For oss som er i mellomfasen

[Gjest forvirret jente]

Var hos han i hele helgen, hadde det veldig fint.

Men nå i går og i dag har vi ikke pratet, kun to fellessnaps i går av han..

Jeg tenkte å ikke kontakte han noe før han kontakter meg, men blir det en sirkel av silent treatment til slutt da?

Jeg er så redd han skal miste følelser jeg, ikke at jeg viser han min desperate og usikre side, men den er der.

1,5t med tog fra hverandre, uff håper bare dette går bra

Anonymous poster hash: 8be89...17d

Vil nok tro at når han er villig til å bruke heile helga med deg er han nok interessert, huske at ikke alle gutter er like glad i å "prate" som oss jenter, ikke tenk alltid på for mye hvor lang tid det går mellom hver gang, legg heller merke til hvordan han snakker med deg

[AnonymBruker]

Må bare fortelle om i går! Dro på date med en fyr jeg har møtt på nettet, hadde ikke så mye forventninger til daten og tenkte egentlig at han virket litt smårar. Men daten var bare helt fantastisk! For en mann! Får han ikke ut av hodet, og tror ikke jeg trenger det heller, for han sa høyt og tydelig at han ville vi skulle møtes igjen. I dag føler jeg meg heldig.

Ha en super dag alle sammen, snart helg nå

Anonymous poster hash: 54682...072

[AnonymBruker]

Gi meg styrke.... Jeg blir jo helt tullete av å gå og vente på svar på meldinger fra min mellomfasemann! Av en eller annen merkelig grunn kan han til tider bruke en halv dag (eller mer) på å svare på en helt vanlig liten hverdagsmelding. Uken etter kan han plutselig være helt annerledes og ta masse kontakt, for så å gå tilbake til sitt irriterende trege meldingstempo. Hvorfor i all verden skal det være så vanskelig å svare på en melding hvis man er interessert i å ha kontakt?

Huff.. jeg er nok litt sånn. Vet ikke helt hva det er..er bare sånn når jeg liker noen litt ekstra.

Anonymous poster hash: 2126e...3ea

[Fame]

Når er man ute av mellomfasen per definisjon?

[AnonymBruker]

Når er man ute av mellomfasen per definisjon?

Når man er i et forhold. Altså når begge partner omtaler den andre som kjæresten sin.

Anonymous poster hash: ad43b...739

[Fame]

For min sier nemlig at han ikke vil bli sammen heeeelt enda fordi han vil Være helt sikker først, men at han vil bli sammen snart ._.

[AnonymBruker]

Århh.. jeg er bitt av forelskelsesbasillen jeg også For å være helt ærlig så er det noe hærk. Kjenner jeg overanalyserer den minste ting! I starten var jeg selvfølgelig helt laidback, men nå når jeg har fått følelser blir jeg helt stressa.

Litt om oss: Begynte å date i januar og har holdt kontakten jevnlig. Har møttes fem ganger og han virker veldig interessert. Likevel får jeg en sånn ekkel magefølelse som sier at han bare er ute etter sex, at han ikke er så seriøs som jeg tror osv. selv om det sannsynligvis ikke er tilfellet.

Anonymous poster hash: 413d7...9c6

[AnonymBruker]

Huff.. jeg er nok litt sånn. Vet ikke helt hva det er..er bare sånn når jeg liker noen litt ekstra.

Anonymous poster hash: 2126e...3ea

Min fyr også er slik. Kan gå en halv dag eller flere dager ELLER på sekundet… Men når han først svarer, er det jo hyggelig innhold jeg får. Han sier selv han er dårlig på meldinger, kanskje din også er det. Du kan evt spørre han på en fleipete måte hvorfor han bruker lang tid, det gjorde jeg

Anonymous poster hash: 2e121...5c3

[AnonymBruker]

"Min" mellomfasefyr driver meg til vanvidd. Ene dagen superpå-for så å være bomstille i et par uker, ikke svare på meldinger etc. Så er han på igjen. Nå er jeg så fed up, dette har holdt på i fire måneder, at nå er jeg ferdig. Synd, jeg rakk å få noen følelser, men tida mi er verdt mer altså!

Anonymous poster hash: 065d9...b46

[AnonymBruker]

Tror kanskje jeg begynner å bli ferdig med mellomfasen min <3

Anonymous poster hash: 3ba13...884

[AnonymBruker]

Nå er jeg så forvirret..
Jeg og min mellomfase-gutt har hatt det ganske fint, ganske stabilt.
Bare det med avstanden (lenger opp har jeg skrevet om det)

Jeg tok toget til han i går og vi møttes, han ville gå litt å prate, og han snakket om at avstanden og det at vi bare så hverandre annenhver uke ble for sjeldent.
Vi var begge enige om at vi kunne møtes med en ukes mellomrom, - hver helg omtrent.

