hormonene under svangerskapet

[Mendaså]

Dama mi er nå gravid, hun har vært det en stund og kommer til å være det enda lengre. Koselig er jo det, og tanken på å snart få barn er en skikkelig god følelse. Men...

De sier jo at et forhold styrkes under svangerskapet og når man får barn men hvordan kan det det når jeg føler forholdet vårt har blitt et helt annet? Hun har blitt "deprimert", påstår hun sliter med selvbildet sitt og at hun derfor heller ikke vil ha sex. Fordi hun ikke føler seg vel. Jeg har prøvd alt men satidlig i svangerskapet at om hun ville ha seg fikk hun ta initiativ for det er jo ikke alltid hun orker og jeg orker ikke avvisninger.. Hun er fullavhormoner og i det siste har det vært mange diskusjoner hvorav jeg spør om ting helt rolig og hun kan bli skikkelig høylytt. Jeg savner sexlivet vårt, jegsavner sånn vi var før,hun trekker seg bort fra meg å hvis jeg prøver på å bare kose litt i dusjen f.eks trekker hun seg vekk da også. Så mitt spørsmål er : har du følt for å varte opp mannen etter du har kommet deg etter fødselen? Er det noe håp for at hun kanskje gjør det samme for meg? Jeg har gjort ALT for henne under svangerskapet og hun viser ikke særlig stor takknemlighet i det hele tatt, føler at alt jeg gjør er forgjeves..

[AnonymBruker]

Dama mi er nå gravid, hun har vært det en stund og kommer til å være det enda lengre. Koselig er jo det, og tanken på å snart få barn er en skikkelig god følelse. Men...

De sier jo at et forhold styrkes under svangerskapet og når man får barn men hvordan kan det det når jeg føler forholdet vårt har blitt et helt annet? Hun har blitt "deprimert", påstår hun sliter med selvbildet sitt og at hun derfor heller ikke vil ha sex. Fordi hun ikke føler seg vel. Jeg har prøvd alt men satidlig i svangerskapet at om hun ville ha seg fikk hun ta initiativ for det er jo ikke alltid hun orker og jeg orker ikke avvisninger.. Hun er fullavhormoner og i det siste har det vært mange diskusjoner hvorav jeg spør om ting helt rolig og hun kan bli skikkelig høylytt. Jeg savner sexlivet vårt, jegsavner sånn vi var før,hun trekker seg bort fra meg å hvis jeg prøver på å bare kose litt i dusjen f.eks trekker hun seg vekk da også. Så mitt spørsmål er : har du følt for å varte opp mannen etter du har kommet deg etter fødselen? Er det noe håp for at hun kanskje gjør det samme for meg? Jeg har gjort ALT for henne under svangerskapet og hun viser ikke særlig stor takknemlighet i det hele tatt, føler at alt jeg gjør er forgjeves..

Hvorfor skal du vartes opp? Er du syk? Er du gravid?

Når ungen kommer så kommer det til å være unntakstilstand i forholdet iallefall i 2-3 mnd før ting stabiliserer seg. Så på den tiden kan du iallefall ikke regne med noe "oppvarting"

Anonymous poster hash: 0d095...1ec

[AnonymBruker]

Dama mi er nå gravid, hun har vært det en stund og kommer til å være det enda lengre. Koselig er jo det, og tanken på å snart få barn er en skikkelig god følelse. Men...

De sier jo at et forhold styrkes under svangerskapet og når man får barn men hvordan kan det det når jeg føler forholdet vårt har blitt et helt annet? Hun har blitt "deprimert", påstår hun sliter med selvbildet sitt og at hun derfor heller ikke vil ha sex. Fordi hun ikke føler seg vel. Jeg har prøvd alt men satidlig i svangerskapet at om hun ville ha seg fikk hun ta initiativ for det er jo ikke alltid hun orker og jeg orker ikke avvisninger.. Hun er fullavhormoner og i det siste har det vært mange diskusjoner hvorav jeg spør om ting helt rolig og hun kan bli skikkelig høylytt. Jeg savner sexlivet vårt, jegsavner sånn vi var før,hun trekker seg bort fra meg å hvis jeg prøver på å bare kose litt i dusjen f.eks trekker hun seg vekk da også. Så mitt spørsmål er : har du følt for å varte opp mannen etter du har kommet deg etter fødselen? Er det noe håp for at hun kanskje gjør det samme for meg? Jeg har gjort ALT for henne under svangerskapet og hun viser ikke særlig stor takknemlighet i det hele tatt, føler at alt jeg gjør er forgjeves..

