For oss som er i mellomfasen

[Admeliora]

Så trist! Selv om han forguder barn, kan det hende at han ble skremt av tanken på å plutselig bli "stepappa", uten at det vil si at det er akkurat dine barn han ikke liker. Jeg kan vel ikke bidra med så mye annet enn en god, virtuell og alle gode ønsker om at du neste gang får oppleve gjensidig kjærlighet.

Takk for koselig svar. Det dukker nok opp en prins snart. Om ikke annet så er det vel ca 15 år til jeg blir "barnløs", så da burde jeg vel være aktuell på markedet igjen. Hvertfall for de som liker godt voksne damer... :gjeiper:

[Sommersmil]

Og så var det over for min del denne gang.

Huff da Det var trist. Føler med deg.

Har holdt på med en gutt i 2 måneder nå. Har gått mye opp og ned, men han har sagt at han liker meg og vil bli sammen.. Problemet er bare at jeg flytter til en folkehøgskole i bergen på onsdag (bor i oslo nå). Liker han veldig godt, men har egentlig ikke så stor tro på at dette kommer til å funke siden jeg flytter så langt. Har hatt et avstandsforhold før som gikk veldig dårlig. Er så glad i han, vet ikke hva jeg skal gjøre lenger

Oj, dette ser spennende ut!! Skjønner godt at du er i tvil, men det er jo en mulighet for at det kanskje kan fungere?

[Sommersmil]

Denne tråden likte jeg godt :D

Jeg holder på med verdens herligste gutt nå Vi ble kjent gjennom felles venner for noen måneder siden, og ble ganske fort bedre kjent. "Planen" var å bli gode venner, og ikke noe mer, men jeg likte ham bare bedre og bedre, og plutselig, en kveld vi møttes ute på byen, kysset han meg. Etter det har vi vært i denne "mellomfasen", som det kalles her. Vi har holdt det hele hemmelig pga. vennegjengen (vi er enige om at det er for tidlig å si noe), sneket oss rundt og fortalt de dårligste løgner for å dekke over. Det har vært en spennende sommer Men hver gang det er lenge siden vi har vært sammen er jeg sikker på at han ikke liker meg lenger. Det er bare for virkelighetsfjernt. Han, verdens beste, liker meg? Det er vel mer sånt som skjer på film. Men når vi er sammen, da forsvinner all tvil. Han forteller hvor godt han liker meg, sier at han bare vil være med meg, at jeg er pen (!) ... Og vi har det så morsomt sammen!

Likevel. Han har et travelt liv (noe som egentlig er bra), og egentlig ikke så mye tid til å være sammen med meg (noe jeg synes er veldig dumt). Jeg kan ikke unngå å tenke at han kanskje har tatt til fornuften igjen, og innser at det ikke er noen grunn til å like meg spesielt godt. Han har nok av jenter å velge i, for å si det sånn! Kanskje han er glad for at det er lenge til vi kan sees igjen ..? Pga. de felles vennene vet jeg at han er en ordentlig (og veldig snill) gutt. Han er ikke interessert i kun sex, og han vil ikke gjøre noe som kan såre meg. Men jeg er livredd for at følelsene hans plutselig har forsvunnet siden sist. Redd for at han neste gang vi sees må ta den ubehagelige praten hvor han forteller meg at vi kanskje ikke passer sammen likevel. Tror jeg må gi bare litt klarere uttrykk for usikkerheten min neste gang vi sees. Kanskje. Bare litt. Vil ikke at han skal tro jeg er helt crazy eller totalt mangler selvtillit heller! :gjeiper:

Ah, dette er såååå vanskelig!! Og så spennende, så herlig og så forferdelig!!

