En Smitt til Smule

[Serafina.]

... regner jeg med at alle er i full gang med julegaveinnkjøpene, eller?

Her er første julegaven i hus. Men full gang - næsj - det blir leeeenge til.

[Mus-Katt]

Ang barnehage for småtroll, som jeg skrev inne hos Tekola her om dagen og, lillemor begynner i morgen, og blir 1 år denne uka. Hun skal være to halve dager i uken. Den dårlige samvittigheten tar meg daglig, for vi MÅ jo ikke siden jeg ikke skal jobbe. Hun er også litt foran på en god ting, og krever så mye mer stimuli enn jeg føler jeg kan gi henne hjemme. Gå tur daglig (hvis det lar seg gjøre) og se på dyra på bondegården og vinke til bilene som kjører forbi er liksom ikke nok spenning lenger. Senest igår tuta jeg til mannen; er dette det riktige valget, siden jeg tross alt ikke skal jobbe? Men når jeg ser hvor aktiv og gira hun er, og hvor overalt hun er, i tillegg til at det etter planen kommer en nummer to i desember, så er det det riktige valget likevel.

Skulle jeg angre meg har vi 1 mnd oppsigelse, men håper det blir bra

[Hjarte]

Gratulerer med dagen som var

Det er nok mange som velger å la eldre barn være i barnehagen når en selv er i permisjon med baby, og jeg tror nok at ungene har det fint der likevel Det er nok en del som glemmer at før i tiden så var det jo mange flere barn som også var hjemme, så da da endte det jo med at ungene heller var ute i nabolaget med de andre enn å sitte hjemme med mor og baby.

[*Enigma*]

Tenkte jeg fikk stå fram som snikleser etter å ha lest hele dagboka di. Fikk tips etter å ha sett deg i Wolfmoon sin dagbok at du skrev glimrende og om en gravid 6-barnsmor engasjerer Wolfmoon så må det jo være noe i det. Wolfmoon og jeg har mye til felles og jammen engasjerer du meg også. Bøyer meg i støvet for alt du får til, supermamma, jobb, gravid, hund og atpåtil skriver du en helt herlig bok som engasjerer selv oss som ikke er gravide. Neste gang jeg får lyst til å syte over bagateller som at single meg er sliten og ikke orker skal jeg tenke på deg og holde kjeft.

Gratulerer så mye med dagen som var! Er dønn imponert over deg, og den stelleveska og all den oppmerksomheten og omtanken du får her i boka er virkelig fortjent.

[Tia Maria]

Må innom for å ønske deg til lykke med gårsdagen!!!

Dumt ikke Smitt har dukket opp i tide, har du vurdert å begynne og spre negative rykter om barnehagen til Smule så ingen søker seg dit... Da er det jo plutselig plass til Smitt! Men spøk til side, bra vesla trives og at du er tryggere på valget. Selv smiler jeg pent og sier rett ut at jeg nyter dagene med en hjemme og en i barnehagen. Og alle de jeg har snakket med som har hatt storesøskenet hjemme virker i ettertid oppgitt over seg selv, type "jeg skulle jo være supermamma".

Og julegaver... Har en liste da og planer om å handle da jeg er i utlandet senere i høst. Men har faktisk seks kalendergaver klare, lenge leve salg på Panduro.

[Mafalda]

Må innom for å ønske deg til lykke med gårsdagen!!!

Dumt ikke Smitt har dukket opp i tide, har du vurdert å begynne og spre negative rykter om barnehagen til Smule så ingen søker seg dit... Da er det jo plutselig plass til Smitt! Men spøk til side, bra vesla trives og at du er tryggere på valget. Selv smiler jeg pent og sier rett ut at jeg nyter dagene med en hjemme og en i barnehagen. Og alle de jeg har snakket med som har hatt storesøskenet hjemme virker i ettertid oppgitt over seg selv, type "jeg skulle jo være supermamma".

Og julegaver... Har en liste da og planer om å handle da jeg er i utlandet senere i høst. Men har faktisk seks kalendergaver klare, lenge leve salg på Panduro.

Takk for gratulasjon!

