Når er man for gammel til å få barn, synes DU?

[Celtic Heart]

Nå er ikke alder alene hva som gjør en til god eller dårlig forelder. Jeg har alltid ment at man bør ha fått første ungen før man er 30 og det har ikke endret seg med årene. 40 bør barneproduksjonen være slutt for godt.

[Blod]

Når man er rundt 45-50 eller eldre...

[Gjest Riskjeks]

For meg er det revnende likegyldig når menn får barn men jeg syntes det er egoistisk å bli far på sine eldre dager, både fordi man ikke får fulgt opp barnet på den måten som en ung far kan (selvfølgelig finnes det individuelle forskjeller) og fordi barnet kanskje vil måtte oppleve at far går bort, at de ikke får vokst opp med sin far. Er det ikke også slik med menn som med kvinner, at jo høyere alderen blir, jo større er sannsynligheten for at barnet blir født med misdannelser?

Det er revnende likegyldig, men det er også egoistisk? Bestemme deg?

Jo, menn får jo dårligere sædkvalitet med årene, slik at sjansene for å gjøre en kvinne gravid blir dårligere, og sjansene for å få et misdannet barn blir større. Likevel er det mulig for en mann å bli far så lenge han er i stand til å gjennomføre et samleie, noe som ikke gjelder for kvinner.

[tussi84]

Man Bør få sitt første barn senest i 30 til 35 års alder og det bør være slutt på barneproduksjon når man er 40 synes jeg. Det har veldig mye å gjøre med at når man blir 50 og oppover så er det veldig mange som ikke har nok energi til å kunne ha barn. Får man barn som 45 åring er jo barnet 15 når man er 60.

[Viljaa]

Så lenge naturen tillater det så er det bare å kjøre på for min del!

Dette med å få barn "sent" er jo ikke akkurat noe nytt fenomen (det som er relativt nytt er at folk venter med å få sitt første barn). Bestemor hadde tanter og onkler på sin egen alder fordi bestefaren hennes giftet seg på nytt rett før hun ble født, og mine søskenbarn er på alder med mamma fordi mamma er en attpåklatt. Føles verken kleint eller rart at det er sånn (for de som av en eller annen grunn måtte tro det )

Tanta mi fikk sitt første barn da hun var 42 og for å være ærlig så har jeg aldri tenkt over at hun er sååå mye eldre enn mamma, som fikk meg da hun var 27. Livsstil, aktivitetsnivå og helse har ikke nødvendigvis noe med alder å gjøre.

(Men det jeg synes blir litt drøyt er når du leser om folk som ved nærmere 50-års alderen driver og dytter i seg masse drugs og hormoner for å få fart på fruktbarheten eller som leier surrogater osv. På et tidspunkt tenker jeg at det må være greiere for alle å bare akseptere at kroppen er for gammel.)

[AnonymBruker]

Min mor var 40 da hun fikk meg og jeg ble faktisk mobbet hele barneskolen fordi at jeg hadde gamle foreldre. Jeg kommer ikke til å få barn etter 35. Jeg er 25 og har nr 1 på vei. Håper på å få nr 2 før jeg er 30. Synes alle får bestemme sine egne grenser, men en eller annen gang så kommer naturen til å gjøre det for dem.

Anonymous poster hash: 8805e...23b

[Puny]

For damer er det en grei regel. Menn kan få barn hele livet, og bør ikke få barn når de er 60 eller 70..

Det er din mening. Jeg tenker når naturen sier stopp.

[Gjest daisydaisy]

Jeg vil være under 30 når jeg får mitt første barn.

[Gjest Olivia Benson]

Jeg har ingen formening om når andres øvre grense er nådd. Det får være opp til dem selv. Når det gjelder meg selv fikk jeg min når jeg var bikket 30. Jeg tenker at dersom jeg ikke har fått flere når jeg er over 35 så holder det med den ene.

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke om når andre får barn.

Jeg ønsket å få barna mine mellom 25-30år, og det ser det ut til at jeg rekker. Både pga helse, fosterhelse, å få litt tid "på andre siden", at mine foreldre skulle være relativt unge besteforeldre, og øke sannsynligheten for at jeg blir en sprek bestemor:)

Men de viktigste grunnene var at vi var ferdige med lange utdannelser, hadde vært sammen i mange år, og viktigst av alt, vi hadde skikkelig lyst på barn da vi var midt i 20åra:)

Anonymous poster hash: 60d1d...328

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha barn etter jeg er 40 år. Men hva andre mennesker driver med, det gir jeg blanke i.