Stakkars deg! jeg har ikke hatt sex med mannen min siden jeg var i uke 8, er det synd på han? nei! Vet du hvilken belastning det er å være gravid? Vond rygg, tungt, trøtt, stikkninger i livmoren som vokser, ømme bryst og mulig kvalme. Tror nok du kan se langt etter " oppvartning" etter fødselen, da får hun jo all den kosen hun trenger av babyen!

Synes ikke du virker voksen nok til å sette et barn til verden, ikke med den innstillingen! Sex er ingenting du kan forvente, det er noe som skal være gjensidig, vil hun ikke, neivel, da blir det ikke sex!

Anonymous poster hash: 6ac27...c80

[Teriyaki]

Stakkars deg! jeg har ikke hatt sex med mannen min siden jeg var i uke 8, er det synd på han? nei! Vet du hvilken belastning det er å være gravid? Vond rygg, tungt, trøtt, stikkninger i livmoren som vokser, ømme bryst og mulig kvalme. Tror nok du kan se langt etter " oppvartning" etter fødselen, da får hun jo all den kosen hun trenger av babyen!

Synes ikke du virker voksen nok til å sette et barn til verden, ikke med den innstillingen! Sex er ingenting du kan forvente, det er noe som skal være gjensidig, vil hun ikke, neivel, da blir det ikke sex!

Anonymous poster hash: 6ac27...c80

Vel, selv om man går gravid og får baby, så må man faktisk tilføre forholdet noe som helst positivt! Forholdet trenger sex, kos, nærhet, hyggelige kvelder med god mat. Dersom hun virkelig ikke klarer sex, så bør hun i det minste være villig til kos for nærheten sin del, og ikke minst prøve å ikke eksplodere når de har små diskusjoner. Hun kan jo også finne på noe hyggelig for kjæresten, selv om det er hun som gjør mannen den ultimate tjeneste og bærer fram barnet hans.

Etter fødsel så er fokuset så klart på baby, og ingen skal presses til sex. Men det skader ikke å gjøre en liten innsats for at forholdet skal holde seg sånn noen lunde gjennom den lange graviditeten og babyperioden, som tross alt varer i over et år til sammen.

Jeg er selv gravid med mitt andre barn, og vet hva det innebærer. Selv om sexlysten ikke akkurat er på topp, så prøver jeg å unngå at sexlivet skal bli HELT dødt. Sex etter fødsel skjer ikke før jeg selv er klar, men i graviditeten, så lenge det ikke er noe spesielt som gjør det annet enn lav sexlyst, så tenker i alle fall jeg at det kan være greit å gjøre en liten innsats av og til. I tillegg til det så er vi begge nøye med å ta oss tid til gode middager på kveldstid når det er helg, selv om vi har en sovende treåirng som vi må opp med neste moren.

Det blir for enkelt å skylde på at man er full av hormoner, stikking i livmor osv. osv. Svangerskap og baby styrker ikke forhold. Det setter forhold på den ultimate prøve, og først når man har kommet gjennom seg dette, SÅ er forholdet kanskje styrket. Derfor er det en fordel å ikke bare la det seile sin egen sjø og tenke at man ikke skal løfte lillefingeren for å få ting til å fungere.

Når det er sagt; Ts: Du kan så klart ikke kreve noe som helst, men du kan prøve å prate med kjæresten din om at du savner det gode i forholdet. Ikke fokuser på sex, men på generell intimitet, gode samtaler, hyggelige kvelder og ikke minst at dere kan snakke om problemer uten at det trenger å bli krangling. Så kan du høre med henne hva hun tenker om saken, og ta det derfra.

Og ja, vi kvinner kan til tider være ganske hormoenlle som gravide, og ta ting veldig personlig Så husk å bruke "jeg føler"-språk, ikke "du gjør sånn og sånn"-type angirpende språk. Det kan du komme langt med.

Endret 30. oktober 2014 av Teriyaki

[Gjest daisydaisy]

Synes det begynner å bli litt slitsomt med alle disse sinte kommentarene fra kvinner som mener at menn ikke har noe de skulle ha sagt, og at det er lite synd på menn som savner nærhet og kos fra dama si når de er gravide.

[AnonymBruker]

Dama mi er nå gravid, hun har vært det en stund og kommer til å være det enda lengre. Koselig er jo det, og tanken på å snart få barn er en skikkelig god følelse. Men...

