Barn ødelegger kjærlighetslivet?

[AnonymBruker]

Føler du eller dere som par at barna har "ødelagt" kjærlighetslivet? Hører ofte at damene blir så sure når de har fått barn og synes det er veldig mange som gjør det slutt når de får barn. Virker oftes som om det er mennen som blir lei av familie livet.

Er det noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: 2d904...9d5

[AnonymBruker]

Oh yeah..

ungen tok livet av kjærligheten her i huset...

Anonymous poster hash: 75528...265

[AnonymBruker]

Her også...

Anonymous poster hash: ff85b...755

[AnonymBruker]

Her var det motsatt. Ved første barnet, var jeg bar ei godt humør og hadde mye energi. Andre svangerskap så var jeg ganske syk de 3 siste månedene. Dermed måtte mannen ta ansvar for barnet vårt og huset. Dette taklet han faktisk ikke, ble deprimert og meldte seg helt ut. Han startet å spille nettpoker i denne perioden og. Ble avhengig og spilte bort alle pengene våres og pådro oss gjeld. Kan legge til at selv om jeg var syk de siste 3 mnd, så var jeg fortsatt blid og positiv.

Men å få barn for å redde et dårlig forhold, tror jeg virkelig ikke er lurt. Men å få barn i et godt stabilt forhold, går jo stort sett bra. Men selvfølgelig så er det en periode hvor babyen blir det viktigste, viktigere enn kjærligheten mellom paret.

Anonymous poster hash: 3d0db...d4e

[AnonymBruker]

Så trist.. Lurer på hva som gjør det. Man skal jo liksom komme tettere hverandre, men føler det som oftes går andre veien.

Anonymous poster hash: 2d904...9d5

[Gjest Magdalene]

Absolutt ikke!

Vår forhold har blitt enda bedre, og vi har fått en dypere respekt for hverandre.

Og vi verdsetter tiden sammen, bare oss to, enda mer.

Selvsagt er det tøffe dager, og vi krangler om ting vi aldri trodde vi kunne kranglet om, men i det store og det hele, har forholdet vårt blitt enda sterkere.

Ingen av oss går rundt og er sure heller. Er ytters skjeldent jeg er sur i det hele tatt.

Endret 17. oktober 2014 av Magdalene

[AnonymBruker]

Ja her og tok det livet av kjærligheten

Anonymous poster hash: 41071...040

[AnonymBruker]

Tok livet av sexlivet.. Som etterhvert vil drepe kjærlighetslivet om det ikke forandrer seg snart...

Anonymous poster hash: b86be...bf9

[pratesyk]

Har ikke merket forskjell vi da. Vi var selvfølgelig slitne i starten, men ingenting mellom oss forandret seg. Det eneste som forandret oss er at vi ikke lenger er et par, men vi er en familie. Vi er ufattelig stolte av datteren vår og ser frem til flere barn sammen!

[Mafalda]

Har ikke skjedd her Jo, vi har travle dager og kan være slitne, men er ikke sur og mannen kjører ikke tre ekstra runder rundt nabolaget for en utsette å komme hjem

[Teriyaki]

Til tider er det nok for lite kjærtegn og intimitet, men vi kommer oss stort sett tilbake til "gode" vaner etter en hektisk periode. Sånn som nå når jeg er gravid, da blir det lite sex. Betyr jo ikke at det blir sånn for alltid.

[AnonymBruker]

Føler du eller dere som par at barna har "ødelagt" kjærlighetslivet? Hører ofte at damene blir så sure når de har fått barn og synes det er veldig mange som gjør det slutt når de får barn. Virker oftes som om det er mennen som blir lei av familie livet.

Er det noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: 2d904...9d5

Ja, definitivt, det stemmer!

Selv ble jeg grinete og sur hver dag. Fikk jo ikke søvn, var stresset, permisjonstiden da gikk vi oppe i hverandre, kunne ikke fullføre en setning og ble avbrutt hele tiden av barnets behov.

Visst var vi forberedt på barna og deres behov-men IKKE på helt konkret hva som skjer med parforholdet. Synes dette burde vært obligatorisk å ha kurs om for alle foreldre FØR barnet kommer og ikke etter.

Forholdet gikk rett til helvete.

Anonymous poster hash: 05682...0d8

[AnonymBruker]

Har ikke merket forskjell vi da. Vi var selvfølgelig slitne i starten, men ingenting mellom oss forandret seg. Det eneste som forandret oss er at vi ikke lenger er et par, men vi er en familie. Vi er ufattelig stolte av datteren vår og ser frem til flere barn sammen!

