Gå til innhold

Kjedelig ekteskap


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mannen min er utrolig flink til å hjelpe til hjemme og gi meg oppmerksomhet, men han er ikke den mest spennende personen akkurat. Det er kanskje det som gjør at jeg søker spenning andre steder?

Hva er det som gjør ham uspennende? Lite intellektuell? Kjedelig å snakke med?

Anonymous poster hash: 60568...658

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Når jeg leser dette så tenker jeg: stakkars mannen din. Problemet er at så lenge han er en del av Familien AS så vil han alltid fortone seg litt "kjedeligere" enn mange andre menn nettopp fordi han er en del av hverdagen.

Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt, man kan ikke forvente at hverdagen skal være vanvittig spennende og gøy hele tiden. Et liv med familie og barn er ikke nødvendigvis spennende hele tiden. Men må det være det da? Jeg tenker ja, litt spenning er gøy av og til, men så er hverdagen der uansett. Og hvis du velger å gå fra din mann til fordel for den andre mannen så vil hverdagen komme sammen med han også.

Hva dette handler om er hvordan man tar det. Hvis man går med den tanken om at "blæh, alt er så gørr og kjedelig med mannen min" så blir det også slik. Hvorfor er det bare han som skal være artig og spennende? Hvorfor kan ikke du legge opp til at det blir litt mer spenning, hvis det er det du savner? Dette går jo begge veier, men hvis dere snakker sammen og forteller hverandre hvordan dere føler det så kanskje dere kan løse dette sammen. Slik du holder på gir du ham ikke sjansen til det.

Men samtidig, man kan ikke forvente å gå rundt og føle på sommerfugler og svevende skyer til enhver tid, sånn er de færreste forhold. Som regel går det over til en dyp og gjensidig kjærlighet hvor man av og til vil føle disse sommerfuglene. Og savner man dem så foreslår jeg at man prøver å gjøre noe innad i ekteskapet med mindre det er så ille at du må gå fra din mann.

Du har to valg: enten kutter du den nye mannen tvert og bruker tid og krefter på mannen din og ekteskapet, eller så går du. Din mann fortjener også at du legger kreftene dine på ekteskapet/ham framfor en annen. Klarer du ikke det så får du være ærlig og gi ham sjansen til å finne en som vet å verdsette ham.

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av Yvonne
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser innlegg som dette blir jeg nær ved å miste troen på kvinner og parforhold. Hva er liksom poenget med å være en flott mann om disse hersens krapylene skal drømme om bad boys og sjekking? Er dette takken vi gode og oppriktige menn til syvende og sist får? Tøffelstatus og sex-nekt? Fy fan, va...

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her.

Takk for alle innspill. Det er som noen av dere skriver, at "feilen" ligger helt klart ikke bare i han, jeg er fullstendig klar over at jeg selv har en finger med i spiller og må gjøre en innsats. Problemet er bare at vi er så slitne og dagene går uten at vi har særlig mulighet for barnevakt og dermed tid sammen alene han og jeg.

Å si det er umodent å savne sommerfugler er vel kanskje å dra det litt langt, for det tror jeg er vanlig for alle i langvarige parforhold. Jeg tror det er sunt å skulle freshe opp forholdet litt, men det er klart at jeg ikke ønsker at det skal involvere andre menn. Jeg vil ikke være utro og dette har jeg snakket med mannen min om. Vi er begge klar over situasjonen vi er i og det er at ting er veldig tøft mellom oss for tiden og dagene går uten at vi får gjort særlig med problemet.

Vi har ingen rundt oss som kan være barnevakt og vi har et barn med spesielt behov, så det er ingen som vil være det heller. Dette gjør det helt klart ekstra vanskelig å skulle få tid kun oss to når legging med barna tar et par timers tid, så er det matpakker, forberedelse til dagen etter osv som tar tid før vi begge er utslitte og vil legge oss. Ikke står vi opp sammen heller pga jobbsituasjon, så vi har kun de timene på ettermiddagen/kvelden.

