår jo så mye mer nå som voksen. jeg er vel ikke den eneste?

Anonymous poster hash: eefbf...676

[Jolene]

At man skal unnskylde mobbing med at barn og unge ikke skjønner konsekvenser eller kun handler på impuls, er og blir en unnskyldning av mobbing. Barn og unge forstår faktisk slike ting, forskjellen er om de har hatt voksne rundt dem som har lært dem rett og galt, samt hva skolene faktisk gjør for å forebygge mobbing. Dersom man leser ulike undersøkelser og forskning på hjernen og utvikling, er det lett å erkjenne dette. Det at noen går i forsvar og bortforklarer mobbing, viser bare hvor lang vei man må gå for å utslette mobbing på skolene i dette landet. Når selv de voksne ikke anerkjenner mobbing, men må komme med årsaksforklaringer i stedet for løsninger og handlinger.

På min skole ble alt av problematikk rundt mobbing dysset ned, min verste mobber var i tillegg en lærer i 60-årene.

[Lutetium 71]

Men hva om han har gått og kjent på det at han var en bølle i yngre år og ville prate med henne, men måtte ha en "unnskyldning" for å kontakte henne? Menn er jo ikke alltid så flink å ordlegge seg ang følelser etc

Han har hatt 20-30 år på å kontakte henne om man virkelig har "gått og kjent på det". Sorry mac, men jeg tror ikke han har hatt noen særlige kvaler.

Syns det er helt greit at han får denne trøkken, han har endelig fått det som mobbere frykter mest, juling fra noen som er sterkere enn de er.

[Gjest BettyBoop]

ja jeg skrev jo at det var over tid, 11 skoleår, av storsett samme personer. men det var fordi det var de samme personene (byttet jo ut på ungdomsskolen) som var mobber typer og jeg og noen fler var "de svake" som sikkert var lette å ta. men i gangen på skolen da, når man venter på en lærer da vil ofte noen hevde seg litt og lage litt støy. da kunne noen av guttene gjerne bruke meg til det ved stygge ord/et spark/ klaps. men disse fulgte jo ikke etter meg hjem. de fant jo ikke ut hvor jeg bodde. de dreit i meg hvis de holdt på med noe annet. jeg føler ikke at de la meg for hat, slik du beskrev. i perioder gikk det verre utover en annen jente i klassen også.

men som jeg har skrevet før så mener jeg ikke at unge ikke skjønner at de gjør noe galt, at andre blir såret eller at de er uvitende om hva de skal gjøre for å såre enda mer. men jeg står på at det er en forskjell på barn og voksne og hvordan vi reagerer. for eksempel sjalusi er vel vanlig på barneskolen/ungdomsskolen. et barn blir sint når det kjenner sjalusi. med sinnet kommer en impuls om å skade/plage. dette holder til en start. også gjør mobbeofferet noe som provoserer mobberen som h*n igjen blir sint for tilslutt blir h*n sint ved kun synet av personen. denne typen impulser. Jeg går ut ifra at det kan være slik som beskrevet her i hvert fall. jeg har vært mye sjalu selv og det har ofte gjort meg sint på personen uten at jeg har trengt å handle noe på det, som voksen kan jeg forstå at det ligger i meg. uansett, det er ikke noe forsøk på å forsvare at noen mobber andre, men et forsøk på å forklare hva jeg mener.

jeg vil gå utifra at om man legger en person for hat så er det noe man irriterer seg over som går over i sinne og da blir det egentlig det samme. Selvom det blir en følelse, men impulser kommer av følelser så det blir vel ikke så ulikt.

De unge skjønner masse, men jeg forstår jo så mye mer nå som voksen. jeg er vel ikke den eneste?

Anonymous poster hash: eefbf...676

Jo en unge som er over en viss alder skjønner hva de skal gjøre for å såre andre.

[Jolene]

Han har hatt 20-30 år på å kontakte henne om man virkelig har "gått og kjent på det". Sorry mac, men jeg tror ikke han har hatt noen særlige kvaler.

Syns det er helt greit at han får denne trøkken, han har endelig fått det som mobbere frykter mest, juling fra noen som er sterkere enn de er.