[AnonymBruker]

hehe, morsom tråd. Jeg er ikke i noen fase, men jeg hiver meg på, bare fordi jeg er forelsket Det er jo fadderuke for studentene i det gode Norge for øyeblikket, og jeg møtte opp skikkelig nervøs og usikker på hva dette studentlivet ville innebære. Jeg får utdelt to faddere, og så skal hele klassen på omvisning. Den ene fadderen (som ikke er min fadder) stiller seg opp og ber om oppmerksomheten, og du kan banne på at han fikk min! Han er dødskjekk, ser veldig sporty ut og har fantastisk fint hår. Jeg så at med en gang han fikk øye på meg stoppet han opp og mistet ordene. Gjennom omvisningen kikket han på meg hele tiden, og jeg ble rolig og unervøs med en gang!

På bli-kjent-festen senere på kvelden ser jeg at han ser mye på meg når jeg kommer inn døra, og det tar ikke lang tid før han kommer for å prate. Dessverre er jeg i en mellomfase der jeg holder på å flytte fra samboer som jeg har mistet følelsene for. Jeg gadd ikke legge ut om det, så jeg fortalte at jeg bodde sammen med kjæresten, for jeg gjorde jo det.

Likevel har han etter denne kvelden bare vært sammen med min faddergruppe selv om han har sin egen gruppe, og han ser fortsatt like mye på meg og smiler mye til meg. Av den typen at han får øye på meg på andre siden av rommet, sender meg et lite smil og ser bort. Veldig søtt hehe. Fadderansvarlige har gitt han beskjed om å ikke røre meg, for fadderne får ikke lov, så det er tydeligvis flere som ser det!

Svever litt jeg da, men vet ikke om jeg tørr å ta initiativet til noe mer. Gutter er sikkert skeptiske til jenter som nettopp har kommet ut av forhold, jeg har jo ikke forklart han at jeg har mistet følelsene og vært over denne samboeren en veldig lang stund. I tilfelle jeg forklarer det kan jeg jo drite meg ut om han ikke føler noe for meg:p

[Steinar40]

Han er dødskjekk, ser veldig sporty ut og har fantastisk fint hår.

Ja, du har jaggu forstått hva du skal gå etter altså

[AnonymBruker]

Har klart å havne i denne mellomfasen jeg nå..uten å helt skjønne hvordan jeg greide det.

Huff. Ekkelt at jeg har havnet her - men jeg har vært ærlig:

1) jeg er ikke klar for et forhold med noen.

2) jeg vil ikke at det skal bli vondt med sterke følelser og lignende.

3) jeg vil møtes som venner. Se hva som skjer! Hvis vi roter sammen og flørter sammen teller punkt 1 og 2 fortsatt.

Da regner jeg med at han også er med på den. Hvis han er ute etter et forhold burde han holde seg unna meg.

I helgen oppførte han seg som kjæresten min ute på byen. Tok hånda mi flere ganger. Jeg tok forsiktig hånda vekk- men han tok tak i den igjen flere ganger. Han strøk meg på ryggen mens jeg pratet osv.

Overnattet hos meg.

Nå går det sikkert en vei

Jeg tror jeg vurderte han litt fra avstand selv. Dog reservert og redd for å forholde meg til noen- så jeg orker ikke å bli pushet.

[AnonymBruker]

Æsj.. nedtur igjen! Hører nesten ingenting fra han. Før fikk jeg meldinger flere ganger dagen, og i alle fall en nattamelding HVER kveld. Nå hørte jeg ikke noe spesielt i går, og ikke noe idag. (Utenom da jeg ringte han)! Hørtes heller ikke overlykkelig ut for at jeg ringte!!

HVA FAEN ER GREIA? Sorry meg men jeg føler at når man ikke er spess interessert i dem, ja da tar dem kontakt og roser en opp i skyene, men med en gang man faller på kroken så hører man lite i fra dem..

Hva er greia med det? Er det bare jaktinstinktet som tar av?

[Liel]

Huff, jeg kjenner at jeg blir helt bekymret av dere andre i denne tråden som opplever at gutten mister interessen når dere har falt for ham... Jeg føler med dere alle og vet hvor sårt det kan være å bli avvist på den måten. Håper inderlig at jeg slipper å oppleve det denne gangen, for jeg kjenner at jeg begynner å bli skikkelig forelska nå... Han dukker opp i tankene mine hele tiden og gjør meg skikkelig ukonsentrert! Jeg får lettere angst hver gang det går litt tid (type en dag) før jeg hører noe og gleder meg noe voldsomt til å se ham igjen!