Jeg setter pris på alle svar, selv om det er flere av dere som syns synd på mannen min og syns jeg er en idiot som ikke klarer å sette 100% pris på livet mitt, men det er vel de færreste som klarer det 365 dager i året. Jeg tør hvertfall å være ærlig om situasjonen min og ber om råd til å komme meg ut av det faktum at jeg ønsker mer variasjon i livet mitt og dette er som sagt mannen min fullstendig klar over.

Til dere som også har det likt, men som heller ikke har ønske om å være utro: Takk for at dere er ærlige og deler dette også. Det gjør det lettere å skjønne at ikke alle har et helt perfekt forhold eller ekteskap hver dag hele året, selv om de gjerne skulle ønske at verden trodde det. Jeg beundrer dere som klarer å sette pris på hverdagen hver eneste dag, det er jo akkurat dette jeg ønsker også.

Anonymous poster hash: c8202...e9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 22 da jeg traff han. Jeg har hatt andre kjærester, reist endel i verden, bodd i utlandet, men har vel altfor ofte vært for avhengig av å ha kjæreste og dermed ikke hatt samme mulighet for dating og flørting som mange andre.

Har du tips til ting/hva jeg kan gjøre for å nyte livet uten å involvere andre menn så vil jeg veldig gjerne høre det :) Jeg vil som sagt ikke være utro, men jeg befinner meg i en tid hvor jeg ikke er særlig tiltrukket av mannen min og han er på en måte litt for tøffel til at jeg blir seksuelt opphisset..

Anonymous poster hash: c8202...e9e

Det finnes nok av andre spennende aktiviiteter, der du kan få ut spenningen.

Jeg tenkte "tøffelfella" med en gang jeg så ditt startinnlegg. Mannen din trenger å komme seg ut av huset og få seg ett mer spennende liv, helst med en del trening. Han må slutte å være så flink hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inggolf

Jeg må si at har sympati ovenfor deg TS, og jeg har en følelse av at dette du skriver om ikke er så uvanlig men at det er færre som faktisk tørr å innrømme det. Men samtidig så har jeg erfart det at mange "klager" over at livet har blitt så mye kjedeligere etter at de har stiftet familie. Ingen av disse vil være foruten barna sine, men mange klarer nok ikke å se for seg hvordan familielivet blir før de har fått barn. Ihvertfall ikke relatere det til seg selv. Men det er sånn det blir- mindre sosialisering med venner, andre prioriteringer og mindre tid til å være kjæreste med kjæresten.

Det kommer litt ann på hvilken kommune dere er bosatt i, men det følger med rett til avlastning og/eller bistand når man har barn med spesielle behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dere har rett ang det at han må gjøre noe for sin egen del og ikke være så flink hjemme. Dette har jeg tatt opp med han føere ganger, men han gjør fortsatt ikke noe med det. Jeg tror litt av grunnen til at ting er kjedelig oss i mellom er at vi hele tiden går oppå hverandre og ikke gjør noe utenom hus og familie.

Jeg har stortrivdes med livet mitt frem til nå, men plutselig kjente jeg på følelsen av kjedsommelighet og det satte meg ut fordi jeg ikke hadde trodd jeg kom til å oppleve det. Nå har jeg landet etter to barn, flytting flere ganger og nå funnet en jobb jeg trives godt i, så nå er det liksom ikke "mer" å se frem mot. Jeg skjønner jo at det blir mye fint fremover også, men dere skjønner kanskje hva jeg mener?

Anonymous poster hash: c8202...e9e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle innspill. Det er som noen av dere skriver, at "feilen" ligger helt klart ikke bare i han, jeg er fullstendig klar over at jeg selv har en finger med i spiller og må gjøre en innsats. Problemet er bare at vi er så slitne og dagene går uten at vi har særlig mulighet for barnevakt og dermed tid sammen alene han og jeg.