Vi er kronisk dårlige på feiringer her i huset (ja, ikke barnas bursdager da. Det får være grenser!), men jeg tror kanskje søndagen ble en all time low Det var liksom ikke der fokuset var i det hele tatt, merkelig nok. Og selv ikke kaken lyktes jo i å lokke lille Smitt ut, dessverre...

Og til det uthevede: det har jeg også hørt en del ganger! Igjen: det er forventninger og ønsker og krav man setter til seg selv- og man elsker jo barna sine og vil så gjerne være Supermamma! Og noen får det også til, jeg kjenner noen som har vært hjemme med flere småbarn i årevis og synes det er topp. Men veldig mange får seg nok en liten nesestyver når en baby skal kombineres med en smårolling i turbofasen. Da blir det lite igjen av dagdrømmene om fine dager med harmoniske barn og ryddig hus...

Salg på Panduro kan føre til mye bra. Grattis med de første kalendergavene!

Tenkte jeg fikk stå fram som snikleser etter å ha lest hele dagboka di. Fikk tips etter å ha sett deg i Wolfmoon sin dagbok at du skrev glimrende og om en gravid 6-barnsmor engasjerer Wolfmoon så må det jo være noe i det. Wolfmoon og jeg har mye til felles og jammen engasjerer du meg også. Bøyer meg i støvet for alt du får til, supermamma, jobb, gravid, hund og atpåtil skriver du en helt herlig bok som engasjerer selv oss som ikke er gravide. Neste gang jeg får lyst til å syte over bagateller som at single meg er sliten og ikke orker skal jeg tenke på deg og holde kjeft.

Gratulerer så mye med dagen som var! Er dønn imponert over deg, og den stelleveska og all den oppmerksomheten og omtanken du får her i boka er virkelig fortjent.

Tusen takk for en superhyggelig hilsen!

Og dere må virkelig tro meg når jeg sier at ikke alt går på skinner hele tiden, jeg er på ingen måte Supermamma (og jeg er stygt redd for at min mann kan skrive under på at jeg ikke er Superkone heller, hehe)... Av og til flyter det her, og en og annen beskjed jeg for lengst skulle svart på har gått i glemmeboka. Ikke blir det Kaluza-matpakker og i travle tider er den nærmeste pizzasjappa min venn i nøden. Men det går da sånn tålelig bra rundt allikevel! Jeg har veldig sans for tesen om "good enough mothering", som jeg frekt nok har omformulert og bruker på de fleste områder av livet

Wolfmoon er en kul dame. Og jeg glemmer ikke at det var hun som roet meg ned da jeg hadde tilløp til panikk angående eldstejentas ønske om å dra på språkreise (akutte bilder i hodet av sanseløst beruset ungdom liggende i en grøft på Malta, og mengder av ubeskyttet sex). Jeg er henne en stor takk skyldig!

Gratulerer med dagen som var

Det er nok mange som velger å la eldre barn være i barnehagen når en selv er i permisjon med baby, og jeg tror nok at ungene har det fint der likevel Det er nok en del som glemmer at før i tiden så var det jo mange flere barn som også var hjemme, så da da endte det jo med at ungene heller var ute i nabolaget med de andre enn å sitte hjemme med mor og baby.

Takk, takk!

Og du har jo helt rett. Før var det barn- mange barn, i alle aldere- som var hjemme. Nå er jo vårt nabolag, og sikkert de fleste andres også, nærmest kjemisk renset for unger i arbeidstiden. Det er rett og slett ikke det samme miljøet før, og når alle storesøsken holder på med sitt til langt utpå kvelden får man heller ikke fordelen av at det er mange som leker sammen og passer på hverandre...