Enig i dette.

Vil ikke dømme andre, men selv vil jeg ikke være en gammel mor (fikk mitt siste barn, som nå er 4), da jeg var 30.

Anonymous poster hash: f4b7e...4b5

[ylse]

Jeg mener at man kan få barn i vær alder, men om man har barn som kanskje kommer opp i 18 + alderen så synes jeg ikke man burde få flere barn. Dette er for at barna selv kanskje får barn snart og synes det er litt egoistisk og få barn da...
Det er min mening

[AnonymBruker]

Jeg synes 35 år, selv om det høres veldig ungt ut.

Anonymous poster hash: d9d65...00a

[AnonymBruker]

Mener man skal få barn når kroppen faktisk er laget for å få barn, 20-30!
Bestemor var 45 da hun fikk mamma, noe som gjorde at hun døde da mamma var i 30 åra, og jeg har nesten ikke opplevd henne. Dette har vært et stort savn i oppveksten, og jeg vil at mine barn skal få ha besteforeldre!

I tillegg har jeg lest en dansk studie (tror det var dansk?) om at grunnen til at det er så mange som får store plager av graviditet og som blir sykemelt kan sammenhenge med at kvinner er for gamle når de begynner å få barn!

Anonymous poster hash: 4bcc8...279

[AnonymBruker]

Naturen setter jo en stopp for dette automatisk. Det er jo en grunn til at det ikke tilbys prøverørsbehandling når mor er eldre enn 38 år, og at det da anbefales fosterdiagnostikk.

Så jeg setter grensen der, ved 38 år.

http://www.kk.no/livsstil/så-lenge-kan-du-vente-med-å-få-barn-28178

Anonymous poster hash: 898c4...66b

[AnonymBruker]

Hadde også gamle foreldre, de var 37 når jeg ble født. Synes de kunne latt være.

Anonymous poster hash: 0d55a...f4b

[AnonymBruker]

Før da jeg var yngre syntes jeg 30 hørtes urgammelt ut og husker jeg sa at de barna jeg ikke hadde fått før da skulle jeg ikke ha NÅ er jeg selv 27 og syns ikke 30 høres så gammelt ut lenger hehe, men personlig som jeg ser ting nå er 35 det seneste har jeg ikke fått fler da så tror jeg ikke jeg skal ha fler. Har en sønn på 7 nå så har ikke det samme stresset som de som nærmer seg 30 og er barnløse vertfall. Ser det tydelig blant de jeg kjenner på den alderen, at de tenker litt på å ta den første og beste som dukker opp, osv det synes jeg ikke er noen god ide men folk får nå gjøre som dem vil.

Sånn generelt mener jeg at 35-40 da begynner det å bli i senste laget.

Min sønn har en kompis i klassen som stadig er tema her hjemme. Han trodde først foreldrene hans var like gamle som hans egne besteforeldre. Det var de ikke de er vist i midten av 50 åra denne guttens foreldre og min sønns besteforeldre er 60, mens mormor er 50

Men det min sønn sa beskriver ganske godt for meg hvorfor jeg ikke skal ha barn sent i livet, han var bekymret for denne gutten i klassen, for om kansje 20 år da denne guttens foreldre var 80 ville de dø mens gutten fortsatt levde, uten mamman og pappan sin. Vi snakket litt om dette før han sa at han var glad for at jeg ville dø nesten samtidig som han, når jeg var 80 var han bare 60 så vi skulle være sammen i maaange år.

Ganske trist tanke det med de foreldrene, og en god tanke for meg at jeg kommer til å leve så lenge med min sønn. Men jeg tenker da på hva dette barnet selv tenker, når min sønn allerede tenker dette på denne guttens vegne.

Jeg forstår at folk vil ha barn, absolutt det er jo noe av det fineste man kan oppleve som menneske. Men man må jo og tenke på dette barnet som blir igjen når man som foreldre er borte, man vil jo være der for barnet sitt så lenge man kan. Kan ikke være lett for disse foreldrene heller kan jeg tenke meg, de har sikkert tenkt tanken selv, samtidig som de selvfølgelig er takknemlige over å ha fått barn.

