Mister man retten til å gjøre ting alene når man er i et forhold?

[AnonymBruker]

Jeg observerer at noen blir som siamesiske tvillinger når de har blitt sammen, og ikke gjør ting alene.

Det blir utenkelig at man skal kunne gjøre noe fordi man er i et forhold.

Jeg tenker for eksempel på å begynne å studere igjen. Noe som betyr at jeg mest sannsynlig må flytte bort alene, og siden jeg er voksen så virker det som det er utenkelig for mange.

Får spørsmål om vi skal gjøre det slutt og slike ting.

Samme med det å reise på tur alene. Det virker det jo som også er uaktuelt. Stoler folk så lite på hverandre?

Tror et forhold kan ha godt av litt avstand, og også at man har litt frihet. Nå tenker jeg ikke på frihet som i å pule rundt altså Men det at man kan være litt selvstendig og at hvis man har drømmer som partner ikke deler så bør det være litt åpenhet for at man kan gjøre det.

Syns det er egoistisk å nekte en partner å gjøre ting for seg selv.

Jeg mener selvsagt ikke at man skal leve som om man var singel, men man er ikke en og samme person bare fordi man er i et forhold med hverandre.

Anonymous poster hash: 99265...f7d

[KaDust]

Jeg gjør ting alene ganske ofte, ser ikke problemet i det.

[Gjest Faerunpedia]

Mange er slik, men det er jo hva dere gjør dere til selv. Jeg har alltid hatt forhold hvor vi har gjort ting hver for oss, og folk reagerer som du sier, men det er det jo bare å ignorere. Gjør det som du føler er riktig, med en partner med samme innstilling er dette ikke noe problem.

[AnonymBruker]

Ja, vi gjør jo som vi vil. Bare undrer meg litt over hvorfor det er slik.

Ser jo at det er slik de som oftest portetterer parhold på film og og i tv-serier også.

Jeg syns jo at det er litt underlig at man skal ha et ønske om å gjøre absolutt alt sammen.

Men vi har i hvert fall ikke noe problem med å gjøre ting hver for oss

Anonymous poster hash: 99265...f7d

[FantasDick]

Tja, det er en viss forskjell på å flytte fra hverandre og å gå på fest hver for seg.

Her kan vi godt på finne på ting alene, men fordi vi jobber til forskjellige tidspunkt synes vi det er fint å kunne være sammen de få timene vi faktisk har sammen. Helgene er jo som en drøm, nesten to dager hvor vi kan se hverandre fra morgen til kveld!

Det hadde ikke vært aktuelt for meg å flytte vekk/han flytter vekk. Med hus, barn, hund, bil osv er det rett og slett ikke rom for å skulle flytte bort å gjøre hva man vil. Om det var hans livs drøm å studere ett eller annet som kun finnes et annet sted i landet så hadde jeg vært villig til å flytte sammen med han, men ikke han alene - eller motsatt.

[AnonymBruker]

Nei, det varierer mye, tror jeg.

Vi har alltid gjort mye hver for oss - 3 uker opplevelsestur i Sør-Amerika, bo et halvt år i utlandet, et års førstegangstjeneste i andre enden av landet, utlandsturer med hobby-gjengen, etc. Vi har vært sammen litt over 10 år, og for vår del har det bare vært sunt å finne på ting hver for oss og få lov til å kjenne litt på å savne hverandre. Det er forskjell på folk, men vi ble sammen ganske unge, og det har antakelig vært helt nødvendig for vår del å gi hverandre frihet til å utvikle oss, bli voksne og "finne oss selv". Vi trenger ikke dele hvert bidige sekund av livet, så lenge vi kan kommunisere godt, savne hverandre og vite at vi har hverandre - selv om vi av og til skulle befinne oss langt fra hverandre i kilometer og dager. Vi har ikke fått noen kommentarer på det heller.

Det blir jo noe annet om man har barn, da må man nesten si fra seg mye av friheten til å gjøre ting på egen hånd, men det har jo ingenting med forholdet til partneren å gjøre, kun med barnet/barna.

Anonymous poster hash: 6fbfe...b60

[AnonymBruker]

Nå er det jo en stor forskjell på det å ha et eget liv og det å flytte vekk. Langdistanseforhold er noe man ofte har som yngre, men ikke som voksen med mindre man ikke har noe annet valg. Det setter jo klare begrensninger for forholdet og er ofte kun over kortere perioder.

Jeg har alltid hatt forhold er vi har mange aktiviteter hver for oss - han reiser mye med jobben uansett og da kan jeg ta en ferie med venninner. Jeg har jentekvelder, han har guttekvelder. Han trener ute, jeg drar på pilates.

Anonymous poster hash: 476f9...958

[AnonymBruker]

Ja, jeg forstår jo at det blir noe annet når man har barn og er mer etablerte.