[Sulosi]

Hun som ikke skulle rote seg oppi noe følelser på minst to år har klart det sjeldne, falt hodestups i helga...noe som har skjedd 3 ganger tidligere i ett 36 år gammelt liv...

Så nå veeeeenter jeg på telefon...

Frustrerende siden det er minimal sjangs for å treffe han tilfeldig evt ringe han selv (

[Steinar40]

Æsj.. nedtur igjen! Hører nesten ingenting fra han. Før fikk jeg meldinger flere ganger dagen, og i alle fall en nattamelding HVER kveld. Nå hørte jeg ikke noe spesielt i går, og ikke noe idag. (Utenom da jeg ringte han)! Hørtes heller ikke overlykkelig ut for at jeg ringte!!

HVA FAEN ER GREIA? Sorry meg men jeg føler at når man ikke er spess interessert i dem, ja da tar dem kontakt og roser en opp i skyene, men med en gang man faller på kroken så hører man lite i fra dem..

Hva er greia med det? Er det bare jaktinstinktet som tar av?

Folk er ikke helt gode i hue - det er greia.

[Sommersmil]

Hun som ikke skulle rote seg oppi noe følelser på minst to år har klart det sjeldne, falt hodestups i helga...noe som har skjedd 3 ganger tidligere i ett 36 år gammelt liv...

Så nå veeeeenter jeg på telefon...

Frustrerende siden det er minimal sjangs for å treffe han tilfeldig evt ringe han selv (

Krysser fingrene for at han ringer deg!!

Åh, greit at det er spennende og gøy og fantastisk og rosa skyer og hele den greia der når man er forelska - men fy, som jeg hater det akkurat nå! Jeg blir ukonsentrert, finner mindre glede i ting som ellers gjør meg glad og tenker altfor mye på ham. Om jeg bare kunne føle meg sikker på at han liker meg hadde det ikke vært noe problem, men tankene om at han kanskje ikke gjør det er altfor påtregende til å kunne ignoreres. Jeg får nesten lyst til å droppe ham, glemme hele ham, bare fordi denne usikkerheten er så forferdelig. Selvsagt er det umulig, og selvsagt vil jeg ikke det heller, men jeg er sliten av usikkerhet, analyse og tankekaos. Samtidig er det helt herlig, frydefullt spennende, det beste jeg noen gang har opplevd. Vi sendte hvertfall litt meldinger i sta. Han sendte først, uten å egentlig ha noe spesielt å si. Må da være et godt tegn? Selvsagt klarte jeg også å finne mange tegn i meldingene på at han ikke liker meg så godt likevel. Kanskje han prøver å hinte litt om dét, så ikke det skal bli for stor nedtur når han sier det? Jeg blir gal av dette!

[Sulosi]

Krysser fingrene for at han ringer deg!!

Åh, greit at det er spennende og gøy og fantastisk og rosa skyer og hele den greia der når man er forelska - men fy, som jeg hater det akkurat nå! Jeg blir ukonsentrert, finner mindre glede i ting som ellers gjør meg glad og tenker altfor mye på ham. Om jeg bare kunne føle meg sikker på at han liker meg hadde det ikke vært noe problem, men tankene om at han kanskje ikke gjør det er altfor påtregende til å kunne ignoreres. Jeg får nesten lyst til å droppe ham, glemme hele ham, bare fordi denne usikkerheten er så forferdelig. Selvsagt er det umulig, og selvsagt vil jeg ikke det heller, men jeg er sliten av usikkerhet, analyse og tankekaos. Samtidig er det helt herlig, frydefullt spennende, det beste jeg noen gang har opplevd. Vi sendte hvertfall litt meldinger i sta. Han sendte først, uten å egentlig ha noe spesielt å si. Må da være et godt tegn? Selvsagt klarte jeg også å finne mange tegn i meldingene på at han ikke liker meg så godt likevel. Kanskje han prøver å hinte litt om dét, så ikke det skal bli for stor nedtur når han sier det? Jeg blir gal av dette!