Joda, man bør få barn slik at en rekker å oppforstre sønnen/datteren pluss litt til. Og selvsagt er det trist når man som 25-30 åring mister sine foreldre tidlig, slik vennen til sønnen din kanskje vil oppleve. På den annen side er man jo objektivt sett voksen. Og selv om det er trist går jo livet også videre. Det er uansett lite man som forelder kan gjøre for en 25-30 åring som er "ferdig oppdratt". De fleste er i alderen "hjernen" har satt seg og man er voksen og ikke ungdom lenger, så rent objektivt ser jeg ikke noe egoistisk med det. Da er det mer egoistisk å f. eks være pensjonist når man får barn slik at barnet kanskje ikke rekker å bli tenåring en gang, for da har man jo heller ikke gjort ferdig foreldreoppgaven.

Så om man må tenke på barnet...Bare hvis man f. eks ønsker å få barn som pensjonist. At barnet blir igjen som 25 åring er tidlig og trist, men det er jo en del som opplever det. Ikke bare på grunn av aldring men sykdom og andre tilstander som tilsier at foreldrene dør lenge før naturlig alder. Tross alt er det jo bedre å stå "alene" igjen som 25-åring og miste foreldrene, alternativet er jo mye verre. Man har i alle fall resten av livet igjen, og det er jo på godt og vondt slike naturen fungerer. For alt som lever.

Anonymous poster hash: ba233...4d4

[AnonymBruker]

Det er vel ikke mer populært å være gammel, men om man ikke møter den rette før man er i 40-årene, og man har helse og mulighet til å bli gravid, så må det være lov til det? Det virker som om mange av de som møter den rette i 20-årene og får til "alt" og får barn før de er 30 ikke forstår at livet er ikke sånn for alle.Selv er jeg 33, og fortsatt singel. Har faktisk aldri hatt et forhold, og jeg kan ikke tvinge noen til å bli sammen med meg heller. Er aldri noen som har vist interesse, bortsett fra noen tvilsomme typer, men jeg kan da ikke bli sammen med noen som jeg ikke har kjemi med og som jeg føler ubehag med ...Jeg føler jeg fortjener å bli sammen med noen som jeg har kjemi med og som jeg kan bygge et trygt og godt liv med. Vel, uansett, så blir jeg nok en av de som ikke får til noe før jeg blir 40 ... selv om jeg skulle ønske at ting gikk seg til i 20-årene, men livet blir ikke alltid slik man tenkte seg. Anonymous poster hash: e5c94...5af

Det er ikke slik at de som får barn i 20-årene får til "alt". Noen kanskje, men få. Jeg har inntrykk av at det er ganske spesielle mennesker som ikke greier å finne "den rette", i løpet av 25 år ++ i voksen "festealder". De fleste begynner vel å feste fra de er ca 15.... Det er ganske mange muligheter ila 25 år altså.

Anonymous poster hash: a35f7...f52

[AnonymBruker]

Det er din mening. Jeg tenker når naturen sier stopp.

Selvfølgelig er det hans mening. TS ønsker de ulike meningene våre her skjønner du. Ikke meningen at den skal være den samme for alle.

Anonymous poster hash: a35f7...f52

[Ultiva]

Det er jo fint å synse og mene, men litt kunnskap har vel aldri skadet noen.

Fra 1840-tallet og utover så fikk kvinner i snitt sitt første barn når de var ca 26-28 år gamle.

Forskning viser at kvinner og menn som utsetter det å få barn, rekker å gjøre mer på andre områder i livet. Innen barna melder sin ankomst har de gjerne tatt utdanning og etablert seg i yrkeslivet. Det betyr mye for en stabil og god familieøkonomi. Og vi kan like det eller ikke, men alle undersøkelser viser at økonomien har betydning for hvor godt barna i en familie har det. God økonomi gir også mulighet til valgfrihet og fleksible løsninger i småbarnsperioden, for eksempel når det gjelder å være hjemme med barn hvis det er ønskelig.

Det er også slik at den som har fast jobb og en trygg arbeidsplass, føler seg tryggere når det gjelder å prioritere barn og familie enn den som fortsatt føler at han eller hun må bevise sin verdi som arbeidstaker.