De sier jo at et forhold styrkes under svangerskapet og når man får barn men hvordan kan det det når jeg føler forholdet vårt har blitt et helt annet? Hun har blitt "deprimert", påstår hun sliter med selvbildet sitt og at hun derfor heller ikke vil ha sex. Fordi hun ikke føler seg vel. Jeg har prøvd alt men satidlig i svangerskapet at om hun ville ha seg fikk hun ta initiativ for det er jo ikke alltid hun orker og jeg orker ikke avvisninger.. Hun er fullavhormoner og i det siste har det vært mange diskusjoner hvorav jeg spør om ting helt rolig og hun kan bli skikkelig høylytt. Jeg savner sexlivet vårt, jegsavner sånn vi var før,hun trekker seg bort fra meg å hvis jeg prøver på å bare kose litt i dusjen f.eks trekker hun seg vekk da også. Så mitt spørsmål er : har du følt for å varte opp mannen etter du har kommet deg etter fødselen? Er det noe håp for at hun kanskje gjør det samme for meg? Jeg har gjort ALT for henne under svangerskapet og hun viser ikke særlig stor takknemlighet i det hele tatt, føler at alt jeg gjør er forgjeves..

Husk at hun er slik fordi hun ikke har det bra. Jeg har hatt sex for mannens skyld selv om jeg var ganske syk av influensa, men en periode da jeg måtte ta hormoner var kroppen og psyken så lite innstilt på sex at det gjorde fysisk litt vondt selv med glidemiddel, og psyken spilte ikke på lag. Da er det ikke lurt å prøve å presse fram noe.

Forholdet kan fortsatt styrkes under svangerskapet hvis du innser at akkurat i denne perioden trenger hun deg. Hvis hun skal huske denne perioden som at du bare maste om manglende sexliv mens hun hadde det tøft med depressive tanker og mindreverdsfølelse, så svekkes forholdet.

Anonymous poster hash: 6ac35...6a6

[blåbærpai]

Du kommer helt sikkert til å "få tilbake" dama di. Før eller siden blir det bedre, skjønt ingen kan si hvor lang tid det tar. Så hold ut.

Vi er forskjellige alle sammen. Dersom jeg skyver mannen unna, eller oppfører meg som et lite troll, vil jeg etter å ha tenkt meg om få dårlig samvittighet og forsøke å gjøre det godt igjen; han kan ikke lese tankene mine, og han kan ikke vite hva jeg trenger eller ikke trenger med mindre jeg sier klart og tydelig ifra.

Ofte er det ikke hans feil, engang - men han er liksom i nærheten og jeg vet at han tåler det, så da går det dessverre utover ham i ny og ned.

Kommunikasjon er så forbanna viktig. Selv om det kan være vanskelig.

[Mendaså]

Hvorfor skal du vartes opp? Er du syk? Er du gravid?

Når ungen kommer så kommer det til å være unntakstilstand i forholdet iallefall i 2-3 mnd før ting stabiliserer seg. Så på den tiden kan du iallefall ikke regne med noe "oppvarting"

Anonymous poster hash: 0d095...1ec

Vartes opp var feil uttrykk.. Men har hørt så mange damer si i ettertid av svangerskapet at "åååh mannen min/kjæresten minvar så god mot meg og tok imot mye psykisk smerte når jeg var gravid så nå får han få litt igjen. Ikke som at hunskal varte opp meg i 9 måneder altså. Men at hun ser alt jeg har gjort og at hun vet at hun og hormoner er en veldig dårlig kombinasjon.

[AnonymBruker]

Stakkars deg! jeg har ikke hatt sex med mannen min siden jeg var i uke 8, er det synd på han? nei! Vet du hvilken belastning det er å være gravid? Vond rygg, tungt, trøtt, stikkninger i livmoren som vokser, ømme bryst og mulig kvalme. Tror nok du kan se langt etter " oppvartning" etter fødselen, da får hun jo all den kosen hun trenger av babyen!

Synes ikke du virker voksen nok til å sette et barn til verden, ikke med den innstillingen! Sex er ingenting du kan forvente, det er noe som skal være gjensidig, vil hun ikke, neivel, da blir det ikke sex!

Anonymous poster hash: 6ac27...c80

Sex er en brøkdel av problemet. Men jo som du sier sex er gjensidig .før hun ble gravid hadde vi sex MAKS en gang i måneden så jo vimenn er litt rare men sex er mye viktigere for oss enn for dere og at det skal være gjensidig? Ja det skal det og da er det veldig rart at vi har så mye mer lyst på dere enn dere tydeligvis har for oss. Men somsagt sexen er ikke problemet. Problemet er at hunlåser seg inne på rommet, trekker seg bort fra meg og om jeg bare prøver å gi henne en klem bakfra å kose litt går hun bare. Sexen har jeg lagt på hylla for lenge siden.

Anonymous poster hash: c573f...e21

[Mendaså]

Vel, selv om man går gravid og får baby, så må man faktisk tilføre forholdet noe som helst positivt! Forholdet trenger sex, kos, nærhet, hyggelige kvelder med god mat. Dersom hun virkelig ikke klarer sex, så bør hun i det minste være villig til kos for nærheten sin del, og ikke minst prøve å ikke eksplodere når de har små diskusjoner. Hun kan jo også finne på noe hyggelig for kjæresten, selv om det er hun som gjør mannen den ultimate tjeneste og bærer fram barnet hans.

