Hvorfor tar dere ikke tak i hindringene?

[Nettinettet]

Overskriften sier jo egentlig seg selv, men jeg skal forklare litt hva jeg mener:

Når har jeg "vanket" her inne i perioder i 3 år, og en del av dere som også vanker her inne har jeg blitt "kjent" med ut i fra diskusjoner om hva samfunnet eller andre forventer av en partner.

Dere er ekstremt ivrige på å angripe samfunnet fordi det måler mennesker ut i fra markedsverdi (som jeg la eksempel til i denne tråden http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=913689 )og dere blir målt og funnet ikke bra nok pga dette.

Men så kommer det frem i andre tråder at dere faktisk har andre hindringer som i mine øyne er en større årsak til at dere ikke har en partner. Som overvekt. I den overvekt tråden er det jo mange av dere som har innrømmet at dere er overvektige, altså skikkelig overvektige, og da tenker jeg, hvorfor gjør dere ikke noe med det?

Er du overvektig så har du muligheten til å gjøre noe med det. Det handler om mer fysisk aktivitet og mer fokus på kosthold.

Og når du ikke føler deg bra nok fordi du ikke har en jobb, hva kan du gjøre gjøre for å få deg en jobb? Er det noen gratiskurs via nav du kan ta? Kan du sende ut en melding på Facebook og høre om noen har behov for deg i noen sammenheng? Strøjobber her og der er jo så mye bedre for selvfølelsen enn NAV.

Og når du har dårlig selvfølelse eller mangler selvtillit. Gjør du noe med det? Det finnes haugevis av bøker som kan hjelpe deg med teknikker for å få mer selvtillit.

Og kom ikke her å si at jeg ikke vet hvordan du har det, for det vet jeg faktisk. Jeg har vært overvektig, jeg har vært arbeidsledig, jeg har hatt dårlig selvfølelse og dårlig selvtillitt. Jeg har dårlige dager hvor jeg måler meg selv opp i mot det jeg tror andre måler meg på, og jeg har også ting ved meg selv jeg fortsatt ikke er tilfreds med men som jeg jobber med å bli bra på.

Fra feit, bitter, rotete, dramaqeen, til en normal, stort sett lykkelig, mindre rotete og udramatisk dame. Som flotte menn har lyst til å være sammen med.

Det eneste jeg angrer på her i livet er at jeg ikke tok tak i meg selv tidligere og kastet bort så mange år på å sutre og klage og skylde på alle andre enn meg selv..

Ta tak i hindringene dine og gjør noe mer ut av livet ditt. Det er for pokker bare ett eneste av de! Det du lever nå er det eneste du får!

Endret 21. februar 2015 av Nettinettet

[AnonymBruker]

Ok.

Anonymous poster hash: 1ad5c...19e

[Nettinettet]

Ok.

Anonymous poster hash: 1ad5c...19e

Så bra! Masse lykke til! :D

[Gjest Mythic]

Det koker ned til at en hver er ansvarlig for eget liv og lykke. Jeg er enig med deg i det du skriver, og tror mange kunne tjent på å ta grep om egne utfordringer i stedet for å klandre omgivelsene for alt som ikke fungerer i livet deres. Problemet for mange, er at de mangler ressurser for å gjennomføre det, og at de i tillegg skal gape over alt på en gang.

Hver mandag skal man begynne et nytt og bedre liv med bedre kosthold, mer trening, søke jobber, jobbe hardere med studier, være mer sosial osv, og hver tirsdag skjærer det seg. Hva med å jobbe med et område om gangen, og få det på plass før du tar fatt på det neste? Bli glad nok i deg selv til å gjøre noe godt for deg selv hver dag. Se det gode i de små ting, og gled deg over det, i stedet for å ha fokus på alt du mangler.

Har du ro i deg selv og er tilfreds med tilværelsen, tiltrekker du deg positivitet også.

[AnonymBruker]

Dump han

Anonymous poster hash: 3cc8b...9ac

[Berit]

Enig, og ikke vent til "mandag". Begynn nå.

Har aldri skjønt at man skal vente til mandag, begynnelsen av uken, etter en høytid, etter bursdagsfeiring, etter feiringen osv. Ingenting behøver å være alt eller intet. Finn en mellomting, og det er det samme hvilken dag man tar fatt. Man kan alltid skjerpe seg.

