Gå til innhold

Dine barndomstraumer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Huff, det må bli en del. Ble grovt seksuelt misbrukt, psykisk mishandlet og fysisk mishandlet, fra jeg ble født til jeg var 16 år.

 

Det førte til at jeg ikke taklet å spise noe som kunne ligne på konsistensen til sperm, ikke lett melk engang. Jeg taklet overhodet ikke å gå til tannlege, eller at legen skulle få se inn i munnen minn.

Jeg var redd for alle menn.

Livredd for lastebiler, jeg ble ofte voldtatt i lastebilen til min far. Den dag i dag, vil jeg ikke gå inn i en lastebil.

 

Og alt jeg sliter med i dag og. Sliter litt med forhold til menn nå, for nå har jeg blitt så gammel, at jeg dater menn som er på alder med min far, da han voldtok meg. Og kjenner at det er litt vanskelig. I forhold til for 10 år siden. Og man blir jo generelt ødelagt av en sånn barndom.



Anonymous poster hash: be077...e10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

The Exorcist  Tror jeg sov med lyset på i ett år.  En påske-krim jeg ikke husker navnet på. Norsk tror jeg, og en gal dame samlet på porselensdukker. Så, porselensdukker. Anonymous poster hash: 39b7b...869

Den påskekrimmen husker jeg. Den het Malstrøm. Og jeg var absolutt ikke gammel nok til å se den.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så Chuckie (?) med storebror som lita jente. Kastet alle de fine dukkene mine i kjelleren. Og tok de aldri opp igjen. Hater den dag i dag dukker. Spesielt porselensdukker. Tilogmed bamser må jeg snu rundt. Så den ikke kan sitte å se på meg... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvorfor, men jeg klarer ikke å ha ett speil inne på soverommet, slike speil som er på garderobe skap, ca den størrelsen.. Har alltid hatt en følelse av at noe ser på meg.

Flammer har jeg også alltid vært redd for, vet heller ikke hvorfor der.

Fyrverkeri-ikke bare smellene, men også lysene, det minner meg om flammer....

Julenissen var jeg redd for også! o_o -Men der tror jeg at det var min fars feil, fordi han brukte å si ting som "Julenissen liker ikke barn som griner, om du ikke slutter nå så kommer han og tar deg!" (Og det var ikke sånn grining av å ikke få ting man har lyst på, men vanlig grining når jeg falt og slo meg, kutt på kneet... "hold opp med den sippinga!") Ett år etterpå gikk moren og faren min fra hverandre..

Klovner!-Bestefaren min ble tatt ut blant publikum og klovnen skulle late som om han drepte bestefaren min...Jeg ble fra meg og er redd for klovner den dag idag!



Jeg hadde ett mareritt når jeg var rundt 4-5år gammel, husker drømmen så intenst idag også, men drømte om en mørk skikkelse som tok tak i føttene mine i senga, satt dype klør inn i leggene mine og jeg husker bare at i drømmen så flerret klørne opp føttene mine og jeg lå tilslutt i en blodpøl og jeg klarte ikke å sparke av skikkelsen heller..Så våknet jeg opp...
Den dag idag klarer jeg ikke å sove med føttene utenfor dyna, ligger i "fosterstilling" til jeg sovner :fnise:

Så yeah...
Har mye mye mye mer, men kommer ikke på det nå :fnise:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mocchhaa

Er litt redd julenissen, haha. 

 

Ble dyttet overende av stokken han hadde av en eller annen grunn. 

Endret av Mocchhaa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den påskekrimmen husker jeg. Den het Malstrøm. Og jeg var absolutt ikke gammel nok til å se den.

Ååå, tusen takk for navnet! Jeg og to venninner så alle den, ingen av oss tåler porselensdukker på grunn av den, men vi var så unge alle sammen så vi har i ettertid aldri husket navnet. Hos oss fikk vi se alt, ukritisk, og jeg var helller ikke gammel nok.

Anonymous poster hash: 39b7b...869

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Husker det var et grusomt program som gikk på Barne-Tv. Var en liten djevel(?) som inntok plassen under senga til en mann som sov og puttet masse vatt eller bomull opp i nesa så han slet med å puste. Jeg mener, hvem lager slike program til små barn?! HÆ?! :haar:

 

Klarer fortsatt ikke 24 år etter å glemme den episoden.



Anonymous poster hash: 48b17...2a8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt barndomstraume har påvirket meg helt opp i voksen alder, og vil nok aldri forsvinne;

tannlegeskrekk.