Etter fødsel så er fokuset så klart på baby, og ingen skal presses til sex. Men det skader ikke å gjøre en liten innsats for at forholdet skal holde seg sånn noen lunde gjennom den lange graviditeten og babyperioden, som tross alt varer i over et år til sammen.

Jeg er selv gravid med mitt andre barn, og vet hva det innebærer. Selv om sexlysten ikke akkurat er på topp, så prøver jeg å unngå at sexlivet skal bli HELT dødt. Sex etter fødsel skjer ikke før jeg selv er klar, men i graviditeten, så lenge det ikke er noe spesielt som gjør det annet enn lav sexlyst, så tenker i alle fall jeg at det kan være greit å gjøre en liten innsats av og til. I tillegg til det så er vi begge nøye med å ta oss tid til gode middager på kveldstid når det er helg, selv om vi har en sovende treåirng som vi må opp med neste moren.

Det blir for enkelt å skylde på at man er full av hormoner, stikking i livmor osv. osv. Svangerskap og baby styrker ikke forhold. Det setter forhold på den ultimate prøve, og først når man har kommet gjennom seg dette, SÅ er forholdet kanskje styrket. Derfor er det en fordel å ikke bare la det seile sin egen sjø og tenke at man ikke skal løfte lillefingeren for å få ting til å fungere.

Når det er sagt; Ts: Du kan så klart ikke kreve noe som helst, men du kan prøve å prate med kjæresten din om at du savner det gode i forholdet. Ikke fokuser på sex, men på generell intimitet, gode samtaler, hyggelige kvelder og ikke minst at dere kan snakke om problemer uten at det trenger å bli krangling. Så kan du høre med henne hva hun tenker om saken, og ta det derfra.

Og ja, vi kvinner kan til tider være ganske hormoenlle som gravide, og ta ting veldig personlig Så husk å bruke "jeg føler"-språk, ikke "du gjør sånn og sånn"-type angirpende språk. Det kan du komme langt med.

Har ikke anklaget henne for noe og heller ikke sagt det rett ut,men med tanke på oppførselen hennes har jeg merket det på psyken jeg også. Det er en grense for et hvert menneske hva vi tåler og min var nær bristepunktet. Jeg bare lå i senga hele dagen å tenkte på alt. Det er så teit at dere ut ifra innlegget mitt prøver å si at mangelen på sex er noe vi bare får tåle, men sex er jo så mye viktigere enn dere tror. Det styrker psyken, lindrer stress osv osv. Men som jeg nevnte ovenfor det har vært lite sex i over et år alt å jeg har ikke klaget til henne annet enn at vi begge har sagt at vi savner sex. Jeg klarer å holde ut dette, null problem men resten på samme slengen, drittkasting, gjøre alt selvog i tillegg en kjæreste som er nesten intet tilstedeværende er jo ikke veldig gøy. Men det er vel kanskje ikke så gøy å høre sannheten om hvordan en mann har det i løpet av svangerskapet.

[Teriyaki]

Har ikke anklaget henne for noe og heller ikke sagt det rett ut,men med tanke på oppførselen hennes har jeg merket det på psyken jeg også. Det er en grense for et hvert menneske hva vi tåler og min var nær bristepunktet. Jeg bare lå i senga hele dagen å tenkte på alt. Det er så teit at dere ut ifra innlegget mitt prøver å si at mangelen på sex er noe vi bare får tåle, men sex er jo så mye viktigere enn dere tror. Det styrker psyken, lindrer stress osv osv. Men som jeg nevnte ovenfor det har vært lite sex i over et år alt å jeg har ikke klaget til henne annet enn at vi begge har sagt at vi savner sex. Jeg klarer å holde ut dette, null problem men resten på samme slengen, drittkasting, gjøre alt selvog i tillegg en kjæreste som er nesten intet tilstedeværende er jo ikke veldig gøy. Men det er vel kanskje ikke så gøy å høre sannheten om hvordan en mann har det i løpet av svangerskapet.

Tror du har missforstått hele innlegget mitt. Jeg var vel strengt tatt på din side, men poengterte også at man kan selvsagt ikke kreve noe, men prøve å ha en dialog rundt det.

[Mendaså]

Tror du har missforstått hele innlegget mitt. Jeg var vel strengt tatt på din side, men poengterte også at man kan selvsagt ikke kreve noe, men prøve å ha en dialog rundt det.

Vet det. Sa bare at vi har sagt det begge to. Og vet du var støttende. Takk for det. Innlegget ditt var trøstende og jeg takker deg for det!