[AnonymBruker]

Skrev selv om akkurat det samme tidligere:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=775242

Anonymous poster hash: f9f0d...e79

[Doge]

Hvem sier at de ikke tar tak i det de mener er hindringene sine? Det er uansett ikke like lett for alle å f.eks gå ned i vekt eller jobbe.

[Nettinettet]

Det koker ned til at en hver er ansvarlig for eget liv og lykke. Jeg er enig med deg i det du skriver, og tror mange kunne tjent på å ta grep om egne utfordringer i stedet for å klandre omgivelsene for alt som ikke fungerer i livet deres. Problemet for mange, er at de mangler ressurser for å gjennomføre det, og at de i tillegg skal gape over alt på en gang.

Hver mandag skal man begynne et nytt og bedre liv med bedre kosthold, mer trening, søke jobber, jobbe hardere med studier, være mer sosial osv, og hver tirsdag skjærer det seg. Hva med å jobbe med et område om gangen, og få det på plass før du tar fatt på det neste? Bli glad nok i deg selv til å gjøre noe godt for deg selv hver dag. Se det gode i de små ting, og gled deg over det, i stedet for å ha fokus på alt du mangler.

Har du ro i deg selv og er tilfreds med tilværelsen, tiltrekker du deg positivitet også.

Exacly! Tenker bare på hvor mye vi føler at vi MÅ få gjort i løpet av en uke! Vi er så mye mer flinke til å fokusere på alt vi ikke fikk gjort, kontra det vi fikk gjort, og skal vi ta tak i noe ved oss selv så blir det bare en ting til vi føler vi ikke får tid til.

Men når det kommer til stykke så handler det om prioriteringer og det handler om å bruke tid. Har man mye man skal jobbe med så kan det være lurt å ta en ting i kvartalet f.eks. Da får man gjort 4 endringer i livet sitt i løpet av ett år. For noen må de kanskje ta en ting i året. Hvis det handler om overvekt f.eks.

Jeg har vært litt sånn. Ett år tok jeg tak i kroppen min og fokuserte på trening og få det inn i rutinen, året etter ble det psyken min som fikk gjennomgå, og året etter ble jobben min til. Nå har jeg både månedsprosjekter og ukesposjekter og er hele tiden flink til å foksere på hva jeg får til kontra hva jeg ikke får til. Jeg driter i hvor i livet andre er, og hva andre har, fordi jeg skaper mitt eget tilfredstillende for meg liv.

Enig, og ikke vent til "mandag". Begynn nå.

Har aldri skjønt at man skal vente til mandag, begynnelsen av uken, etter en høytid, etter bursdagsfeiring, etter feiringen osv. Ingenting behøver å være alt eller intet. Finn en mellomting, og det er det samme hvilken dag man tar fatt. Man kan alltid skjerpe seg.

Så enig!! Man kan starte noe her og nå, i dette øyeblikk. Ting man sitter å tenker på at man burde ha gjort kan man gjøre akkurat nå! :D

Det er jo bare å legge fra seg PC'en å gjøre det..!

Iallefall lage en plan og sette i gang med å finne ut av hvordan man kan skape resultatene man ønsker!

Noen som trenger å få trent litt og som bor i Stavanger er iallefall hjertlig velkommen på min Zumba Step time i morgen kl 16 på ICON! Sosialt og morro og vi gjør masse feil alle sammen, så ikke noe å frykte! Effekten kommer i form av mestringsfølelse og latter i tilegg til bedre form! :D

[Nettinettet]

Skrev selv om akkurat det samme tidligere:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=775242

Anonymous poster hash: f9f0d...e79

Fint innlegg og gode poenger! :D

[Neeli00]

Mennesker er jo av natur bedagelige mennesker som leter etter letteste veien ut. De aller fleste vil derfor finne årsaker til at ting er som de er, som er utenfor deres kontroll. Noen mennesker tar tak i livet sitt - spiser sunt og trener for å ha kroppen de vil ha. Bruker fritiden på å ta et kurs, lese artikler og faglitteratur, ta opp et nytt språk, utvikle seg. Mens en majoritet tilbringer fritiden foran TVen.

