Gå til innhold

Dødt og destruktivt forhold, men tenker på barnet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er i et forhold med en mann jeg ikke lenger liker. Vi krangler mye, og har generelt veldig lite til felles.

Han har et veldig ustabilt humør, og kjefter mye. Mest på meg, men også på datteren vår. Han er en veldig verbal type, og mener kjeftingen skyldes meg like mye som det skyldes han. Jeg vet at det ikke stemmer, men gir meg nok for lett i diskusjoner.

Jeg skjønte allerede da jeg var gravid at dette sannsynligvis kom til å bli veldig vanskelig, og det ble det. De siste to årene har det neste ikke gått en dag uten at jeg ønsker meg langt vekk fra han. Og jeg angrer bittert på at jeg valgte han.

Men jeg føler et stort ansvar for situasjonen, for jeg har faktisk valgt dette selv. Vi hadde vært sammen i mange år før vi fikk barn, og det har aldri vært 100% stabilt. Men hvor mye skal man måtte tåle?

Jeg fantaserer mye om hvordan livet ville vært om jeg hadde forlatt han. Å bo alene med barnet fremstår for meg som en drømmeverden. Når han er borte en kveld koser jeg meg skikkelig.

Men. Han er stort sett en flink og dedikert pappa, og jeg tror datteren vår har veldig godt av å bo med oss begge. Jeg tror ikke hun ville hatt godt av å bo annenhver uke hos hver.

Er det noen som har erfaring med liknende situasjoner, og hvordan gikk det?



Anonymous poster hash: 41eea...676
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest krokodillen

Flytt. Datteren din har overhodet ikke godt av et dårlig forhold mellom mor og far. De får med seg mer enn du tror

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt sånn som deg. Var i et destruktivt forhold. Det eneste som holdt meg igjen var barnet og at han truet meg til å bli..

Men jeg gikk, og jeg er så utrolig glad for det. Eksen er fortsatt vanskelig å ha med å gjøre, men jeg slipper i hvert fall å ha med han å gjøre hver dag..

Har ikke angret et sekund!

Anonymous poster hash: a9afd...124

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Hvis jeg velger å gå, vil det bli veldig tøft, og det vil brenne en del broer.

Hvordan opplever dere livet som deltidsmødre?

TS

Anonymous poster hash: 41eea...676

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan destruktivt da? It takes two to tango.

Kan du ikke prøve samlivsterapi først?



Anonymous poster hash: bca12...69a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt overlykkelig derosm min far hadde tatt til vettet og dumpet moren min. Flytt. Som noen sa over, unger får med deg mer enn du tror.



Anonymous poster hash: 07d46...824
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvordan destruktivt da? It takes two to tango.

Kan du ikke prøve samlivsterapi først?

Anonymous poster hash: bca12...69a

Jo, vi skal prøve terapi først. Og ja; it takes two to tango. Men nå har jeg en som er en vanskelig type, med en vanskelig fortid og et humør som kan være vanskelig å håndtere, og det er det ikke bare jeg som opplever, men også hans familie og venner. Jeg gjør så godt jeg kan for å imøtekomme han. Men det blir ikke bedre.

Anonymous poster hash: 41eea...676

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...