Hvordan konfrontere en følelsesmessig utilgjengelig mann?

[AnonymBruker]

Har innsett at oppførselen til daten min følger et mønster...Han stenger meg ute følelsesmessig.Ignorerer meg og avtalene vi har laget.

Hvordan skal jeg ta opp dette ømfientlige temaet?

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

[Becka]

Kan du beskrive litt mer hva han gjør, og når han gjøre det?

[TheHairyToothfairy]

sannsynligvis gjør du vel lurest i å ikke konfrontere så fryktelig mye, om det fremdeles bare er en date. dette kanskje er et tegn på at det ikke er noen god match. slå fra deg alle tanker på at han kan forandre seg, sånt skjer ikke over natten - om i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Kan du beskrive litt mer hva han gjør, og når han gjøre det?

Han kan f.eks.ta initiativ til ting og deretter forsvinne.Det går vanligvis et fast antall uker mellom hver gang han gjør dette.Det er ingen andre damer inni bildet her,og han er ingen player-type.Vet han har slitt endel psykisk og er mye alene.

hilsen ts

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

[AnonymBruker]

sannsynligvis gjør du vel lurest i å ikke konfrontere så fryktelig mye, om det fremdeles bare er en date. dette kanskje er et tegn på at det ikke er noen god match. slå fra deg alle tanker på at han kan forandre seg, sånt skjer ikke over natten - om i det hele tatt.

Ja,har ingen ambisjoner eller tro på at jeg kan forandre ham og fikse problemene hans.Han har gått litt til psykolog og jeg håpet det ville føre til en bedring.Det har ikke skjedd.

hilsen ts

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

[TheHairyToothfairy]

Ja,har ingen ambisjoner eller tro på at jeg kan forandre ham og fikse problemene hans.Han har gått litt til psykolog og jeg håpet det ville føre til en bedring.Det har ikke skjedd.

hilsen ts

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

ta et godt råd fra en annen mann. gå videre. du kan ikke og trenger ikke utrette noe med eller for denne personen. det er det andre som skal ta seg av. personer forandrer seg ikke sånn helt uten videre, og artig nok er det sjeldent vi gjør det på grunn av en ny partner.

jeg forstår det kan være ganske kjipt om du er der at du føler noe positivt for ham, sånt er litt urettferdig å kjenne på. men faktum er allikevel at ut fra det lille enkle du forteller, så tror jeg neppe du kommer så veldig godt ut av det - iaffal ikke sånn her og nå.

forhold skal ikke være en arena hvor man skal være en oppbyggende part for den andre, fra starten av. forhold er ikke meningen å være en utfordring, det skal være trygghet.

nå sier jeg ikke at det er grunnlag for å bryte all kontakt og sånn - men jeg ville vel kanskje gjort det ganske klart ovenfor den andre og - ikke minst - meg selv at noe dypere forpliktelse er uaktuelt.

[AnonymBruker]

Hvor bra slike ting fungerer i lengden er helt avhengig av person og alvorlighetsgrad. Jeg kom meg ut av en depresjon 2 år etter at jeg ble sammen med samboer. Han har nok måttet slitt en del på grunn av problemene mine, men vi kom oss ut av det. Jeg har jobbet mye for å klatre ut av gropa.

Så det funker i noen tilfeller, i andre vil du bli såret gang på gang før du skjønner at du må forlate han.

Du må iallfall si fra om at du må ha beskjeder når han er for dårlig til å møtes. Gi uttrykk for at du skjønner at han har det vanskelig, men at du hadde satt pris på om han sendte en SMS om avbud. Gi uttrykk for at liker han/ er interessert, men at du er bekymret for om det kan funke om han ignorerer deg når han har det vanskelig.

Det er kanskje litt for tidlig til å gå veldig innpå problemene og bekymringene? Har du kjent han lenge?

