Når noen har lovet noe, men ikke innfrir

[AnonymBruker]

Tenk deg at du har venn, kjæreste, familiemedlem - en person som står deg nær og som du stoler på. Du står overfor en utfordring av et eller annet slag, du vil kunne klare deg på egenhånd, men det er åpenbart at det vil bli betydelig enklere dersom du får noe hjelp av noen. Vedkommende har så tilbudt seg å hjelpe deg med noe, helt uoppfordret. Du takker ja og er takknemlig. Det er snakk om en tjeneste, det vil ta personen noen timer og det vil koste energi. Et eksempel kan være å hjelpe til med flytting, lese korrektur på en tekst (som har en tydelig og nært forestående innleveringsfrist), hente/levere noe for deg, eller lignende. Personen som skal hjelpe deg har kanskje bil, noe du ikke har, og kan på den måten hjelpe deg, kanskje personen er flytende i språket du har skrevet teksten på. Poenget er at man nå regner med vedkommedes hjelp, har tatt den med i beregningen og dermed gjort deg på sett og vis avhengig av den. Hvordan ville du reagert dersom den i utgangspunktet sympatiske personen som har tilbudt seg å hjelpe ikke innfrir? Du forsøker å spørre forsiktig, og får vage svar som at personen skal gjøre det "snart". Dette "snart" blir til dager, uker og kanskje måneder.

 

 

Anonymous poster hash: 5267a...728

[Gjest Miss.Silver]

Jeg har lært ved egne erfaringer at jeg aldri skal forvente hjelp av noen, om de tilbyr seg det eller ikke. Har brent meg der flere ganger, selvom mine tilfeller ikke har vært no problem sånn sett.

Det er kjedelig selvsagt. Men da vet du at denne personen setter seg og sine ting høyere enn å hjelpe sine venner/familie. Jeg ville bare takket for tilbudet men at jeg klarer det selv. Også funnet en annen måte, uansett om den kanskje er litt tyngre, men finnes alltid en annen måte å løse problemet på.

[AnonymBruker]

Dette har jeg opplevd fra tidligere venner. Det som hendte var at de tilbydde seg, og også sa ja om jeg spurte, for så å late som om de ikke visste noe om det, eller når de spurte hva jeg gjorde på og jeg opplyste om den tingen som de i utgangspunktet hadde sagt ja til, latet som om de aldri hadde noen avtale med meg. Det er surt men jeg lærte hvertfall hvem som ikke var mine venner.

Anonymous poster hash: 8c4fb...6bc

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymous poster hash: 5267a...728

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: 8c4fb...6bc

[Kala]

Har ei slik ei i livet mitt jeg også, har lært meg til å la det hun sier gå inn gjennom øret og ut av det andre. Det betyr null nada og niks det hun sier. Hun er bare veldig glad i å prate og tenker ikke over hva det gjør med omgivelsene sine. Kan ikke regne med henne når det trengs, hun føler seg sikkert veldig bra der og da av å love det ene og det andre, men når det kommer til saken er det noe annet som er viktigere. Hun har lært meg hvordan jeg skal oppfatte henne. Det er min egen feil dersom jeg glemmer dette og tror henne på noe, etter så mange år med samme greia er det på tide at jeg lærer.

[AnonymBruker]

Har en sjef som er slik. Lover og lover og lover. Men er flink til å gjennomføre ting som gagner sjefen selv, men er det ting som ikke gagner sjefen direkte eller som ikke har noe hastverk (men som gjerne er hastverk for den ansatte), da gidder han ikke, rett og slett. Han er en mester i å få folk til å føle seg som "masere" når man minner ham på hva han selv har lovet.

 

Hans troverdighet er ca lik - 100.

Anonymous poster hash: 233ec...311

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd skuffelse noen ganger. Så jeg tar mye med en klype salt. Men jeg lar det ikke gjenta seg noe særlig, før jeg tar opp med vedkommende hva jeg mener om det.

 

Så håpløst å tilby ditt og datt uten å bli bedt om noe, hvis man ikke har tenkt å gjennomføre.

Anonymous poster hash: 84bb6...d4b

[Jade]

Jeg hadde helt klart blitt skuffet, men innsett at denne hjelpen ikke ville skje. Og så hadde jeg gjort det selv så godt jeg kunne. Jeg hadde ikke stolt på denne personen igjen når det gjelder slike ting.

[AnonymBruker]

Kan man si noe til vedkommende? Uten at man høree barnslig og bitter ut ala "du lovet!".

Anonymous poster hash: 5267a...728

[annebanane]

Jeg passer på å ikke legge viktige saker for meg i hendene til de jeg vet ikke gjennomfører. Lærer kjapt å sile ut folkene. Til sist er mye opp til meg.

[Jade]

Kan man si noe til vedkommende? Uten at man høree barnslig og bitter ut ala "du lovet!".

Anonymous poster hash: 5267a...728

Det hadde jeg ikke giddet. Hadde gjerne håpet at de spurte senere, og så kunne jeg da si at det måtte jeg jo gjøre selv, siden det måtte være ferdig da og da.

[Gjest O.G.]

Går an å ta dem på det, si noe sånt som "Ikke forlov deg du nå, lett og gi løfter du ikke klarer å holde, vet du".

[AnonymBruker]

Det viser lite respekt for andres tid osv. synes jeg..

Så det er helt greit å fortelle dem at de bare må si det rett ut om de ikke kan hjelpe allikevel, i stedet for å utsette.

Så kan du fortere komme i gang på egen hånd eller ved hjelp av andre.

 

Det er også helt ok å si at de ikke må tilby seg å hjelpe, hvis de ikke er sikre på at de har mulighet. Noen vil være snille og behjelpelige, men de skaper jo bare mer irritasjon og stress når de bare utsetter.

 

Om ingen har bedt om noe, men man tilbyr noe av seg selv, så er det bedritent å ikke holde det man lover.

Anonymous poster hash: 84bb6...d4b

[Chiubi]

Holder man ikke det man lover, er man en løgner.