Gå til innhold

trenger håp-15 år og gravid


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Var på legen idag. Har vært mye hjemme fra skolen grunnet hodepine, svimmelhet og kvalme. Influensa, tenkte jeg. Så feil kan man ta.

Bare for å si det med en gang: Jeg "troller" dere ikke.

Klarer ikke skrive mye mer enn dette. Er allerede 8 uker på vei. Helt knust. Tanken på både abort og å beholde ødlegger meg. Det er kanskje teit å si det, men det føles ut som at jeg har morsinstinkt. Jeg vil liksom beskytte fosteret allerede nå fra alt vondt, hvordan skal jeg da klare å drepe det?

Har gått på p-pillen loette i 4mnd. Har tatt den hver eneste dag, så plis ikke kall meg uansvarlig, har gjort det beste jeg kan utenom å ikke ha sex. Vet også at jeg er under den seksuelle lavalderen, men det er et valg jeg selv tok.

Jeg er ikke ute etter noe skjennepreken. Jeg vet godt hvilken regle som kommer. Jeg vil ha håp. Solskinnshistorie. Trenger det sårt i disse sene timer.

Ståsted: Slutt med typen for 1 uke siden, hadde vært sammen ett halvt år. Han er veldig snill og grei, men like gammel som meg- altså, like dårlig egnet som meg til å bli forelder. Ingen inntekt bortsett fra de små summene jeg får for å være barnevakt, som jeg er 1 gang i uka etter skolen. Og ja, jeg går fortsatt i 10klasse. Mamma hadde støttet meg fullt ut, det vet jeg- og pappa hadde vel bannlyst meg fra familien i ca 2 måneder, så hadde det gått greit.

Jeg ser jo at å beholde egentlig ikke går, så har vel egentlig tenkt å kjempe meg gjennom det å ta abort. Alle sier det er mye enklere å ta abort enn å ha ansvar for en person i 18 år; og det er jo veldig logisk .Føles bare veldig feil :( Har ikke bil, leilighet, utdanning, jobb- ja ingenting å tilby.

Men finnes det noen fine historier? Har noen noe å dele?



Anonymous poster hash: bbb04...0e0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Var på legen idag. Har vært mye hjemme fra skolen grunnet hodepine, svimmelhet og kvalme. Influensa, tenkte jeg. Så feil kan man ta.

Bare for å si det med en gang: Jeg "troller" dere ikke.

Klarer ikke skrive mye mer enn dette. Er allerede 8 uker på vei. Helt knust. Tanken på både abort og å beholde ødlegger meg. Det er kanskje teit å si det, men det føles ut som at jeg har morsinstinkt. Jeg vil liksom beskytte fosteret allerede nå fra alt vondt, hvordan skal jeg da klare å drepe det?

Har gått på p-pillen loette i 4mnd. Har tatt den hver eneste dag, så plis ikke kall meg uansvarlig, har gjort det beste jeg kan utenom å ikke ha sex. Vet også at jeg er under den seksuelle lavalderen, men det er et valg jeg selv tok.

Jeg er ikke ute etter noe skjennepreken. Jeg vet godt hvilken regle som kommer. Jeg vil ha håp. Solskinnshistorie. Trenger det sårt i disse sene timer.

Ståsted: Slutt med typen for 1 uke siden, hadde vært sammen ett halvt år. Han er veldig snill og grei, men like gammel som meg- altså, like dårlig egnet som meg til å bli forelder. Ingen inntekt bortsett fra de små summene jeg får for å være barnevakt, som jeg er 1 gang i uka etter skolen. Og ja, jeg går fortsatt i 10klasse. Mamma hadde støttet meg fullt ut, det vet jeg- og pappa hadde vel bannlyst meg fra familien i ca 2 måneder, så hadde det gått greit.

Jeg ser jo at å beholde egentlig ikke går, så har vel egentlig tenkt å kjempe meg gjennom det å ta abort. Alle sier det er mye enklere å ta abort enn å ha ansvar for en person i 18 år; og det er jo veldig logisk .Føles bare veldig feil :( Har ikke bil, leilighet, utdanning, jobb- ja ingenting å tilby.

Men finnes det noen fine historier? Har noen noe å dele?

Anonymous poster hash: bbb04...0e0

Det går nok bra! Tok selv en abort da jeg var 15 år og jeg angret, men angrer ikke nå lengere.

Jeg ble gravid igjen det året jeg fylte 17 og har nå en baby på 8 måneder. Jeg fyller. snart 18. Jeg har det kjempe fint og skal studere videre neste år!

Du må tenke på hva du vil, ikke ta abort hvis du kommer til å angre men du skal heller ikke beholde hvis du tror du kommer til å angre på det. Da kommer livet ditt til å være dårlig.