Anonymous poster hash: 17143...287

[AnonymBruker]

Hvor bra slike ting fungerer i lengden er helt avhengig av person og alvorlighetsgrad. Jeg kom meg ut av en depresjon 2 år etter at jeg ble sammen med samboer. Han har nok måttet slitt en del på grunn av problemene mine, men vi kom oss ut av det. Jeg har jobbet mye for å klatre ut av gropa.

Så det funker i noen tilfeller, i andre vil du bli såret gang på gang før du skjønner at du må forlate han.

Du må iallfall si fra om at du må ha beskjeder når han er for dårlig til å møtes. Gi uttrykk for at du skjønner at han har det vanskelig, men at du hadde satt pris på om han sendte en SMS om avbud. Gi uttrykk for at liker han/ er interessert, men at du er bekymret for om det kan funke om han ignorerer deg når han har det vanskelig.

Det er kanskje litt for tidlig til å gå veldig innpå problemene og bekymringene? Har du kjent han lenge?

Anonymous poster hash: 17143...287

Vi har kjent hverandre i snart 3 år..Hatt av-og-på kontakt.I starten trodde jeg han var en player og serie-dater.Etter et visst press fra meg kom det fram at han slet med alvorlig depresjon.Han fortalte da om problemene sine ganske åpent,og sa jeg var den eneste han kunne se for seg et forhold med, fordi jeg var den som faktisk forstod ham.

Etter dette øynet jeg håp for oss,men ting har ikke forandret seg mye.Noen dager lover han at alt skal bli bedre,for nå er han frisk (i følge han selv).Han legger planer om wekend-turer,hjemmekos med middag osv...Og så skjer det ingeting når vi skal planlegge nærmere...Da er han umulig å få tak i.Deretter går det noen uker,og så er han tilbake som om ingenting har skjedd.Veldig frustrerende!

Hittil har jeg ikke konfrontert ham på denne oppførselen,men føler jeg må gjøre det nå.

hilsen ts

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

[AnonymBruker]

ta et godt råd fra en annen mann. gå videre. du kan ikke og trenger ikke utrette noe med eller for denne personen. det er det andre som skal ta seg av. personer forandrer seg ikke sånn helt uten videre, og artig nok er det sjeldent vi gjør det på grunn av en ny partner.

jeg forstår det kan være ganske kjipt om du er der at du føler noe positivt for ham, sånt er litt urettferdig å kjenne på. men faktum er allikevel at ut fra det lille enkle du forteller, så tror jeg neppe du kommer så veldig godt ut av det - iaffal ikke sånn her og nå.

forhold skal ikke være en arena hvor man skal være en oppbyggende part for den andre, fra starten av. forhold er ikke meningen å være en utfordring, det skal være trygghet.

nå sier jeg ikke at det er grunnlag for å bryte all kontakt og sånn - men jeg ville vel kanskje gjort det ganske klart ovenfor den andre og - ikke minst - meg selv at noe dypere forpliktelse er uaktuelt.

Jeg føler det er dette jeg har mest lyst til nå ja.Har også lyst å gjøre det klart for ham,at dette ikke kan fortsette.At han må slutte å komme med løfter som han ikke kan holde.Samtidig hadde det vært godt å kunnet spurt rett ut hvorfor han oppfører seg sånn.

hilsen ts

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

[AnonymBruker]

3 år, da er terskelen lavere for å ta det opp. Bare pass på at du prøver å være åpen for løsninger og hans side av saken, samtidig som du forklarer hvorfor du trenger mer stabilitet fra hans side. Det er mulig han har låst seg litt i tanken om at han er snill med deg når han forsvinner- for da ser du ikke hvor vondt han har det og han tror kanskje det ikke påvirker deg da. Ute av syne, ute av sinn.

Går han til psykolog? Du kan eventuelt si til han at det har gått 3 år med brutte avtaler og det virker ikke som om han kommer seg ut av dette på egen hånd.

