Gå til innhold

Jeg tillegger katten min menneskelige egenskaper


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Jeg har verdens nydeligste pus og tar meg i å gi henne menneskelige egnskaper. I begynnelsen mobbet kjæresten min meg for dette, men etter å ha blitt kjent med henne gjør han det også. Jeg blir også grusomt provosert over: det er bare et dyr, ikke et menneske, når man skal rettferdiggjøre at gale ting skjer med dyr.

Jeg tror ikke hun er i stand til å ta en utdannelse eller noe, men jeg tror virkelig nå at katter kan tenke, at alt ikke bare er instinkt.

Er det andre som har innspill her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Evnen til å tenke og føle (andre følelser enn smerte og frykt). I tillegg er hun fantastisk smart når det gjelder å finne nye strategier til å lure oss og løpe ut døra når hun vil (hun er fortsatt for liten til å gå ut, men vil veldig gjerne), noe som også får meg til å tro at hun nesten er i stand til å legge planer også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visst kan katter føle annet enn smerte og frykt! Jeg er overbevist om at de både føler savn, sorg, irritasjon, glede og kjærlighet, og mye mye annet! Derimot tror jeg de håndterer disse følelsene på en helt annen måte enn oss mennesker. Jeg tror f.eks ikke dyr går rundt i lang tid og angrer på ting, og gremmes over fortiden, og hvis en tenker over hvor mye av vår smerte og våre problemer som bunner i nettopp dette med at vi drasser med oss ting fra fortiden, så har man et lite innblikk i forskjellen.

Selv tar jeg pusen min stadig i å sitte og "gruble" på ting. Hun stirrer rett ut i luften og ser virkelig tankefull ut! Hun pønsker også ut sprell innimellom, ser det på henne sekunder før hun gjør noe hun ikke har lov til, at hun liksom kalkulerer litt. :lur:

Likeledes tror jeg de har evnen til å ressonere. Jeg har mange eksempler på at dette stemmer, men det blir for langt å ta de nå.

Jeg tror ikke du gjør noe galt i å "menneskegjøre" pusen din litt jeg. Tror det er mye større sjanse for at du gjør feil om du tenker andre veien ("bare et dyr, kan ikke føle eller tenke" o.s.v)

Men det er nå MITT syn på saken da.. :)

Vennlig hilsen Aurora

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten min venter til hun vet jeg ser henne men er for langt unna til å få tak i henne, hopper opp og graver ut jord av en potteplante i full fart og løper som søren. Dette gjentar hun flere ganger, før hun blir lei av den underholdningen. Utspekulert på linje med flere barn jeg har vært borte i...

Hun er også veldig glad når jeg kommer hjem. Forbanna når jeg løfter henne ned fra steder hun ikke får være og sier nei. Og forstår at det er verdt en tur på kjøkkenet når kjøleskapsdøra åpnes.

De har absolutt ikke egenskaper og tanker på linje med et menneske, men å tenke, lære og føle har de absolutt grunnlag for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten min kommer og hilser hver gang noen kommer inn. Katten til kjæresten min går rundt og "snakker" med oss og finner på alt mulig rart. Kjenner i tillegg en annen pus, og alle tre har vidt forskjellige personligheter. Det er bare feil å si "menneskelige" egenskaper om det å føle, tenke og resonere, det er da klart at andre dyr også har disse egenskapene! Jeg tror man skal være mer redd for å fjærne slike egenskaper fra dyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Nishiki

Men det er jo ikke menneskelige egenskaper, men kattens natur.

Katter er ikke dumme pelsdotter som kun tenker mat og driting. De er utspekulerte små manipulerende vesener som man bare må elske fordi de er slik de er.

Men å si at dette er menneskelige egenskaper synes jeg blir feil, da dette faktisk er katten slik en katt er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillegger alle dyrene, inkl. bikkja, menneskelige egenskaper. Men jeg behandler de ikke deretter, og det tror jeg er en vesentlig forskjell. Selv om jeg ser på de som barna mine (jeg har ikke egne og skal ikke ha) så betyr det ikke at jeg behandler de som barn for det. Hunden min er en hund, og selv om den er liten må han gå pent i bånd, blir ikke båret og går aldri med "søte farger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillegger alle dyrene, inkl. bikkja, menneskelige egenskaper. Men jeg behandler de ikke deretter, og det tror jeg er en vesentlig forskjell. Selv om jeg ser på de som barna mine (jeg har ikke egne og skal ikke ha) så betyr det ikke at jeg behandler de som barn for det. Hunden min er en hund, og selv om den er liten må han gå pent i bånd, blir ikke båret og går aldri med "søte farger".

Sånn er vi i forhold til vår pus også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at katter og andre dyr har flere følelser enn smerte og frykt. Vi fikk en eldre katt i hus for noen måneder siden, og den dagen han kom til oss, var han husvarm i løpet av en time. Men i ferien fikk han bo i 2 uker hos en kattevant venninne og hennes samboer. Masse kos og oppmerksomhet og en veranda han kunne ligge på. Da han kom hjem til oss, var han så SUR. Han, som egentlig er en kosepus av dimensjoner, ignorerte oss i 3-4 dager, før han allernådigst lot oss ha ham på fanget i 5 minutter om gangen. De han bodde hos kunne også fortelle at hvis han var sur for et eller annet (ikke ren nok kasse, eller ønske om kos evt seifilet), så dyttet han tørrforposen over ende. Mange ganger etter hverandre. Så jeg mener at katter har i hvertfall evne til å uttrykke seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så absolutt! Hver gang jeg får besøk, går hun oppi veskene deres for å se om de har med en godbit til henne, og hvis det ikke er noe, hopper hun oppå stolen "sin" og kvesser klørne. Kvesser klørne der også, om jeg med vilje ignorerer henne eller går til matfatet og ser at det kun er tøffor og ikke boksmat når jeg åpener kjøleskapet. Hun kommer når jeg sier "kom" og legger seg ned når jeg sier "legge seg". Syns jeg har en veldig smart katt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tillegger hunden min mange menneskelige egenskaper, slik som savn og sorg.

Dette er vel bevist også? Det er jo flere eksempler på savn blandt hunder: Greyfriars Bobby. Flere hunder har jo også dødd av kjærlighetssorg, dvs når eieren ikke er mer.

Hun føler glede, det ser man hver dag, hun er ganske smart når det gjelder å lure til seg mat, åpne stekeovnsdøren, søppelbøtte osv. Hun blir skamfull, noe som er en menneskelig egenskap, hun vet også veldig godt når hun har gjort noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Joda, jeg skjønner hva du mener.

Hundene mine er ikke bare hunder for meg. Som jeg pleier å si "de er ikke noe mindre verdt bare fordi de ikke er like smarte som oss". Den dagen hundene mine dør kommer jeg til å sørge like mye som om det skulle vært en nær venn. De betyr utrolig mye for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...