Enig! Dessuten, hadde han følt hele saken hadde vært feil vinklet hadde han da gått ut i media med det? Det hadde i hvertfall jeg gjort...

[AnonymBruker]

Håper denne pizzeriaeieren mister en del kunder på grunn av hvordan han har taklet denne saken. Jeg ville i hvert fall ikke lagt igjen ei krone på et sånt sted.

Anonymous poster hash: 7a7ab...ae2

[Jolene]

Håper denne pizzeriaeieren mister en del kunder på grunn av hvordan han har taklet denne saken. Jeg ville i hvert fall ikke lagt igjen ei krone på et sånt sted.

Anonymous poster hash: 7a7ab...ae2

Enig.

[Mari Y]

På 24.9.2014 den 23.07, Akazie skrev:

Det er ikke greit å bli en mobber selv om man ble mobbet...

Jeg har nok ikke vært så perfekt gjennom oppveksten, jeg heller. Jeg både var utsatt for mobbing, og har nok gjort mine ting som ikke er bra. Likevel er begge ganske dumme i dette tilfellet. Han skal 'liksom' invitere henne på stand up- kveld, fordi hun har blitt kjendis. Hun svarer med å henge ham ut i media. Begge sider av saken blir ganske latterlig. Hva med å skrive et brev om hvor lei seg han er over det han har gjort? På samme tid er det like umodent å henge folk ut på Facebook eller Twitter, selv om det han gjorde er aldri så stygt. 

[Mari Y]

På 29.9.2014 den 22.44, AnonymBruker skrev:

ja jeg skrev jo at det var over tid, 11 skoleår, av storsett samme personer. men det var fordi det var de samme personene (byttet jo ut på ungdomsskolen) som var mobber typer og jeg og noen fler var "de svake" som sikkert var lette å ta. men i gangen på skolen da, når man venter på en lærer da vil ofte noen hevde seg litt og lage litt støy. da kunne noen av guttene gjerne bruke meg til det ved stygge ord/et spark/ klaps. men disse fulgte jo ikke etter meg hjem. de fant jo ikke ut hvor jeg bodde. de dreit i meg hvis de holdt på med noe annet. jeg føler ikke at de la meg for hat, slik du beskrev. i perioder gikk det verre utover en annen jente i klassen også.

 

men som jeg har skrevet før så mener jeg ikke at unge ikke skjønner at de gjør noe galt, at andre blir såret eller at de er uvitende om hva de skal gjøre for å såre enda mer. men jeg står på at det er en forskjell på barn og voksne og hvordan vi reagerer. for eksempel sjalusi er vel vanlig på barneskolen/ungdomsskolen. et barn blir sint når det kjenner sjalusi. med sinnet kommer en impuls om å skade/plage. dette holder til en start. også gjør mobbeofferet noe som provoserer mobberen som h*n igjen blir sint for tilslutt blir h*n sint ved kun synet av personen. denne typen impulser. Jeg går ut ifra at det kan være slik som beskrevet her i hvert fall. jeg har vært mye sjalu selv og det har ofte gjort meg sint på personen uten at jeg har trengt å handle noe på det, som voksen kan jeg forstå at det ligger i meg. uansett, det er ikke noe forsøk på å forsvare at noen mobber andre, men et forsøk på å forklare hva jeg mener.

 

jeg vil gå utifra at om man legger en person for hat så er det noe man irriterer seg over som går over i sinne og da blir det egentlig det samme. Selvom det blir en følelse, men impulser kommer av følelser så det blir vel ikke så ulikt.

De unge skjønner masse, men jeg forstår jo så mye mer nå som voksen. jeg er vel ikke den eneste?

 

Anonymous poster hash: eefbf...676

Alle har vi hvel mer eller mindre følelser, om det er sjalusi, sinne, osv. Da bør man finne ut hva det kommer av. Og i noen tilfeller kan det nok være en uoverensstemmelse, som at man krangler, men det rettferdiggjør likevel ikke mobbing. Jeg tror at man egentlig bør løse konflikter når de oppstår, og det gjør man ved å snakke med hverandre, ikke å feige ut ved å mobbe. Andre ganger skjer at vennskapet ikke fungerer, og da bør man heller innse at det kanskje ikke er så mye å fortsette med.