Det begynte med en time jeg hadde hos tannlegen det året jeg var 8 år. Moren min satt på venterommet mens jeg var inne hos tannlegen. Jeg skulle få en spesiell Tjorven-dukke hvis jeg var flink hos tannlegen, lovet mamma.

Inne på tannlegens kontor kjente jeg at jeg hadde ombestemt meg. Jeg var skremt og ville ikke likevel. I den alderen visste jeg ikke at man ikke bare kunne ombestemme seg hos tannlegen og at det ikke var tilstrekkelig å si "jeg vil ikke". Jeg prøvde å protestere, men da satt jeg allerede i stolen og han holdt meg fast så jeg ikke kom meg ned. Da han pirket rundt inne i munnen min, skrek jeg og ville ha han til å slutte. Han ga seg ikke og jeg ble enda reddere. Så jeg begynte å kjempe for å komme meg ned og prøvde bite han i fingeren.

Da ble tannlegen sint, og han ropte på alle assistentene som jobbet der. 3 voksne damer kom til.... en holdt meg i beina, og to holdt armene og hodet mitt fast. For at tannlegen ikke skulle komme til i munnen min, beit jeg tenna hardt sammen. Da stakk han pekefingeren inn bakerst, bak jekslene mine og presset, så munnen min ble bendt opp. I samme øyeblikk som munnen spratt opp, stakk han et metallrør inn i gapet på meg, så jeg ikke skulle greie å lukke munnen. Så stakk han tannlegeboret inn der og jobbet i munnen min på det viset, mens jeg gråt hysterisk av skrekk, mens 3 voksne holdt meg fast i stolen.

 

Mamma hørte spetakkelet jeg lagde, men det var ingen medfølelse å få der i gården. Hun var heller sint. Da jeg omsider kom ut, fullstendig ødelagt av den traumatiske tvangsopplevelsen, røsket hun meg bare med og marsjerte ut. Jeg snublet etter henne og forsøkte å holde samme fart som henne, skjønte hun var sint. Prøvende stotret jeg frem "Blir det ingen dukke på meg i dag....?" "Nei, det kan du være sikker på!"

 

Da vi kom hjem, marsjerte mamma først inn døra og gikk for å sette fra seg vesken. Hun snudde seg for å kjefte på meg, men da fikk hun plutselig se at jeg lå sammensunket i en bylt på dørmatten rett innenfor døra. Om jeg hadde besvimt eller sovnet vet jeg ikke, men der lå jeg. Jeg vet ikke hva mamma gjorde med meg da, det husker jeg ikke. Hun fortalte bare at jeg lå der da hun snudde seg. Det øvrige husker jeg selv.

 

I årene etterpå hadde jeg utviklet en solid tannlegeskrekk, kan man si. Men HELDIGVIS, fra jeg var 11 år og fremover, var det ingen hull å spore. Da jeg ble 18 og slutt på skoletannlegens automatiske innkallelser, tok det en del år før jeg våget meg til tannlegen selv.... og når jeg først gjorde det, fikk jeg et grusomt panikkanfall som hverken jeg eller tannlegen hadde sett maken til.

Den dag i dag må jeg møte opp en halvtime før timeavtalen, få en valium-tablett (sterkt beroligende) og så sitte ned og vente på at den skal virke før jeg går inn til timen min.



Anonymous poster hash: d43f9...e35
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hufsa!

Er det bare meg, eller minner Hufsa stygt om kvinner som blir tvunget til å bruke en viss type plagg, enten det er stekende sol eller en bitende kald vinter.

Anonymous poster hash: db9db...316

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var livredd brunost da jeg var liten. Pleide å ha mareritt om brunost å måtte løpe i senga til foreldrene mine . Aner ikke hvorfor brunost var så grusomt.Men jeg var overbevist om jeg våknet på natta alene på rommet mitt så kunne brunosten ta meg. Har ikke preget meg så mye i voksen alder akkurat Jeg spiser brunost nå,men ikke den som er kjøpt i butikken.Må koke selv.

Hahhahahahh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid vært livredd porselensdukker

Og hufsa.

Endret av fuglereir
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jeg retraumatisert av tråden. :-p

Legger til, i tillegg til Exosisten og Malstrøms porselensdukker, store speil på soverommet (som jeg fikk når jeg var 12 og som måtte fjernes, skjønner ikke hvorfor) og jeg også Hufsa.

Anonymous poster hash: 39b7b...869

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hattifnatter!!! Jeg er livredd de! 