Når man er så ung må man huske at som mor blir det ikke festing, ute hver kveld osv ( jeg gjorde aldri sånt så tapte ikke noe på det). Men du har sikkert ikke så mange venner som er i samme situasjon som deg så kan jo hende mange av dine venner ikke kommer til å forstå at du ikke kan gå ut og gjøre ting som før.

Og det finnes jo støtte fra NAV som enslig forsørger . Jeg har kjæreste og samboer så jeg får ikke støtte fra NAV men har lest at man kan få sånn ca 14000 kr. Og hvis du ikke kan bo hjemme så kan de hjelpe deg med er sted å bo men pass på at de ikke setter deg på er mødrehjem. Du har mye å tenke på. Et barn er et stort ansvar og man må virkelig være klar for det!

Lykke til :)

Anonymous poster hash: b7d2f...d82

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Livmora

Her er mye mye hjelp fra foreldre nødvendig, men det er slettes ikke umulig.

Men jeg vil råde deg til å tenke på barnets beste. Jeg tror mange av oss kan være enig i at barn som blir født i stabile familier har bedre forutsetninger, enn et barn som blir født inn i en usikker fremtid. Dette vil ha konsekvenser for utdanning, og dermed også jobb. Men det er selvsagt mulig å ta utdanning senere.

Tenk nøye gjennom dette, og kanskje drøft det med foreldrene dine (om det er mulig). Jeg må si jeg ville tatt abort i ditt tilfelle, men det er fordi jeg ser på utdanning som mitt viktigste mål i livet. Kommer det å skape en familie først, ville jeg nok kanskje ha vurdert mulighetene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er hva jeg vil anbefale deg:

Snakk med din mor (og far, men kanskje mor først?)

(Snakk eventuelt med helsesøster på skolen først?)

Snakk med fagfolk (Amathea eller tilsvarende), alene og sammen med mor (og far)

Dette skal du ikke stå i alene.



Anonymous poster hash: d69b7...830
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her er mye mye hjelp fra foreldre nødvendig, men det er slettes ikke umulig.

Men jeg vil råde deg til å tenke på barnets beste. Jeg tror mange av oss kan være enig i at barn som blir født i stabile familier har bedre forutsetninger, enn et barn som blir født inn i en usikker fremtid. Dette vil ha konsekvenser for utdanning, og dermed også jobb. Men det er selvsagt mulig å ta utdanning senere.

Tenk nøye gjennom dette, og kanskje drøft det med foreldrene dine (om det er mulig). Jeg må si jeg ville tatt abort i ditt tilfelle, men det er fordi jeg ser på utdanning som mitt viktigste mål i livet. Kommer det å skape en familie først, ville jeg nok kanskje ha vurdert mulighetene.

Ja, hun skal tenke på barnets beste, men vi skal ikke glemme at denne jenta er et barn selv.

Anonymous poster hash: d69b7...830

  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner og jenter som har fått barn veldig tidlig, og det har gått veldig bra med de.

Men det krever stå på vilje, og en god del hjelp fra familien for å få fullført skoleløpet. Hvis du velger å få et barn så blir du mamma, da er det barnet som må komme først. Alt du gjør må planlegges, fra kino til en dusj. Dette er noe du må tenke veldig nøye over, ikke ta en forhastet avgjørelse, verken den ene eller den andre veien.

Ta deg en prat med Amathea og deretter foreldrene dine.. Det ville iallfall jeg gjort, da har du en nøytral part som kan gi deg den informasjonen du trenger. Så kan du diskutere det med foreldrene dine etterpå, eventuelt da dem på en samtale på amathea.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det kan være tungt å oppdage dette i en så ung alder. Men se på det fra den positive siden: Du har jo erfaring med at du jobber som barnevakt en gang i uka. Da jeg ble mor hadde jeg mindre erfaring i barnepass enn det du har nå selv om jeg var åtte år eldre enn deg.

Har du noen gode støttespillere i din egen familie? Hvordan tror du barnefarens familie vil forholde seg tili dette?



Anonymous poster hash: 94d58...037
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor klem til deg :klem:

Har du snakket ned noen om det enda? Det er vanskelig å gå å bære noe så stort alene.

Anbefaler som flere over her å snakke med Amathea og foreldrene dine.

Til solskinnshistorien:

Ei klasseveninne ble gravid som 15 åring og har i dag en fin familie med en 9 åring og et nytt tilskudd til familien på 1 år. Hun er ikke sammen med pappaen til jenta på 9 år, men en annen flott og omsorgsfull mann. Hun gjennomførte skole og har i dag høyskole utdanning. Det har såklart vert tøfft, men med hjelp så har hun klart seg fint!:)

Det er du og dine rundt deg som må avgjøre hva som blir rett å gjøre i din situasjon. Lykke til :hjerte:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på legen idag. Har vært mye hjemme fra skolen grunnet hodepine, svimmelhet og kvalme. Influensa, tenkte jeg. Så feil kan man ta.