Min stemor er forresten en skarp kritiker av det lykkelige 50-tallet. Hun påstår at det eneste de hjemmeværende mødrene gjorde da hun var liten, var å vaske hus og pusse vinduer, og så fikk ungene kastet til seg et par matpakker i løpet av dagen

Ang barnehage for småtroll, som jeg skrev inne hos Tekola her om dagen og, lillemor begynner i morgen, og blir 1 år denne uka. Hun skal være to halve dager i uken. Den dårlige samvittigheten tar meg daglig, for vi MÅ jo ikke siden jeg ikke skal jobbe. Hun er også litt foran på en god ting, og krever så mye mer stimuli enn jeg føler jeg kan gi henne hjemme. Gå tur daglig (hvis det lar seg gjøre) og se på dyra på bondegården og vinke til bilene som kjører forbi er liksom ikke nok spenning lenger. Senest igår tuta jeg til mannen; er dette det riktige valget, siden jeg tross alt ikke skal jobbe? Men når jeg ser hvor aktiv og gira hun er, og hvor overalt hun er, i tillegg til at det etter planen kommer en nummer to i desember, så er det det riktige valget likevel.

Skulle jeg angre meg har vi 1 mnd oppsigelse, men håper det blir bra

Jeg tipper det blir veldig bra!

To halve dager i uken er da heller ikke så mye å ha dårlig samvittighet for... jeg har jo full plass til Smule (men innbiller meg at det er langt enklere å få full plass enn halv plass? Vet ikke om det stemmer, men i vår barnehage går så godt som alle full tid. Det betyr jo ikke at de ikke kan ha korte dager).

Håper Vesla koser seg masse. Det er ofte en liten bøyg å vinke hadet de første dagene, men for de aller fleste går det seg heldigvis fort til!

Og angående dette med aktivisering, skjønte jeg at jeg hadde møtt mine overmennesker den gangen jeg hentet Susain på hennes småbarnsavdeling noen uker etter at hun hadde begynt. Der satt de bortover i gangen, alle småtrollene, ikledd regntøy- og tovet. Tovet, altså! For all del, jeg baker gjerne, og vi maler, og før jul har vi noen spede forsøk på juleverksted og klipp og lim. Men toving? Jeg måtte bare kaste inn håndkleet mentalt, og innse at barnehagen nok har mer spesialkompetanse (og tid, og ressurser) enn hva jeg selv kunne skilte med...

Her er første julegaven i hus. Men full gang - næsj - det blir leeeenge til.

Heldigvis er det leeenge til jula nærmer seg også, da, sånn egentlig.

Jeg har et par gaver klare, og en del kalendergaver. Men selv om det er september er det jo ingen grunn til å stresse, jeg har bare lagt tanken om "Jul" litt lenger frem i pannebrasken. Med andre ord: ingen direkte julegaveshopping, men ser jeg noe som kan passe er radaren klar!

Niks! Jeg kjøper ikke en eneste gave før i november! Av prinsipp Og jeg blir faktisk irritert på alle som begynner å mase om jul mens det ennå er ganske sommerlig ute. Alt til sin tid!

Håper du får slappe masse av før henting på SFO og alt det andre som skal skje!

Siden Smitt nå blir septemberbaby, tenker jeg det skjer neste søndag jeg

Uff, jeg er kanskje litt skyldig der... og jeg er heller ingen fan av julemusikk i oktober og påskemarsipan i februar, altså.

Men for å forsvare meg litt: hvis jeg skulle vente til oppunder jul, av prinsipp, så hadde jul gått fra å være 50% kos og 50% mas, til å bli... bare mas. Igjen null poeng på likestillingsskalaen, men her i huset er det jo sånn at alle forventer jul, men ingen ser det egentlig som sitt ansvar. Annet enn meg, da. Fra november og ut er det juleavslutninger, julekonserter, jule ditt og jule datt hver eneste ettermiddag, og ofte flere samtidig. Nå lever jeg på den grønne gren dette året, men kombinert med fulltidsjobb synes jeg jula er bra masete i seg selv, og jeg sitter søren ikke flere ganger natt til 1. desember og pakker inn kalendergaver for harde livet. Da begynner jeg heller mens det fremdeles er blader på trærne, sånn at jeg i alle fall kan ha et bittelite håp om at det blir litt kos også, og ikke bare stress

Men jula, ja.

Det er rart, men ettersom jeg blir eldre (høh høh, hør på hun som nettopp har hatt bursdag ) blir jeg stadig mer ambivalent til hele høytiden.

