Tilknytningsomsorg - motstand fra svigers....

[SmallTalk]

Jeg fikk i grunnen lite kommentarer på hvordan vi gjorde ting når sønnen vår var nyfødt, enda han sov i senga vår og spiste når han ville. I det store og det hele så har det vært lite innblanding fra både besteforeldre og oldeforeldre, og den eneste som til dels har brydd seg litt for mye er mamma. Hun var nemlig helt hysterisk på at han måtte ha på seg nok klær og kledde på han ekstra klær i tide og utide enda hun gjentatte ganger fikk beskjed om at han hadde på seg nok klær...

De få kommentarene vi fikk av typen "Jaja... Han får i det minste trent lungene når han skriker" var vanligvis et forsøk på trøst når hverken byssing, mating, kos eller smokk roet gråten raskt, og jeg kan ikke si at jeg opplevde dette som at noen faktisk mente at barnet hadde godt av å skrike. Tvert imot så vet jeg ihvertfall at bestemoren min er veldig glad for at babyer ikke lenger skal stelles og mates etter klokka og at de skal få den kosen og nærheten de trenger. Slik var det f.eks ikke når mamma var nyfødt, og det har jeg skjønt at ikke var helt etter bestemor sitt hjerte.

[Gjest Jørild]

Min bestemor er også glad for at tidene har snudd. Hun drev med tilknytningsomsorg på sine, og møtte nok mye mer motstand en noen nå kan drømme om.

Jeg tror vi må bli flinkere til å lukke ørene for det som kan være negativt, tolke alt i så positiv favør som overhode mulig og heller takke for de rådene som faktisk fungerer. De mener det sjeldent galt, de er jo tross alt glad i babyen de og, og de vil den bare godt.

[Gjest Magdalene]

Jeg tror vi må bli flinkere til å lukke ørene for det som kan være negativt, tolke alt i så positiv favør som overhode mulig og heller takke for de rådene som faktisk fungerer. De mener det sjeldent galt, de er jo tross alt glad i babyen de og, og de vil den bare godt.

Dette!

Jeg tror man som nybakt mor er ekstra ute med piggene, og ofte har lett for å tolke det meste som kritikk av den "jobben! man gjør. Spesielt om man kanskje er litt usikker selv. Og spesielt om det er kommer fra svigers...

De aller fleste vil jo det beste, både for dere og babyen.

Og hun er litt skuffet nå, når babyen er så tilknyttet mor og far, så det det blir nok lenge til de får passe babyen alene en hel dag/kveld.

Anonymous poster hash: e06d3...a0e

Selv om baby er knyttet til mor og far er det da ingen ting i veien for å slippe svigermor til? Husk at hun kan være en kjempe ressurs i livet til barnebarnet sitt, og ikke minst i livet deres når hverdagen setter inn.

Syns nesten det er skrevet i en litt triumferende tone (er jo ikke så lett å tolke tonen skriftelig). Litt slik; "haha dere trodde dere skulle få passe barnebarnet deres dere, men æddabædda, langt der i fra, for babyen er tilknyttet mor og far, og da er det ikke plass til flere." Men for all del, kan være jeg missforstår deg.

Og er det ikke bare vanlig omsorg dere driver med-? Det er jo slik de aller fleste driver med i dag. Og svigermor er nok bare glad for at dere slipper å gå ut i jobb etter bare 3 måneder.

[Gjest Ciegus]

Selv om baby er knyttet til mor og far er det da ingen ting i veien for å slippe svigermor til? Husk at hun kan være en kjempe ressurs i livet til barnebarnet sitt, og ikke minst i livet deres når hverdagen setter inn.

Syns nesten det er skrevet i en litt triumferende tone (er jo ikke så lett å tolke tonen skriftelig). Litt slik; "haha dere trodde dere skulle få passe barnebarnet deres dere, men æddabædda, langt der i fra, for babyen er tilknyttet mor og far, og da er det ikke plass til flere." Men for all del, kan være jeg missforstår deg.