De som er litt eldre når de får barn, har hatt noen år på seg til å gjøre akkurat det de har hatt lyst til – feste, reise og dyrke fritidsinteresser – uten å tenke på ansvar som tynger. Det kan være et godt utgangspunkt for å starte familie. Når man har ”rast fra seg”, som mange sier, er man gjerne klar for å konsentrere seg mer om det som skjer i familien. Det er også at poeng at den som har fullført en utdannelse, jobbet noen år, drevet med forskjellige fritidsaktiviteter og kanskje reist en del, har sanket mange nyttige erfaringer som kommer godt med når man skal oppdra barn.

Sene barnefødsler medfører ofte en mer stabil familiesituasjon. I alle perioder (som det finnes statistikk for) har det vært slik at de enslige førstegangsfødende har vært yngre enn de gifte. Det er også mye som tyder på at senere giftermål og familieetablering gir mer stabile ekteskap. Det er ikke så gode tall for dette i Norge, men denne trenden er tydelig bl.a. i USA. Så særlig de som har funnet sin kjære i godt voksen alder, har større sjanse til å bevare ekteskapet, og dermed skape en stabil ramme rundt barnas oppvekst.

Undersøkelsen ”Barn, bevegelse og oppvekst” fulgte ca 100 familier med småbarn i en periode på fire år for å finne sammenhengener mellom barns fysiske aktivitetsnivå og deres fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling. Den viser at unge foreldre har en mer usunn livsstil enn eldre foreldre. De yngste foreldrene røyker mer, gir barna mer godteri og har mindre restriksjoner på TV og data. De er generelt mindre aktive, og turen legges heller til en kafé enn til skog og fjell. Dette har en negativ effekt på barnas helsemessige og sosiale utvikling. De eldre foreldrene er mer aktive, og får dermed også mer aktive – og friskere – barn.

Mange som venter med å få barn, tenker på at barna deres ikke får beholde foreldrene sine like lenge som barn med yngre foreldre. Men naturen kompenserer for dette: Kvinner som føder sent, lever lenger.

En amerikansk undersøkelse delte kvinner inn i grupper etter hvor høy levealder de hadde hatt, og så deretter på i hvilken alder kvinnene hadde født. Blant kvinnene som levde til de var over 100 år, var det tre ganger så mange som hadde født etter at de fylte 40 år sammenlignet med de kvinnene som døde før de var 73 år. Det er altså ikke slik som mange tror, at sene barnefødsler tærer på kvinners helse.

De som forsker på alderdom, bruker flere aldersbegreper. Kronologisk alder vil si det antall år du har vært i live, altså det vi stort sett viser til når vi snakker om alder. Biologisk alder er den alderen man finner når man ser på faktorer som blant annet puls, blodtrykk, kroppsfett og bentetthet. Det tredje begrepet er psykologisk alder, det vil si din egen opplevelse av alderen din. Den sosiale alderen er knyttet til de rollene vi har i samfunnet i forskjellige faser av livet, for eksempel mor, bestemor, arbeidstaker, pensjonist.

Det er ikke alltid samsvar mellom kronologisk alder og biologisk alder. Hvis du spiser sunt, trener og holder deg i form, kan den biologiske alderen være lavere enn den kronologiske. Motsatt kan den biologiske alderen bli høyere enn den kronologiske ved en usunn livsstil. Og den psykologiske alderen er ikke nødvendigvis avhengig verken av kronologisk eller biologiske alder. Mange er bekymret for at barna deres skal få ”gamle” foreldre, men alder er altså ikke noe entydig begrep, og du kan være en ungdommelig mor eller far selv om du har levd noen år.

Det er fordeler og ulemper uansett når man velger å få barn. Uavhengig av statistikk kan vi si at et godt tidspunkt å få barn på, er når man selv føler at det er riktig.

Kilder:

Bramlett, M.D. og Mosher, W.D.: Cohabitation, Marriage, Divorce, and Remarriage in the United States. National Center for Health Statistics. Vital Health Stat 23(22). 2002.
Johansen, Hanne Marie og Andrews, Therese Marie: Mors alder ved fødsler – evig bekymring.www.bt.no 29.08.05
Mjaavatn, Per Egil og Gundersen, Kari Aasen: Barn – bevegelse – oppvekst. Akilles forlag 2005
Nesheim, Nina Skråmestø: Eldre foreldre får sunnest barn. www.aftenposten.no 15.01.06
Røed, Henning: Vent med å få barn – lev lenger. www.forskning.no 11.09.03

Endret 23. oktober 2014 av Ultiva