Såå kommer dette, og det har jeg vært klar over.
Han mener jeg tar for lite initiativ, at det meste vi gjør er "samme for meg", han vil jeg skal finne på noe jeg og.
Si mine meninger osv. - dette er jeg blitt klar over i det siste, da jeg føler meg personlighetsløs.
Men vi er alltid i hans by, og jeg kjenner ikke byen, jeg vet liksom ikke alt en kan gjøre, og jeg er litt mer alternativ enn han, jeg føler jeg kan gjøre ting som en vanligvis ikke pleier, mens han er mer straight.
Så har på en måte ikke tørt å foreslå noe.
Noen tips til hva en kan gjøre?
Ellers føler jeg meg bare dust.
Vi kom liksom ingen vei med denne diskusjonen vår, uansett hva jeg sa, og at jeg skulle jobbe med initiativet osv. så var avstanden det store..
Jeg lurer egentlig på om jeg bare bør blåse det hele av, da jeg tror jeg tåler avstand mer enn han.

tips generelt? jeg liker jo gutten..

Anonymous poster hash: 8be89...17d

[AnonymBruker]

Sukk. Jeg er i mellomfasen og her kommer jeg helt sikkert til å være en stund, til det ikke blir noe mer.

Saken er at jeg og en gammel flamme (mye frem og tilbake) holder på nå. Koser oss i hverandres selskap. Har sex, lager mat sammen, ser på serie sammer. Holder kontakten utenom og flørter og snakker om politikk og andre ting. Han tar kontakt nesten daglig nå. Er aktiv med å sende snapper. Vil ha meg på besøk og være sammen med meg ofte, har også dratt meg med på sosiale settinger. Veldig kosete i sengen. Holder hender, stryker meg over kroppen, sniker seg i skje inn til meg om natten. Skulle nesten tro vi var kjærester.

For en liten stund siden fortalte jeg han at jeg i det siste har funnet at jeg vil flytte tilbake til hjemstedet mitt etter jeg er ferdigutdannet neste vår. Jeg sa derfor at jeg synest vi ikke skal holde på, at jeg ikke kom til å date noe det neste året, og at han burde date andre siden jeg har bestemt meg for å flytte. Han har passert 30 og begynner jo å bli litt gammel. Han har tidligere ikke villet binde seg grunna usikkerhet for meg, men at han gjerne vil holde på uforpliktet med meg, samtidig som han i teorien mener at han kan date andre. Han synest det er vanskelig å date andre og tror kanskje at han kan ende opp singel hele livet, da han føler at hodet hans er mentalt kaos og han ikke får noe enkelt svar på hva som føles riktig på kjærlighetsfronten. Jeg har da sagt at han bare må hoppe ut i det og date andre og samtidig holde seg til en av gangen skal han finne ut av ting og iallfall ikke drive på med meg da det ikke vil føre noe sted.

Han holdt likevel med å ta kontakt og flørte og til slutt gav jeg etter. Mest fordi jeg grunnet flytteplanene mine rett og slett ikke orker å date andre. Det blir for komplisert, men samtidig følest det veldig lenge å gå over et år uten sex og nærhet. Viss han virkelig da vil bruke tiden sin på meg, så får han gjøre det. I grunn føler jeg kanskje at jeg har overtaket denne gangen, siden jeg tross alt skal flytte og denne gangen tåler jeg dette udefinerte veldig bra, da jeg på ingen måter legger press på at det skal skje noe. Tidligere har jeg jo forventet at vi skal ta steget ut og bli noe, nå forventer jeg ingenting heller.

Samtidig er jeg litt overrasket over hvor mye han har engasjert seg i meg og tatt kontakt i det siste. Vi har hatt en lang periode med bare sporadisk kontakt. Jeg forventet ikke at han skal bruke så mye tid på meg nå og dra det så langt med aktiviteter og kjærestegreier, men enn så lenge så gjør han det. Det hele er veldig behagelig enda, men jeg vet jo at det kommer til å ta slutt og jeg er usikker på om dette kommer til å holde seg til jeg flytter eller om han velger å bryte før det (med å date noen). Enn så lenge nyter jeg det, selv om jeg vet at det hele er en illusjon.

Det som er slitsomt er at jeg holder dette skjult for absolutt alle. Jeg ser ikke poenget med at noen skal vite det og det inneberer at jeg må lyve litt innimellom.

Anonymous poster hash: 20f63...441

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere? Er dere fortsatt i mellomfasen?

Anonymous poster hash: 413d7...9c6

[AnonymBruker]

Jeg er i en mellomfase selv, helt i skyene og tror jeg endelig har funnet drømmemannen! Håper bare så inderlig at dette varer! Ikke så lenge siden jeg gikk ut av et forhold men har vært på let etter kjæreste siden det ble slutt, og nå tror jeg jakten endelig er over :D Tok meg nesten et år!