Dette var litt av en negativ måte å tolke henne på... Jeg tolker det slik som det står - at svigermor ønsker å passe barnet alene, men er skuffet fordi det foreløpig ikke går, da barnet ikke er klar (slik foreldrene oppfatter det) for å skilles fra mor/far. Man kan jo slippe til svigers uten at de må passe ungen helt alene...

[Stinelin]

Vi kvalte spiren av slike uttalelser med kunnskap.

"De har bare godt av å skrike litt"

"Nei, nyere forskning viser at lungene ikke behøver den formen for trening, de virker som de skal. Og å skrike uten trøst fører til overflod av kortisol i hjernen og kan føre til senskader"

"Ungene satt på fanget da jeg hadde små, det gikk bra med de også".

"Med dine ja, men heldigvis er statistikken for døde barn i trafikken langt bedre i dag, selv med flere biler på veien"

Osv osv osv

Den der har vi prøvd også, men blir bare latterliggjort når vi "tror på teoretikerne som stadig kommer med noe nytt". Derfor sier vi bare det som passer, så blir det fred. Tror de skjønner at vi ikke tar dem seriøst, og ikke bruker energi på å diskutere.

[AnonymBruker]

Den der har vi prøvd også, men blir bare latterliggjort når vi "tror på teoretikerne som stadig kommer med noe nytt". Derfor sier vi bare det som passer, så blir det fred. Tror de skjønner at vi ikke tar dem seriøst, og ikke bruker energi på å diskutere.

Haha, ja man må se an hvem man svarer hvordan. Det er min erfaring også. Ikke noe så punkterende som etter at man entusiastisk har sammenfattet 30 dybdeundersøkelser, og hva forsøk med nevrovitenskap har vist:

Pause.

Himling med øynene.

"Ja, du er vel sånn som tror på alt du leser, du".

:-)

Anonymous poster hash: a7b06...93f

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig sliten av dette med førstemann. Så innså jeg plutselig at jeg ikke trenger å forklare i detalj hva jeg gjør med ungene mine, og at jeg ikke trenger å bruke energi på hva andre folk mener.

Nå svarer jeg det som passer meg, og samtalen går greit videre.

Bestemor: "Sover han hele natta nå?"

Jeg: "Jada, så flink atte!" (Sier ikke noe om at jeg ammer flere ganger i løpet av natta.)

Svigermor: "De må bare lære seg å sove i egen seng vet du".

Jeg: "Ja, det er klart". (Sier ikke noe om at vi samsover de første månedene.)

Bestemor: "Må de sitte i bilstol? Dere satt jo på fanget, ble folk av dere også!"

Jeg: "Ja, når vi har muligheten vil vi sikre ungene så godt vi kan. Har ikke råd til at de skal bli alvorlig skadd eller drept, bare fordi vi skal ha dem på fanget. Slik er det, ikke noe å diskutere."

Poenget er, drit i hva de andre sier, og ikke forklar for mye, så går det mye bedre.

Årh, så lei jeg er av den kommentaren på alt

Tror ofte det er for å forsvare egen oppdragelse, fordi de føler de gjorde en dårligere jobb da dersom man faktisk har gode argumenter. De klarer ikke se at det er langt mer fokus og forskning på oppdragelse idag, og at man vet mer - og dermed har andre råd enn før.

Istedetfor blir det en fornærmelse på hvordan de gjorde det

Anonymous poster hash: 5fb31...e03

[AnonymBruker]

Har ikke disse sviger-menneskene noe liv utenom?

Hadde jeg hatt svigerforeldre eller egne foreldre som maste,kritiserte og la seg bort i alt,

hadde jeg begrenset kontakten med barnet mest mulig i denne første tiden.

Det er ingen menneskerett å få ha kontakt med barnebarna om man ikke kan oppføre seg som folk.

Anonymous poster hash: c17c0...2ea

[AnonymBruker]

Har ikke disse sviger-menneskene noe liv utenom?

Hadde jeg hatt svigerforeldre eller egne foreldre som maste,kritiserte og la seg bort i alt,

hadde jeg begrenset kontakten med barnet mest mulig i denne første tiden.

Det er ingen menneskerett å få ha kontakt med barnebarna om man ikke kan oppføre seg som folk.

