Føler at jeg er omringet av døden..

[AnonymBruker]

Her om dagen satt jeg og en venninne og spøkte om at jeg har vært i flere begravelser enn bryllup. Jeg har vært i ca 10 begravelser og kjenner flere som har gått bort, mens antall bryllup er på 2. Herregud. Jeg har tatt på og sett 10 døde mennesker, mistet både far, besteforeldre, mine to bestevenner.. og flere andre. Jeg har vært gjennom sørgen i så mange ganger og fra tid til en annen gråter jeg fremdeles.

Jeg har ikke kommet over pappas sin død. Vi hadde ikke så veldig godt forhold, og vi hadde ikke snakket sammen på et halvt år før han døde. Vi var så ulike, samtidig som vi var så like. Og dette har jeg skjønt etter at han døde. Det gjør fortsatt vondt. Og jeg plages av både skyldfølelse og utrolig tomhet. Han var fortsatt ung og jeg er så lei meg for alt det han går glipp av. Jeg er så lei meg for alt det jeg går glipp av sammen med pappa.

Mine to beste venner mistet jeg, da jeg var 18. Jeg gråter fortsatt hver gang jeg tenker på dem. Det er så utrolig trist å miste noen man har oppvokst med, delt alle hemmeligheter og gjort så mye sprell sammen. Det er så utrolig trist å miste noen som har betydd så mye for deg. Noen man har planlagt fremtiden sammen og drømt om stort og liten.

Og midt opp i dette har jeg angst og reddsel for å dø. Jeg har ikke forsonet meg med dette. Jeg kan ikke fatte at også jeg skal bli borte en dag.

Noen ganger lurer jeg på hvorfor er noen mer utsatt for sånt enn andre. Noen blir bedt i bryllup, mens andre får være glad for hvert eneste friåret for begravelser. Og hvordan i alle dager lever man med all denne sørgen?

Anonymous poster hash: 3cb34...5d4

[SaraLivia]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det skriver. Spesielt i det å miste en bestevenn og ''bare'' det var nok for at jeg fikk et langt og fælt sammenbrudd.

Vær eneste kveld i over et halvt år har jeg grått over det. Jeg sitter selv igjen med det samme spørsmålet som du gjør. Hvordan det er mulig å leve med all den sorgen?

Det handler jo rett og slett om å komme seg over det og heller tenk at du har vært heldig som har hatt så supre mennesker rund deg. De er jo fortsatt med deg, bruk dem som motivasjon til å kunne fortsette videre

Se for deg at de sitter å følger med på deg. Vis dem alle sammen den fantastiske personen du er! Vis dem at du kan fortsette livet med dem i hjertet!

Jeg tror helt ærlig at man aldri kan komme seg over en sorg, men lærer seg bare å leve med det etter at man har bearbeidet det.

Kanskje det hjelper å snakke med noe om det? Bare ett tips. Fungerte for meg, men det fungere ikke for alle

Stor klem