Gå til innhold

Til dere som aldri stiller opp for andre. Hvorfor?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå trenger jeg en liten utblåsning for jeg er så dritt lei av folk som aldri stiller opp for andre enn seg selv. De siste årene har jeg blitt sjokkert over hvor mange egoistiske sjeler som finnes der ute.

Konkrete eksempler jeg har opplevd de siste månedene

Dugnad i BBL. Alle vet at når det er dugnad er det alltid mange som ikke stiller opp, men at så mange ikke stiller opp og ikke gir beskjed på forhånd ble jeg sjokkert over da jeg selv satt i styret i borettslaget mitt. Over 50% møtte ikke opp og et fåtall hadde en unnskyldning. Når man har dugnad en mandags ettermiddag/kveld og har annonsert det over en måned i forveien er det ikke så vanskelig å droppe å legge planer akkurat de timene det pågår. Det verste jeg opplevde var når en av dem som ikke var med kom hjem fra butikken med cola og potetgull, sa "hei" uten å virke det minste flau eller ukomfortabel og gikk inn, mens vi stod og malte og vasket. Fy faen da ble jeg sur! Jeg synes ikke dugnad er veldig gøy jeg heller, men å stille opp for bygget man bor i 2-3 timer én gang i året er ikke akkurat mye å be om. At ikke disse folkene skjønner at hvis man selv holder det fint og rent vil alle trives bedre, det vil være lettere å få solgt leiligheten for en god pris og ikke minst man unngår kanskje store utgifter i fremtiden hvis man holder ting ved like. Jeg blir provosert når jeg hører folk jeg kjenner snakke om at de skal droppe dugnaden fordi de ikke orker. Går det an å bli lat? (Og nei, jeg snakker ikke til de som av ulike grunner ikke har mulighet til å komme, men til de som rett og slett ikke orker).

Og når jeg først er inne på BBL. Det er ikke lett å få samlet mange til generalforsamlingen heller, men gjett om folk klager på ting som blir avgjort i etterkant!

Da jeg jobbet i barnehage var det også utrolig mange som sluntret unna fellesting, det være seg dugnader/møter og andre kjedelige ting. Snakket med en venninne som er lærer som sa at ingen av foreldrene ville stille som foreldrerepresentant og de hadde alltid problemer med å få foreldre til å stille opp på klasseturer/møter/dugnader +++ Når man har fått barn bør man faktisk stille opp for å gjøre det best mulig for barna. Hvis du ikke var klar over at det innebar endel kjedelige jobber burde du kanskje tenkt det om to ganger før du fikk barn.

Et siste eksempel fra jobben jeg har i dag var før påske, da vi skulle ordne en påskelunsj på jobb. Budsjettet til sosiale aktiviteter er ikke akkurat stort, så etter å ha snakket med alle ble vi enige om å gjøre det meste selv. Jeg og to til hadde hovedansvaret og skulle delegere, men ikke pokker om folk gadd å hjelpe til. Ikke så mye som å ta med pålegg gadd folk å stille opp med. Det endte med at vi brukte hele kvelden før (pluss mye planlegging i forveien) og vi lagde all maten selv. De som var minst villige til å stille opp var selvsagt de som forsynte seg mest og rotet mest. Da de var ferdige gikk alle tilbake til jobb, ikke én person spurte om vi trengte ryddehjelp (noe vi gjorde). Nei, Gud forby at man skal stille opp for andre!

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan legge ansvaret over på andre på den måten. Jeg har på følelsen av at det er de samme folkene som ikke gidder å kildesortere, gi penger til veldedige organisasjoner og lignende. For det angår ikke dem..

Derfor spør jeg, dere som aldri gidder å stille opp, hvorfor? Hvordan kan dere ikke kjenne litt på den dårlige samvittigheten ved å la andre rydde opp i ditt rot? Er dere ikke redd barna dere skal ta etter dere og få samme innstillingen dere har? Tenker dere noen gang over at hvis alle hadde vært som dere hadde ingenting blitt gjort?

Takk Gud for ildsjeler!