På en måte liker jeg den bedre og bedre. Julestemning. Julemat! Advent. Tradisjoner. Barns forventninger. Julens budskap- om det så er den kristne varianten eller en a-religiøs, det får folk gjøre som de vil med, men at det ligger et fint budskap i bunnen er helt klart. Ferie og klementiner og tid til å være sammen. Jeg elsker jul.

Samtidig opplever jeg at den jula jeg liker er i ferd med å drukne i gaver og ribbefett og kjøpepress. Et meningsløst sløsekalas der velfødde nordmenn som har husene fulle av skrap de ikke bruker, sløser penger i øst og vest på å bytte til seg enda flere ting de ikke har bruk for. De forbaska Elkjøp-reklamene, alle trenger da en ny flatskjerm til jul, og tante Guri har helt sikkert lyst på en kombinert vinopptrekker-og-epledeler, man kan ikke leve uten! Kjøpe, kjøpe, kjøpe, bruke, bruke, bruke! Unger som river av papiret og glemmer gavene etter to dager, for de har evig nok av dippedutter og dingsebomser på rommene sine uansett. Æsj. Jeg finner det lettere kvalmende, hele opplegget.

Så, sånn i det skjulte, så bedriver jeg en hemmelig oppskalerings- og nedskalerings-kampanje

Jeg vil legge mer fokus på adventstiden og julens budskap (for vår del: nestekjærlighetsaspektet og gleden ved å dele/gi), og mindre på gavefokus og forbruk. Har allerede meislet ut noen konkrete tiltak jeg skal sette i gang med dette året, og se om det funker.

En post på programmet er allerede klar: det blir julekonsert med Fagottene i år også. Mulig jeg ikke får gått selv, men Gubben, Susain og Nani kan i alle fall ta turen og kose seg. Der satt julestemningen løst, altså!

Og med det vender jeg tilbake til september.

2. september, fremdeles ingen Smitt. Men han kommer vel om ikke så alt for lenge- kanskje på søndag, La Traviata?

Det var i alle fall en lettelse at vi rakk dagen i går. Da vi endelig var ferdige, etter obo-fløyte-foreldremøte-seriekamp-panikkhandling, var jeg helt på felgen og hadde nok brutt sammen i gråt hvis vannet hadde gått. De neste dagene skal jeg (prøve å) ta det mest mulig med ro. Litt kjedelig å være megasliten før det allerede har startet, for det kan jo lett ta sin tid...

Håper alle har en fin tirsdag i det strålende høstværet!

[Gjest Tekola]

Jeg har ambisjoner om å strikke litt gaver i år, så jeg burde vel begynne å tenke på det snart. Og ikke minst spre utgiftene litt utover, med to små barn, foreldrestipend og engangsbeløp fra NAV. Og så tror jeg rett og slett at jeg skal gå for en del oppbrukbare gaver til familie. Det være seg matkurver eller lignende. Rett og slett for å spare dem for "Tja, denne kan hun kanskje ha lyst på, eller så blir den stående som støvsamler den også." Og kanskje produserer Vesla litt stæsj i barnehagen også?

Prøv å få slappet av litt de siste dagene nå. Og så satser vi på at Smitt er av samme kaliber som lillebrødrene hos La Traviata og meg, så du får slappet av litt etter at han har kommet også?

[Gjest Magdalene]

Er så enig med deg om julen.

I år, som i fjor maser jeg litt ekstra til foreldrene mine og svigerforeldrene om at ungene trenger bare EN gave fra dem hver. Ikke hundre gaver som bare havner nederst i lekekassen, eller innerst i skapet. Kjøpe heller en litt dyrere gave om de skal legge så mye penger i det.

Det samme med oss. Vi kjøper kun en gave til hver av ungene.

Når det kommer til kalendergaver, så kjøper faktisk min mor til alle barnebarna. Men der også har det vært mye "ræl", så i år har jeg tilbudt meg å kjøpe halvparten, slik at hun heller kan kjøpe noe som faktisk blir brukt, og ikke går rett i søplen etter en gangs bruk. Det er ikke snakk om dyre ting altså, men vi har nok av s,å duppedingser som ikke blir brukt. Tenkte også at vi i år skal snike inn en lapp med en hyggelig aktivitet vi kan gjøre sammen. Hvertfall til eldstemann, som sårt trenger litt tid alene med meg/pappaen sin.

