størst overgang fra 0-1 barn eller 1-2 barn?

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer. Synes 0-1 overgangen var veldig stor. Håper overgangen fra 1-2 ikke er like stor...

Anonymous poster hash: 5492c...251

[AnonymBruker]

Må dessverre skuffe deg...

Anonymous poster hash: b4284...260

[AnonymBruker]

Må dessverre skuffe deg...

Anonymous poster hash: b4284...260

utdyp gjerne da...

Anonymous poster hash: 5492c...251

[lykkelige.meg]

For oss var overgangen fra 0-1 mye mye større enn fra 1-2.

Nr 2 har bare havnet inn i allerede godt etablerte rutiner. Men jeg gleder meg til minste har passert 1 år da blir vi mye mer fri til å gjøre ting. Babytiden er koselig den, men glad den varer en begrenset periode :-)

[AnonymBruker]

Fra 0-1 er jo en overgang for da skal du jo lære deg at ikke all tid kan brukes på deg selv kg at andre styrer hverdagen din. Men til gjengjeld har du jo allverdens tid, så egentlig er jo dette bare en lek. Men det skjønner man ikke før man får fler. Jeg syntes fra 1-2 gikk veldig greit etter noen uker, men fra 2-3 veltet hele familien på hodet😊

Anonymous poster hash: 470c4...335

[Pinkee]

Har vel litt med aldersforskjellen på barna, får du to tette, så vil overgangen fra 1-2 bli slitsom. Men, er det mange år, så vil man vel mer oppleve det samme som med 1.

Jeg har 2 tette, ja, det var en stor overgang fra 0 til 1, men da hadde man bare en, og man var på en måte forberedt på overgangen. Men, at 1 til 2 skulle medføre mye mer enn dobbelt, er ikke like enkelt å forberede seg på.

[AnonymBruker]

0 til 1! Med 1 fra før har man et overblikk over hvordan tid med nyfødt er, amming, lite søvn, bleier...man har det i hendene. Fra 0 til 1 barn var et helt nytt liv og jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare meg.

Anonymous poster hash: 3669e...51a

[AnonymBruker]

Fra 0-1 og fra 1-2 barn var alt egentlig helt greit. Men når vi fikk nr 3 da var helvetet i gang !

Og nå har det vart i 16 år.....

Anonymous poster hash: f8876...afb

[AnonymBruker]

Fra 0-1 og fra 1-2 barn var alt egentlig helt greit. Men når vi fikk nr 3 da var helvetet i gang !

Og nå har det vart i 16 år.....

Anonymous poster hash: f8876...afb

trodde ikke man merket nr 3 og ev. nr. 4 jeg?

Anonymous poster hash: 5492c...251

[Ciara]

Overgangen fra 1-2 var ikke helt lett de første ukene. Jeg var hormonell, og hadde dårlig samvittighet for det eldste barnet. Men det gikk seg til, og ellers forandret ikke livet seg noe særlig. Overgangen fra 0-1 barn var veldig mye større, synes jeg.

[Teriyaki]

Er ganske spent på dette selv.

[Frisørdama]

Fra 0-1, helt klart! Når du allerede har en så er allerede livet snudd på hodet, når nr2 kommer så får du bare en ekstra å gjøre det samme med.

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra 0-2 og det var en kjempeovergang. Tror nok at jeg ville ha syntes at 0-1 også var en stor overgang. Man går jo fra ingen barn til å plutselig ha ansvar for et liv som er helt avhengig av deg. Alt av rutiner og triks skal læres.

Anonymous poster hash: d9fd2...295

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer. Synes 0-1 overgangen var veldig stor. Håper overgangen fra 1-2 ikke er like stor...

Anonymous poster hash: 5492c...251

Jeg syntes overgangen til 2 var mindre fordi med første var alt nytt, ingen erfaring og litt redd for ansvaret/ikke være en god nok mor

Anonymous poster hash: d7605...09d

[Ava Mae]

Er ganske spent på dette selv.

Det er jeg også og kommer tilbake til tråden med egne erfaringer i slutten av februar

[AnonymBruker]

Er litt forskjellige overganger. Fra 0-1 går jo mye av overgangen ut på å lære seg grunnleggende ting med å ta rede på en baby, være mor og ikke bare tenke på seg selv.

Fra 1-2 er man mer sikker/ erfaren som småbarnsmor, men man skal skal nå lære seg å passe to unger i ulik alder, gjete på at største ikke gjør farlige ting med minsten, takle søskensjalusi og krangling, bli mer låst i hjemmetilværelsen (enkelt å komme seg avgårde med 1 unge i vogn, framfor 1 unge i vogn + et egenrådig og trassig storesøsken).

Går man fra 2-3, 3-4 osv handler det mer om å vennes seg fra å ha kontroll til å bli vant med å miste litt kontrollen og oversikten/ ikke klare å strekke til med alt.

Anonymous poster hash: cedd3...c48

[SmallTalk]

Jeg bare lurer. Synes 0-1 overgangen var veldig stor. Håper overgangen fra 1-2 ikke er like stor...

Anonymous poster hash: 5492c...251

Her var overgangen fra 0-1 desidert størst. Jeg hadde aldri tatt i en baby før jeg fikk førstemann og brukte en del tid på å bli komfortabel med mamma-rollen.

Å gå fra 1-2, med 20 mnd mellom barna, var ikke på langt nær så slitsomt.

Har vel litt med aldersforskjellen på barna, får du to tette, så vil overgangen fra 1-2 bli slitsom. Men, er det mange år, så vil man vel mer oppleve det samme som med 1.

Jeg har 2 tette, ja, det var en stor overgang fra 0 til 1, men da hadde man bare en, og man var på en måte forberedt på overgangen. Men, at 1 til 2 skulle medføre mye mer enn dobbelt, er ikke like enkelt å forberede seg på.

Jeg har også to tette, og jeg er ikke enig i det du skriver her. For oss har ikke overgangen mellom 1 og 2 barn vært på langt nær så stor, og det har ikke medført mer enn dobbelt arbeid. Den største overgangen var uten tvil fra 0 til 1 barn.

For all del, det å ha en nyfødt og en på 20 mnd i hus var slitsomt det, men ikke så ille som fryktet.

[Gjest Riskjeks]

Fra 0 til 1 uten tvil.

[Mafalda]

0 til 1! Med 1 fra før har man et overblikk over hvordan tid med nyfødt er, amming, lite søvn, bleier...man har det i hendene. Fra 0 til 1 barn var et helt nytt liv og jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare meg.Anonymous poster hash: 3669e...51a

Sånn opplevde jeg det også. Alt ble snudd på hodet og tilværelsen ble veldig annerledes.

Fra 1-2 var mye mindre dramatisk, selvfølgelig ble det mer å gjøre men jeg var jo også godt inne i tralten med bleieskift og våkenetter. Jeg synes heller ikke overgangen til 3 var særlig ille, og nå har vi fått nummer seks og synes fremdeles vi har kontroll og oversikt

[Tia Maria]

0 til 1 var totalt kaos, holdt på å ta knekken på oss, men vi kom oss gjennom det med litt hjelp. Da vi til slutt bestemte oss for å gå fra 1 til 2 så gikk dette skremmende lett, nr 2 har bare glidd inn og han er bare med han... Ganske rart i grunn, men kan skyldes at eldste var passert fire og selvstendig, nr 2 er av den ganske behagelige typen, vi er litt mer sikre og erfarne og så føler jeg ting nå har fallt på plass, dvs nå har jeg mine to små.