Bare for å si det med en gang: Jeg "troller" dere ikke.

Klarer ikke skrive mye mer enn dette. Er allerede 8 uker på vei. Helt knust. Tanken på både abort og å beholde ødlegger meg. Det er kanskje teit å si det, men det føles ut som at jeg har morsinstinkt. Jeg vil liksom beskytte fosteret allerede nå fra alt vondt, hvordan skal jeg da klare å drepe det?

Har gått på p-pillen loette i 4mnd. Har tatt den hver eneste dag, så plis ikke kall meg uansvarlig, har gjort det beste jeg kan utenom å ikke ha sex. Vet også at jeg er under den seksuelle lavalderen, men det er et valg jeg selv tok.

Jeg er ikke ute etter noe skjennepreken. Jeg vet godt hvilken regle som kommer. Jeg vil ha håp. Solskinnshistorie. Trenger det sårt i disse sene timer.

Ståsted: Slutt med typen for 1 uke siden, hadde vært sammen ett halvt år. Han er veldig snill og grei, men like gammel som meg- altså, like dårlig egnet som meg til å bli forelder. Ingen inntekt bortsett fra de små summene jeg får for å være barnevakt, som jeg er 1 gang i uka etter skolen. Og ja, jeg går fortsatt i 10klasse. Mamma hadde støttet meg fullt ut, det vet jeg- og pappa hadde vel bannlyst meg fra familien i ca 2 måneder, så hadde det gått greit.

Jeg ser jo at å beholde egentlig ikke går, så har vel egentlig tenkt å kjempe meg gjennom det å ta abort. Alle sier det er mye enklere å ta abort enn å ha ansvar for en person i 18 år; og det er jo veldig logisk .Føles bare veldig feil :( Har ikke bil, leilighet, utdanning, jobb- ja ingenting å tilby.

Men finnes det noen fine historier? Har noen noe å dele?

Anonymous poster hash: bbb04...0e0

Nei, har egentlig ingen fine historier, bare tragedier.

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok selv abort som femtenåring, og angrer den dag i dag selv om det er over 10 år siden. Har et barn nå, og samvittigheten gnager hver gang jeg tenker på aborten. Jeg sier ikke at det er feil å ta abort, ofte er det helt rett for en selv. Men, jeg vil bare si at man vet aldri på forhånd hvem som kan få traumer av en slik opplevelse, det er for sent å snu. Ting kan virke veldig vanskelig her og nå, men ting har en tendens til å ordne seg!
Er det praktisk mulig for deg å beholde? Tror du at foreldrene dine ville ha hjulpet deg, eller er familiesituasjonen vanskelig? Hvordan skal du kunne fullføre vgs og studier? Jeg vil anbefale deg å tenke på alt, se alle muligheter. Først da kan du ta et kvalifisert valg. Om du velger å ta abort vil du alltid vite med deg selv at du gjorde det du kunne, og at du ikke kunne ha beholdt.

O.



Anonymous poster hash: 29687...4d4
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.amathea.no

Kontakt disse. Og snakk med foreldrene dine.

Amathe er ikke å anbefale for noen som ikke har bestemt seg for å beholde. Amathe jobber kunn for å forhindre abort. De som har vært usikre kommer på min arbeidsplass etter besøk hos Amathea helt knute fordi de blir snakket fra å søke abort hos Amathea.

Anonymous poster hash: 9f3c1...a2e

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kjenner ei som ble gravid da hun gikk på ungdomsskolen. Hun har det som plommen i egget nå, med hus, mann, barn og jobb.

Det ble slutt mellom henne og barnefaren, vet ikke helt når, om det var før eller etter fødsel, men nå er hun i hvert fall gift med en mann som også har barn.



Anonymous poster hash: 6f32b...aea
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke lang til på deg til å tenke...

Jeg personlig ville tatt abort, jeg tok abort som 25 åring pga en kondom som sprakk og selv om jeg har et barn fra før så har jeg aldri angret. Jeg vet at jeg kan gi mitt neste barn verden, og jeg vet barnet vil komme.

Det er langt fra alle som kommer seg på skolebenken igjen etter et svangerskap så tidlig, du vil gå på skole sammen med andre elever som er mye yngre enn deg selv og mulighetene for at du vil føle deg ensom vil være til stede.

