Hun virket veldig interessert, men så

[AnonymBruker]

Samtidig så får man en partner som vet hva det vil si å ha ansvar for et barn, og som høyst sannsynlig tar forholdet med sin nye partner på alvor. Når en har barn, ønsker en ikke partnere som kommer og går, men et stabilt forhold.

Anonymous poster hash: 9c3fd...39a

[Gjest Aella]

Jeg ville nok ikke vært i et forhold med en som hadde hatt barn.

Ikke på grunn av barnet i seg selv, men mer det at man hele tiden må forholde seg til eksen. Virker som veldig mange aldri blir ferdig med hverandre, pluss at mange mødrene har alltid det siste ordet, og om hun i tillegg da ikke liker den nye dama, så blir det drama, altfor mye drama, og jeg hater drama.

Jeg har aldri vært borti det selv, men har flere venner som har, og det slår dessverre nesten aldri feil.

[AnonymBruker]

Da har vi ulike erfaringer.

Jeg har også kamerater som er skilt og som har barn. Barna er nå i ungdomsskolealder, og de klarer seg mye selv, ønsker lite innblanding fra foreldre. Foreldrene er i nye forhold, og det fungerer greit for alle parter.

Min oppfatning er at problemstillingen er ganske oppkonstruert. For enkelte er det sikkert slik at det kan være noe uenighet og mye nytt i starten av et forhold, men er man litt fleksibel så går det seg nok til.

Anonymous poster hash: 9c3fd...39a

[AnonymBruker]

Jeg dater en som har et barn fra før og det er første gangen jeg gjør det. Har erfaring med barn selv, men har ikke egne barn. Har ikke datet lenge ( 1 mnd ). Til nå har det gått bra, men samtidig lurer jeg egentlig litt på hva HAN tenker om det? Kanskje det er en del single pappaer som leser tråden, som kan fortelle litt om situasjonen deres rundt dating (når dere dater noen)?

Anonymous poster hash: fbb7f...8b2

[AnonymBruker]

Det er helt klart negativt om han har barn fra før. Og tar det lang tid før han sier det er det heller ikke bra. Det er nok ikke en fullstendig dealbreaker for meg, men ganske tett på. Jeg har ikke lyst til å måtte forholde meg til barnas mor og det hadde blitt veldig rart å skulle forholde seg mye til barn som jeg ikke har "lov" til å oppdra sånn som jeg mener er riktig.

Min drømmemann har ikke barn, men jeg er fullstendig klar over at en 100% drømmemann ikke finnes.

Anonymous poster hash: 7b115...4dd

[AnonymBruker]

Jeg skulle likt en mann veldig, veldig, veldig godt for å fortsette en relasjon med ham dersom jeg fant ut at han hadde barn. I og med at slike ting pleier å komme på bordet veldig fort, anser jeg det som lite sannsynlig at jeg noen gang kunne falt så raskt og hardt for noen.

Anonymous poster hash: 4a097...5a0

[Becka]

Ingen deal breaker for meg. Så lenge han kunne vært åpen for flere da jeg ikke har barn.

[Fju]

Det ville bare vært en dealbreaker hvis jeg fikk inntrykket av at forholdet til mor var konfliktfylt, eller om han ikke ville ha flere barn.

[Knirke]

Samtidig så får man en partner som vet hva det vil si å ha ansvar for et barn, og som høyst sannsynlig tar forholdet med sin nye partner på alvor. Når en har barn, ønsker en ikke partnere som kommer og går, men et stabilt forhold.

Anonymous poster hash: 9c3fd...39a

Hahahaha... Dagens! Så man er altså automatisk et bedre og mer seriøst menneske hvis man har høvlet over ei dame uten prevensjon?

Barn = dealbreaker. Dere pappaer får kose dere med å bygge Lego istedenfor å ha høye tanker om egen attraktivitet på sjekkemarkedet. Dere må i så fall finne noen lubne alenemødre, de er mer enn villige til å inngå seriøse forhold med en potensiell forsørger.