Har du noen gang lest et selvmordsbrev?

[AnonymBruker]

Mener da som pårørende (familie/venn/bekjent). Hva var det i så fall i det brevet som enten gjorde deg opprørt, eller som lindret sorgen din?

Anonymous poster hash: a6649...11c

[Gjest BeKind]

Storebroren min la igjen noen ord før han tok sitt liv. Jeg synes ikke det hjalp noe i det hele tatt, og det lille sammenbrettede A4arket ble en bestettelse for moren min.

Han skrev at han elsket oss og håpet vi kunne tilgi han. Det var det.

Det hadde ikke gjort sorgen lettere om han skrev mer. Vi var alle klar over 'hvorfor' han valgte å ta livet sitt, men all verdens forklaring ville ikke gjort det mer forståelig.

For 13 år gamle meg var det kanskje vanskeligst å forstå. Broren min hadde gått til behandling for depresjon i flere år, men hvor mye han slet, og hva han slet med, forstod jeg først i voksen alder.

Mamma mener også i dag at hun fikk et veldig usunt forhold til den lappen. Hun kunne ikke legge den i fra seg, og det tok et år før vi kastet den.

[Gothminister]

Ja jeg har lest mange. Men forholder meg profesjonelt til slikt. Heldigvis går det ikke inn på meg.

[Lindaaaa9419]

Jeg har lest 2. Begge til mine søsken.

Søsteren min sitt brev hjalp meg til å forstå. Selvom jeg bare var en liten jente. Hun skrev at livet rett og slett ble for tøft for henne, men ikke mer enn det. Vi vet enda ikke den dag i dag hvorfor hun gjorde det.

Broren min er ett helt annet tilfellet. Brevet hans var bare hat hele veien. Brevet var til hans x' kjæreste. Vi vet hvorfor han gjorde som han gjorde.

[AnonymBruker]

Ja jeg har lest mange. Men forholder meg profesjonelt til slikt. Heldigvis går det ikke inn på meg.

Hva jobber du med?

Anonymous poster hash: 2929b...1d2

[Gothminister]

Hva jobber du med?

Anonymous poster hash: 2929b...1d2

Psykiatri