Anonymous poster hash: c17c0...2ea

Man blir litt tussete av å få en baby i familien. Jeg forsøker å bære over med andre, som jeg håper min familie gjør med meg, når det er jeg som er urimelig.

Internettversjonen av forholdsråd (DUMP HAM/HENNE!) er ofte BRYT KONTAKTEN. Jeg synes ikke noe om det. Jeg synes ikke noe om å stikke av alltid, når ting blir vanskelig. Det er ganske mange av oss som faktisk bryr oss om disse foreldrene, besteforeldrene, oldeforeldrene, venninner, søsken, grandtanter etc. som kan få seg til å si ganske mange teite ting.

Da er det vel langt bedre å sette noen kontante grenser? Eventuelt bære over med noen kommentarer, hvis det løser saken.

Anonymous poster hash: a7b06...93f

[makkapakka]

du kommer til å få kommentarer hele veien om det ikke er fra familien så er det venner og bekjente ang oppdragelse av barnet ditt, mye pes i begynnelsen men det avtar med årene.

[AnonymBruker]

Man blir litt tussete av å få en baby i familien. Jeg forsøker å bære over med andre, som jeg håper min familie gjør med meg, når det er jeg som er urimelig.

Internettversjonen av forholdsråd (DUMP HAM/HENNE!) er ofte BRYT KONTAKTEN. Jeg synes ikke noe om det. Jeg synes ikke noe om å stikke av alltid, når ting blir vanskelig. Det er ganske mange av oss som faktisk bryr oss om disse foreldrene, besteforeldrene, oldeforeldrene, venninner, søsken, grandtanter etc. som kan få seg til å si ganske mange teite ting.

Da er det vel langt bedre å sette noen kontante grenser? Eventuelt bære over med noen kommentarer, hvis det løser saken.

Anonymous poster hash: a7b06...93f

Enig i det du skriver. Jeg sier ikke at man skal bryte kontakten eller bli uvenner. Bare begrense den litt dersom de etter gjentatte beskjeder fortsetter å ta opp ting du gjør "feil".

Synes det er fryktelig respektløst.

Men det kommer selvsagt an på hvilken måte disse kommentarene blir sagt på. Velmenende råd sagt i beste mening er lettere å bære over med enn belærende og nedlatende formaninger.

Jeg forsvarte selv min egen svigerinne da min mor "kjeftet" på henne fordi 1-åringen fikk leke på et teppe på gulvet. Min mor synes det var helt uhørt å legge et barn på gulvet slik. Hun gir seg aldri med å legge seg opp i ting.

Anonymous poster hash: c17c0...2ea

[Drizzt]

trodde alle gikk uten sko inne i norge

Nei, ikke alle. Jeg blir forbauset hver gang jeg hører: "Nei, du, ikke ta av skoene, bare kom inn.", mens det ser tilsynelatende rent på gulvet.

Når det gjelder råd - jeg var heldig å ikke få så mange uønskede råd, men har (som noen påpekte her) smilt vennlig og gjorde som jeg pleide å gjøre ellers de få gangene noen prøvde seg.

[kaprifolen]

Nei, ikke alle. Jeg blir forbauset hver gang jeg hører: "Nei, du, ikke ta av skoene, bare kom inn.", mens det ser tilsynelatende rent på gulvet.

Når det gjelder råd - jeg var heldig å ikke få så mange uønskede råd, men har (som noen påpekte her) smilt vennlig og gjorde som jeg pleide å gjøre ellers de få gangene noen prøvde seg.

Det hender jeg sier det, fordi vi har bikkje, og det er så flaut når gjestene svarte sokker er dekke av hundehår under de dagene jeg ikke har rukket å støvsuge...

[Stinelin]

Vi har begrenset kontakten noe en stund, uten å si direkte hvorfor, rett og slett fordi jeg ble sliten og lei meg av all kritikken. Men nå har de skjønt at vi gjør det vi mener er best, og de ser at vi faktisk klarer oss fint, så nå går det ganske greit igjen. Får vi unge nr.3 er det sikkert ingen som bryr seg lenger.