Anonymous poster hash: c8202...e9e

Feilen ligger ikke bare hos han og du har en finger med i spillet? Nå har du skrevet veldig lite om mannen din sitt ståsted midt oppi dette annet enn at han er klar over situasjonen, men slik du har lagt dette frem i denne tråden så virker det på meg som at problemet sitter nettopp hos deg. Det er du som kjeder deg og som trekker andre mannlige relasjoner inn i ditt liv for å få spenning. Å påstå at du bare har en finger med i spillet er vel en kraftig underdrivelse og ansvarsfraskrivelse ikke minst, men det er kanskje en grei trøst å ha at mannen er blitt kjedelig og tøffel nå som du har begynt å søke oppmerksomhet fra andre steder?

At man blir lei hverdagen og kanskje også hverandre skjer selvfølgelig i mellom, men det er da man må slutte å lene seg til unnskyldningen man har til at ting bare blir sånn og heller handle. De forholdene som går i vasken er jo nettopp de forholdene som ikke evner det å ta tak når tidene blir tøffe og heller lar det skure og gå. Du skriver at dere pr. dags dato ikke har noen som kan sitte barnevak? Da er neste skritt på veien at dere finner nettopp det slik at du og mannen kan få frigjort litt tid som dere kan bruke på hverandre. At ingen vil er bare nok en unnskyldning og har dere i tillegg et barn med spesielle behov så kan dere jo faktisk ha krav på avlastning ved å søke gjennom rette instans. Er dette noe dere har undersøkt? Sjekk nærområdet deres!! Her vi bor er det satt i stand en barnevaktring med ungdommer som ønsker å tjene en liten slang ved siden av skolegangen og som er blitt kurset i både barnepass og førstehjelp. Finnes det noe slik der dere bor?

Som skrevet og forslått av andre så må dere handle om dere skal komme dere gjennom dette og du må for all del slutte å søke oppmerksomhet fra andre hold. At du ikke vil være utro er en ting, men i ekstremt mange tilfeller der en av partene var utro så er det vel heller sjeldent det ligger offensiv planlegging bak? Det bare skjedde er tvert om en gjennomgående unnskyldning hos de aller fleste....

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lig kjente jeg på følelsen av kjedsommelighet og det satte meg ut fordi jeg ikke hadde trodd jeg kom til å oppleve det. Nå har jeg landet etter to barn, flytting flere ganger og nå funnet en jobb jeg trives godt i, så nå er det liksom ikke "mer" å se frem mot. Jeg skjønner jo at det blir mye fint fremover også, men dere skjønner kanskje hva jeg mener?

Anonymous poster hash: c8202...e9e

Problemet ditt er kanskje at du har landet, at du har en uro som ikke liker det statiske.

Løsningen er kanskje å kjøre ett prosjekt, som kke lander for fort. Du trenger nok å være oppi lufta for å kjenne at du lever.

Hva med å trå til med videreutdanning eller konkurrranseidrett. Jeg tenker litt på sjakk, fordi man der kan konkurrere på tvers av alder og ferdighetsnivå, og fordi det er utfordrende og spennende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Facepalm*

Sorry, men jeg blir så innmari oppgitt over sånne som ikke vet hvor godt de har det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inggolf

*Facepalm*

Sorry, men jeg blir så innmari oppgitt over sånne som ikke vet hvor godt de har det.

Hvor finner jeg denne lista som du (tydeligvis) tenker på?

Jeg har trodd at det var individuelt hva som gjorde at ens eget liv var godt, men det finnes

kanskje en standardliste?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AllisHagtorn

Hva har du gjort selv for å få et mer spennende sexliv?

Og du kan jo være sosial og finne på gøye ting selv om du har mann og barn.

Er det slik at dere har ekstremt forskjellige preferanser på ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser innlegg som dette blir jeg nær ved å miste troen på kvinner og parforhold. Hva er liksom poenget med å være en flott mann om disse hersens krapylene skal drømme om bad boys og sjekking? Er dette takken vi gode og oppriktige menn til syvende og sist får? Tøffelstatus og sex-nekt? Fy fan, va...

Det er mange av oss som vet å sette pris på gode menn og som verdsetter den hjørnesteinen de er i familien, så ikke mist heelt troen da :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dere har kommet i 7-års krisa. Det magiske tallet hvor forholdet er ekstra vanskelig. Kommer dere helskinnet ut av det vil du se at forholdet blir ekstra sterkt. ;) (Jeg og eksen min klarte det ikke, det ble slutt på 7 året).