For storesøsteren min sa alltid "nå kommer hattifnattene og tar deg" når det tordnet og lynet. Du vet.. de er jo slik strøm-ting  :fnise:

 

Tenker på det vær gang det tordner og lyner, og får en ekkel følelse. Jeg vet jo nå at hun bare tullet med meg. Men det er fortsatt en liten ekkel "frykt" inni meg  :skratte:



Anonymous poster hash: d36e1...6d0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

og vinterdamen i mummitrollet! OMG! Den sangen er så freakings freaky jeg freaker ut bare jeg hører den!!! 

Får den ekle "redsel" følelsen inni meg. For igjen, søsteren min sa alltid "nå kommer vinterdamen og tar deg om du ikke går inn nå", da jeg var ute "sent" om kvelden og ikke ville gå inn igjen. Dette var kun om vinteren da, for jeg elsker vinter og snø, og var ute fra morgen til kveld da jeg var yngre. 

 

Ja.. jeg var stor fan av mummitrollet. Hadde alle filmene på VHS  :fnise:

 



Anonymous poster hash: d36e1...6d0
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinterdamen er 1000 ganger verre en hufsa! For hufsa ville jo bare ha venner  :fnise:

Men vinterdamen var ondskapsfull rett igjennom. Iiiikk ser filmen jeg postet over nå, herregud så ekkkeeeel hun er, og ikke minst sangen!!! 



Anonymous poster hash: d36e1...6d0
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Mitt barndomstraume har påvirket meg helt opp i voksen alder, og vil nok aldri forsvinne;

tannlegeskrekk.

Det begynte med en time jeg hadde hos tannlegen det året jeg var 8 år. Moren min satt på venterommet mens jeg var inne hos tannlegen. Jeg skulle få en spesiell Tjorven-dukke hvis jeg var flink hos tannlegen, lovet mamma.

Inne på tannlegens kontor kjente jeg at jeg hadde ombestemt meg. Jeg var skremt og ville ikke likevel. I den alderen visste jeg ikke at man ikke bare kunne ombestemme seg hos tannlegen og at det ikke var tilstrekkelig å si "jeg vil ikke". Jeg prøvde å protestere, men da satt jeg allerede i stolen og han holdt meg fast så jeg ikke kom meg ned. Da han pirket rundt inne i munnen min, skrek jeg og ville ha han til å slutte. Han ga seg ikke og jeg ble enda reddere. Så jeg begynte å kjempe for å komme meg ned og prøvde bite han i fingeren.

Da ble tannlegen sint, og han ropte på alle assistentene som jobbet der. 3 voksne damer kom til.... en holdt meg i beina, og to holdt armene og hodet mitt fast. For at tannlegen ikke skulle komme til i munnen min, beit jeg tenna hardt sammen. Da stakk han pekefingeren inn bakerst, bak jekslene mine og presset, så munnen min ble bendt opp. I samme øyeblikk som munnen spratt opp, stakk han et metallrør inn i gapet på meg, så jeg ikke skulle greie å lukke munnen. Så stakk han tannlegeboret inn der og jobbet i munnen min på det viset, mens jeg gråt hysterisk av skrekk, mens 3 voksne holdt meg fast i stolen.

 

Mamma hørte spetakkelet jeg lagde, men det var ingen medfølelse å få der i gården. Hun var heller sint. Da jeg omsider kom ut, fullstendig ødelagt av den traumatiske tvangsopplevelsen, røsket hun meg bare med og marsjerte ut. Jeg snublet etter henne og forsøkte å holde samme fart som henne, skjønte hun var sint. Prøvende stotret jeg frem "Blir det ingen dukke på meg i dag....?" "Nei, det kan du være sikker på!"

 

Da vi kom hjem, marsjerte mamma først inn døra og gikk for å sette fra seg vesken. Hun snudde seg for å kjefte på meg, men da fikk hun plutselig se at jeg lå sammensunket i en bylt på dørmatten rett innenfor døra. Om jeg hadde besvimt eller sovnet vet jeg ikke, men der lå jeg. Jeg vet ikke hva mamma gjorde med meg da, det husker jeg ikke. Hun fortalte bare at jeg lå der da hun snudde seg. Det øvrige husker jeg selv.

 

I årene etterpå hadde jeg utviklet en solid tannlegeskrekk, kan man si. Men HELDIGVIS, fra jeg var 11 år og fremover, var det ingen hull å spore. Da jeg ble 18 og slutt på skoletannlegens automatiske innkallelser, tok det en del år før jeg våget meg til tannlegen selv.... og når jeg først gjorde det, fikk jeg et grusomt panikkanfall som hverken jeg eller tannlegen hadde sett maken til.