Vi har ikke barn, og jeg syns jo selvsagt ikke at det er ideelt selv, men nå er det slik vi må løse det. Kanskje han flytter etter, men det kommer litt an på jobb og slike ting.

Jeg skulle jo gjerne ha vært ferdig med å studere, men det er ikke alltid at ting blir som man hadde tenkt dessverre.

Anonymous poster hash: 99265...f7d

[Gjest Vinglasset]

Jeg observerer at noen blir som siamesiske tvillinger når de har blitt sammen, og ikke gjør ting alene.

Det blir utenkelig at man skal kunne gjøre noe fordi man er i et forhold.

Jeg tenker for eksempel på å begynne å studere igjen. Noe som betyr at jeg mest sannsynlig må flytte bort alene, og siden jeg er voksen så virker det som det er utenkelig for mange.

Får spørsmål om vi skal gjøre det slutt og slike ting.

Samme med det å reise på tur alene. Det virker det jo som også er uaktuelt. Stoler folk så lite på hverandre?

Tror et forhold kan ha godt av litt avstand, og også at man har litt frihet. Nå tenker jeg ikke på frihet som i å pule rundt altså Men det at man kan være litt selvstendig og at hvis man har drømmer som partner ikke deler så bør det være litt åpenhet for at man kan gjøre det.

Syns det er egoistisk å nekte en partner å gjøre ting for seg selv.

Jeg mener selvsagt ikke at man skal leve som om man var singel, men man er ikke en og samme person bare fordi man er i et forhold med hverandre.

Anonymous poster hash: 99265...f7d

Det har vel ikke så mye med det at man ikke stoler på hverandre - men heller om at man faktisk ønsker å tilbringe den ferien man har med partneren sin.

Vi reiser begge litt i jobben, og jeg kan gjerne reise på en helgetur med venninner - men ferien min vil jeg bruke sammen med mannen min.

Jeg studerte i utlandet en periode mens vi var gifte og det gikk forsåvidt greit - men ikke noe jeg anbefaler andre å gjøre hvis man har familie hjemme. Det holdt i hvert fall lenge med et år - hadde ikke gjort det over en lengre periode enn det. Vi hadde da både barn, hus, hund og bil og det var ganske mye stress for han som var alene hjemme med en travel jobb og ansvar for alt på hjemmefronten alene. Det var i tillegg et svært krevende studie så jeg hadde ikke mulighet til å reise hjem noe særlig. Tror jeg var hjemme to eller tre ganger i løpet av det året - og da kun for helgen.

Så et år med mye lengsel blandet med en god porsjon dårlig samvittighet.

[Mango]

Vi har vært mer fra hverandre enn sammen, gjennom 5 år, grunnet avstand/ skole. Vil ikke si at det har svekket forholdet vårt på noe vis, vi har gjennom alt blitt veldig trygg på hverandre og hva vi vil. Avstanden er tung, men funker helt fint da vi har nok med venner ol på hver vår kant, når vi er fra hverandre.

[Anglofil]

Nei, jeg trenger mye egentid, i likhet med min samboer. Vi liker å gjøre hver våre ting, i fred og ro, men ved siden av hverandre, uten da å forstyrre hverandre. Det gjør vi ofte, og koser oss med det. Men nå vil jeg si det at jeg trives veldig godt med å dele opplevelser med samboeren min, derfor blir det jo også til at vi gjør mye sammen siden vi har mange felles interesser.

Mvh Yvonne

[Leini]

Jeg hadde blitt gal om jeg ikke kunne ta en helgatur til ei venninne som bor et stykke unna, shopping eller noe, uten å ha gubben i hælene.

[AnonymBruker]

Jeg trenger mer alenetid enn han.... Og ofte føles det som om det er ulovlig å planlegge ting med venninner eller jobb...

Slitsomt!

Og vi har ikke felles barn, men begge har barn fra før.

Jeg hadde ønsket mer frihet i forholdet mitt og vurderer om dette kan gå i lengden om jeg begynner å føle meg 'kvelt'....

😕

Anonymous poster hash: d5411...e6c

[Livet er godt]

Jeg trenger mer alenetid enn han.... Og ofte føles det som om det er ulovlig å planlegge ting med venninner eller jobb...

Slitsomt!

Og vi har ikke felles barn, men begge har barn fra før.

Jeg hadde ønsket mer frihet i forholdet mitt og vurderer om dette kan gå i lengden om jeg begynner å føle meg 'kvelt'....

Anonymous poster hash: d5411...e6c

Snakk med ham om det.

Sier du det uten å bebreide ham vil han nok forstå det.