Takk, kjenner meg veldig godt igjen. Skulle ønske jeg hadde en ar ikke hørt noe men vi har begge barn og jeg driver valgkamp så det er ikke sikkert han lar høre fra seg før han tror jeg har tid...men, han har jo bedt meg på date og spurte hva slags mat jeg likte osv Det kunne skjedd mere men vi var enige om å vente med de helt intime greiene..han mente det nok da men spørsmålet er om han mener det fortsatt når han får meg litt på avstand...

Uansett bedre å vente lenge på å høre noe fra en som har tenkt gjennom det enn å få mld etter to døgn fra en som "tror" han vil noe.

Kryss, kryss. Vi dauer ikke med det hadde jo vert morro å få klaff denne gangen.

[Sulosi]

Skulle ønske jeg kunne klart å søkt han opp, da hadde jeg ringt og fått en avklaring for nå går jeg meg selv på nervene....noen må da kjenne en kar som renser hus eller?

[petrinepetrine]

Anonym her tenker jeg, men siden jeg sikkert kommer til å skrive mer kan jeg gjennkjennes med navnet Anonym og superbetatt. Hehe, kleint.

Her vil jeg følge med. Gøy med andres erfariger :D

Jeg vet ikke selv om jeg er i en "mellomfase", kanskje heller en startfase, men følelsesregisteret er nok like bredt. Det er en gutt som jeg har hatt mye kontakt med de siste tre ukene. Vi småflørta litt i noen dager da vi møttes på en årlig sosial uke med organisasjonen vi er med. Det for for 3-4 uker siden. Etter dette har vi snakka ekstremt mye sammen på facebook, og i de siste dagene har vi snakket timesvispå telefon hver kveld. Dessverre bor han i en by 3 timer fra meg, men jeg liker han så godt at det ikke gjør noe.

Til helga møtes vi igjen i forbindelse med organisasjonen, og jeg gleder meg sykt. Jeg vet ikke om han er interessert, men han ringer meg og han tar kontakt med meg hver dag. Vi har ikke engang kyssa, men fremdeles, jeg tror det kan være noe her, så jeg hiver meg altså rett inn i "mellomfasen" på forumet, uten å kanskje ha kommet til startfasen

Endret 22. august 2011 av petrinepetrine

[AnonymBruker]

Da er jeg offesielt inne i mellomfasen. Delte både fredags og lørdagsnatta med denne gutten. Han sa mange fine ting til meg, fortalte at han var verdens heldigste som kunne ligge der med meg, og andre søte ting. Jeg var i skyene på lørdag. Det var vell i grunn ganske koselig natt til søndag også. Men så kommer denne usikkerheten. Vi har trossalt snakket hver dag i en måned, og på telefon hver dag i over en uke, men så idag, da har vi bare snakket i to minutter på facebook. Thats it.

Jeg blir så sinnsykt usikker. Det er på en måte et helt rart tidspunkt å få noe på gang. Vi har vært begge tilstede under noe forferdelig, og tankene våre bør ikke ligge på hverandre. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på han på tross av det. Åh, hvor jeg håper at han ringer meg i morgen. Jeg vil vite om han framdeles har interessen, eller om han fikk det han ville ha. Skulle jo til han om to uker, og jeg vil helst at han tar det opp igjen. Idag er ikke dagen hvor det er rosenrødt og spennende med han, det er heller mer frustrerende. Det er så mye som er grusomt oppi hodene våre nå, og da synes jeg det er dårlig gjort av han om han utsetter meg for mer dritt nå.

Håper på en bedre oppdatering i morgen!

[Liel]

Herlighet! Jeg blir helt vrak av disse greiene her... Klarer ikke å konsentrere meg bare fordi jeg så gjerne vil at han skal sende meg en melding... (Det har tross alt gått en hel dag siden sist! Ja, jeg vet jeg er tåpelig ) Jeg tolker de siste meldingene vi skrev etter tegn på at han kanskje ikke er så interessert lenger og venter bare på at han skal skrive at vi ikke kan treffes i morgen likevel. Også lurer jeg på om han i det hele tatt ofrer meg en brøkdel av all den tankekraften jeg bruker på ham eller om det bare er jeg som er tullete.