Den dag i dag må jeg møte opp en halvtime før timeavtalen, få en valium-tablett (sterkt beroligende) og så sitte ned og vente på at den skal virke før jeg går inn til timen min.

Anonymous poster hash: d43f9...e35

 

 

Den tannlegen skulle blitt fratatt autorisasjonen. Fullstendig uegnet som tannlege. Er dessverre et par tannleger som er som ham der ute. Hadde en kollega som torde ikke å gå til tannlegen på årevis pga en opplevelse med en idiot av en tannlegen som hadde en hensynsløs fremferd.

 

Heldigvis har vi etter fylte 18 år mer makt, ettersom vi da kan bestemme selv hvilke tannlege vi vil gå til, enn når vi er under 18 og må ta til takke med skoletannlegen eller den tannlegen som blir valgt til oss.

Anonymous poster hash: eb4c1...0d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Elg! Foreldrene mine så seg lei av at jeg var våken og lekte lengre enn jeg fikk lov til. Så kom trusselen "om ikke du sover nå, kommer elgen å spiser deg!" Vel, hadde mye mareritt om akkurat det da jeg var liten, nå idag vet jeg at elgen ikke spiser kjøtt. Men jeg er livredd for å bli trampet ihjel, og jeg blir omentrent hysterisk hver gang jeg møter disse dyrene.

 

Vann! Mine søsken elsket å lure meg med at de druknet, og broren min elsket å trekke meg under vann. Jeg har alltid vært glad i å bade og dykke, frem til den dagen broren min holdt meg litt for lenge under vann til at det var morro. Nå klarer jeg kun å bade i basseng dersom jeg er med noen jeg stoler på at ikke vil trekke meg under. 

Klarer såvidt å bade dersom det er kun en annen med megi bassenget, er redd for at vedkommende skal drukne og at jeg ikke klarer å redde hen.

 

Edderkopper! Oppvokst med en mor som blir hysterisk hver gang hun ser noe som kan være en edderkopp. Og etter året hvor det kom masse edderkopper opp av sluket i dusjen, så ble frykten blitt mye større. Om jeg kvinner meg opp så klarer jeg helt fint å studere bilder av edderkopper, men om jeg ser de i virkeligheten så freaker jeg ut.

 

Og plakater. Bare plakater med kjendiser eller mennesker på. Klarer de ikke! Da jeg var liten fikk jeg ofte feberfantasier, og fantasiene gikk ofte ut på at plakatene jeg hadde på rommet begynte å snakke til meg. I dag er det kun gammeldagse reklameplakater som får være på veggen!

Endret av Libertas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puslingen er traume hos meg også! Fæl barne-tvfigur fra søttitallet.:-(

Ellers kan jeg nevne at jeg aldri har lært meg å svømme. Dette takket være at jeg som sjuåring flere ganger ble tvunget ut i et svømmebasseng, der vannet rakk meg til skuldrene. Dette var med skolen. Jeg husker jeg bare sto der rett opp og ned, mens de andre barna koste seg i vannet. Jeg hatet det, og klarte ikke gjøre noen av de øvelsene læreren ville ha meg til å gjøre.

Og så har jeg nesten fåttt fobi mot å lese bøker. Jeg var egentlig veldig glad i dette, lærte å lese på egenhånd da jeg var fem år. Var med i bokklubber og leste masse. Helt til ungdomsskolen. Da ble vi tvunget til å lese tre bøker av Ibsen. Jeg syntes dette var ufattelig kjedelig og uforståelig, men led meg pliktoppfyllende gjennom det. Men etter det tror jeg ikke jeg har lest mer enn fire bøker, max. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klegg, jeg hater klegg! Da jeg var ganske liten festet en klegg seg på ryggen min, jeg kjente det, men fikk ikke tak i den. Ba storesøstrene mine om hjelp men de begynte bare å hyle før de løpte sin vei. Det var forferdelig.

Havet!

Jeg husker egentlig ikke helt hvorfor eller når det startet, men jeg har bestandig vært livredd for havet og alt som lever i det. Tror kanskje det er fordi havet er så uendelig stort og mørkt, noe jeg sikkert har opplevd skremmende. Klarer ikke helt å bli kvitt den skrekken, bader derfor aldri i havet :P

Hehe samme her! Jeg er livredd for havet, tanken på å ha hodet over og kroppen under vannet, uten å vite hva som er under meg :haar: . Jeg takler heller ikke å se bilder eller video av skip eller ruiner under vann.

...og folk blir så himla irriterte over at jeg ikke kan dele deres badeglede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...