[AnonymBruker]

Siamesisk tvilling her

Jeg vet ikke helt hvordan det ble slik. Jeg har alltid vært aktiv på egen hånd, og dyrket mine interesser. I mine tidligere forhold har vi hatt forskjellige interesser, og reist på ferier hver for oss uten at det var noe problem. Jeg har alltid tenkt at folk som ikke fååååår sooove uten sin kjære er litt rare. Men nå er jeg visst der selv.

Vi gjør det meste sammen, og det har bare blitt sånn. Såklart drar vi på besøk til venner hver for oss, og vi kan også feste hver for oss og dra på byen hver for oss, men vi reiser aldri fra hverandre. Det er max noen timer borte fra hverandre. Vi jobber sammen, sitter på samme kontor og er dermed sammen 24 timer i døgnet stort sett. Vi ser serier sammen, har ofte huset fullt av venner og naboer, går turer, spiser ute, reiser mye, har felles hobbyer (noe som var tilfeldig faktisk) og helt ærlig tror jeg ikke at jeg har dusjet alene på over et år. Det blir litt sånn "skal vi dusje?" "Ja, vent litt, jeg skal bare ha ei brødskive først."

Vi har vært sammen i ti år, og alle lurer på hvordan vi greier det uten å bli lei. Jeg må si at jeg lurer litt jeg også når jeg ser forholdet utenfra, men vi er altså ikke lei... Vi har det bare veldig, veldig godt sammen. Så lenge begge ønsker det samme, og forholdet fungerer, hvorfor endre noe da? Bare fordi alle andre har en mening om saken?

Anonymous poster hash: b43f3...863

[skreppamedleppa]

Jeg er et menneske som alltid har trivdes alene, gjøre ting i eget selskap, finne på ideer og gjøre ting uavhengig av andre. Men det er slett ikke til å stikke under en stol at når jeg ble sammen med samboeren så ble tiden og opplevelsen av hvem jeg tilbringe tid med annerledes. Den beste tiden jeg har er den jeg tilbringer med han, slik er det bare. Og når jeg tenker meg om så synes jeg det er en bra ting, det funker for oss og for min del slik jeg kjenner på følelsen av å ønske å tilbringe mest mulig tid med den personen som betyr mest for meg så spiller det ikke så stor rolle om andre mennesker synes det er rart at jeg ikke blir lei han.

Jo da jeg kan gå på jente kveld og ellers gjøre ting uten han likevel så er den tiden jeg og han tilbringer sammen kvalitetstid som jeg føler ikke kan sammenlignes med andre prosjekter eller mennesker jeg bruker tiden på. Vi trenger ikke gjøre noe hele tiden, men bare det å sitte å lese hver sin bok f eks.

Jeg ønsker å dele feriene mine ned han, jeg ønsker å dele tiden og opplevelser sammen med han.

Men det er forskjell på mennesker og på parforhold, for noen så er man og trives best med å være siamesisk tvilling, for andre så trives de med egne prosjekter, ferier og dager og jeg tror ikke nødvendigvis det er slik at det ene er bedre enn det andre sånn objektivt sett, folk og parforhold er bare forskjellige.

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg tilbringer det meste av tiden min sammen med samboeren min, så det var ikke det at det er noe galt i det altså.

Vi reiser på ferie sammen, men jeg kunne godt ha reist alene hvis det var et sted han ikke ville.

Det jeg mente var at hvis har et sterkt ønske om å gjøre noe alene så må jo det være opp til hvert enkelt par.

Jeg bare lurte på hvorfor noen omtrent reagerte på det med vantro. Akkurat som det ikke går an å gjøre noe slikt mens man er i et forhold.

Sier ikke at det er lett å være borte fra hverandre lenge, men vi har gjort det flere ganger, så vi vet jo litt hva det går i.

Anonymous poster hash: 99265...f7d

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg tilbringer det meste av tiden min sammen med samboeren min, så det var ikke det at det er noe galt i det altså.

Vi reiser på ferie sammen, men jeg kunne godt ha reist alene hvis det var et sted han ikke ville.

Det jeg mente var at hvis har et sterkt ønske om å gjøre noe alene så må jo det være opp til hvert enkelt par.

Jeg bare lurte på hvorfor noen omtrent reagerte på det med vantro. Akkurat som det ikke går an å gjøre noe slikt mens man er i et forhold.

Sier ikke at det er lett å være borte fra hverandre lenge, men vi har gjort det flere ganger, så vi vet jo litt hva det går i.

Anonymous poster hash: 99265...f7d

Det er mange som lever veldig adskilte liv og det er ikke mitt inntrykk overhodet at de fleste er "siamesisiske tvillinger". De aller fleste har gutteturer og jenteturer og ulike hobbyer.

Når det gjelder dette med flytting, synes jeg ikke det er så rart at folk lurer. Når man er ung er avstandsforhold mer vanlig, men forholdet varer uansett ikke livet ut og avstanden kan bli begynnelse på slutten. Er man voksen og mer etablert eller forlovet f.eks. så tilrettelegger man livet mer ift. forholdet, at man flytter sammen eller vurderer studie- og jobbtilbud utifra livssituasjonen.

