Sosial fobi og frisørbesøk.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært hos frisøren siden før jul inn fjor. Har unngått det selv om jeg har hatt lyst til å gå.

Jeg tenker på alt som kan skje. At jeg ikke skal klare å si hvordan jeg vil ha håret og at de skal dømme meg på grunn av at de synes håret mitt er stygt osv.

Ja,alle mulige teite tanker går gjennom hodet slik at jeg tilslutt unngår å gå igjen.

Nå har jeg bestemt meg for å gå igjen,men har utsatt det i flere dager.

Æsj,noen som kan fortelle meg at det går bra,og at verden ikke går under hvis jeg skulle si eller gjøre noe feil?

Anonymous poster hash: 3d736...98e

[AnonymBruker]

Som en som daglig tar imot folk utenfra på jobb: alle (absolutt alle) som kommer inn er ubekvemme, keitete, klønete, stammende, dårlige til å forklare eller oppfører seg på en eller annen måte snodig.

 

Frisøren har med andre ord rare kunder hele dagen. Om du er keitet og ikke vil snakke med frisøren så trekker nok vedkommende bare et lettelsens sukk etter forrige kunde: hun som fortalte (i detalj) om liktær eller hemoroider. Mannen med måne som insisterte på at det måtte klippes opp igjen på toppen fordi dette var altfor dårlig.

 

Folk med serviceyrker elsker en type mennesker: de med normal folkeskikk. Det er innmari få av dem, og så lenge du er "normalt høflig" er du altså frisørens drømmekunde. Stygt hår er det jo h*nnes jobb å fikse.

Anonymous poster hash: 5059e...ee9

[AnonymBruker]

Prøv å snu litt på flisa, hva ville DU tenkt om du hadde møtt en person som stammet, virket redd etc, hva ville du tenkt? Ville DU dømt denne personen nedenom og hjem? Mest sannsynlig nei, hvorfor skal du da dømme deg selv? Hva spiller det for noen rolle at du for eksempel stammer, er redd, føler deg dum? Selvfølgelig føles det ikke behagelig for deg, men andre bryr seg ikke, de har nok med kunder som klager, prater hull i hodet på dem, så når du kommer får de en rolig stund :-) .

Anonymous poster hash: 1405b...3b0

[AnonymBruker]

Takk for svar

Jeg har vært veldig dårlig på å eksponere meg,så nå er jeg redd for alt egentlig.

Har aldri tenkt på at de som jobber der kanskje synes det er godt med en kunde som meg. Jeg er jo nervøs og stille,men jeg er jo høflig.

Før har de jo skjønt at jeg ikke er av den snakkesalige typen,så da har de egentlig ikke snakket så mye utenom det de gjør med håret. Jeg har alltid tenkt på det som en negativ ting,og at de tenker noe negativt om det at jeg er så stille.

Men kanskje de ikke bryr seg så mye. Lett å bli fastlåst inn negative tankemønstre merker jeg.

Anonymous poster hash: 3d736...98e

[AnonymBruker]

Bra tema TS. Kjenner meg igjen

Mvh

Mann 22

Anonymous poster hash: b9b4e...818

[AnonymBruker]

Tenkte bare å oppdatere

Det gikk jo som vanlig ikke slik jeg fryktet. Var ei som var ganske ung der,og hun virket egentlig litt usikker selv. Så hun virket mest opptatt av å klippe håret mitt.

Så det var egentlig en grei opplevelse. Jeg var jo usikker og stotret fram hvordan jeg ville ha det,men har ikke tenkt på at frisøren også kan være usikker noen ganger.

Anonymous poster hash: 3d736...98e