Knalltrett i dag. Minsten har den siste uken våknet rundt kl 5, og er klar for en ny godt. "sovet dått mamma!", står han og roper. På tide med å vekke han enda litt tidligere etter luren på dagen ( litt kjipt, for jeg syns de 1,5timene er fantastisk deilige ).

Nydelig hørstdag her.

Håper du får en bittelitt roligere dag i dag, slik at du er klar for å ta i mot smitt i morgen

[Wolfmoon]

Jeg informerte min tante om, da vi diskuterte julestrida, at jeg godt kunne tenke meg en geit til jul, helst en som kan bo hos noen som trenger den

Jeg liker julaften, med de faste tradisjonene, julematen og familiemiddag, men jeg skulle egentlig ønske at den sluttet etter middagen og før pakkene. For jeg må innrømme at jeg ikke har noen spesielle forventninger til gaver, og jeg skulle gjerne latt være å prøvd og vri hjernen min rundt for å finne på en gave som folk liker. Jeg er rett og slett ikke et gavemenneske, hvis det er mulig!?

[LilleBallerina]

Jeg er heller ikke noe gavemenneske. Klarer meg helt fint uten. Og spesielt det der "hvor mye skal vi kjøpe for i år?". Sånn er det i svigerfamilien. Fast sum. I fjor beklager svigerinna mi på forhånd for at hun hadde brukt mer penger på eldste enn på yngste. Og så da? De la ikke merke til det de Og svigermor som ikke kunne kjøpe det nevøen vår trengte for da fikk han mer enn hva lillesøsteren fikk. Nei, om gaver skal være gøy så er det når f.eks. eldstemann får noe han virkelig har ønsket seg. Eller noen andre. Ikke stresset med å se om man finner noe... Blir gjerne med på lang adventstid med fokus på nestekjærlighet

[Gjest Nesevisa]

Åååh, du er 38+3? Jeg har gått rundt og lest KG på mobilen og trodd at du er på overtid... men så er det bare at vi begynte å vente så tidlig alle sammen!

(Ikke for å jekke deg ned eller noe sånt altså. Skjønte bare ikke hvordan jeg kunne tippe 12. september, for du hadde jo termin i slutten av august )

[Gjest Tekola]

Apropos ingenting forøvrig, se for deg signaturen din om du skulle hatt en ticker for hvert barn

[Mafalda]

Magdalene, LilleBallerina og Wolfmoon: godt å se at jeg ikke er den eneste som har et anstrengt forhold til gavekjøret i jula!

Gaver i seg selv kan være veldig koselig, det, men når det tar helt av (og avtale helt til et bestemt beløp, da, LilleBallerina, virkelig?!) og man kjøper bare for å kjøpe synes jeg det blir veldig feil. Og i forhold til barna blir det så altfor lett for mye. Kjenner meg godt igjen i det du skriver, Magdalene, om slektninger som så gjerne vil være snille, men glemmer at hvis hvert barn har 30 gaver under treet blir det til at de ikke setter spesielt stor pris på noe av det.

Tror det blir litt med gaver som med julekaker: i "gamle dager", da folk ikke unnet seg all verdens til daglig, var det sikkert en flott skikk med mest mulig mat og gaver akkurat i jula. Men nå har jo de fleste mer enn det de trenger, og vi koser oss med god mat og søtsaker når det måtte passe ellers i året. Da blir det for mye av det gode når alt skal "toppes" i julen.

