Følelser når man har fått baby..

[AnonymBruker]

Så sitter vi her med vårt nye familiemedlem. En nydelig baby. Jeg gråter litt over hvor søt h*n er

Det føles helt uvirkelig. Noen ganger på natta når baby ikke vil sove så angrer jeg så på dette. Men så blir det bedre igjen på dagen..

Når kvelden kommer føler jeg at jeg får litt "angst" jeg tenker på hvorfor gjorde vi dette, kommer jeg til å klare det, osv osv.. Kjenner jeg blir redd og gråter av alle disse tankene..

Det er bare 1 uke siden fødsel.. Er det normalt å bli litt redd til tider? Jeg er så redd for alt av og til, hvordan fremtiden blir osv..

Anonymous poster hash: 89772...7e9

[Schadenfreude]

Helt normalt. Det er tross alt den største omveltningen man antagelig går gjennom i løpet av livet.

Det blir bedre etterhvert som du føler du mestrer rollen som mor. Bekymret kommer du derimot til å være for evig og alltid

Hvis du føler det litt overveldende så kan du ringe helsestasjonen og få snakke med noen der. De er trent i hvordan å håndtere sånt.

[AnonymBruker]

Hei kjære du! Ja, det er helt normalt. Hadde det slik selv, og har hørt flere si det samme. Er jo et eormt ansvar, og noen ganger føles det overveldende. Følelsene pleier å gå over når du blir litt bedre kjent med familiemedlemmet. Når barnet kommuniserer og viser behovene sine blir alt så mye enklere, syntes jeg.

Ikke la tankene stresse deg for mye, du er i en helt ny situasjon. Lov å tenke slik. Lykke til:=)

Anonymous poster hash: 03da0...6c2

[AnonymBruker]

Helt normalt....! INGEN kan forestille seg hvilket ansvar man får når man blir foreldre før ungen ligger der og er totalt avhengig av deg.

Anonymous poster hash: 1fd3c...ce1

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg skal snakke med helsesøster om dette.. Hadde mange vonde tanker under graviditeten også, angret mye på at vi skulle få barn i perioder.

De vonde tankene og "angsten" (hvis det er det jeg har, kommer på kvelden, spesielt når jeg er helt alene.

Tenker så på hvordan fremtiden blir. På at jeg har vært en dustete partyente med et dårlig rykte på meg før.. Jeg har forandret meg og blitt en veldig god person de siste årene, men har feilet veldig på ting for 4-5 år siden, og enkelte mennesker vil ikke la meg glemme fortiden min. Dette gnager nok litt ekstra

Anonymous poster hash: 89772...7e9

[AnonymBruker]

Det er hormonelt og helt normalt! Kroppen skal være innstilt på å beskytte babyen mest mulig. Da kan det innimellom bli litt for mye av det gode! Det roer seg etterhvert.

Anonymous poster hash: af239...ad5

[Semydfe]

Jeg lurer på om jeg skal snakke med helsesøster om dette.. Hadde mange vonde tanker under graviditeten også, angret mye på at vi skulle få barn i perioder.

De vonde tankene og "angsten" (hvis det er det jeg har, kommer på kvelden, spesielt når jeg er helt alene.

Tenker så på hvordan fremtiden blir. På at jeg har vært en dustete partyente med et dårlig rykte på meg før.. Jeg har forandret meg og blitt en veldig god person de siste årene, men har feilet veldig på ting for 4-5 år siden, og enkelte mennesker vil ikke la meg glemme fortiden min. Dette gnager nok litt ekstra

Anonymous poster hash: 89772...7e9

Tror det kan være veldig lurt å ta en prat med helsesøster. De er vant til å snakke med mødre med alle mulige følelser etter fødsel. Lykke til!

[AnonymBruker]

Det er mange av oss som har vært dustete partyjenter som har blitt voksne, ansvarlige foreldre.

Drit i hva andre tenker, de aller fleste har uansett et svin eller tolv på skogen ;-)

Tenk heller sånn at du har fått rast litt fra deg før du fikk barn :-)

Anonymous poster hash: 8305c...e02

[AnonymBruker]

Det er mange av oss som har vært dustete partyjenter som har blitt voksne, ansvarlige foreldre.

Drit i hva andre tenker, de aller fleste har uansett et svin eller tolv på skogen ;-)

Tenk heller sånn at du har fått rast litt fra deg før du fikk barn :-)

Anonymous poster hash: 8305c...e02

Takk, ja jeg er vel ikke alene om det

Har fått rast fra meg mye og savner ikke den tiden. Trives veldig med min gode mann og vår rolige og sunne livsstil

Bare så dumt at et dårlig rykte skal følge en i mange år

Hva gjør man med folk som ikke lar man glemme tabber man har gjort? (Tabber som en gang i tiden har såret et annet menneske..)

Anonymous poster hash: 89772...7e9

[AnonymBruker]

Takk, ja jeg er vel ikke alene om det

Har fått rast fra meg mye og savner ikke den tiden. Trives veldig med min gode mann og vår rolige og sunne livsstil

Bare så dumt at et dårlig rykte skal følge en i mange år

Hva gjør man med folk som ikke lar man glemme tabber man har gjort? (Tabber som en gang i tiden har såret et annet menneske..)

Anonymous poster hash: 89772...7e9

Hvis man oppriktig har bedt om unnskyldning er det ikke så mye man kan gjøre. Du kan ikke ta ansvar for at et annet menneske ikke går videre i livet sitt.

Jeg ville sagt neste gang det kommer opp at dette har du bedt om unnskyldning for, og du ser på ting som skjedde for 4-5 år siden som historie, og at fremover gidder du ikke diskutere det mer. Ferdig snakka.

Anonymous poster hash: 8305c...e02

[AnonymBruker]

Hvis man oppriktig har bedt om unnskyldning er det ikke så mye man kan gjøre. Du kan ikke ta ansvar for at et annet menneske ikke går videre i livet sitt.

Jeg ville sagt neste gang det kommer opp at dette har du bedt om unnskyldning for, og du ser på ting som skjedde for 4-5 år siden som historie, og at fremover gidder du ikke diskutere det mer. Ferdig snakka.

Anonymous poster hash: 8305c...e02

Saken er at jeg aldri fikk sagt unnskyld.

Og har ikke lyst å gjøre det nå og skape nytt drama. Men om jeg bare kunne fått tilgivelse for å ha vært ei hurpe så hadde ting blitt bedre..

Anonymous poster hash: 89772...7e9

[sjøhest]

Kan du ikke gå direkte til den personen det gjelder? Blir vel ikke drama av det? Du er ikke ferdig med det før du gjør det.

Endret 2. november 2014 av sjøhest