Dette er jo grunnen til at det er forskjell på folk. Du kan innrette samfunnet med all verdens hjelpeordninger for å hindre at noen faller utenfor, men du kan ikke hjelpe mennesker mer enn de hjelper seg selv. Og du kan ikke gi dem motivasjon de ikke har. Tankegangen om at motivasjon er noe andre kan gi deg er grunnen til at foredragsholdere som Tony Robbins tjener gode penger - folk er på jakt etter en kilde, uten å innse at kun de har makten selv.

Noen vil bli ettertraktet - profesjonelt, sosialt, på datingmarkedet - og noen forblir taperne.

[Nettinettet]

Hvem sier at de ikke tar tak i det de mener er hindringene sine? Det er uansett ikke like lett for alle å f.eks gå ned i vekt eller jobbe.

Når du ser at de 3 år senere ikke har kommet lengre på noe plan men fortsatt klager over singelstatusen ser man jo at de ikke gjør noe med hindringene!

Lett er det da for ingen? Men starter du ikke kommer du ingen vei! Starter du må du også fortsette å gå den nye veien du har startet på.

[Gjest Mythic]

Hvem sier at de ikke tar tak i det de mener er hindringene sine? Det er uansett ikke like lett for alle å f.eks gå ned i vekt eller jobbe.

Hvorfor ikke?

[Nettinettet]

Mennesker er jo av natur bedagelige mennesker som leter etter letteste veien ut.

Jeg tror ikke det er slik. Jeg tror alle er født med et jaktinnstinkt om å bli den beste versjonen av seg selv, men hva slags opplæring man får avgjør hvordan man blir som menneske praktisk sett.

Det ser man ofte ved at man blir som foreldrene og opprettholder den samme levestandaren som foreldrene. Kommer man fra et organisert hjem blir man som regel et organisert menneske. Har familien alltid studert blir man mest sannsynlig student selv. Kommer man fra en arbeiderklasse familie blir man ofte slik selv også.

Men vi forstår ikke at vi som er så heldige å bo i dette landet har uante muligheter til å skape det livet vi selv ønsker oss. Som du sier så er hjelpeapparatet der. Folk står klare overalt til å ta deg i mot hvis du vil noe mer med livet ditt. Ja noen ganger må du krangle litt hvis du ikke ønsker det samme som deg, men har du stå på vilje kommer du dit du vil.

Å ta til takke med er det mange gjør, og med venner og familie som også alltid har tatt til takke med blir det OK.. men bitterheten rettet mot alle de som har mer, eller bedre livstil øker gradvis. Med bitterhet kommer dårlige avgjørelser, kriminalitet osv..

Endret 21. februar 2015 av Nettinettet

[Gjest Vind]

Hvordan vet du at de som sliter med ting ikke tar tak i hindringene? Kanskje den overvektige er på vei ned? Muligens er den som sliter med angst i samtaleterapi? Den som har en kjæreste med alkoholproblemer planlegger kanskje å gå? Jeg synes dette innlegget på mange måter har en overfraognedholdning. Sannheten er at ingen kan gå fullstendig i en annen persons sko, ingen kan vite nøyaktig hvordan naboen som tilsynelatende er perfekt har det, bak det hvite smilet kan det ligge tannrotbetennelser. Ettersom du ikke har gått i alle disse menneskenes sko, hvordan kan du da være generaliserende? Dette er et miljø hvor man har privilegiet å kunne lufte tankene sine, men det er også en tillitserklæring at de gjør det. Det betyr ikke at vi skal være ukritisk, på ingen måte, for kritikk er også å nyansere. Derimot skal vi trø varsomt mellom alle skoene vi ikke kan gå i, vi svarer der vi kan og deler våre erfaringer, selv om det aldri blir hundreprosent det samme som deres, og vi gjør det med respekt. Å skrike til han i hjørnet hjelper sjeldent eller aldri. Det kan få den som sitter med bøyd hode til å aldri be om hjelp. Ikke på nett, ikke utenfor verdensveven, aldri noensinne.

[Neeli00]

Hvordan vet du at de som sliter med ting ikke tar tak i hindringene? Kanskje den overvektige er på vei ned? Muligens er den som sliter med angst i samtaleterapi? Den som har en kjæreste med alkoholproblemer planlegger kanskje å gå?