At du synes ekteskapet er kjedelig tolker jeg som et tegn på at du har hatt det ganske behagelig. Men tenk: hva om det skulle dukke opp en krise i livet ditt nå? Du blir alvorlig syk, et familiemedlem dør. Hvor mye ville det ikke betydd for deg da, å ha den trygge basen som er mannen din? En som kjenner deg innerst inne, som elsker deg av hele sitt hjerte og som kun vil ditt beste?

Tenk på hvor heldig du er. Tenk på alt du har, ikke det du har "mistet".

Singellivet er som oftest ganske kjipt. Man drar på byen, kanskje puler en random, går hjem og steker grandis og leser om familielykke på facebook. Innimellom kommer spenningen, sommerfuglene osv... Som er gøy der og da. Men de blir fort erstattet med drama, knuste hjerter, dårlige menn og ensommhet.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel si at jeg setter uendelig stor pris på familien AS og hverdagens familierutiner når jeg kommer hjem fra jobb som står i sterk kontrast ned familielivet.

Endret av Adenin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ive Lina

Dere har kommet i 7-års krisa. Det magiske tallet hvor forholdet er ekstra vanskelig. Kommer dere helskinnet ut av det vil du se at forholdet blir ekstra sterkt. ;) (Jeg og eksen min klarte det ikke, det ble slutt på 7 året).

At du synes ekteskapet er kjedelig tolker jeg som et tegn på at du har hatt det ganske behagelig. Men tenk: hva om det skulle dukke opp en krise i livet ditt nå? Du blir alvorlig syk, et familiemedlem dør. Hvor mye ville det ikke betydd for deg da, å ha den trygge basen som er mannen din? En som kjenner deg innerst inne, som elsker deg av hele sitt hjerte og som kun vil ditt beste?

Tenk på hvor heldig du er. Tenk på alt du har, ikke det du har "mistet".

Singellivet er som oftest ganske kjipt. Man drar på byen, kanskje puler en random, går hjem og steker grandis og leser om familielykke på facebook. Innimellom kommer spenningen, sommerfuglene osv... Som er gøy der og da. Men de blir fort erstattet med drama, knuste hjerter, dårlige menn og ensommhet.

Jeg er så enig i det du skriver her.

Det er nettopp når man gjennomgår store kriser at man setter pris på tryggheten i det å ha en partner man kjenner inn og ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Kjære TS. Jeg skjønner hvordan du har det, selv om jeg ikke er i samme situasjon som deg. Å savne en mer spennende hverdag der du er nå skjønner jeg. Å ha små barn, særlig når ett krever mer tid på grunn av behov, kan det være enklere å kjede seg der alt er rutine. Du er nok en veldig god mor og partner, og ikke ha dårlig samvittighet for tankegangen din! Igjen tenker jeg at du og din mann burde hatt litt tid for dere selv, samt litt tid med venner. Kunne noen av deres familiemedlemmer reist til dere eller er nærme nok til å sitte barnevakt en gang i blant? Nå vet ikke jeg hvilke behov det ene barnet har, men å gå ut for å spise etter leggetid i det minste burde gå? Håper du finner tid til deg selv i hverdagen, for det er noe man trenger <3

Anonymous poster hash: 33c00...385

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg irriterer meg over damer som klager på at mannen deres er blitt for "tøffel". Hva innebærer det egentlig? Han har blitt litt for enkel og ha med og gjøre - litt for hjemmekjær og grei - derfor er han ikke kul nok lenger?

Jeg forstår heller ikke hvorfor spenning i hverdagen skal innebære flørting og utroskapstanker. Litt avhengig av hva TS liker så går det jo an og tenke litt i retning ny hobby, nye venninner, reise til spennende byer eller liknende.

Lær deg og ri hest eller hopp i strikk, finn andre nytelser i livet enn bare parringsdans. Tenker også at du må prøve og se på mannen din som mer enn en samarbeidspartner. Om du leter litt så er han nok helt sikkert litt spennende han også.