Mine barn er ikke av den veldig bortskjemte sorten. Men jeg merker faktisk at det er vanskelig med gaver likevel! Å finne noe som de virkelig ønsker seg er ikke lett. Og igjen, å kjøpe noe som de blir sånn passelig glad for er jo bare tull, egentlig. Det blir ikke brukt. Så, akkurat nå hadde egentlig både Susain og SnillVimsen trengt nye mobiler, men jeg tror de får lide et par måneder med den de har (SnillVimsen har en eldgammel arvetelefon, Susain har en Huawei smarttelefon med knust skjerm. Det rykker i mammagenet etter å fikse det her og nå, men jeg tror faktisk vi skal vente til jul og heller kanskje legge litt mer penger i det. I alle fall på Susain sin, SnillVimsens telefon bør vel uansett være av den billige storten! )

... for ikke å snakke om for eksempel moren min. Hva skal jeg kjøpe? Hun og mannen har en festlig tendens til å bruke hverandres innkjøp for å rettferdiggjøre sine egne ("Trond har akkurat kjøpt seg nytt gevær til høstjakta/ny supersykkel/ny laptop, så da unner jeg meg en iPad/fruktpresse/kunstgjenstand", sånn ca gjennom hele året, så å finne noe de faktisk trenger er så og si umulig. Tror jeg skal gjøre som Tekola, og satse på gaver som kan brukes opp. Da blir det i alle fall ikke stående og samle støv!

(og selv om jeg har forstått på KG at det er HELT FEIL å gi veldedige gaver, så pleier jeg å slenge med =Oslos julebok til alle voksne mottakere. Det må vel være greit?)

Håper du ikke ender opp med å få en ekte geit, da, Wolfmoon

Dette innlegget hadde jeg glemt i farten, men må bare spørre:

Gener må ha mye å si, tror jeg.

Mannen veide 4,0 kg og var 55 cm.
Eldstemann veide 3,97 kg og var 54 cm.
Softie veide 4,3 kg og var også 54 cm.

Selv var jeg 39 cm og 1,6 kg, men det har jo ikke med genetikk å gjøre.

Mens jeg var høygravid og stor som et hus tenkte jeg at jeg kom til å få en 5 kilos... Takk og pris for at jeg slapp det. Jeg har forresten hørt om en baby på 6 kilo (heldigvis hadde mor født noen barn før denne her, for han kom altså ut den vanlige veien). Han ble kalt "Konfirmantene" på barsel

Men du var kanskje lang også, Mafalda? Du er jo høy som voksen i hvert fall.

Så liten du var! Og dette var jo for en stund siden, så det var kanskje altfor tidlig og ganske dramatisk?

En unge på 6 kilo!? Hjelpes. Skjønner godt at han ble kalt "Konfirmanten"! Og selv om moren hadde født noen ganger før, ser jeg liksom for meg at hun hadde visse problemer med å sitte en stund etterpå...

Jeg tror jeg var 53 cm, så ikke sånn voldsomt lang. Rett og slett en liten tjukkas, bare!

Knalltrett i dag. Minsten har den siste uken våknet rundt kl 5, og er klar for en ny godt. "sovet dått mamma!", står han og roper. På tide med å vekke han enda litt tidligere etter luren på dagen ( litt kjipt, for jeg syns de 1,5timene er fantastisk deilige ).

Er det da du skal svare smørblidt tilbake: "Ja, sovet dått, men altfor lite!"?

Uff, disse morgenfuglene, altså. På en måte kan det være praktisk at de ikke slumrer langt utover dagen, hvis man skal av gårde i barnehage og på jobb, men det er virkelig ikke udelt positivt!

Åååh, du er 38+3? Jeg har gått rundt og lest KG på mobilen og trodd at du er på overtid... men så er det bare at vi begynte å vente så tidlig alle sammen!

(Ikke for å jekke deg ned eller noe sånt altså. Skjønte bare ikke hvordan jeg kunne tippe 12. september, for du hadde jo termin i slutten av august )

Du har rett, terminen er ikke før 12. september (tickeren er en dag for sen, så jeg er vel 38+5 i dag, har bare ikke giddet å fikse det. En dag fra eller til gjør jo ikke så mye).

Så sånn sett var det jo tullete å håpe på augustbaby. Men i og med at de to siste jentene har kommet på termin og før termin hadde jeg et vagt håp om at tendensen skulle forsterkes... en den gang ei.