I tillegg vil du bli bundet i 18 år av dette barnet. I utgangspunktet kan du ikke belage deg på hjelp fra dine foreldre, hvorfor skulle du? Når du får barn må du selv være voksen.

Pappaen er en 15 årig, du får ikke noe spesielt hjelp fra han... Han er selv et barn og utviklingen vil tilsi at han sikkert er for umoden til å skjønne hva som skjer og hva han kan gjøre selv med oppfølgning.

Jeg ville ikke se på abort som mord, men så igjen er alt opp til deg...! Bare ha i bakhodet at det er immari tøft å bli mamma og at det vil bli enda tøffere for deg i din alder. I tillegg må du også tenke på det at ikke bare du får barn, du legger ansvaret over på dine foreldre i tillegg..

Jeg unner alle å ha en ungdomstid, feste, være opptatt av sminke og dra på peppes og snakke shit og snakke om gutter. Du vil vokse forbi alle disse venninnene, mest sannsynlig vil du ha din mor som eneste støtte og som eneste du kan snakke med.

Du vil oppleve eldre damer peke og snakke ned om deg bak din rygg (dessværre, jeg så ut som jeg var 16 når jeg var gravid og opplevde det selv. Jeg var 20), venninner som synes det er kult og som gleder seg vil miste interessen, spesielt når du ikke uten videre kan dra ut på byen.

Du kan ende opp med en mage full av strekkmerker, og du kan ende opp med å spjæle fra a-å, du kan få en svangerskapsdepresjon, du kan ende opp med et barn med vannhode, downs syndrom og lignende sykdommer.

Jeg sier ikke at dette MÅ skje deg, men du må være voksen nok nå til å se på hard fakta.. Du er ikke sikret en frisk unge, du er ikke sikret en inntekt fra nav, du er ikke sikret en kropp som fotballfruen, du er ikke sikret venner blir der for deg, du er ikke sikret et barn uten kollikk.

Dette ER NOE som du må tenke på, du må alltid tenke på konsekvenser!

Kan du vrenge hodet rundt og se optimistisk på livet hvis du får et sykt barn? Vil du kunne klare å ta vare på barnet SELV hvis uheldet er ute?

Tenk over slikt som jeg skriver her nå og vær reel mot deg selv. Du kan sikkert klare det om du bestemmer deg for å beholde, men gjør deg den tjenesten å tenke godt igjennom hva du skal.

Lykke til! :)



Anonymous poster hash: 6b46d...1d5
  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli mor som 15 åring er aldri en solskinnshistorie. Og hvis du føler at abort er galt... IKKE GJØR DET det kommer du til å angre på det resten av livet.

Du sier at du nok får full støtte fra mor og far også når han får summet seg litt... ja da kan det gå helt fint. vanskelig blir det, men fint kan det gå med barnet ditt og deg likevel. Utdanning kan du få deg etterhviert. Alt håp er ikke ute vettu.

Og hvem vet kanskje barnefar kan bli en god støtte likevel selv om han er like ung som deg?

Du får også penger fra NAV også. Snakk med mamma og helsesøster, så tror jeg nok du tar den avgjørelsen som er rett for deg.



Anonymous poster hash: 0f70b...2a6
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Du trenger ikke håp! Du trenger en legetime for å få bestilt en abort!

Du kan ikke ødelegge livet ditt pga et uønsket svangerskap. Og hvilke forutsetninger har du for å gi barnet et godt liv når du sitter der uten noe å tilby det og det i tillegg er slutt med barnefaren også.

Kom deg over dette og se fremover!

Anonymous poster hash: 51236...16d

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magdalene

Du er 15år. Hvordan skal du kunne ta vare på et barn? Selvsagt kan du gi mye kjærlighet, men kjærlighet setter ikke mat på bordet.

Har du inntekt til å forsørge dere?

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du villig til å gi slipp på ditt eget liv, dine egne behov, vennene dine og utdanningen din (du vil komme til å henge etter de andre på din egen alder)? Hvis svaret på dette er nei, så bør du komme deg til legen så fort som mulig for å få time til abort.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fryktelig vondt å være i den situasjonen som du er i nå. Det er vondt og vanskelig å bestemme seg for å ta abort, og det er noen vonde dager rundt selve aborten.

Men vi er mange som har kommet gjennom det, og som lever helt fint videre. Jeg for min del gikk gjennom en sorgperiode fordi jeg måtte ta et vondt valg, og tenker innimellom på hva som kunne vært. Selv om det var vondt å gå gjennom føler jeg likevel at det var et riktig valg, og jeg lever helt fint med avgjørelsen min, jeg angrer ikke.

Hadde jeg blitt uønsket gravid som 15-åring hadde jeg garantert tatt abort.



Anonymous poster hash: 67bba...3ce
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...