Dersom et voksent etablert par plutselig flyttet fra hverandre ville jeg nok antatt brudd likt dine venner, eller i det minste en slags separasjon.

Det betyr ikke at det er noe galt i det, jeg bare påpeker at din situasjon her er egentlig ikke relatert til generell "alenetid" i et forhold, den handler om helt andre ting.

Anonymous poster hash: 476f9...958

[AnonymBruker]

Det er mange som lever veldig adskilte liv og det er ikke mitt inntrykk overhodet at de fleste er "siamesisiske tvillinger". De aller fleste har gutteturer og jenteturer og ulike hobbyer.

Når det gjelder dette med flytting, synes jeg ikke det er så rart at folk lurer. Når man er ung er avstandsforhold mer vanlig, men forholdet varer uansett ikke livet ut og avstanden kan bli begynnelse på slutten. Er man voksen og mer etablert eller forlovet f.eks. så tilrettelegger man livet mer ift. forholdet, at man flytter sammen eller vurderer studie- og jobbtilbud utifra livssituasjonen.

Dersom et voksent etablert par plutselig flyttet fra hverandre ville jeg nok antatt brudd likt dine venner, eller i det minste en slags separasjon.

Det betyr ikke at det er noe galt i det, jeg bare påpeker at din situasjon her er egentlig ikke relatert til generell "alenetid" i et forhold, den handler om helt andre ting.

Anonymous poster hash: 476f9...958

Nei, det er det kanskje ikke, men jeg skrev jo det i første innlegg at det var det jeg lurte på.

Vel, jeg har prøvd å få det til å fungere med å bo her og ta jobber her, men jeg mistrives og ønsker meg noe mer. Ønsket mitt har ikke vært å flytte, men det er den muligheten jeg har og noe jeg virkelig ønsker meg.

Dette vet jo nødvendigvis ikke andre, så forstår jo at de spør, men jeg syns det er litt rart at de reagerer så sterkt på det. Jeg hadde forstått det om vi hadde barn og var veldig etablerte, men det er vi jo ikke.

Anonymous poster hash: 99265...f7d

[SiMa]

Jeg observerer at noen blir som siamesiske tvillinger når de har blitt sammen, og ikke gjør ting alene.

Det blir utenkelig at man skal kunne gjøre noe fordi man er i et forhold.

Jeg tenker for eksempel på å begynne å studere igjen. Noe som betyr at jeg mest sannsynlig må flytte bort alene, og siden jeg er voksen så virker det som det er utenkelig for mange.

Får spørsmål om vi skal gjøre det slutt og slike ting.

Samme med det å reise på tur alene. Det virker det jo som også er uaktuelt. Stoler folk så lite på hverandre?

Tror et forhold kan ha godt av litt avstand, og også at man har litt frihet. Nå tenker jeg ikke på frihet som i å pule rundt altså Men det at man kan være litt selvstendig og at hvis man har drømmer som partner ikke deler så bør det være litt åpenhet for at man kan gjøre det.

Syns det er egoistisk å nekte en partner å gjøre ting for seg selv.

Jeg mener selvsagt ikke at man skal leve som om man var singel, men man er ikke en og samme person bare fordi man er i et forhold med hverandre.

Anonymous poster hash: 99265...f7d

Ingen av oss nekter den andre å gjøre ting på egenhånd, men som oftest foretrekker vi å gjøre ting sammen. Selvfølgelig gjør vi også ting hver for oss, men drar ikke på ferie alene for eksempel. Det blir for lang tid borte fra hverandre, for oss begge. Vi er også blant de særingene som sover best når vi sover sammen. Og savner hverandre gjør vi ofte, hver gang vi er borte fra hverandre noen timer. (Vi er kanskje siamesiske tvillinger, men det er da lov etter å ha vært gift i to uker.) For oss handler det ikke om hva vi har "lov" til, men hva vi har lyst til. Heldigvis er vi ganske samstemte på det området.

Nei, jeg trenger mye egentid, i likhet med min samboer. Vi liker å gjøre hver våre ting, i fred og ro, men ved siden av hverandre, uten da å forstyrre hverandre. Det gjør vi ofte, og koser oss med det. Men nå vil jeg si det at jeg trives veldig godt med å dele opplevelser med samboeren min, derfor blir det jo også til at vi gjør mye sammen siden vi har mange felles interesser.

Mvh Yvonne

Er ikke det deilig? Å sitte i sofaen sammen og holde på med hver sin ting, å kunne kaste et blikk og smile, eller strekke ut hånden og stryke over armen. Det å være sammen, uten å måtte gjøre noe sammen.