Anonym poster: 5f4f3a373846c9755a62a5b759d87deb

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Katten.

Jeg trodde jeg kom til å lese om en person som faktisk hadde problemer i livet sitt. Ikke noen som er lei seg over at folk ikke deltar på dugnad.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I boligbyggelaget jeg bodde i ett par år deltok da alle med på dugnad, til og med frøkna på 80 som hadde leddgikt.

Når det gjelder felleslunsj, så er det bare å gjøre det klart at om man ikke hjelper til, enten ved å bidra med mat eller rydding, så får man fikse egen lunsj.

Det er voksne mennesker tross alt og burde kunne forstå konsekvenser.

Og for foreldre nå som må på jobb fra 8 til 17, hente unge i barnehage, kanskje har en unge som er litt eldre som har 2-3 fritidsaktiviteter i uka, lekser osv så frister det nok lite for foreldrene å bruke de få timene de får med barna og seg selv på å drive dugnad i en barnehage/skole.

Jeg kan skjønne det er kjipt, men jeg skjønner foreldrene litt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rosemor

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan legge ansvaret over på andre på den måten. Jeg har på følelsen av at det er de samme folkene som ikke gidder å kildesortere, gi penger til veldedige organisasjoner og lignende. For det angår ikke dem..

Derfor spør jeg, dere som aldri gidder å stille opp, hvorfor? Hvordan kan dere ikke kjenne litt på den dårlige samvittigheten ved å la andre rydde opp i ditt rot? Er dere ikke redd barna dere skal ta etter dere og få samme innstillingen dere har? Tenker dere noen gang over at hvis alle hadde vært som dere hadde ingenting blitt gjort?

Takk Gud for ildsjeler!

Anonym poster: 5f4f3a373846c9755a62a5b759d87deb

Etter å ha stilt opp for en frivillig organisasjon i mange år, har jeg nå sluttet med det.

Hvorfor? Fordi styrets holdning har fratatt meg muligheten (og lysten) til å delta.

Styret (og den innerste kretsen av styrets venner) ønsker å ha alle "synlige" oppgaver selv, det er jo de som "er organisasjonens ansikt utad".

Jeg har hatt samme "synlige" oppgave to ganger i året i 10 år, en oppgave jeg klarer å gjøre for helsen min, men nå har styret bestemt at jeg ikke skal få lov til å gjøre den oppgaven lenger, de ønsker å gjøre den oppgaven selv.

Den nye oppgaven jeg har fått tildelt har jeg ikke fysisk forutsetning for å klare å utføre

Jeg ba om å få en annen oppgave som jeg kunne klare, men nei, det var uaktuelt, jeg skulle gjøre oppgaven jeg fikk tildelt av dem, eller ingenting.

Da ble det ingenting da, så nå klager de på at jeg ikke deltar.

Og jeg er ikke den eneste som opplever dette.

Et annet "medlem" har hjulpet organisasjonen med administrative oppgaver gjennom hele året i mange år (også såkalte "synlige oppgaver" ) men nå mener styret at han ikke lenger skal gjøre disse oppgavene (selv om det å gjøre oppgavene gir ham glede).

Han har vært en stor ressursperson for organisasjonen, og han får mye skryt og oppmerksomhet for sin innsats, og dette tåler ikke styret.

Min teori er at det skal se ut som om de gjør all jobben, slik at alle positive kommentarer skal tilfalle dem.

Så, som du ser er det mange årsaker til ikke å delta på dugnader, og i mitt eksempler er årsaken dominerende ledelse som skal ha full kontroll, og kke godtar at noen får positiv oppmerksomhet.

De skal bestemme, selv om det fører til at noen får oppgaver de ikke kan utføre.

Endret av Rosemor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan faktisk ha masse kvalitetstid med ungene sine når man deltar på dugnad! I tillegg treffer man venner av barna med foreldrene noe som faktisk er veldig viktig. Det kan faktisk hende det blir hyggelig også.. Likevell velger folk å ikke møte fordi de må "prioritere barna"!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...