Apropos ingenting forøvrig, se for deg signaturen din om du skulle hatt en ticker for hvert barn

Det hadde vært noe! Kanskje best for alle parter at jeg ikke har behov for å fortelle at den ene ungen er for eksempel 14 år, 5 måneder og 27 dager gammel, eller noe sånt. Det blir litt som med graviditet, det er moro å telle uker og dager i starten (i hvert fall de første gangene ), men etter hvert tar sløvheten overhånd. Takk og pris, ellers kunne jeg plagd dere på KG med eviglange signaturer...

*****************'

Men altså... ingen grunn til å heise flagget eller spille fanfarer, men det kan kanskje være i ferd med å skje noe. Enten det, eller så er det bare tjuvstart nummer tre av fjorten, hvem vet

Jeg våknet i natt av en skikkelig nøtteknekker-følelse, helt annerledes enn kynnere. Litt sånn "Nemlig, det var SÅNN det føltes!" Sterke og regelmessige kynnere har jeg hatt hver ettermiddag i helgen, men dette var det mer schwung over. Og det gjentok seg med uregelmessige mellomrom mellom natten, og holder fremdeles på innimellom. Men uregelmessig og langt fra ofte, så her blir det ikke baby med det første uansett. Men at noe er annerledes er helt klart. Og da får jeg to tanker i hodet samtidig:

1) Nei, nei, nei, jeg vil ikke, trekk i nødbremsen! Jeg er ikke klar, og dette blir fælt, og jeg vil ikkeeee!

2) Yess, kom igjen nå, Smitt! Du må ut før søndag uansett (jeg har nettopp oppdaget at vi er 100% barnevaktløse fra søndag til tirsdag, siden min stemor er på seminar utenlands. Godt mulig at de eldste klarer å styre skuta hvis det ikke blir et todagers maraton med skole og barnehage og slikt, men det hadde vært innmari deilig å slippe den bekymringen), så her er det bare å peise på og få det overstått!

Modent!

Men det roer seg sikkert igjen, det er jo det som er det klassiske her i gården. Vi får se. Jeg slipper i alle fall å gå og kjenne etter hele dagen, for i dag blir enda en kaosdag: først levere Smule klokka åtte, og nå skal jeg ned i byen klokka ti for å følge guttene til reguleringstannlegen (vi har kanskje den kuleste tannlegen i hele byen, men den historien får jeg fortelle en annen gang), så hente HK-jenta klokka 13 siden det er onsdag og hun ikke skal på SFO, hente Smule ca 15:15, og så er det ballett klokka 17:30.

Hmpf. Det er jo ikke rart at Smitt ikke vil komme ut. Han har vel allerede forstått at livet på utsiden kommer til å bli en endeløs rekke av kjedelige gjøremål, like greit å kose seg inne lengst mulig...

Men litt spennende er det jo. Kanskje vi har et nytt lite menneske i huset før helgen?

[Fibonacci]

Det virker som det er i ferd med å skje noe ja! Spennende

Jeg hadde jo også ørten sånne start-og stopp runder med maserier og rier, men da det var skikkelig i gang var smertene helt annerledes. Og så var jeg i skikkelig dårlig humør, mens da det bare var lurerier kunne jeg sitte og spøke og smile mellom takene.

Håper du slipper fødsel som går over flere dager, det er så utmattende!

[Fibonacci]

Forøvrig veldig enig i at julegavestyret har gått altfor langt! Det merker jeg mest hvis vi feirer med bror & svigerinne m/barn, de ungene får et tonn med gaver hver. Det blir ikke tid til å åpne en og en gave, og ungene slenger det til side og får ikke sett skikkelig på det og lekt med det før neste gave skal rives opp. Sukk...

Det minner meg på en historie om nevøen min som her et år hadde fått et digert fotballspill som tok opp halve plassen ved juletreet, og det eneste han ville var å få låne en prinsessekjole av snuppa som han kunne kle seg ut med. Små gleder...