[Liel]

Hurra! Han sendte meg melding! Jeg er så glad og nå er alt bra og jeg svever på rosa skyer igjen.

Haha! Dette er virkelig tragisk, jeg vet...

[AnonymBruker]

Hurra! Han sendte meg melding! Jeg er så glad og nå er alt bra og jeg svever på rosa skyer igjen.

Haha! Dette er virkelig tragisk, jeg vet...

Hehe, er så herlig å lese her inne! godt vi er flere som har det slik!

[AnonymBruker]

Haha, uff som jeg kjenner meg igjen i alt dette. Er også godt plantet i mellomfasen. Har truffet en fyr i ca. en mnd. nå, og har vært innom både glede, sorg, frykt, paranoia. Akkurat nå er eksen hans på "besøk" i forbindelse med at de skal selge huset, og jeg er ikke komfortabel med det i det hele tatt. Men han sier han er over henne, og at hun har løyet så mye at han aldri kommer til å få noen følelser for henne igjen. Han sover heller ikke i huset i perioden hun er hjemme, så da kan jeg vel være trygg?

Uansett så kjente jeg han for rundt 10 år siden, da jeg tok kontakt fordi han var jo bare såå søt. (Jeg var 16, han var 20.) Ble ikke noe mer den gangen, men for 3-4 måneder siden begynte han å ta kontakt på facebook, og vi snakka sammen i timesvis, flere dager i uken. Han hintet til at vi burde møtes, men jeg var litt motvillig. Har gått litt opp i vekt siden sist vi kjente hverandre, og var litt redd for at han skulle bli skuffa. Men han sier jeg er fin og at han liker meg for den jeg er. Har møttes 6 ganger nå, tror jeg. Han er en skikkelig kosegutt. Holder hender, pjusker meg på ryggen, masserer meg, kysser, styker meg over håret.

Jeg er den som stikker med en gang noe blir seriøst. Har commitment issues til tusen, men i dette tilfellet føler jeg meg veldig sikker. Og han har ikke tenkt seg noen steder, sier han. Så lenge vi snakker sammen like godt som vi gjør nå, så er det ikke noe problem sier han. Han oppfordrer meg til å si fra om noe plager meg, og ber meg spørre om jeg lurer på noe, uansett hva. Han sier han er betatt og tenker mye på meg. Gleder seg til denne greia med huset er overstått, så han får mer tid til meg. Han har fortalt kompisene om meg, det hadde jeg ikke forventet etter så kort tid. Alt virker fint, så HVORFOR overanalyserer jeg alt likevel? Han har ikke tatt kontakt, han liker meg ikke lengre. Han hadde ingen smilefjes i den siste meldinga, han liker meg ikke lengre. Han fikk ikke tid til å møte meg i dag, så han liker meg nok ikke lengre. Objektivt sett, så vet jeg jo at alle disse tankene er bare tull, men jeg klarer ikke slutte. Helt latterlig.

Dette ble langt, men selv om ingen leser, så er det godt å få det ut.

[Gjest loren]

Jeg diller også rundt i mellomfasen. Herregud sier jeg bare, hvorfor utsetter vi oss selv for det her...

Jeg er i skyene og på bånn iløpet av null tid.. Måtte utsette avtalen vår i dag på grunn av uventet søsterbesøk (familien min bor på en annen kant av landet og jeg følte jeg gjorde rett i å prioritere lillesøster!) men da jeg sendte meldinga og sa det var jeg i noen minutter sikker på at det var over og ut.. herre altså.. om DET hadde vært nok til å ditche meg hadde han ikke vært den rette for å si det sånn

Vi er like gamle (26), men bare jeg har barn, og han sier han vil ta seg god tid på grunn av sønnen min, noe jeg såklart er enig i!

Skal møte han igjen i morgen