Fantastisk flott svar :-)

Min kone drev med parringsdans i nesten tre år. Nå angrer hun og tror alt blir bra igjen. Det gjør det ikke! Tilliten er brutt for alltid, jeg stoler ikke på henne. Vi bor sammen og har tre barn i skolealder. Samarbeider bra, men jeg er ikke lenger like interessert, glad i henne. Respekterer henne ikke og er stadig vekk misstenksom på om hun driver på med tull videre....

Det føles som om jeg nesten venter på at hun feiler igjen. For min egen del så tenker jeg mest på barna, men vet ikke om jeg holder ut lenge... Nei kvinner (og menn) tenk med hjernen og ikke med underlivet. En spennende opplevelese kan fort endre livet til deg og dine nærmeste radikalt.

Hilsen en som trodde han var verdens lykkeligste :-(

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AllisHagtorn

Jeg er så enig i det du skriver her.

Det er nettopp når man gjennomgår store kriser at man setter pris på tryggheten i det å ha en partner man kjenner inn og ut.

Man kan ikke, eller; jeg vil iallefall ikke, basere et livslangt forhold på at "tenk om noe skjer, da trenger jeg en eller annen".

Den noe kan like gjerne være en god venn, og endel får jo faktisk ikke den støtten de ønsker hverken i hverdagen eller i kriser.

Man skal leve sammen etter hvordan hverdagene er, ikke mulige scenarier som kanskje aldri oppstår.

Jeg er også usikker på hvorvidt er forhold er liv laga uansett når hendelser skjer og man bruker det som eneste forklaring for hva som gikk galt. Det er jo nesten aldri tilfelle, det er alltid mange faktorer som spiller inn.

Likevel blir sex trukket frem som den "ondeste" faktoren, og jeg tror det er fordi det er enklest for de fleste.

Det er lettere å kontrollere hverandres sexliv(man trenger tross alt bare telle antall seksuelle samkvem) enn å gå inn i seg selv/hverandre og spørre hvordan man ønsker leve sammen i en større sammenheng.

Hva hjelper det TS å kutte ut denne fyren punktum? Ingenting. Hun har fortsatt de samme utfordringene i forholdet sitt og med seg selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ive Lina

Man kan ikke, eller; jeg vil iallefall ikke, basere et livslangt forhold på at "tenk om noe skjer, da trenger jeg en eller annen".

Den noe kan like gjerne være en god venn, og endel får jo faktisk ikke den støtten de ønsker hverken i hverdagen eller i kriser.

Man skal leve sammen etter hvordan hverdagene er, ikke mulige scenarier som kanskje aldri oppstår.

Jeg er også usikker på hvorvidt er forhold er liv laga uansett når hendelser skjer og man bruker det som eneste forklaring for hva som gikk galt. Det er jo nesten aldri tilfelle, det er alltid mange faktorer som spiller inn.

Likevel blir sex trukket frem som den "ondeste" faktoren, og jeg tror det er fordi det er enklest for de fleste.

Det er lettere å kontrollere hverandres sexliv(man trenger tross alt bare telle antall seksuelle samkvem) enn å gå inn i seg selv/hverandre og spørre hvordan man ønsker leve sammen i en større sammenheng.

Hva hjelper det TS å kutte ut denne fyren punktum? Ingenting. Hun har fortsatt de samme utfordringene i forholdet sitt og med seg selv.

Jeg har vært gift i nær 26 år og har erfart hvordan livet er.

Ingen lever i et ekteskap med konstant lykke - ingen gjør det.

Gjennom mitt lange ekteskap har jeg opplevd mange gleder og sorger. Og jeg er sjeleglad for at jeg har delt begge deler med mannen min og at vi har vært hverandres støtte i disse årene.

Nei, man skal ikke holde sammen kun med tanke på at det før eller senere vil skje noe tragisk i ens liv, men jeg synes sannelig at virkeligheten er det stikk motsatte. Når man leser innlegg her på KG så vurderes skilsmisse på grunn av at man kjeder seg i samlivet - da er det ikke partneren som er problemet, det er en selv.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...