Bare pass på at du setter grenser for deg selv. Du skal ikke akseptere dårlig oppførsel fordi han er syk. Dersom du føler du har prøvd mye allerede, så husk at det er ikke ditt ansvar å gjøre han bedre.

Anonymous poster hash: 17143...287

[Becka]

Han kan f.eks.ta initiativ til ting og deretter forsvinne.Det går vanligvis et fast antall uker mellom hver gang han gjør dette.Det er ingen andre damer inni bildet her,og han er ingen player-type.Vet han har slitt endel psykisk og er mye alene.

hilsen ts

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

Da syntes jeg du skal være litt forsiktig her. Om han sliter såpass og er ustabil, så syntes jeg ikke du skal gå inn i noe forhold til denne fyren. Her er det lov å være "ego. " Det er snakk om din lykke også. Du kan, hvis du klarer da, være der for ham som en venn. Men hjelpen må han få hos profesjonelle. Du kan gi han den støtten for å søke den hjelpen. Han går til psykolog, og det er bra. Det kan kreve lang tid før bedring. Man kan heller ta opp spørsmålet igjen om et evt forhold når den tiden kommer.

[draug 75]

Vel. Du kan jo ta sjansen på at du er virkelighetens versjon av en Jane Austen- heltinne og at du greier å få denne mørke, kalde og innesluttede mannen til å bli en vennlig og varm person.

Eller du kan innse at roman er roman, og si han farvel.

Som mann skjønner jeg faktisk ikke at det er noe å tenke på.

[Gjest O.G.]

Har innsett at oppførselen til daten min følger et mønster...Han stenger meg ute følelsesmessig.Ignorerer meg og avtalene vi har laget.

Hvordan skal jeg ta opp dette ømfientlige temaet?

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

Du skal ikke, du skal bare kutte ham ut.

[Gjest Lille-pus]

Jeg mistenker jeg har lest flere tråder om denne mannnen.....

Orker du dette, TS?

Er det noen bedring av diagnosen hans etter 3 år?

Og hvorfor skal du kjøre ham opp mot veggen med en konfrontasjon? Hva skal det gi deg?

[AnonymBruker]

Jeg mistenker jeg har lest flere tråder om denne mannnen.....

Orker du dette, TS?

Er det noen bedring av diagnosen hans etter 3 år?

Og hvorfor skal du kjøre ham opp mot veggen med en konfrontasjon? Hva skal det gi deg?

Håper det kan gi meg en klar og tydelig avslutning,som jeg føler jeg trenger for å gå videre.Litt vanskelig å forklare hvorfor,men jeg føler at jeg ellers aldri kan bli helt ferdig med ham.Det skal da nevnes at jeg aldri er den av oss som tar kontakt.

ts

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

[Gjest Cartman]

Vanskelig å si. Det kommer an på hva slags type menneske han er under fasaden.

Han kan være svært introvert.

Han kan være engstelig/angst. Han stenger deg ute, da han er redd for forpliktelser og skuffelser.

Han kan være en psykopat, som spiller et spill med deg. Han prøver å bryte deg ned. Målet er da at han får deg til å tenke mye på han, hans handlinger og feilene ved deg selv.

Han kan ha et snev av asperger. Velfungerende aspergere kan være spesielle på så mange vis.

Endret 6. mars 2015 av Cartman

[Gjest Lille-pus]

Håper det kan gi meg en klar og tydelig avslutning,som jeg føler jeg trenger for å gå videre.Litt vanskelig å forklare hvorfor,men jeg føler at jeg ellers aldri kan bli helt ferdig med ham.Det skal da nevnes at jeg aldri er den av oss som tar kontakt.

ts

Anonymous poster hash: 4d49a...e53

Med en mann som har de personlige utfordringene du nevner (depresjon) så tror jeg ikke du kan vente på at han skal ta din avgjørelse for deg, jeg tror (jeg vet ikke altså) jeg tror du gjør best i å ta din egen avgjørelse basert på det du ser er best for deg.