Hun sier vel ganske spesifikt i tråden at hun snakker om mennesker som forblir i samme situasjon over lengre tid.

[Gjest Vind]

Hun sier vel ganske spesifikt i tråden at hun snakker om mennesker som forblir i samme situasjon over lengre tid.

Likevel kan vi aldri vite hele årsaken til hvorfor de blir over lenger tid, og poenget mitt blir stående.

[Nettinettet]

Hvordan vet du at de som sliter med ting ikke tar tak i hindringene? Kanskje den overvektige er på vei ned? Muligens er den som sliter med angst i samtaleterapi? Den som har en kjæreste med alkoholproblemer planlegger kanskje å gå? Jeg synes dette innlegget på mange måter har en overfraognedholdning. Sannheten er at ingen kan gå fullstendig i en annen persons sko, ingen kan vite nøyaktig hvordan naboen som tilsynelatende er perfekt har det, bak det hvite smilet kan det ligge tannrotbetennelser. Ettersom du ikke har gått i alle disse menneskenes sko, hvordan kan du da være generaliserende? Dette er et miljø hvor man har privilegiet å kunne lufte tankene sine, men det er også en tillitserklæring at de gjør det. Det betyr ikke at vi skal være ukritisk, på ingen måte, for kritikk er også å nyansere. Derimot skal vi trø varsomt mellom alle skoene vi ikke kan gå i, vi svarer der vi kan og deler våre erfaringer, selv om det aldri blir hundreprosent det samme som deres, og vi gjør det med respekt. Å skrike til han i hjørnet hjelper sjeldent eller aldri. Det kan få den som sitter med bøyd hode til å aldri be om hjelp. Ikke på nett, ikke utenfor verdensveven, aldri noensinne.

Innlegget mitt er rettet mot alle de som vet at de kan, men ikke gidder. Så enkelt er det faktisk.

[Gjest Vind]

Innlegget mitt er rettet mot alle de som vet at de kan, men ikke gidder. Så enkelt er det faktisk.

Det forandrer ikke at det er overfraogned – holdning i det.

[Neeli00]

Jeg tror ikke det er slik. Jeg tror alle er født med et jaktinnstinkt om å bli den beste versjonen av seg selv, men hva slags opplæring man får avgjør hvordan man blir som menneske praktisk sett.

Det ser man ofte ved at man blir som foreldrene og opprettholder den samme levestandaren som foreldrene. Kommer man fra et organisert hjem blir man som regel et organisert menneske. Har familien alltid studert blir man mest sannsynlig student selv. Kommer man fra en arbeiderklasse familie blir man ofte slik selv også.

Men vi forstår ikke at vi som er så heldige å bo i dette landet har uante muligheter til å skape det livet vi selv ønsker oss. Som du sier så er hjelpeapparatet der. Folk står klare overalt til å ta deg i mot hvis du vil noe mer med livet ditt. Ja noen ganger må du krangle litt hvis du ikke ønsker det samme som deg, men har du stå på vilje kommer du dit du vil.

Å ta til takke med er det mange gjør, og med venner og familie som også alltid har tatt til takke med blir det OK.. men bitterheten rettet mot alle de som har mer, eller bedre livstil øker gradvis. Med bitterhet kommer dårlige avgjørelser, kriminalitet osv..

Dette kan man jo se fra begge vinkler og det stemmer like godt. Enten er mennesker er bedagelige, men dersom ens foreldre og miljø stiller forventninger, presser man seg. Eller at mennesker naturlig har et jaktinnstinkt og et miljø som ikke stiller forventninger gjør en bedagelig.

Vi vet jo at folk tar i bruk de støtteordningene som er, og jo mer tilgjengelige de er, jo flere tar dem i bruk - enten det er behov eller ei.

Poenget mitt er at de fleste mennesker tar ikke i bruk sine muligheter eller er under konstant forbedring. De aller, aller fleste bruker fritiden på aktiviteter som ikke er utviklende, skal begynne med dietten "på mandag" og klager over alle andre når ting ikke går deres vei profesjonelt eller sosialt. Det er selvsagt mer naturlig at man ser menneskets natur i flertallet, ikke i minoriteten.