Man bør være et par også - i tillegg til en familie...

Anonymous poster hash: 05682...0d8

[AnonymBruker]

Det har gått ut over hva vi kommer oss på utenfor huset. Men tid sammen på kveldene har vi jo minst halvparten av kveldene, så sex og gode samtaler er det tid til

Vi har tenkt oss på en overnatting uten barn nå snart, og det blir jo hyggelig selvfølgelig. Men det blir jo det å gå ut å spise og det vi har billetter til som blir det spesielle. Der som foregår mellom oss blir vel det samme som i sofakroken hjemme, tenker jeg.

Anonymous poster hash: 54fc0...42f

[AnonymBruker]

Man bør være et par også - i tillegg til en familie...

Anonymous poster hash: 05682...0d8

Det er da ikke noe motsetningsforhold mellom å være par og familie. Barna er en naturlig del av vårt liv nå, og det å være et par forutsetter ikke at barna tas ut av bildet.

Anonymous poster hash: 54fc0...42f

[Gjest Olivia Benson]

Absolutt ikke!

Vår forhold har blitt enda bedre, og vi har fått en dypere respekt for hverandre.

Og vi verdsetter tiden sammen, bare oss to, enda mer.

Selvsagt er det tøffe dager, og vi krangler om ting vi aldri trodde vi kunne kranglet om, men i det store og det hele, har forholdet vårt blitt enda sterkere.

Ingen av oss går rundt og er sure heller. Er ytters skjeldent jeg er sur i det hele tatt.

Dette beskrev vårt forhold veldig bra også.

Å få barn har ikke ødelagt kjærligheten vår, om mulig har det gjort oss sterkere. Klart vi blir slitne og vi har ikke tid til hverandre på samme måte som før. Men det gjelder å ha øynene åpne, og klare å sette ord på problemer som oppstår. Klarer man å opprettholde kommunikasjonen har man kommet langt.

[AnonymBruker]

Vi er fremdeles et par - men det er ikke det samme som før. Familiemaskineriet går som smurt, men det er ikke noe romantikk mellom meg og mannen lenger. Jeg vet ikke om det er mulig å få det tilbake. Men vi hangler og går!

Anonymous poster hash: 1298e...63e

[AnonymBruker]

Tror faktisk at det er veldig mange par som fortsatt hadde vært sammen hadde det ikke vært for at de fikk barn. Lurer på

Om noen "angrer" på at de fikk barna siden forholdet tok slutt.

Samtidig så er det å få barn en stor prøvelse i livet, så viss forholdet ryker av den grunn så var det rett og slett ikke ment to be :-)

TS

Anonymous poster hash: 2d904...9d5

[Gjest AllisHagtorn]

Det går ikke an å forberede seg på barn og hva det gjør for forhold/en selv.

De færreste aner hvordan en reagerer på ekstrem søvnmangel over tid, spesielt om det skulle vare veldig lenge.

Jeg synes det er enkelt å ha bra forhold til andre og seg selv om det meste i hverdagen flyter greit(alt fra helse til økonomi/søvn/jobb osv), og mer vanskelig om en eller flere ting stritter imot.

Det er altså enkelt å ha det bra når det aller meste er bra, og visa versa.

[Gjest Snuttepi]

Noen forhold går nok i vasken når barnet kommer, rett og slett fordi foreldrene flytter fokuset fra hverandre til seg selv og baby, og ikke flytter det tilbake. Når man får sine egne elementærbehov utfordret så til de grader, så er det vanskelig å fokusere på partnerens behov. Å være en god kjæreste kommer ikke høyest på lista når man ikke har sovet skikkelig på flere måneder, har vondt her og der, ikke får dusje når man vil, huset stinker og man er innmari sulten. Det er unntakstilstand, men man er nødt til å flytte fokuset tilbake og være kjæreste før eller senere, hvis ikke funker ikke forholdet.

Samtidig har jeg noen barnløse venninner som etter en viss tid i forholdet også begynte å få feil fokus. Ikke på baby, men på partnerens uvaner, de ble leie, spenningen var borte, sexlivet var forutsigbart osv. Forholdet røk selv om det ikke var barn med i bildet.

Det trenger ikke å være bare barnets "feil" at forholdet røk. Med åpenhet, hensyn, tillit og kommunikasjon hele veien bør det være mulig å komme igjennom den påkjenningen som et lite spedbarn jo faktisk er på et forhold. Det forutsetter jo også at forholdet er godt i utgangspunktet...