-M

Anonymous poster hash: 40f16...48e

[AnonymBruker]

Er selv i en slik fase. Jeg har ikke hatt noen kjæreste før. men noen ganger er kontakten mellom oss fin. han kan ta kontakt på face, og vi kan skrive om alt og ingenting. vi treffes når vi kan. og da kan vi være sammen i timesvis. men plutselig kan kontakten utebli i noen uker, og da blir jeg urolig. tenker sånn; "svever jeg for høyt?" "bryr han seg kanskje ikke likevel?" blir ikke bedre når jeg leser tråder her inne om at h'n virket så intressert, men så viste det seg å ikke være slik likeve.
Dette er en jeg har kjent lenge, men som jeg i det siste har fått sterkere følelser for, men lenge siden jeg fant ut at det var en jeg gjerne ville dele livet med. selv om jeg da ikke var forelsket. Så håpet mitt går litt sånn, opp og ned! Plutselig, kan han ta kontakt igjen. Har også opplevd at jeg har sent melding, så har han lest den, men jeg ikke har fått noe svar. og bare tenkt at han helt sikkert gir totalt faen. men han har alltid sent svar og hvorfor han ikke svarte. Men nå sitter jeg her igjen, over 1 uke siden vi har sett hverandre, og jeg vet ikke hvem som skal ta kontakt først

Anonymous poster hash: 071fe...a50

[happiest]

Jeg dater en nå. Noen ganger virker det som han er veldig klar for et forhold, men så har jeg litt på feelingen at han ikke er klar. Når vi er sammen så er alt fint, men det er når vi se der meldinger at jeg blir litt usikker. Men samtidig så er det jo veldig lett å mistolke meldinger, smilies osv. Han virker som en veldig grei type og vi hat god kjemi, så jeg håper jo at det kan bli noe:) men jeg tør ikke å håpe for mye heller, er så redd for å bli skuffet/såret. Og denne uken så reiser han vekk noen dager, og da er jeg så redd for at han plutselig glemmer meg litt venter på en melding fra han nå. Virker som jeg venter evig

[Gjest Nosoul]

Jeg er i mellomfasen med meg selv, haha! Eller, jeg vet ikke hva pokker jeg skal kalle det.
Men jeg er så jævlig betatt, så betatt at det gjør vondt. Han er ikke klar for noe nytt forhold, det er egentlig ikke jeg heller. Så jeg må vel bare la tiden vise hva som skjer, eller ikke skje.

Men det er jo noe herk at han skal være så forbanna kjekk! helvetehelvete.

[AnonymBruker]

Da er jeg ute av mellomfasen - jeg dumpet han.
Det føles deilig å ikke gå rundt å være usikker lenger, samtidig som jeg hadde et stort ønske om å like han, godt. Jeg bare fikk det ikke til. Forelsket meg mer i illusjonen jeg skapte i hodet mitt, enn selve personen.
- Typisk meeg..

Anonymous poster hash: 8be89...17d

[Becka]

Jeg dater en nå. Noen ganger virker det som han er veldig klar for et forhold, men så har jeg litt på feelingen at han ikke er klar. Når vi er sammen så er alt fint, men det er når vi se der meldinger at jeg blir litt usikker. Men samtidig så er det jo veldig lett å mistolke meldinger, smilies osv. Han virker som en veldig grei type og vi hat god kjemi, så jeg håper jo at det kan bli noe:) men jeg tør ikke å håpe for mye heller, er så redd for å bli skuffet/såret. Og denne uken så reiser han vekk noen dager, og da er jeg så redd for at han plutselig glemmer meg litt venter på en melding fra han nå. Virker som jeg venter evig

Kjenner meg litt igjen i denne. Sms er vanskelig, og kan lett tolkes feil. Mange er også veldig dårlig på sms. Så prøver selv å legge vekt på tiden vi faktisk er sammen, og ikke hvordan vi skriver. Føler at han liker meg, men det går sakte.

Tror ikke det er dumt å være realistisk, og ikke sveve for mye, samtidig som man jo skal få lov å nyte. Det beste som har funket for meg så langt, er å ikke analysere hva vi er, men heller bare være. Så kommer det vel, når tiden er rett.. Håper jeg.

[Nettinettet]

"Min" mellomfasefyr driver meg til vanvidd. Ene dagen superpå-for så å være bomstille i et par uker, ikke svare på meldinger etc. Så er han på igjen. Nå er jeg så fed up, dette har holdt på i fire måneder, at nå er jeg ferdig. Synd, jeg rakk å få noen følelser, men tida mi er verdt mer altså!

Anonymous poster hash: 065d9...b46

Hvordan får du følelser for en fyr som forsvinner i 14 dager? Hva ved han er det du fikk følelser for? Sikker på at det ikke bare er oppmerksomheten du fikk fra han som du liker og ikke han?