Men jeg liker å finne gaver jeg tror folk vil bli glad for, og er forsåvidt et julemenneske - elsker adventslys, julekalendere og juleverksted, forventningene, julemusikken... Men på selve julaften er høydepunktet for meg selve julemiddagen, og nissebesøk, og det som kommer etterpå er ofte både kaotisk og fort-over, og så får man ikke med seg alt alle har fått, og de gavene man har gledet seg til å se reaksjonen på, forsvinner i alt det andre.

Jeg fikk hele juIestyret opp i halsen i fjor, da mannen brakk beinet seint i november og jeg var ganske så ny-gravid og veeeeldig kvalm og dårlig. I hele desember var jeg i praksis alenemor med to barn som skulle på alt av avslutninger, julekonserter og styr, måtte ta meg av alt av innkjøp og kjøring hit og dit, kasta opp hver morgen og ante ikke hvordan jeg skulle greie det. Det gikk på et vis, men hu mor sovna etter gavene på julaften og kasta opp 1. juledag selv om 15 uker var nådd og den verste kvalmen hadde avtatt litt.

I år MÅ det bare bli bedre!

[*Enigma*]

12. september er bursdagen til niesen min, så det synes jeg er en virkelig fin dato! Men sånn det høres ut så passer jo ikke det så godt, så da får vi satse på at det blir en kjapp og grei fødsel før søndag.

Julegaver er et fryktelig styr, til nieser og nevø er det greit nok, men til de voksne? I min familie har vi gjort det til en tradisjon at søsknene mine og jeg gir billetter til opera/ballett/musikal/teater/opplevelse til foreldrene mine, også blir vi med og tar dem med ut på middag o.l. Det setter de veldig stor pris på. Brodern har det med å skippe ballett/opera da. Søsken med samboer er jeg bare oppgitt over å måtte gi gaver til, det er så fryktelig vanskelig å finne på noe og skal man kjøpe en fellesgave eller gave til hver og en? Heldigvis er det ikke lenger nødvendig å kjøpe til tante, onkel og fetter som vi også alltid ser 1.juledag, men foreldre, venninne av mamma som er fast inventar på juleaften og søsken med samboer er vrient. Nå fikk jeg i det minste en god idé om å gi venninnen til mamma en =Oslo-bok i julegave. Da gjør man en god gjerning, i tillegg til at hun nok vil sette pris på det, så takk for det tipset!

[Gjest Neferet]

Så spennende at det kanskje er ting på gang!!

[Gjest Magdalene]

Så spennende! Får håpe det ikke er noe lureri på gang, og at din siste fødsel går greit!

[Surriball]

Ooh, spennende at det skjer ting! Heia heia

... og for å komme sent inn i julegavedebatten: i fjor begynte mine eldste søsken å snakke om at vi ikke lenger skal kjøpe julegaver til hverandre, men kun kjøpe til barna. Altså de to barna til søsteren min, for vi andre har ikke barn ennå. Jeg tenkte bare "neiiiih, jeg er jo endelig ikke fattig student lenger og hadde tenkt å kjøpe noe SKIKKELIG til dere i år!!". Og kanskje er jeg litt ego som synes det er litt stusselig å sitte og se på ungene pakke opp 30 gaver hver og få to selv Jeg synes det er koselig både å gi og få, men prøver så godt jeg kan å gi noe brukbart. Enten hjemmestrikk, noe spiselig eller gavekort på en opplevelse til de som har alt, eller noe de faktisk ønsker seg. Det ER kvalmende når folk kjøper ny flatskjerm til tusenvis av kroner til kona, når den de kjøpte i forfjor fungerer utmerket.

[Yesterday]

Gratulerer med overstått

Bestefaren min var 6 kg når han ble født . Han ble født vaignalt (var unge nr 10 eller noe sånt) og var vel egentlig død når han kom ut men de fikk liv i han heldigvis. Vet ikke hvor vanlig det var med keisersnitt på den tiden. Alle sønnene hans veide 5 kg når de ble født mens mamma vare "bare" 4,5 kg Jordmora sa at det var den største jenta hun hadde sett, men er andre tider nå!

Jeg syns at det er artigst å kjøpe julegavene og pakke de inn

Høres ut som at du holder på å modnes iallefall!